FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus stiller stormenMML

Jesus viser makt over naturkreftene.

MatteusMatt 8:23-27

23Da han gikk om bord i en båt, fulgte disiplene hans ham.

24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

25Da kom de til ham og vekket ham og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

26Han sa til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille.

27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham?»

Markus(du leser)

35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»

36De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten slik han var. Det var også andre båter med ham.

37Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.

38Men han lå i bakstavnen og sov på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

39Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: «Ti stille! Hold deg rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.

40Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?»

41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden både vinden og sjøen adlyder ham?»

LukasLuk 8:22-25

22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine og sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Så la de ut.

23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en stormvind ned over sjøen. Båten fyltes med vann, og de var i fare.

24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Han reiste seg og truet vinden og de opprørte bølgene. Da stilnet de, og det ble blikk stille.

25Han sa til dem: «Hvor er troen deres?» Men de var fylt av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han, som befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham?»

Lignelsen om sennepsfrøetMML

Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.

MatteusMatt 13:31-32

31Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»

Markus(du leser)

30Han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, og hvilken lignelse skal vi bruke om det?

31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden –

32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

LukasLuk 13:18-19

18Så sa han: «Hva ligner Guds rike? Hva skal jeg sammenligne det med?

19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.»

Lignelsen om såmannenMML

En av de få lignelsene som blir forklart av Jesus selv.

MatteusMatt 13:1-23

1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

2Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.

3Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

5Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.

6Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.

8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.

9Den som har ører, la ham høre!»

10Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

11Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.

12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

13Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.

14På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.

15For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»

16Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.

17Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

18Hør da lignelsen om såmannen:

19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.

20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

21Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.

22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.

23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»

Markus(du leser)

1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

2Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:

3«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

5Annet falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var så grunn.

6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

7Annet falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

8Annet falt i god jord og bar frukt som vokste og økte, og ga avling: tretti, seksti og hundre fold.»

9Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»

10Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, om lignelsene.

11Han sa til dem: «Dere har fått hemmeligheten om Guds rike. Men for dem som står utenfor, kommer alt i lignelser,

12for at de skal se og se, men ikke innse, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og blir tilgitt.»

13Så sa han til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?

14Såmannen sår ordet.

15De ved veien er de hvor ordet blir sådd, men straks de hører det, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.

17Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller de straks fra.

18Andre er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,

19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

20Men de som er sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti, seksti og hundre fold.»

LukasLuk 8:4-15

4Da en stor folkemengde samlet seg, og folk fra byene strømmet til ham, talte han i en lignelse:

5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det opp.

6Noe falt på steingrunn, og da det spirte, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.

7Noe falt midt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.

8Men noe falt i den gode jorden, og det vokste opp og bar hundre ganger så mye frukt.» Da han sa dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.

10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men de andre får det i lignelser, for at de skal se uten å se og høre uten å forstå.

11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.

12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.

13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror bare en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.

14Det som falt blant tornebusker, er de som hører, men som kveles av livets bekymringer, rikdom og nytelser, og aldri bærer moden frukt.

15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og holder fast på det i et edelt og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.

Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.
Han tok til å undervisa ved sjøen att. Ei stor folkemengd samla seg rundt han, så han måtte gå om bord i ein båt og setja seg der ute på sjøen, medan heile folkemengda stod på land ved sjøen.
Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:
Han lærte dei mykje i likningar, og i undervisninga si sa han til dei:
«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
«Høyr! Ein såmann gjekk ut for å så.
Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
Då han sådde, fall noko ved vegen, og fuglane kom og åt det opp.
Annet falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var så grunn.
Noko fall på steingrunn der det var lite jord, og det spirte fort opp fordi jorda var så grunn.
Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
Men då sola steig, vart det svidd, og sidan det ikkje hadde rot, visna det.
Annet falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
Noko fall mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp og kvelte det, så det ikkje gav grøde.
Annet falt i god jord og bar frukt som vokste og økte, og ga avling: tretti, seksti og hundre fold.»
«Høyr! Ein såmann gjekk ut for å så. Då han sådde, fall noko ved vegen, og fuglane kom og åt det opp. Noko fall på steingrunn der det var lite jord, og det spirte fort opp fordi jorda var så grunn. Men då sola steig, vart det svidd, og sidan det ikkje hadde rot, visna det. Noko fall mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp og kvelte det, så det ikkje gav grøde. Men noko fall i god jord og gav grøde som voks og auka; det bar tretti, seksti og hundrefaldig.»
Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
Og han sa: «Den som har øyre å høyra med, høyr!»
Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, om lignelsene.
Då han var åleine, spurde dei som var kring han, saman med dei tolv, om likningane.
Han sa til dem: «Dere har fått hemmeligheten om Guds rike. Men for dem som står utenfor, kommer alt i lignelser,
Han sa til dei: «Til dykk er løyndomen om Guds rike gjeven. Men for dei som står utanfor, kjem alt i likningar,
for at de skal se og se, men ikke innse, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og blir tilgitt.»
så dei ser og ser, men ikkje ser klårt, og høyrer og høyrer, men ikkje forstår, så dei ikkje vender om og får tilgjeving.»
Så sa han til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?
Så sa han til dei: «Forstår de ikkje denne likninga? Korleis skal de då skjøna alle dei andre likningane?
De ved veien er de hvor ordet blir sådd, men straks de hører det, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
Dei ved vegen er dei som ordet blir sådd i, men når dei høyrer det, kjem Satan straks og tek bort ordet som er sådd i dei.
På samme måte er de som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.
På same måten er det med dei som blir sådde på steingrunn: Når dei høyrer ordet, tek dei straks imot det med glede.
Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller de straks fra.
Men dei har ikkje rot i seg og held berre ut ei stund. Når det kjem trengsel eller forfølging for ordet si skuld, fell dei straks frå.
Andre er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,
Andre er dei som blir sådde mellom tornebuskar. Dei høyrer ordet,
men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
men bekymringane i verda, den forførande rikdomen og lysta etter andre ting kjem til og kveler ordet, så det ikkje ber frukt.
Men de som er sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti, seksti og hundre fold.»
Men dei som er sådde i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek imot det og ber frukt – trettifaldig, sekstifaldig og hundrefaldig.»
Han sa til dem: «Kommer noen med en lampe for å sette den under et kar eller under sengen? Nei, den settes på lysestaken.
Han sa til dei: «Kjem vel lampa for å setjast under eit kar eller under senga? Nei, ho kjem for å setjast på lampestaken.
For ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart, og ingenting er gjemt uten at det skal komme fram i lyset.
For ingenting er løynt utan at det skal bli openberra, og ingenting er gøymt utan at det skal koma fram i lyset.
Om noen har ører å høre med, så hør!»
Den som har øyre å høyra med, høyr!»
Han sa til dem: «Gi akt på det dere hører! Med det målet dere måler med, skal det bli målt opp til dere, og enda mer skal dere få.
Og han sa til dei: «Gjev akt på det de høyrer! Med det målet de måler med, skal det målast opp til dykk, og endå meir skal de få.
For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
For den som har, skal få. Og den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.»
Han sa: «Slik er Guds rike: Det er som når en mann kaster såkorn i jorden.
Og han sa: «Med Guds rike er det som når ein mann kastar såkorn i jorda.
Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, uten at han vet hvordan.
Han søv og vaknar, natt og dag, og kornet spirer og veks, utan at han veit korleis.
Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
Av seg sjølv ber jorda grøde, først strå, så aks, så fullmoge korn i akset.
Men når grøden er klar, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.»
Og når grøda er mogen, sender han straks sigden ut, for hausten er komen.»
Han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, og hvilken lignelse skal vi bruke om det?
Og han sa: «Kva skal vi likna Guds rike med, eller kva likning skal vi bruka om det?
Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden –
Det er som eit sennepsfrø: Når det blir sådd i jorda, er det det minste av alle frø på jorda.
men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Men når det er sådd, veks det opp og blir større enn alle andre hagevekstar og får så store greiner at fuglane under himmelen kan byggja reir i skuggen av det.»
Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, etter som de var i stand til å høre.
Med mange slike likningar tala han ordet til dei, så mykje som dei kunne fatta.
Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene sine, forklarte han alt for dem.
Utan likningar tala han ikkje til dei, men når han var åleine med læresveinane sine, forklarte han alt for dei.
Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
Same dagen, då det vart kveld, sa han til dei: «Lat oss fara over til andre sida.»
De lot folkemengden bli igjen og tok ham med i båten slik han var. Det var også andre båter med ham.
Dei lét folkemengda fara og tok han med seg i båten som han sat i. Andre båtar følgde òg med.
Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
Då kom det ein veldig stormvind, og bølgjene slo inn i båten, så båten alt heldt på å fyllast.
Men han lå i bakstavnen og sov på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
Men Jesus låg attarst i båten og sov på ei pute. Dei vekte han og sa: «Meister, bryr du deg ikkje om at vi går under?»
Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen: «Ti stille! Hold deg rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
Han vakna og truga vinden og sa til sjøen: «Tei, ver still!» Då stilna vinden, og det vart blikande stilt.
Han sa til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?»
Han sa til dei: «Kvifor er de så redde? Har de enno ikkje tru?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden både vinden og sjøen adlyder ham?»
Då vart dei gripne av stor frykt og sa til kvarandre: «Kven er han, sidan både vinden og sjøen lyder han?»
←→