MarkusKapittel 10

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

13Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.

14Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

15Og han la hendene på dem og dro videre derfra.

Markus(du leser)

13Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.

14Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

16Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.

15Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.

16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

17Da Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem underveis:

18«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden

19og overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han bli reist opp.»

Markus(du leser)

32De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:

33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

34De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»

31Han tok de tolv til side og sa til dem: «Se, vi drar nå opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal gå i oppfyllelse.

32For han skal bli overgitt til hedningene, hånet, skamfullt behandlet og spyttet på.

33De skal piske ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.»

34Men de forsto ikke noe av dette. Disse ordene var skjult for dem, og de fattet ikke det som ble sagt.

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

16Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

17Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»

18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.

19Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»

20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»

21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.

23Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.

24Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

25Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

26Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

27Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»

28Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.

30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»

Markus(du leser)

17Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

18Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.

19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»

20Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»

24Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

18En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»

21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.

24Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»

27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»

29Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

30uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»

Han brøt opp derfra og kom til Judeas område og til den andre siden av Jordan. Igjen samlet folkemengder seg om ham, og som han pleide, underviste han dem på nytt.
Jesus braut opp derifrå og kom til Judea-området og til landet på andre sida av Jordan. Igjen samla folkemengder seg rundt han, og som han hadde for vane, underviste han dei.
Noen fariseere kom og spurte ham om det var tillatt for en mann å skille seg fra sin kone. De ville teste ham.
Nokre farisearar kom og spurde han om det var tillate for ein mann å skilja seg frå kona si. Dei ville freista han.
Han svarte dem: «Hva har Moses pålagt dere?»
Han svara dei: «Kva baud Moses dykk?»
De sa: «Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og sende henne fra seg.»
Dei sa: «Moses gav løyve til å skriva skilsmissebrev og senda henne frå seg.»
Jesus sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet for dere.
Jesus sa til dei: «Det var på grunn av hardhugen dykkar han skreiv dette bodet til dykk.
Men fra skapelsens begynnelse skapte han dem som mann og kvinne.
Men frå skapinga av skapte Gud dei til mann og kvinne.
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kone,
Difor skal mannen forlata far sin og mor si og halda seg til kona si,
og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
og dei to skal vera éin kropp. Så er dei ikkje lenger to, men éin kropp.
Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.»
Det som Gud har sameina, skal ikkje menneske skilja.»
Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette.
Då dei var komne inn i huset, spurde læresveinane han igjen om dette.
Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
Han sa til dei: «Den som skil seg frå kona si og giftar seg med ei anna, driv hor mot henne.
Og om hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»
Og om ho skil seg frå mannen sin og giftar seg med ein annan, driv ho hor.»
Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.
Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.
Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.
Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.
Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»
Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»
Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.
Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.
Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.
Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.
Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»
Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»
Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»
Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.
Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»
Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!
Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»
Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»
Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»
Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,
uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forbauset, og de som fulgte etter, var redde. Igjen tok han de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham:
Dei var no på veg opp til Jerusalem, og Jesus gjekk føre dei. Dei var fulle av undring, og dei som følgde etter, var redde. Igjen tok han dei tolv til sides og byrja å fortelja dei kva som skulle henda med han:
«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal bli overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden og gje han over til heidningane.
De skal håne ham og spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager etter skal han oppstå.»
Dei skal spotta han, spytta på han, piska han og drepa han. Og tre dagar etter skal han stå opp att.»
Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, kom til ham og sa: «Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.»
Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, kom til han og sa: «Meister, vi vil at du skal gjera det vi bed deg om.»
Han sa til dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
Han spurde dei: «Kva vil de at eg skal gjera for dykk?»
De svarte: «La oss få sitte ved din høyre og din venstre side i din herlighet.»
Dei svara: «Lat oss få sitja i herlegdomen din, éin på høgre sida di og éin på venstre.»
Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller døpes med den dåpen jeg døpes med?»
Jesus sa til dei: «De veit ikkje kva de bed om. Kan de drikka det begeret eg drikk, eller døypast med den dåpen eg blir døypt med?»
«Det kan vi,» sa de. Jesus sa til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere døpes med.
«Det kan vi,» sa dei. Jesus sa til dei: «Det begeret eg drikk, skal de drikka, og den dåpen eg blir døypt med, skal de døypast med.
Men å sitte ved min høyre eller venstre side er det ikke mitt å gi bort – det gis til dem det er beredt for.»
Men å sitja på mi høgre eller venstre side er ikkje mi sak å gje, men det høyrer til dei som det er etla for.»
Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.
Då dei ti andre høyrde dette, vart dei harme på Jakob og Johannes.
Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes som herskere over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres bruker sin makt over dem.
Jesus kalla dei til seg og sa: «De veit at dei som blir rekna som herskarar over folkeslaga, undertrykkjer dei, og stormennene deira brukar makt over dei.
Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.
Men slik skal det ikkje vera blant dykk. Den som vil vera stor blant dykk, skal vera tenaren dykkar.
Og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.
Og den som vil vera den første blant dykk, skal vera slave for alle.
For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
For heller ikkje Menneskesonen kom for å la seg tena, men for å tena og gje livet sitt som løysepenge for mange.»
De kom til Jeriko. Og da han dro ut av Jeriko sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt Bartimeus, sønn av Timeus, en blind tigger, ved veien.
Dei kom til Jeriko. Og då han gjekk ut av Jeriko saman med læresveinane sine og ei stor folkemengd, sat ein blind tiggar ved vegen, Bartimeus, son til Timeus.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, forbarm deg over meg!»
Då han høyrde at det var Jesus frå Nasaret, byrja han å ropa: «Jesus, du Davids son, miskunna deg over meg!»
Mange irettesatte ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Davids sønn, forbarm deg over meg!»
Mange bad han teia, men han ropa berre endå høgare: «Du Davids son, miskunna deg over meg!»
Jesus stanset og sa: «Kall ham hit.» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg, han kaller på deg.»
Jesus stansa og sa: «Kall han hit!» Dei ropa på den blinde og sa til han: «Ver ved godt mot! Reis deg, han kallar på deg.»
Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
Han kasta kappa av seg, sprang opp og kom til Jesus.
Jesus svarte ham: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Den blinde sa: «Rabbuni, at jeg kan se igjen!»
Jesus spurde han: «Kva vil du at eg skal gjera for deg?» Den blinde sa: «Rabbuni, lat meg få sjå!»
Jesus sa til ham: «Gå, din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte ham på veien.
Jesus sa til han: «Gå! Trua di har frelst deg.» Straks fekk han synet att og følgde Jesus på vegen.