FLOGVIT
.bible

HoseaKapittel 2

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Israels barn skal bli tallrike som havets sand, som ikke kan måles og ikke kan telles. Og der det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», skal det sies til dem: «Den levende Guds barn».
Og talet på Israels born skal vera som havsens sand, som ikkje kan målast og ikkje kan teljast. Og på den staden der det vart sagt til dei: «De er ikkje mitt folk», skal det verta sagt til dei: «Born av den levande Gud».
Judas barn og Israels barn skal samles sammen og sette én høvding over seg, og de skal dra opp fra landet. For stor er Jisreels dag.
Då skal Judas born og Israels born samlast i lag, og dei skal setja ein einaste hovding over seg og dra opp frå landet. For stor er Jisreels dag!
Si til brødrene deres: «Mitt folk», og til søstrene deres: «Den som har fått barmhjertighet».
Sei til brørne dykkar: «Mitt folk», og til systrene dykkar: «Ho som har fått miskunn».
Før sak mot deres mor, før sak! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne horeriet fra sitt ansikt og utroskapstegnene fra mellom sine bryster.
Lat henne fjerna horedomen frå andletet sitt og uttruskapen frå mellom brysta sine.
Ellers kler jeg henne naken og stiller henne frem som den dagen hun ble født. Jeg gjør henne lik en ørken, som et tørt land, og lar henne dø av tørst.
Elles skal eg kleda henne naken og stilla henne fram som den dagen ho vart fødd, og gjera henne som ei øydemark, gjera henne som eit tørt land og lata henne døy av torste.
Hennes barn vil jeg ikke forbarme meg over, for de er horebarn.
Over borna hennar skal eg ikkje visa miskunn, for dei er horeborn.
For deres mor har drevet hor, hun som bar dem, har handlet skammelig. Hun sa: «Jeg vil følge mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.»
For mor deira har drive hor, ho som bar dei, har gjort skam. For ho sa: «Eg vil gå etter elskarane mine, dei som gjev meg brød og vatn, ull og lin, olje og drykk.»
Derfor vil jeg sperre din vei med torner og bygge en mur mot henne, så hun ikke finner sine stier.
Difor, sjå, eg vil sperra vegen din med tornar og mura ein mur framfor henne, så ho ikkje finn stigane sine.
Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem. Hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: «Jeg vil gå tilbake til min første mann, for da hadde jeg det bedre enn nå.»
Ho skal springa etter elskarane sine, men ikkje nå dei. Ho skal leita etter dei, men ikkje finna dei. Då skal ho seia: «Eg vil gå attende til den fyrste mannen min, for då hadde eg det betre enn no.»
Hun innså ikke at det var jeg som ga henne kornet, mosten og oljen, og som øste sølv over henne og gull – som de brukte til Baal.
Ho skjøna ikkje at det var eg som gav henne kornet og den nye vinen og oljen. Sølv gav eg henne i mengder, og gull – som dei brukte til Ba'al.
Derfor vil jeg ta tilbake mitt korn i sin tid og min most i dens stund. Jeg vil ta fra henne min ull og mitt lin, som skulle dekke hennes nakenhet.
Difor vil eg ta attende kornet mitt i si tid og den nye vinen min til si tid. Eg vil riva bort ulla mi og linet mitt, som skulle dekkja nakenskapen hennar.
Nå vil jeg blottstille hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal rive henne ut av min hånd.
No vil eg avdekkja skamma hennar for augo på elskarane hennar, og ingen skal berga henne ut av handa mi.
Jeg gjør slutt på all hennes glede, hennes fester, nymånedager og sabbater – alle hennes høytider.
Eg vil gjera ende på all gleda hennar, høgtidene hennar, nymånedagane hennar og sabbatane hennar og alle festtidene hennar.
Jeg legger øde hennes vintrær og fikentrær, som hun sa: «De er min horelønn som mine elskere har gitt meg.» Jeg gjør dem til villmark, og markens dyr skal ete dem.
Eg vil øydeleggja vintreet hennar og fikentreet hennar, dei ho sa: «Dei er løna mi som elskarane mine har gjeve meg.» Eg vil gjera dei til villmark, og villdyra skal eta dei.
Jeg straffer henne for Baal-dagene da hun brente røkelse for dem, pyntet seg med ring og smykke og fulgte sine elskere – men meg glemte hun, sier Herren.
Eg vil straffa henne for dagane då ho brende røykjelse for Ba'al-gudane. Ho pynta seg med ring og smykke og gjekk etter elskarane sine, men meg gløymde ho, seier Herren.
Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
Difor, sjå, eg vil lokka henne og føra henne ut i øydemarka og tala til hjarta hennar.
Der vil jeg gi henne tilbake hennes vingårder, og Akor-dalen skal bli en håpets port. Der skal hun svare meg som i sin ungdoms dager, som den gang hun dro opp fra Egypt.
Der vil eg gje henne attende vinmarkene hennar, og Akor-dalen skal verta ein port til von. Der skal ho svara som i ungdomsdagane sine, som den dagen ho drog opp frå Egypt.
Den dagen, sier Herren, skal du kalle meg «min mann» og ikke lenger kalle meg «min Baal».
Den dagen, seier Herren, skal du kalla meg «mannen min», og du skal ikkje lenger kalla meg «Ba'al min».
Jeg fjerner Baal-navnene fra hennes munn, de skal ikke lenger nevnes ved navn.
Eg vil fjerna namna til Ba'al-gudane frå munnen hennar, og dei skal ikkje lenger nemnast ved namn.
Den dagen slutter jeg en pakt for dem med markens dyr, himmelens fugler og jordens kryp. Bue, sverd og krig bryter jeg i stykker og fjerner fra landet, og jeg lar dem hvile trygt.
Den dagen vil eg gjera ei pakt for dei med dyra på marka, med fuglane under himmelen og med kreket på jorda. Boge og sverd og krig vil eg bryta sund og fjerna frå landet, og eg vil lata dei liggja trygt.
Jeg forlover meg med deg for evig, jeg forlover meg med deg i rettferd og rett, i godhet og barmhjertighet.
Eg vil trulova meg med deg for alltid. Eg vil trulova meg med deg i rettferd og rett, i miskunn og medkjensle.
Jeg forlover meg med deg i troskap, og du skal kjenne Herren.
Eg vil trulova meg med deg i truskap, og du skal kjenna Herren.
Den dagen skal jeg svare, sier Herren. Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.
Den dagen skal det skje, seier Herren, at eg vil svara. Eg vil svara himmelen, og dei skal svara jorda.
Jorden skal svare kornet, mosten og oljen, og de skal svare Jisreel.
Og jorda skal svara kornet og den nye vinen og oljen, og dei skal svara Jisreel.
Jeg sår henne ut for meg i landet. Jeg forbarmer meg over Lo-Ruhama, og til Lo-Ammi sier jeg: «Du er mitt folk», og han skal svare: «Min Gud».
Eg vil så henne ut for meg i landet. Eg vil visa miskunn mot «Ho som ikkje fekk miskunn». Eg vil seia til «Ikkje mitt folk»: «Du er mitt folk!» Og han skal seia: «Min Gud!»
←→