FLOGVIT
.bible

MarkusKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 4000MM

En andre bespisning, bare i Matteus og Markus.

MatteusMatt 15:32-39

32Jesus kalte disiplene til seg og sa: «Jeg har inderlig medynk med folkemengden, for de har allerede vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for da kan de bli utmattet på veien.»

33Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få tak i nok brød her i ødemarken til å mette en slik folkemengde?»

34Jesus spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju, og noen små fisker.»

35Han ba folkemengden sette seg ned på bakken.

36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene delte ut til folkemengden.

37Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs – sju fulle kurver.

38De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

39Så lot han folkemengden gå, gikk om bord i båten og kom til området ved Magadan.

Markus(du leser)

1I de dagene var det igjen en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem:

2«Jeg har inderlig medfølelse med folkemengden, for de har allerede holdt seg hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.

3Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem har kommet langveisfra.»

4Disiplene svarte ham: «Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?»

5Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»

6Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folkemengden.

7De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem og sa at også disse skulle deles ut.

8De spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs av brødstykkene, sju kurver.

9Det var omkring fire tusen der. Så lot han dem dra.

10Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til området ved Dalmanuta.

Første lidelsesforutsigelseMML

Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.

MatteusMatt 16:21-23

21Fra da av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem og lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og reises opp på den tredje dagen.

22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!»

23Men han snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

Markus(du leser)

31Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og etter tre dager stå opp igjen.

32Dette sa han åpent og tydelig. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: «Bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.»

LukasLuk 9:22

22Og han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen skal han reises opp.»

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

MatteusMatt 16:13-20

13Da Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»

14De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en av profetene.»

15Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?»

16Simon Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»

17Jesus svarte ham: «Salig er du, Simon Barjona! For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen.

18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

19Jeg vil gi deg nøklene til himmelriket. Det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

20Deretter påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias.

Markus(du leser)

27Jesus dro ut med disiplene sine til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»

28De svarte ham: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen én av profetene.»

29Han spurte dem: «Men dere – hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ham: «Du er Messias.»

30Da påla han dem strengt at de ikke skulle si dette til noen.

LukasLuk 9:18-21

18En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»

19De svarte: «Døperen Johannes. Andre sier Elia, og andre igjen at en av de gamle profetene er stått opp.»

20«Men dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»

21Da ga han dem streng befaling om ikke å si dette til noen.

JohannesJoh 6:66-71

66Etter dette trakk mange av disiplene seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

67Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»

68Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,

69og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

70Jesus svarte dem: «Var det ikke jeg som utvalgte dere tolv? Og én av dere er en djevel.»

71Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn. For det var han som skulle forråde ham, én av de tolv.

I de dagene var det igjen en stor folkemengde samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus kalte disiplene til seg og sa til dem:
I dei dagane var det igjen ei stor folkemengd samla, og dei hadde ikkje noko å eta. Då kalla han læresveinane til seg og sa til dei:
«Jeg har inderlig medfølelse med folkemengden, for de har allerede holdt seg hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.
«Eg har medkjensle med folket, for dei har alt vore hjå meg i tre dagar og har ikkje noko å eta.
Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem har kommet langveisfra.»
Og om eg sender dei fastande heim, vil dei bli utmatta på vegen. Nokre av dei har kome langvegsfrå.»
Disiplene svarte ham: «Hvor kan noen få tak i nok brød til å mette disse her i ødemarken?»
Læresveinane svara han: «Kvar kan nokon få tak i nok brød til å metta dei her i øydemarka?»
Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Sju.»
Han spurde dei: «Kor mange brød har de?» Dei svara: «Sju.»
Han ba folkemengden sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folkemengden.
Då bad han folket setja seg ned på marka. Så tok han dei sju brøda, takka, braut dei og gav dei til læresveinane sine så dei kunne dela dei ut. Og dei delte ut til folket.
De hadde også noen få små fisker. Han velsignet dem og sa at også disse skulle deles ut.
Dei hadde òg nokre små fiskar. Han velsigna dei og sa at dei skulle dela ut desse òg.
De spiste og ble mette. Og de samlet opp det som var til overs av brødstykkene, sju kurver.
Dei åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs av brødstykkja – sju korger.
Det var omkring fire tusen der. Så lot han dem dra.
Det var omkring fire tusen menneske der. Så sende han dei av stad.
Straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til området ved Dalmanuta.
Straks etter gjekk han i båten saman med læresveinane sine og kom til området ved Dalmanuta.
Fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham. De krevde et tegn fra himmelen for å sette ham på prøve.
Farisearane kom ut og tok til å diskutera med han. Dei kravde eit teikn frå himmelen for å setja han på prøve.
Han sukket dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig sier jeg dere: Aldri skal denne slekten få noe tegn!»
Han sukka djupt og sa: «Kvifor krev denne slekta eit teikn? Sanneleg seier eg dykk: Aldri skal denne slekta få noko teikn.»
Så forlot han dem, gikk om bord igjen og dro over til den andre siden.
Så forlét han dei, gjekk i båten att og fór over til den andre sida.
De hadde glemt å ta med seg brød, og hadde bare ett brød med seg i båten.
Dei hadde gløymt å ta med seg brød, og hadde berre eitt brød med seg i båten.
Han advarte dem strengt og sa: «Se til at dere vokter dere for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!»
Då åtvara han dei og sa: «Akta dykk! Vara dykk for surdeigen til farisearane og surdeigen til Herodes.»
De snakket seg imellom om at de ikke hadde brød.
Dei snakka seg imellom om at dei ikkje hadde brød.
Han merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke? Fatter dere ingenting? Er hjertene deres så harde?
Jesus merka det og sa til dei: «Kvifor snakkar de om at de ikkje har brød? Forstår de enno ikkje? Skjønar de ikkje? Er hjarta dykkar så forherda?
Dere har øyne – ser dere ikke? Dere har ører – hører dere ikke? Husker dere ikke:
De har auge – ser de ikkje? De har øyre – høyrer de ikkje? Hugsar de ikkje
da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen – hvor mange kurver fulle av brødstykker tok dere opp?» De svarte: «Tolv.»
då eg braut dei fem brøda til dei fem tusen, kor mange korger fulle av brødstykkje de då samla opp?» Dei svara: «Tolv.»
«Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen – hvor mange kurver med brødstykker tok dere opp?» De svarte: «Sju.»
«Og då eg braut dei sju brøda til dei fire tusen, kor mange korger fulle av brødstykkje samla de då opp?» Dei svara: «Sju.»
Han sa til dem: «Forstår dere ennå ikke?»
Han sa til dei: «Forstår de enno ikkje?»
De kom til Betsaida. Der førte folk en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
Dei kom til Betsaida. Der førte dei ein blind mann til han og bad han røra ved han.
Han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Så spyttet han på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?»
Han tok den blinde i handa og førte han ut av landsbyen. Så spytta han på auga hans, la hendene på han og spurde: «Ser du noko?»
Han så opp og sa: «Jeg ser mennesker – jeg ser dem gå omkring som trær.»
Mannen såg opp og sa: «Eg ser menneske; eg ser dei som tre som går omkring.»
Så la han igjen hendene på øynene hans. Da så mannen klart, synet var gjenopprettet, og han kunne se alt tydelig.
Så la han hendene på auga hans ein gong til. Då såg mannen klart, synet var attreist, og han kunne sjå alt tydeleg.
Så sendte han ham hjem og sa: «Gå ikke inn i landsbyen.»
Jesus sende han heim og sa: «Gå ikkje inn i landsbyen.»
Jesus dro ut med disiplene sine til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Underveis spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»
Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»
De svarte ham: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen én av profetene.»
Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»
Han spurte dem: «Men dere – hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte ham: «Du er Messias.»
Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»
Da påla han dem strengt at de ikke skulle si dette til noen.
Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.
Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og etter tre dager stå opp igjen.
Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.
Dette sa han åpent og tydelig. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.
Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: «Bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for det som er Guds, bare for det som er menneskers.»
Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»
Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.»
Så kalla han til seg folket og læresveinane sine og sa til dei: «Om nokon vil følgja etter meg, må han fornekta seg sjølv, ta krossen sin opp og følgja meg.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.
For den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld og for evangeliet, skal berga det.
For hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men miste sitt liv?
Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men mistar sjela si?
Hva kan vel et menneske gi som vederlag for sitt liv?
Kva kan vel eit menneske gje i byte for sjela si?
For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, over ham skal også Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»
For den som skjemmest ved meg og orda mine i denne utrue og syndige slekta, han skal Menneskesonen òg skjemmast ved når han kjem i herlegdomen til Far sin saman med dei heilage englane.»
←→