OrdspråkeneKapittel 30

Ord av Agur, Jakes sønn. Utsagnet. Mannens tale til Itiel, til Itiel og Ukal:
Ord av Agur, son til Jake. Utsegna. Mannen seier til Itiel, til Itiel og Ukal:
Sannelig, jeg er mer uforstandig enn noen mann, og jeg har ikke et menneskes innsikt.
Sanneleg, eg er meir ufornuftig enn nokon mann, og eg har ikkje vit som eit menneske.
Jeg har ikke lært visdom, og jeg kjenner ikke til den Helliges kunnskap.
Eg har ikkje lært visdom, og kunnskap om den Heilage har eg ikkje.
Hvem har steget opp til himmelen og kommet ned? Hvem har samlet vinden i sine hender? Hvem har bundet vannet i et klesplagg? Hvem har fastsatt alle jordens ender? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn? Vet du det?
Kven har stige opp til himmelen og kome ned att? Kven har samla vinden i nevane sine? Kven har bunde vatnet i ei kappe? Kven har reist opp alle endane av jorda? Kva er namnet hans, og kva er namnet til sonen hans? Fortel meg om du veit det!
Hvert ord fra Gud er lutret. Han er et skjold for dem som søker tilflukt hos ham.
Kvart ord frå Gud er luttra. Han er eit skjold for dei som søkjer tilflukt hos han.
Legg ikke noe til hans ord, for at han ikke skal straffe deg og du stå som en løgner.
Legg ikkje noko til orda hans, elles vil han refsa deg, og du blir ståande som ein løgnar.
To ting ber jeg deg om; nekt meg dem ikke før jeg dør:
To ting bed eg deg om; nekt meg dei ikkje før eg døyr:
Hold falskhet og løgn borte fra meg. Gi meg verken fattigdom eller rikdom, men la meg få det brød jeg trenger.
Hald løgn og svikefulle ord langt borte frå meg. Gjev meg korkje fattigdom eller rikdom, men lat meg få det brødet eg treng.
Ellers kunne jeg bli mett og fornekte deg og si: «Hvem er Herren?» Eller jeg kunne bli fattig og stjele og vanære min Guds navn.
Elles kunne eg bli mett og fornekta deg og seia: «Kven er Herren?» Eller eg kunne bli fattig og stela og vanæra namnet til min Gud.
Baktal ikke en tjener overfor hans herre, for at han ikke skal forbanne deg og du må bære skylden.
Baktala ikkje ein tenar for herren hans, elles vil han forbanna deg, og du blir skuldig.
Det finnes en slekt som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.
Det finst ei slekt som forbannar far sin og ikkje velsignar mor si.
Det finnes en slekt som er ren i egne øyne, men som ikke er vasket ren fra sin urenhet.
Det finst ei slekt som er rein i eigne auge, men som ikkje er vaska rein frå ureinskap.
Det finnes en slekt med så hovmodige øyne, med blikk som er så hevet!
Det finst ei slekt med så hovmodige auge, så høgt løfta augelok!
Det finnes en slekt hvis tenner er som sverd og hvis kjever er som kniver, for å fortære de fattige fra jorden og de trengende blant menneskene.
Det finst ei slekt med tenner som sverd og kjaketenner som knivar, som et opp dei fattige frå jorda og dei naudlidande mellom menneska.
Blodiglen har to døtre: «Gi! Gi!» Tre ting blir aldri mette, fire sier aldri: «Nok!»
Blodigla har to døtrer: «Gjev meg! Gjev meg!» Tre ting blir aldri mette, fire seier aldri «Nok!»:
Dødsriket, det ufruktbare morsliv, jorden som aldri blir mett av vann, og ilden som aldri sier: «Nok!»
Dødsriket, eit ufruktbart morsliv, jorda som aldri får nok vatn, og elden som aldri seier «Nok!»
Øyet som spotter sin far og forakter å adlyde sin mor – det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneungene skal fortære det.
Auget som spottar far og foraktar å lyda mor, det skal ravnane ved bekken hakke ut, og ørneungane skal ete det.
Tre ting er for underfulle for meg, ja, fire forstår jeg ikke:
Tre ting er for underlege for meg, ja fire som eg ikkje forstår:
Ørnens vei på himmelen, slangens vei over klippen, skipets vei midt på havet, og mannens vei til en ung kvinne.
Vegen til ørna på himmelen, vegen til ormen på berget, vegen til skipet midt på havet, og vegen til ein mann hos ei ung kvinne.
Slik er den utro kvinnes vei: Hun spiser, tørker seg om munnen og sier: «Jeg har ikke gjort noe galt.»
Slik er vegen til ei kvinne som driv hor: Ho et og tørkar seg om munnen og seier: «Eg har ikkje gjort noko gale.»
Under tre ting skjelver jorden, ja, under fire kan den ikke holde ut:
Under tre ting skjelv jorda, ja under fire kan ho ikkje halda ut:
Under en slave som blir konge, og en dåre som blir mett av mat,
Under ein slave som blir konge, og ein dåre som får ete seg mett,
under en forhatt kvinne som blir gift, og en slavekvinne som tar sin frues plass.
under ei forhatt kvinne som blir teken til ekte, og ei tenestejente som tek plassen til frua si.
Fire ting på jorden er små, men de er overmåte vise:
Fire ting på jorda er små, men dei er overlag vise:
Maurene er et folk uten styrke, likevel samler de maten sin om sommeren.
Maurane er eit folk utan styrke, likevel samlar dei maten sin om sommaren.
Klippegrevlingene er et svakt folk, likevel bygger de boligen sin i fjellet.
Fjellgrevlingane er eit folk utan makt, likevel byggjer dei huset sitt i berget.
Gresshoppene har ingen konge, likevel drar de alle ut i ordnede flokker.
Grashopper har ingen konge, likevel dreg dei alle ut i ordna flokkar.
Gekko-edderkoppen kan du gripe med hendene, likevel holder den til i kongens palass.
Firfisla kan du gripa med hendene, likevel er ho i kongens palass.
Tre ting har en stolt gange, ja, fire går med verdighet:
Tre ting har staseleg gange, ja fire som skrid fram med verdigheit:
Løven, den mektigste blant dyrene, som ikke viker for noen,
Løva, den mektigaste mellom dyra, som ikkje vik tilbake for nokon,
hanen som spankulerer, bukken, og en konge som ingen kan stå imot.
hanen som spankulerer stolt, bukken, og ein konge som ingen kan stå imot.
Hvis du har handlet dårlig ved å opphøye deg selv, eller hvis du har planlagt ondt – legg hånden over munnen!
Om du har vore dåraktig og opphøgd deg sjølv, eller om du har tenkt ut vondt, legg handa over munnen!
For når melken kjernes, blir det smør, og når nesen klemmes, kommer det blod, og når sinne presses frem, kommer det strid.
For som kinning av mjølk gjev smør, og klemming av nasen gjev blod, så gjev pressing av vreide strid.