FLOGVIT
.bible

JohannesKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis tegnet38 år ved dammen

Ved Betesda-dammen i Jerusalem helbreder Jesus en mann som hadde vært syk i 38 år. Helbredelsen skjer på sabbaten og utløser konflikt med de religiøse lederne.

1

Betesda-dammen

I Jerusalem, ved Saueporten, er det en dam som på hebraisk kalles Betesda, med fem søyleganger.

v.2
2

Mange syke

I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme og forkrøplete.

v.3
3

38 år syk

Der var det en mann som hadde vært syk i trettiåtte år.

v.5
4

Vil du bli frisk?

Da Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»

v.6
5

Ingen hjelper meg

Den syke svarte ham: «Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vannet blir satt i bevegelse. Og mens jeg er på vei, går en annen uti før meg.»

v.7
6

Stå opp, ta båren og gå

Jesus sa til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.

v.8, 9
7

Det var sabbat

Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen. Jødene sa derfor til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, og det er ikke tillatt for deg å bære båren.»

v.9, 10
8

Synd ikke mer

Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, så ikke noe verre skal hende deg.»

v.14
9

Far arbeider, jeg arbeider

Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider helt til nå, og jeg arbeider også.» Derfor ville jødene enda mer drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.

v.17, 18
Etter dette var det ei høgtid for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.
Etter dette var det en jødisk høytid, og Jesus dro opp til Jerusalem.
I Jerusalem, ved Saueporten, er det ein dam som på hebraisk heiter Betesda. Han har fem søylegangar.
I Jerusalem, ved Saueporten, er det en dam som på hebraisk kalles Betesda, med fem søyleganger.
I desse låg det ei mengd sjuke: blinde, halte og folk med visna lemmer.
I disse lå det en mengde syke – blinde, lamme og forkrøplete.
For ein engel steig ned i dammen frå tid til anna og rørte opp vatnet. Den første som steig ned etter at vatnet var rørt opp, vart frisk, same kva sjukdom han hadde. [Dette verset manglar i dei eldste handskriftene.]
[Vers 4 mangler i de eldste håndskriftene, men i senere tekster står det: For en engel steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den som da først steg ned etter at vannet var blitt opprørt, ble frisk, uansett hvilken sykdom han led av.]
Der var det ein mann som hadde vore sjuk i trettiåtte år.
Der var det en mann som hadde vært syk i trettiåtte år.
Då Jesus såg han liggje der og visste at han hadde vore sjuk i lang tid, sa han til han: «Vil du bli frisk?»
Da Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: «Vil du bli frisk?»
Den sjuke svara han: «Herre, eg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vatnet blir rørt opp. Og medan eg er på veg, stig ein annan ned før meg.»
Den syke svarte ham: «Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vannet blir satt i bevegelse. Og mens jeg er på vei, går en annen uti før meg.»
Jesus sa til han: «Stå opp, ta båra di og gå!»
Jesus sa til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»
Straks vart mannen frisk, og han tok båra si og gjekk. Men det var sabbat den dagen.
Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.
Difor sa jødane til han som hadde vorte lækt: «Det er sabbat, og du har ikkje lov til å bere båra.»
Jødene sa derfor til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, og det er ikke tillatt for deg å bære båren.»
Men han svara dei: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båra di og gå!»
Han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå!»
Dei spurde han: «Kven er den mannen som sa til deg: Ta henne opp og gå?»
De spurte ham: «Hvem er den mannen som sa til deg: Ta opp og gå?»
Men han som var lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde trekt seg unna sidan det var mykje folk på staden.
Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna folkemengden på stedet.
Seinare fann Jesus han i tempelet og sa til han: «Sjå, du har vorte frisk. Synd ikkje meir, så det ikkje skal hende deg noko verre.»
Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, så ikke noe verre skal hende deg.»
Mannen gjekk bort og fortalde jødane at det var Jesus som hadde gjort han frisk.
Mannen gikk og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Difor byrja jødane å forfølgje Jesus, fordi han gjorde dette på sabbaten.
Derfor begynte jødene å forfølge Jesus, fordi han gjorde dette på sabbaten.
Men Jesus svara dei: «Far min arbeider heilt til no, og eg arbeider òg.»
Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider helt til nå, og jeg arbeider også.»
Difor ville jødane endå meir ta livet av han, fordi han ikkje berre braut sabbaten, men òg kalla Gud sin eigen Far og gjorde seg sjølv lik Gud.
Derfor ville jødene enda mer drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.
Jesus svara og sa til dei: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Sonen kan ikkje gjere noko av seg sjølv, men berre det han ser Faderen gjere. For det Faderen gjer, det gjer òg Sonen på same vis.
Jesus svarte og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det Faderen gjør, det gjør også Sønnen på samme måte.»
For Faderen elskar Sonen og viser han alt det han sjølv gjer. Og han skal vise han større gjerningar enn desse, så de skal undre dykk.
For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør, og han skal vise ham større gjerninger enn disse, så dere skal undre dere.
For liksom Faderen vekkjer opp dei døde og gjev dei liv, slik gjev òg Sonen liv til dei han vil.
For slik Faderen reiser opp de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til dem han vil.
For Faderen dømmer ingen, men har gjeve heile dommen til Sonen,
Faderen dømmer ingen, men har overgitt hele dommen til Sønnen,
så alle skal ære Sonen slik dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar heller ikkje Faderen som har sendt han.
for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som høyrer mitt ord og trur på han som har sendt meg, har evig liv og kjem ikkje for dommen, men har gått over frå døden til livet.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.
Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Det kjem ein time, og han er alt no, då dei døde skal høyre røysta til Guds Son, og dei som høyrer, skal leva.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.
For liksom Faderen har liv i seg sjølv, har han òg gjeve Sonen å ha liv i seg sjølv.
For slik Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.
Og han har gjeve han makt til å halde dom, fordi han er Menneskesonen.
Og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen.
Undre dykk ikkje over dette, for det kjem ein time då alle som er i gravene, skal høyre røysta hans
Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst
og kome ut – dei som har gjort det gode, til ei oppstode til liv, men dei som har gjort det vonde, til ei oppstode til dom.
og gå ut – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, og de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.
Eg kan ikkje gjere noko av meg sjølv. Eg dømmer etter det eg høyrer, og min dom er rettferdig, for eg søkjer ikkje min eigen vilje, men viljen til han som har sendt meg.
Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.
Om eg vitnar om meg sjølv, er vitnemålet mitt ikkje sant.
Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.
Det er ein annan som vitnar om meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev om meg, er sant.
Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han gir om meg, er sant.
De sende bod til Johannes, og han har vitna om sanninga.
Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet om sannheten.
Han var ei lampe som brann og lyste, og ei stund ville de glede dykk i lyset hans.
Han var lampen som brant og lyste, og dere ville en stund glede dere i hans lys.
Men eg har eit vitnemål som er større enn det Johannes gav. For dei gjerningane Faderen har gjeve meg å fullføre, desse gjerningane som eg gjer, vitnar om meg at Faderen har sendt meg.
Men jeg har et vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerninger Faderen har gitt meg å fullføre – selve gjerningene jeg gjør – de vitner om meg at Faderen har sendt meg.
Og Faderen som har sendt meg, han har vitna om meg. Korkje har de nokon gong høyrt røysta hans eller sett skapnaden hans.
Og Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Dere har aldri hørt hans røst eller sett hans skikkelse,
Og ordet hans bur ikkje i dykk, for de trur ikkje på han som Faderen har sendt.
og hans ord blir ikke værende i dere, for dere tror ikke på ham som han har sendt.
De granskar Skriftene fordi de meiner de har evig liv i dei – og det er nettopp dei som vitnar om meg.
Dere gransker Skriftene fordi dere mener dere har evig liv i dem – og det er nettopp de som vitner om meg.
Men de vil ikkje kome til meg så de kan ha liv.
Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.
Eg har kome i Far min sitt namn, og de tek ikkje imot meg. Om ein annan kjem i sitt eige namn, han vil de ta imot.
Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Om en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.
Korleis kan de tru, de som tek imot ære frå kvarandre, men ikkje søkjer æra frå den eine Gud?
Hvordan kan dere tro, dere som tar imot ære fra hverandre og ikke søker den ære som kommer fra den eneste Gud?
Tru ikkje at eg vil klage dykk an for Faderen. Den som klagar dykk an, er Moses, han som de set dykkar von til.
Tro ikke at jeg skal anklage dere for Faderen. Det er en som anklager dere: Moses, han som dere har satt deres håp til.
For hadde de trudd Moses, hadde de trudd meg, for det var om meg han skreiv.
Hadde dere trodd Moses, hadde dere trodd meg, for det var om meg han skrev.
Men trur de ikkje det han skreiv, korleis kan de då tru mine ord?
Men hvis dere ikke tror det han har skrevet, hvordan kan dere da tro mine ord?»
←→