SalmeneKapittel 85

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 85

Hovedtema: En Korah-salme som er en bønn om nasjonal gjenopprettelse og en visjon om Guds frelse hvor nåde og sannhet møtes.

Innhold: Salmen begynner med takk for Guds tidligere tilgivelse og gjenopprettelse av Jakob (v. 2-4). Deretter følger en inderlig bønn om at Gud igjen skal vende seg til folket og vise sin nåde (v. 5-8). Salmisten lytter etter Guds svar og mottar et løfte om fred for de trofaste (v. 9-10). Salmen kulminerer i en poetisk visjon hvor rettferdighet og fred kysser hverandre, og landet gir sin grøde (v. 11-14).

Nøkkelord/bilder:

Nåde og sannhet møtes (חֶסֶד־וֶאֱמֶת נִפְגָּשׁוּ): Det sentrale bildet hvor Guds egenskaper forenes i fullkommen harmoni.
Rettferdighet og fred kysser hverandre: En poetisk beskrivelse av den messianske fremtiden hvor motsetninger forsones.
Sannhet spirer fra jorden: Uttrykker håpet om at trofasthet skal vokse frem blant mennesker mens rettferdighet ser ned fra himmelen.
Guds vrede og tilgivelse: Kontrasten mellom Guds tidligere nåde og den nåværende bønn om ny tilgivelse.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 85

Hendelser og skikker

Salme 85 er nært knyttet til en nasjonal gjenopprettelse etter en periode med Guds dom. Uttrykket «du førte tilbake Jakobs fanger» (שַׁבְתָּ שְׁבִית יַעֲקֹב, vers 2) peker sannsynligvis mot hjemkomsten fra det babylonske eksilet (538 f.Kr.). Samtidig viser salmens bønner (vers 5–8) at fellesskapet fortsatt opplevde vanskeligheter, noe som passer godt med den krevende gjenoppbyggingsperioden beskrevet i Esra og Nehemja. Mange forskere daterer derfor salmen til tidlig persisk tid, da folket hadde vendt tilbake, men fortsatt strevde med fattigdom, tørke og motstand fra nabofolk.

Nøkkelbegreper

Salmen inneholder flere teologisk ladede hebraiske ord som er sentrale for dens budskap. Ordet חֶסֶד (khesed, «trofast kjærlighet/nåde») og אֱמֶת (emet, «trofasthet/sannhet») møtes i vers 11, sammen med צֶדֶק (tsedek, «rettferdighet») og שָׁלוֹם (shalom, «fred/helhet»). Disse fire begrepene personifiseres poetisk – de møtes og kysser hverandre – og representerer Guds paktskvaliteter som sammen skaper fullkommen harmoni mellom himmel og jord.

Uttrykket כִסְלָה (kislah, «dårskap») i vers 9 er sjeldent og betegner moralsk uforstand eller selvbedrag. Advarselen om ikke å «vende tilbake til dårskap» antyder at eksilet ble forstått som konsekvens av tidligere synd, og at folket nå formanes til å unngå samme feil.

Steder

Henvisningen til «vårt land» (אַרְצֵנוּ) i vers 10 og 13 understreker den sterke forbindelsen mellom folket, pakten og Israels jord. I gammeltestamentlig tenkning var landets fruktbarhet (vers 13: «vårt land skal gi sin grøde») direkte knyttet til folkets åndelige tilstand og Guds velsignelse. At «herlighet skal bo i vårt land» (vers 10) speiler håpet om at Guds nærvær igjen skulle fylle tempelet og landet, slik profetene Haggai og Sakarja forkynte i gjenoppbyggingstiden.

Personer1

Jakob1

Alle personer →

Viktige ord8

Herren — En annen betegnelse for Gud, som understreker hans suverenitet og autoritet.
Nåde — Guds ubetingede kjærlighet og barmhjertighet som han viser menneskene, selv om de ikke fortjener det.
Frelse — Guds handling å redde mennesker fra synd og dens konsekvenser, og gi dem evig liv.
Sannhet — Det som er virkelig, korrekt og i samsvar med Guds vilje og karakter.
Rettferdighet — Guds rettferdige og moralske standard, som han forventer at menneskene skal følge.
Fred — En tilstand av harmoni og velvære, både mellom mennesker og mellom mennesker og Gud.
Bønn — Kommunikasjon mellom mennesker og Gud, der man ber om hjelp, takker eller priser Gud.
Land — I denne sammenhengen refererer det til Israel, Guds utvalgte folk og deres hjemland.