SalmeneKapittel 124

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

En sang for oppgangen. Av David. Hadde ikke Herren vært med oss – la Israel si det –

hadde ikke Herren vært med oss da mennesker reiste seg mot oss,

da hadde de slukt oss levende, da deres vrede brant mot oss.

Da hadde vannet skylt over oss, strømmen hadde gått over vår sjel.

Da hadde de overmodige vannene gått over vår sjel.

Lovet være Herren, som ikke ga oss til rov for deres tenner!

Vår sjel slapp unna som en fugl fra fuglefangernes snare. Snaren ble brutt, og vi slapp fri.

Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 124

Hovedtema: En takkesalme der Israel priser Herren for frelse fra overveldende fiender.

Innhold: David oppfordrer Israel til å bekjenne at uten Herrens hjelp ville de blitt slukt av fiender da mennesker reiste seg mot dem. Vannflommer og ville strømmer ville ha druknet dem. Men Herren ga dem ikke som bytte, og de unnslapp som en fugl fra fangstsnaren. Israels hjelp er i Herrens navn, himmelens og jordens skaper.

Nøkkelord/bilder:

Slukt levende (v.3): Fiendene sammenlignes med rovdyr som ville fortært folket i sin vrede.
Vannflommen (v.4-5): De ville, stolte vannene symboliserer overveldende fare og kaos som truet med å drukne dem.
Fuglen og snaren (v.7): Folket er som en fugl som har unnsluppet fra fuglefangerens felle – snaren er brutt og de er fri.
Himmelens og jordens skaper (v.8): Bekjennelse av at hjelpen kommer fra den allmektige Gud som har skapt alt.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salmen er en kollektiv takkesalme som trolig ble brukt i fellesskapsliturgi. Innledningen «la Israel si» (vers 1) indikerer at salmen ble sunget responsorisk, der en leder begynte og menigheten svarte i kor. Salmens struktur med «lulei» (לוּלֵי, «om ikke») i begynnelsen uttrykker en kontrafaktisk tanke – hva som kunne ha skjedd uten Guds inngripen.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet «chayyim» (חַיִּים, «levende») i vers 3 beskriver hvordan fiendene ville ha slukt folket levende, et bilde som henspiller på Sjeols gap eller rovdyrs grådighet. «Hammayim hazzeidonim» (הַמַּיִם הַזֵּידוֹנִים, «de overmodige vann») i vers 5 kombinerer vannkaos-motivet med begrepet «zeidon» (stolthet, overmot), noe som personifiserer vannet som en arrogant fiende. «Tereph» (טֶרֶף, «bytte/rov») i vers 6 er et jaktterm som beskriver kjøtt som er revet av rovdyr, mens «pach yoqshim» (פַּח יוֹקְשִׁים, «fuglefangernes snare») i vers 7 viser til feller som ble brukt i fuglejakt – et bilde på plutselig fare og fangenskap.

Kapittel-spesifikke funn

Vannflom-metaforen i vers 4-5 reflekterer en dyp kulturell erfaring i det gamle Israel. I motsetning til Egypts forutsigbare Nil-flom, var vintervadier (wadier) kjent for plutselige og ødeleggende flommer etter regn. Slike plutselige flommer var en reell trussel som ga metaforen konkret resonans for tilhørerne.

Personer2

David1 Jakob1

Alle personer →

Viktige ord8

Herre — En tittel som viser respekt og ærbødighet for Gud, den allmektige skaperen.
Navn — Identifikasjonen eller betegnelsen for Gud, som uttrykker hans karakter og egenskaper.
Himmel — Den åndelige sfæren der Gud bor og regjerer, ofte assosiert med stedet for guddommelig tilstedeværelse.
Jorden — Den fysiske verden vi lever i, inkludert landmassene og alt liv på dem.
Fuglefjell — Et bilde som brukes for å illustrere beskyttelse og trygghet som Gud gir sitt folk.
Snare — En felle eller en fangstinnretning, her brukt metaforisk for å representere farer eller vanskeligheter mennesker møter.
Briste — Å bryte eller ødelegge, her brukt for å beskrive hvordan Gud hjelper sitt folk å unnslippe fra feller og farer.
Hjelp — Støtte, veiledning eller bistand som Gud gir sitt folk i deres nød og prøvelser.