MatteusKapittel 1

Vis ættetavle42 slektsledd fra Abraham til Jesus

Matteus deler ættetavlen i tre perioder med 14 slektsledd hver: fra Abraham til David, fra David til eksilet, og fra eksilet til Kristus.

Fra Abraham til Davidv.2-6

Isak
Juda
Peresmed Tamar
Hesron
Aram
Aminadab
Nahson
Salmon
Boasmed Rahab
Obedmed Rut
Isai

Fra David til eksiletv.6-11

Salomomed Batseba
Rehabeam
Abia
Asa
Josafat
Joram
Ussia
Jotam
Akas
Manasse
Amon

Fra eksilet til Kristusv.12-16

Jekonja
Sealtiel
Serubabel
Abiud
Eljakim
Asor
Sadok
Akim
Eliud
Eleasar
Mattan
Jakob
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Budskapet om Jesu fødselML

Matteus forteller fra Josefs perspektiv, Lukas fra Marias.

Matteus(du leser)

18Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.

19Josef, hennes mann, var rettferdig og ville ikke føre skam over henne. Derfor bestemte han seg for å skille seg fra henne i stillhet.

20Men da han hadde tenkt på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.

21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

22Alt dette skjedde for at det som er talt av Herren gjennom profeten, skulle bli oppfylt:

23«Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» – det betyr: Gud med oss.

24Da Josef våknet fra søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok sin kone hjem til seg.

25Han var ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.

28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg.»

29Hun ble foruroliget over dette ordet og grunnet på hva denne hilsenen kunne bety.

30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.

31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,

33og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans rike.»

34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?»

35Engelen svarte henne: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, kalles hellig – Guds Sønn.

36Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned.

37For ingenting er umulig for Gud.»

38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.

Jesu slektsregisterML

Matteus fører slekten tilbake til Abraham gjennom Josef, mens Lukas fører den tilbake til Adam.

Matteus(du leser)

1Dette er slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.

2Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, og Jakob fikk Juda og brødrene hans.

3Juda fikk Peres og Serak med Tamar, Peres fikk Hesron, og Hesron fikk Aram.

4Aram fikk Aminadab, Aminadab fikk Nahsjon, og Nahsjon fikk Salmon.

5Salmon fikk Boas med Rahab, Boas fikk Obed med Rut, og Obed fikk Isai.

6Isai fikk kong David. David fikk Salomo med henne som hadde vært Urias kone.

7Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, og Abia fikk Asa.

8Asa fikk Josafat, Josafat fikk Joram, og Joram fikk Ussia.

9Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, og Ahas fikk Hiskia.

10Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, og Amon fikk Josjia.

11Josjia fikk Jekonja og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.

12Etter bortføringen til Babylon fikk Jekonja Sjealtiel, og Sjealtiel fikk Serubabel.

13Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, og Eljakim fikk Asor.

14Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, og Akim fikk Eliud.

15Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, og Mattan fikk Jakob.

16Jakob fikk Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.

17Altså er det til sammen fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten slektsledd fra David til bortføringen til Babylon, og fjorten slektsledd fra bortføringen til Babylon frem til Kristus.

23Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, slik man mente, sønn av Josef, som var sønn av Eli,

24sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef,

25sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai,

26sønn av Maat, sønn av Mattatias, sønn av Semein, sønn av Josek, sønn av Joda,

27sønn av Joanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri,

28sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er,

29sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi,

30sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim,

31sønn av Melea, sønn av Menna, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David,

32sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Sala, sønn av Nahsjon,

33sønn av Amminadab, sønn av Admin, sønn av Arni, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda,

34sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tera, sønn av Nakor,

35sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Sjela,

36sønn av Kenan, sønn av Arpaksjad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek,

37sønn av Metusjalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Mahalalel, sønn av Kenan,

38sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, sønn av Gud.

Dette er slektshistorien til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.
*
oversettelse

Det greske uttrykket «Βίβλος γενέσεως» (biblos geneseōs) betyr bokstavelig 'opprinnelsesbok' eller 'tilblivelsesbok'. Oversettelsen 'slektshistorien' er valgt fordi det på moderne norsk dekker innholdet (en genealogi) uten å høres arkaisk ut. Alternativet 'ættetavle' (brukt i eldre norske oversettelser) er mer tradisjonelt men mindre tilgjengelig. 'Slektsregister' er et annet mulig alternativ.

Lingvistisk

Uttrykket «Βίβλος γενέσεως» har en direkte parallell til 1 Mos 2:4 og 5:1 i Septuaginta. Matteus plasserer dermed Jesus bevisst i forlengelsen av Israels skaperhistorie og slektslinjer.

Teologisk

At Jesus kalles 'Davids sønn' og 'Abrahams sønn' knytter ham til de to sentrale paktene i GT: Abrahamspakten (1 Mos 12:1–3) og Davidspakten (2 Sam 7:12–16). Rekkefølgen – David nevnt først – understreker den messianske kongetittelen.

Dette er boka om opphavet til Jesus Kristus, son av David, son av Abraham.
Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, og Jakob fikk Juda og brødrene hans.
*
oversettelse

Det greske «ἐγέννησεν» (egennēsen) er oversatt med 'fikk' i betydningen 'ble far til'. Verbet kan romme både direkte faderskap og forfaderskap (at noen generasjoner er hoppet over). 'Fikk sønnen' er brukt bare her for å markere starten av genealogien tydelig, mens resten bruker bare 'fikk' for bedre flyt.

Abraham fekk sonen Isak, Isak fekk Jakob, og Jakob fekk Juda og brørne hans.
Juda fikk Peres og Serak med Tamar, Peres fikk Hesron, og Hesron fikk Aram.
*
oversettelse

Oversettelsen 'med Tamar' gjengir det greske «ἐκ τῆς Θαμάρ» (ek tēs Thamar), som bokstavelig betyr 'av/fra Tamar'. At kvinnene nevnes i genealogien er uvanlig og markant. 'Med' er den mest naturlige norske preposisjonen her.

Historisk

Tamar er den første av fire kvinner som nevnes i Jesu slektslinje (sammen med Rahab, Rut og Batseba). Historien om Tamar finnes i 1 Mos 38, der hun sikret sin rett til etterkommere gjennom en dristig handling. Inkluderingen av disse kvinnene bryter med konvensjonene for jødiske genealogier.

Juda fekk Peres og Serah med Tamar, Peres fekk Hesron, og Hesron fekk Aram.
Aram fikk Aminadab, Aminadab fikk Nahsjon, og Nahsjon fikk Salmon.
*
oversettelse

Navnene er gjengitt i de etablerte norske GT-formene: Aminadab, Nahsjon, Salmon. 'Fikk' brukes gjennomgående for «ἐγέννησεν» for å gi en jevn, lettlest rytme i slektstavlen.

Aram fekk Aminadab, Aminadab fekk Nahsjon, og Nahsjon fekk Salmon.
Salmon fikk Boas med Rahab, Boas fikk Obed med Rut, og Obed fikk Isai.
*
oversettelse

Oversettelsen 'med Rahab' og 'med Rut' gjengir «ἐκ τῆς Ῥαχάβ» og «ἐκ τῆς Ῥούθ». At disse kvinnene nevnes eksplisitt er teologisk signifikant. Rahab var kanaaneer, Rut var moabitt – begge var ikke-israelitter som ble innlemmet i Guds folk.

Historisk

Rahab er kjent fra Jos 2 og 6 som den prostituerte i Jeriko som skjulte speiderne. Det er omdiskutert om dette er samme Rahab, da det er et tidsgap mellom Rahab i Jeriko og Boas' tid. Rut er kjent fra Ruts bok som den moabittiske kvinnen som fulgte svigermoren Noomi.

Salmon fekk Boas med Rahab, Boas fekk Obed med Rut, og Obed fekk Isai.
Isai fikk kong David. David fikk Salomo med henne som hadde vært Urias kone.
*
oversettelse

Det greske uttrykket «ἐκ τῆς τοῦ Οὐρίου» betyr bokstavelig 'av henne som tilhørte Uria'. Batseba nevnes aldri ved navn – hun identifiseres kun gjennom sin første ektemann. Oversettelsen 'henne som hadde vært Urias kone' tydeliggjør at Uria allerede var død da Salomo ble født, noe den greske konstruksjonen lar stå åpent.

Teologisk

Batseba-historien (2 Sam 11–12) er en av de mest dramatiske i GT. At Matteus identifiserer henne via Uria snarere enn ved navn, kan være en bevisst påminnelse om Davids synd og Guds nåde som virker gjennom brukne menneskelige historier.

Isai fekk David, kongen. David fekk Salomo med kona til Uria.
Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, og Abia fikk Asa.
*
oversettelse

Det greske manuskriptet har «Ἀσάφ» der man forventer 'Asa'. Oversettelsen bruker 'Asa' for å samsvare med den kjente kongen i 1 Kong 15. Se tekstkritisk note.

tekstkritisk

De eldste og best bevarte greske manuskriptene (inkludert Sinaiticus og Vaticanus) har «Ἀσάφ» (Asaf), mens senere manuskripter har korrigert til «Ἀσά» (Asa). Mange tekstkritikere mener at Asaf er den opprinnelige lesemåten, og at den ble beholdt nettopp fordi den er vanskeligere (lectio difficilior). Den kan være en bevisst eller utilsiktet sammenblanding med sangeren Asaf fra Salmene.

Salomo fekk Rehabeam, Rehabeam fekk Abia, og Abia fekk Asaf.
Asa fikk Josafat, Josafat fikk Joram, og Joram fikk Ussia.
*
oversettelse

Navneformene følger etablert norsk bibeltradisjon: Josafat (jf. 1 Kong 22), Joram og Ussia (også kjent som Asarja, jf. 2 Kong 15:1–7). 'Fikk' brukes gjennomgående for «ἐγέννησεν».

Historisk

Mellom Joram og Ussia (Asarja) har Matteus utelatt tre konger: Akasja, Joasj og Amasja (jf. 2 Kong 8–14, 1 Krøn 3:11–12). Slike utelatelser er vanlige i bibelske genealogier, der 'fikk' kan bety 'ble forfar til'. Utelatelsen gjør at det blir nøyaktig 14 slektsledd i den andre gruppen.

Asaf fekk Josafat, Josafat fekk Joram, og Joram fekk Ussia.
Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, og Ahas fikk Hiskia.
*
oversettelse

'Jotam' gjengir Ἰωαθάμ, og 'Hiskia' gjengir Ἑζεκίαν. 'Akas' er brukt for Ἀχάζ, men standardformen i norske bibeloversettelser er 'Ahas' (jf. 2 Kong 16, Jes 7:1). Se feilnotat.

oversettelse

'Jotam' gjengir Ἰωαθάμ, 'Ahas' gjengir Ἀχάζ, og 'Hiskia' gjengir Ἑζεκίαν. Alle navnene følger etablerte norske GT-former (jf. 2 Kong 15–16, Jes 7:1).

Ussia fekk Jotam, Jotam fekk Akas, og Akas fekk Hiskia.
Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, og Amon fikk Josjia.
*
oversettelse

Det greske manuskriptet har «Ἀμώς» (Amōs), men oversettelsen bruker 'Amon' for å samsvare med kong Amon i 2 Kong 21 og unngå forveksling med profeten Amos. 'Josjia' er den etablerte norske formen for Ἰωσίαν (jf. 2 Kong 22).

tekstkritisk

I likhet med Asaf/Asa i v. 7, har de eldste manuskriptene «Ἀμώς» (Amos) der man venter 'Amon'. Også her kan det diskuteres om dette er en opprinnelig variant eller en skriverfeil. Noen forskere ser det som lectio difficilior.

Hiskia fekk Manasse, Manasse fekk Amos, og Amos fekk Josia.
Josjia fikk Jekonja og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
*
oversettelse

Uttrykket «ἐπὶ τῆς μετοικεσίας Βαβυλῶνος» er oversatt med 'på den tiden da folket ble bortført til Babylon'. Det greske «μετοικεσία» betyr 'forflytning/omflytting' og er et mer nøytralt ord enn f.eks. 'eksil'. 'Bortført' er valgt fordi det er etablert norsk bibelspråk.

Historisk

Jekonja (også kalt Jojakin) ble ført til Babylon i 597 f.Kr. (2 Kong 24:10–16). Ifølge 1 Krøn 3:15–16 var Jojakim (ikke Josjia) far til Jekonja. Matteus hopper trolig over Jojakim for å oppnå tallet 14 generasjoner.

Josia fekk Jekonja og brørne hans, på den tida då folket vart bortført til Babylon.
Etter bortføringen til Babylon fikk Jekonja Sjealtiel, og Sjealtiel fikk Serubabel.
*
oversettelse

'Etter bortføringen til Babylon' gjengir «Μετὰ δὲ τὴν μετοικεσίαν Βαβυλῶνος». Navneformene Sjealtiel og Serubabel er hentet fra norsk GT-tradisjon (jf. Esra 3:2, Hagg 1:1).

Etter bortføringa til Babylon fekk Jekonja sonen Sjealtiel, og Sjealtiel fekk Serubabel.
Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, og Eljakim fikk Asor.
*
oversettelse

Fra Serubabel og videre er navnene i genealogien ikke kjent fra GT. Navneformene Abiud, Eljakim og Asor følger de greske formene med tilpasning til norsk skrivemåte.

Serubabel fekk Abiud, Abiud fekk Eljakim, og Eljakim fekk Asor.
Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, og Akim fikk Eliud.
*
oversettelse

Navnene Sadok, Akim og Eliud gjengir de greske formene. 'Sadok' er også et kjent GT-navn (jf. øverstepresten i Davids tid), men dette er sannsynligvis en annen person.

Asor fekk Sadok, Sadok fekk Akim, og Akim fekk Eliud.
Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, og Mattan fikk Jakob.
*
oversettelse

Navnene Eleasar, Mattan og Jakob gjengir de greske formene direkte. 'Mattan' skilles fra den mer kjente GT-formen 'Mattanja', da det dreier seg om ulike personer.

Eliud fekk Eleasar, Eleasar fekk Mattan, og Mattan fekk Jakob.
Jakob fikk Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
*
oversettelse

Her endrer Matteus mønsteret radikalt. I stedet for 'Jakob fikk Jesus' skriver han at Jakob fikk Josef, som var Marias mann, og at Jesus ble født «av henne» (ἐξ ἧς). Passivformen «ἐγεννήθη» (ble født) og preposisjonen «ἐξ ἧς» (av henne) unngår å knytte Josef biologisk til Jesus. Oversettelsen gjengir dette tydelig.

Lingvistisk

Det greske «ὁ λεγόμενος χριστός» (ho legomenos christos) betyr 'han som kalles Kristus' eller 'den som kalles den salvede'. Uttrykket «λεγόμενος» (kalles) kan indikere enten en etablert tittel eller en påstand om identitet som leseren inviteres til å vurdere.

Teologisk

Den grammatiske konstruksjonen i dette verset er avgjørende for læren om jomfrufødselen. Josef knyttes til Jesus juridisk (gjennom ekteskapet med Maria), men ikke biologisk. Forskjellige kristne tradisjoner vektlegger ulike aspekter av dette.

Jakob fekk Josef, mannen til Maria, og av henne vart Jesus fødd, han som vert kalla Kristus.
Altså er det til sammen fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten slektsledd fra David til bortføringen til Babylon, og fjorten slektsledd fra bortføringen til Babylon frem til Kristus.
*
oversettelse

'Slektsledd' er valgt for «γενεαί» (geneai), som betyr 'generasjoner'. 'Altså' gjengir det greske «οὖν» (oun), som her fungerer oppsummerende. Plasseringen av 'altså' tidlig i setningen samsvarer med det greske ordets posisjon.

Teologisk

Tallsymbolikken med 14 er mye diskutert. Den vanligste forklaringen er at 14 er den numeriske verdien (gematria) av navnet David på hebraisk (ד=4 + ו=6 + ד=4 = 14). Matteus strukturerer genealogien bevisst rundt dette tallet, selv om det krever utelatelser.

Til saman er det då fjorten slektsledd frå Abraham til David, fjorten slektsledd frå David til bortføringa til Babylon, og fjorten slektsledd frå bortføringa til Babylon til Kristus.
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.
*
oversettelse

Det greske «γένεσις» (genesis) oversettes 'fødsel', men kan også bety 'opprinnelse' eller 'tilblivelse' – samme rot som i v. 1. 'Trolovet' gjengir «μνηστευθείσης», som beskriver en juridisk bindende forlovelse i jødisk tradisjon. 'Ved Den hellige ånd' gjengir «ἐκ πνεύματος ἁγίου» og markerer den overnaturlige unnfangelsen.

Historisk

Jødisk trolovelse (erusin/kiddushin) var juridisk bindende og krevde en formell skilsmisse for å oppløses. Paret levde ikke sammen ennå, men forholdet var lovmessig anerkjent. Dette forklarer hvorfor Josef i v. 19 måtte ta stilling til en formell skilsmisse.

Med Jesu Kristi fødsel gjekk det slik til: Mor hans, Maria, var lova bort til Josef. Men før dei kom saman, synte det seg at ho var med barn ved Den heilage Ande.
Josef, hennes mann, var rettferdig og ville ikke føre skam over henne. Derfor bestemte han seg for å skille seg fra henne i stillhet.
*
oversettelse

'Rettferdig' gjengir «δίκαιος» (dikaios), et sentralt bibelsk begrep. 'Ville ikke føre skam over henne' gjengir «μὴ θέλων αὐτὴν δειγματίσαι» – bokstavelig 'ikke villig til å gjøre henne til et eksempel/offentlig skamme henne'. 'I stillhet' gjengir «λάθρᾳ» (lathra). 'Skille seg fra' gjengir «ἀπολῦσαι» som teknisk betyr å gi skilsmissebrev.

tekstkritisk

Det greske «δειγματίσαι» (deigmatisai) betyr å stille noen til offentlig skue eller skam. Noen manuskripter har «παραδειγματίσαι» (paradeigmatisai), som er en forsterket form med samme betydning.

Teologisk

Josefs dilemma viser spenningen mellom rettferdighet (å følge loven, som krevde skilsmisse ved utroskap) og barmhjertighet (å beskytte Maria mot offentlig vanære). At han beskrives som «rettferdig» nettopp i denne sammenhengen, antyder at sann rettferdighet inkluderer barmhjertighet.

Josef, mannen hennar, var ein rettferdig mann og ville ikkje føra skam over henne. Difor sette han seg føre å skilja seg frå henne i det stille.
Men da han hadde tenkt på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.
*
oversettelse

'Viste seg' gjengir «ἐφάνη» (efanē). 'I en drøm' gjengir «κατ᾽ ὄναρ». 'Ta Maria hjem til deg som din kone' er en utvidende gjengivelse av «παραλαβεῖν Μαρίαν τὴν γυναῖκά σου», som bokstavelig betyr 'å ta til deg Maria, din kone'. Tillegget 'hjem til deg' tydeliggjør at det dreier seg om å fullbyrde ekteskapet ved å la henne flytte inn. 'Unnfanget i henne' gjengir «ἐν αὐτῇ γεννηθέν» (det som er blitt til i henne).

Historisk

Drømmer som medium for guddommelig kommunikasjon er et viktig motiv i Matteusevangeliet (jf. 2:12, 2:13, 2:19, 2:22, 27:19). Dette knytter Josef til den gammeltestamentlige Josef som også var drømmetyder (1 Mos 37–50).

Medan han tenkte på dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd for å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage Ande.
Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
*
oversettelse

'Du skal gi ham navnet' gjengir «καλέσεις τὸ ὄνομα αὐτοῦ». 'Jesus' gjengir Ἰησοῦν (Iēsoun), som er den greske formen av det hebraiske Josva/Jeshua. 'For han skal frelse' gjengir «αὐτὸς γὰρ σώσει», der «αὐτός» (han selv) er emfatisk. Oversettelsen 'han skal frelse' bevarer denne vektleggingen implisitt.

Lingvistisk

Navnet Ἰησοῦς (Iēsous) er den greske formen av hebraisk יְהוֹשֻׁעַ (Jehoshua) eller den kortere formen יֵשׁוּעַ (Jeshua), som betyr 'JHVH frelser' eller 'JHVH er frelse'. Engelen forklarer navnets betydning direkte: 'han skal frelse' (σώσει, fra σῴζω). Det er altså et ordspill mellom navnet Jesus og verbet 'å frelse'.

Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.»
Alt dette skjedde for at det som er talt av Herren gjennom profeten, skulle bli oppfylt:
*
oversettelse

'For at det skulle oppfylles' gjengir «ἵνα πληρωθῇ». 'Som Herren har talt gjennom profeten' gjengir «τὸ ῥηθὲν ὑπὸ κυρίου διὰ τοῦ προφήτου». Strukturen skiller mellom Herren som opphav (ὑπό) og profeten som formidler (διά). Denne formelen er typisk for Matteus' oppfyllelsessitater.

Teologisk

Matteus har en rekke 'oppfyllelsessitater' (fulfillment quotations) som er et særtrekk ved hans evangelium (jf. 2:15, 2:17, 2:23, 4:14 osv.). De viser at Jesus' liv oppfyller GT-profetier og knytter den nye fortellingen til Israels hellige skrifter.

oversettelse

'Alt dette skjedde for at det som er talt av Herren gjennom profeten, skulle bli oppfylt' gjengir den greske oppfyllelsesformelen. Strukturen «τὸ ῥηθὲν ὑπὸ κυρίου διὰ τοῦ προφήτου» skiller mellom Herren som opphav (ὑπό) og profeten som formidler (διά). Oversettelsen gjenspeiler denne distinksjonen ved å si 'talt av Herren gjennom profeten'.

Alt dette hende for at det skulle oppfyllast som Herren har tala gjennom profeten:
«Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» – det betyr: Gud med oss.
*
oversettelse

Oversettelsen følger Jesaja 7:14 via den greske Septuaginta-teksten. 'Jomfruen' gjengir «ἡ παρθένος» (hē parthenos). 'Immanuel' er translitterert fra Ἐμμανουήλ, og forklaringen 'Gud med oss' gjengir «Μεθ᾽ ἡμῶν ὁ θεός». Bindestrek-konstruksjonen med «–» er valgt for å skille sitatet fra Matteus' egen forklaring.

Lingvistisk

Det hebraiske ordet i Jes 7:14 er עַלְמָה (almah), som betyr 'ung kvinne' og ikke nødvendigvis 'jomfru'. Septuaginta oversatte dette med παρθένος (parthenos), som spesifikt betyr 'jomfru'. Matteus følger Septuaginta-oversettelsen. Dette er et sentralt punkt i diskusjonen om jomfrufødselen mellom jødiske og kristne tolkere.

Teologisk

Jesaja 7:14 ble opprinnelig talt til kong Ahas i en konkret historisk situasjon (den syrisk-efraimitiske krig, ca. 735 f.Kr.). Matteus leser profetien typologisk: den har en dypere oppfyllelse i Jesus som går utover den opprinnelige historiske konteksten.

liturgisk

Immanuel-profetien leses som episteltekst eller evangelietekst i adventstiden og ved julefeiringen i mange kirkesamfunn. Den er sentral i den kristne forståelsen av inkarnasjonen.

«Sjå, jomfrua skal verta med barn og føda ein son, og dei skal gje han namnet Immanuel» – det tyder: Gud med oss.
Da Josef våknet fra søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok sin kone hjem til seg.
*
oversettelse

'Våknet fra søvnen' gjengir «ἐγερθεὶς ἀπὸ τοῦ ὕπνου». 'Pålagt' gjengir «προσέταξεν» (prosetaxen), som betyr 'befalte/ga ordre om'. 'Tok sin kone hjem til seg' gjengir «παρέλαβεν τὴν γυναῖκα αὐτοῦ», og 'hjem til seg' er lagt til for å tydeliggjøre at dette innebærer fullbyrdelsen av ekteskapet.

Teologisk

Josefs umiddelbare lydighet – han handler straks han våkner – er et gjennomgående trekk i Matteus' fremstilling av Josef. Han taler aldri i evangeliet, men handler alltid i lydighet mot Guds anvisninger.

Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som engelen frå Herren hadde bode han, og tok Maria heim til seg som kona si.
Han var ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
*
oversettelse

'Var ikke sammen med henne' er en diskret gjengivelse av «οὐκ ἐγίνωσκεν αὐτήν», bokstavelig 'han kjente henne ikke', der 'kjenne' er en bibelsk eufemisme for seksuelt samvær (jf. 1 Mos 4:1). 'Før' gjengir «ἕως οὗ» (heōs hou). Noen manuskripter har «τὸν υἱὸν αὐτῆς τὸν πρωτότοκον» (sin førstefødte sønn), men den kortere lesemåten (bare 'en sønn') er bedre bevitnet.

Teologisk

Uttrykket «ἕως οὗ» (heōs hou, 'inntil') har vært gjenstand for teologisk debatt. Katolsk og ortodoks tradisjon hevder at «inntil» ikke nødvendigvis impliserer at tilstanden endret seg etterpå (jf. 2 Sam 6:23), og bruker dette til å støtte læren om Marias vedvarende jomfruelighet. Protestantisk tradisjon leser det vanligvis som at Maria og Josef levde i normalt ekteskap etter Jesu fødsel.

tekstkritisk

Noen viktige manuskripter (inkludert noen gamle latinske og syriske vitner) legger til «τὸν πρωτότοκον» (den førstefødte) før 'sønn', trolig under innflytelse fra Luk 2:7. De eldste greske manuskriptene har den kortere teksten.

Men han låg ikkje med henne før ho hadde fødd ein son. Og han gav han namnet Jesus.