HoseaKapittel 10

Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt den bar, desto flere altere bygde han. Jo bedre det gikk landet, desto vakrere gjorde de støttene.
Israel er eit vintre som tømer seg, det ber frukt for seg sjølv. Di meir frukt det fekk, di fleire altar bygde dei. Di betre det gjekk for landet, di flottare steinstøtter laga dei.
Deres hjerte er falskt, nå må de bære sin skyld. Han skal bryte ned deres altere og ødelegge deres støtter.
Hjartet deira er falskt, no må dei bera si skuld. Han skal riva ned altara deira og øydeleggja steinstøttene deira.
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og kongen – hva kan han gjøre for oss?»
For no skal dei seia: «Vi har ingen konge, for vi frykta ikkje Herren. Og kva kunne ein konge gjera for oss?»
De taler tomme ord, sverger falske eder og inngår pakter. Derfor skyter dommen opp som giftig ugress i åkerens furer.
Dei talar tome ord, sver falske eidar og gjer pakter. Difor spirer dommen opp som giftig ugras i plogfòrene på marka.
For kalven i Bet-Aven skal Samarias innbyggere skjelve. Ja, folket skal sørge over den, og avgudsprestene skal jamre over dens herlighet, for den er ført bort fra dem.
For kalven i Bet-Aven skal innbyggjarane i Samaria ottast. Folket sørgjer over han, og avgudsprestane hans skjelv av glede over han, over herlegdomen hans som har fare bort frå han.
Også den skal føres til Assyria som gave til storkongen. Efraim skal høste skam, og Israel skal stå til skamme for sine planer.
Også han skal førast til Assyria som gåve til storkongen. Efraim skal hausta skam, og Israel skal skjemmast over planen sin.
Samaria går til grunne, kongen er som en flis på vannflaten.
Samaria sin konge skal gå til grunne, som skum på vassflata.
Avens offerhauger skal ødelegges, Israels synd. Torn og tistel skal vokse opp på deres altere. Da skal de si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»
Offerhaugane i Aven, Israels synd, skal øydeleggjast. Torn og tistel skal veksa opp over altara deira. Då skal dei seia til fjella: «Løyn oss!» og til haugane: «Fall over oss!»
Siden Gibeas dager har du syndet, Israel. Der ble de stående. Skulle ikke krigen nå dem i Gibea, mot urettens barn?
Frå Gibeas dagar har du synda, Israel. Der har dei stått fast. Skal ikkje krigen nå dei i Gibea, mot urettens born?
Når jeg vil, skal jeg tukte dem. Folkeslag skal samles mot dem når de bindes for sin doble skyld.
Når eg vil, skal eg tukta dei. Folkeslag skal samlast mot dei når dei blir bundne for si doble skuld.
Efraim var en opplært kvige som elsket å treske, og jeg gikk forbi dens vakre nakke. Men nå skal jeg legge åk på Efraim. Juda skal pløye, Jakob skal harve.
Efraim var ei opplærd kvige som elska å treskja, og eg sparte den vakre nakken hennar. Men no skal eg ri på Efraim, Juda skal pløya, og Jakob skal harva.
Så for dere selv i rettferdighet, høst i trofast kjærlighet, bryt dere ny mark! For det er tid for å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
Så for dykk sjølve i rettferd, haust i trufast kjærleik! Bryt dykk nybrot! For det er tid for å søkja Herren, til han kjem og lèt rettferd regna over dykk.
Dere har pløyd ondskap, høstet urett og spist løgnens frukt. For du stolte på din egen vei, på dine mange krigere.
De har pløgd vondskap, hausta urett og ete frukt av løgn. For du stola på dine eigne vegar og på dine mange krigarar.
Derfor skal krigslarm reise seg mot ditt folk, og alle dine festninger skal ødelegges, slik Sjalman ødela Bet-Arbel på stridens dag, da mor ble knust sammen med barna.
Difor skal krigsrop lyda mot folket ditt, og alle festningane dine skal øydeleggjast, slik Salman øydela Bet-Arbel på stridens dag, då mor vart knust saman med borna.
Slik skal Betel gjøre mot dere for deres store ondskap. Når morgenen gryr, skal Israels konge bli fullstendig tilintetgjort.
Slik skal Betel gjera med dykk, på grunn av all dykkar vondskap. Når morgonen gryr, skal Israels konge gå heilt til grunne.