MarkusKapittel 15

Parallelle tekster5 paralleller i dette kapitlet
BegravelsenMMLJ

Josef fra Arimatea og Nikodemus begraver Jesus.

57Da kvelden kom, kom det en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus.

58Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu kropp. Da befalte Pilatus at den skulle utleveres.

59Josef tok kroppen og svøpte den i rent linklede.

60Så la han den i sin nye grav, som var hogd ut i fjellet. Deretter rullet han en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.

61Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt overfor graven.

62Dagen etter, den som fulgte etter forberedelsesdagen, kom overprestene og fariseerne sammen til Pilatus.

63De sa: «Herre, vi husker at denne forføreren sa mens han ennå levde: 'Etter tre dager skal jeg stå opp.'»

64Gi derfor ordre om at graven blir sikret frem til den tredje dagen, så ikke disiplene hans kommer og stjeler ham og sier til folket: 'Han har stått opp fra de døde.' Da vil det siste bedraget bli verre enn det første.»

65Pilatus sa til dem: «Dere har en vakt. Gå og sikre graven så godt dere kan.»

66De gikk da og sikret graven ved å forsegle steinen, sammen med vaktene.

Markus(du leser)

42Det var blitt kveld, og siden det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten,

43kom Josef fra Arimatea, et ansett medlem av Rådet, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp.

44Pilatus undret seg over at han allerede var død. Han kalte til seg offiseren og spurte om det var lenge siden han døde.

45Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, overlot han kroppen til Josef.

46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.

47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.

50Og se, det var en mann som het Josef, et medlem av Rådet, en god og rettferdig mann.

51Han hadde ikke samtykket i det de andre hadde besluttet og gjort. Han var fra Arimatea, en jødisk by, og ventet på Guds rike.

52Denne mannen gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp.

53Han tok ham ned, svøpte ham i et linklede og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet, der ingen ennå hadde ligget.

54Det var forberedelsesdagen, og sabbaten stod for døren.

55Kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt ned.

56Så vendte de hjem og gjorde i stand velluktende oljer og salver. Men på sabbaten holdt de seg i ro, slik loven påbød.

JohannesJoh 19:38-42

38Etter dette ba Josef fra Arimatea Pilatus om å få ta ned Jesu kropp. Han var en disippel av Jesus, men i hemmelighet fordi han fryktet jødene. Pilatus gav ham lov, og han kom og tok kroppen hans.

39Også Nikodemus kom, han som første gang hadde oppsøkt Jesus om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omkring hundre litra.

40De tok Jesu kropp og svøpte den i linklær sammen med velluktende urter, slik jødene har for skikk ved gravferder.

41På det stedet der han ble korsfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i.

42Fordi det var jødenes forberedelsesdag, og graven lå nær, la de Jesus der.

KorsfestelsenMMLJ

Jesus korsfestes på Golgata mellom to røvere.

32På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset hans.

33Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskalleplassen –

34gav de ham vin blandet med galle å drikke. Men da han smakte på det, ville han ikke drikke.

35Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd.

36Så satte de seg ned der og holdt vakt over ham.

37Over hodet hans hadde de satt opp anklagen mot ham. Der stod det skrevet: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

38Sammen med ham ble to røvere korsfestet, én på hans høyre side og én på hans venstre.

39De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodene sine

40og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, så stig ned fra korset!»

41På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa:

42«Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. Han er Israels konge – la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.

43Han har satt sin lit til Gud. La Gud redde ham nå, om han vil ha ham. Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.»

44På samme måte spottet også røverne som var korsfestet sammen med ham, ham.

Markus(du leser)

21En mann som kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, ble tvunget til å bære korset hans.

22De førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskalleplassen.

23De ga ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot det.

24Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvem som skulle ha hva.

25Det var den tredje time da de korsfestet ham.

26Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».

27Sammen med ham korsfestet de to røvere, én på hans høyre side og én på hans venstre.

28⟦Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Han ble regnet blant lovbrytere.»⟧

29De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet og sa: «Ha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager –

30frels deg selv og stig ned fra korset!»

31På samme måte hånte også overprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.

32La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

26Da de førte ham bort, grep de tak i en mann som het Simon fra Kyréne, som kom fra landet. Ham la de korset på og lot ham bære det etter Jesus.

27En stor folkemengde fulgte etter ham, blant dem kvinner som slo seg for brystet og gråt over ham.

28Jesus vendte seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg! Gråt heller over dere selv og barna deres.

29For det kommer dager da man skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die.

30Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

31For gjør de slik med det grønne treet, hva skal da skje med det tørre?»

32Også to andre, som var forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham.

33Da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der, sammen med forbrytere, én på høyre side og én på venstre.

34Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så delte de klærne hans mellom seg ved loddtrekning.

35Folket sto og så på. Også lederne hånte ham og sa: «Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv, om han er Guds Messias, den utvalgte.»

36Soldatene spottet ham også. De kom bort til ham og rakte ham vineddik

37og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!»

38Over ham var det også en innskrift: «Dette er jødenes konge.»

39En av forbryterne som hang der, spottet ham og sa: «Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!»

40Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter ikke du Gud, du som er under samme dom?

41For oss er det rettferdig, vi får det vi har fortjent for det vi har gjort. Men denne mannen har ikke gjort noe galt.»

42Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike.»

43Jesus svarte ham: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

JohannesJoh 19:17-27

17Han bar selv korset og gikk ut til det stedet som kalles Hodeskallen, på hebraisk Golgata.

18Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, med Jesus i midten.

19Pilatus skrev også en innskrift og satte den på korset. Det stod skrevet: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»

20Mange jøder leste denne innskriften, for stedet der Jesus ble korsfestet, var nær byen. Den var skrevet på hebraisk, latin og gresk.

21Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'»

22Pilatus svarte: «Det jeg har skrevet, har jeg skrevet.»

23Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og delte dem i fire deler, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Den var uten søm, vevd i ett stykke ovenfra og ned.

24De sa til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle Skriften bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kappe.» Dette gjorde soldatene.

25Ved Jesu kors stod hans mor, hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.

26Da Jesus så sin mor og disippelen han elsket stå der, sa han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»

27Deretter sa han til disippelen: «Se, din mor!» Fra den stunden tok disippelen henne hjem til seg.

Jesu dødMMLJ

Mørke faller over landet. Forhenget i tempelet revner.

45Fra den sjette timen falt det mørke over hele landet, helt til den niende timen.

46Og ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lemá sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

47Noen av dem som stod der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.»

48Straks løp en av dem bort og tok en svamp, fylte den med vineddik, satte den på et rør og gav ham å drikke.

49Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å frelse ham.»

50Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

51Og se, forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og fjellene sprakk.

52Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp.

53Etter hans oppstandelse gikk de ut av gravene, kom inn i den hellige byen og viste seg for mange.

54Da offiseren og de som sammen med ham holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

55Det var mange kvinner der som stod på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham.

56Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene.

Markus(du leser)

33Da den sjette time kom, la et mørke seg over hele landet helt til den niende time.

34Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloí, Eloí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

35Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Se, han roper på Elia.»

36En løp fram og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stokk og ga ham å drikke. Han sa: «La oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»

37Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.

38Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.

39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»

40Det var også noen kvinner som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den lille og Joses, og Salome.

41De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Det var også mange andre kvinner der som hadde dratt opp til Jerusalem sammen med ham.

44Det var nå omkring den sjette timen, og et mørke la seg over hele landet og varte til den niende timen.

45Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet midt i to.

46Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt dette, utåndet han.

47Da offiseren så det som skjedde, lovpriste han Gud og sa: «Denne mannen var virkelig rettferdig.»

48Og hele folkemengden som var samlet for å se på dette, vendte hjem mens de slo seg for brystet etter det de hadde vært vitne til.

49Alle hans kjente sto på avstand og så dette, også kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

JohannesJoh 19:28-37

28Etter dette, da Jesus visste at alt nå var fullbrakt, sa han for at Skriften skulle bli oppfylt: «Jeg tørster.»

29Det stod et kar med sur vin der. De satte en svamp fylt med den sure vinen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.

30Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa han: «Det er fullbrakt.» Så bøyde han hodet og overgav sin ånd.

31Siden det var forberedelsesdag, og jødene ikke ville at kroppene skulle bli hengende på korset over sabbaten – for den sabbaten var en stor høytidsdag – ba de Pilatus om å få knuse beina deres og ta ned kroppene.

32Soldatene kom da og knuste beina på den første, og deretter på den andre som var korsfestet sammen med ham.

33Men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, knuste de ikke beina hans.

34Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

35Han som så det, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro.

36For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: «Ikke et ben skal knuses på ham.»

37Og et annet skriftsted sier: «De skal se på ham som de har gjennomboret.»

Forhøret for PilatusMMLJ

Jesus for Pilatus. Barabbas løslates.

11Jesus sto frem for landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det selv.»

12Men da overprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ikke et ord.

13Da sa Pilatus til ham: «Hører du ikke alt det de vitner imot deg?»

14Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg stort.

15Ved høytiden pleide landshøvdingen å gi folkemengden én fange fri, den de selv ønsket.

16De hadde den gang en beryktet fange som het Jesus Barabbas.

17Da de var samlet, spurte Pilatus dem: «Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere, Jesus Barabbas eller Jesus som kalles Kristus?»

18For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.

19Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! For jeg har lidd mye i dag i en drøm på grunn av ham.»

20Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og kreve Jesus drept.

21Landshøvdingen tok til orde og spurte dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De svarte: «Barabbas.»

22Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, han som kalles Kristus?» De sa alle: «Korsfest ham!»

23Han sa: «Hva ondt har han da gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»

24Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann og vasket hendene foran folkemengden og sa: «Jeg er uskyldig i dette blodet. Det får dere selv svare for.»

25Og hele folket svarte: «La hans blod komme over oss og våre barn!»

26Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han piske og overgav ham til å bli korsfestet.

Markus(du leser)

1Straks det ble morgen, holdt overprestene råd sammen med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. De bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»

3Overprestene kom med mange anklager mot ham.

4Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke noe? Se hvor mye de anklager deg for!»

5Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.

6Ved høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ønsket seg.

7Det var en mann som het Barabbas. Han satt fengslet sammen med noen opprørere som hadde begått drap under opprøret.

8Folkemengden kom opp og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.

9Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?»

10For han forsto at det var av misunnelse overprestene hadde overgitt ham.

11Men overprestene egget opp folkemengden til å kreve at han heller skulle løslate Barabbas for dem.

12Pilatus tok igjen til orde og sa til dem: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?»

13De ropte igjen: «Korsfest ham!»

14Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»

15Pilatus ville gjøre folkemengden til lags og løslot Barabbas for dem. Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse.

1Så reiste hele forsamlingen seg og førte ham til Pilatus.

2Der begynte de å anklage ham og sa: «Vi har funnet at denne mannen villeder folket vårt, hindrer folk i å betale skatt til keiseren, og påstår at han selv er Messias, en konge.»

3Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»

4Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»

5Men de sto på sitt og sa: «Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea, fra Galilea og helt hit.»

6Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.

7Og da han fikk vite at Jesus hørte inn under Herodes' myndighet, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene.

8Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde lenge ønsket å se ham. Han hadde hørt mye om ham og håpet å få se ham gjøre et tegn.

9Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ham ikke.

10Overprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig.

11Herodes og soldatene hans behandlet ham med forakt og drev gjøn med ham. De kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.

12Den dagen ble Herodes og Pilatus venner. Før hadde det vært fiendskap mellom dem.

13Pilatus kalte sammen overprestene, rådsherrene og folket

14og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og påstått at han forfører folket. Jeg har forhørt ham i deres påsyn og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.

15Det har heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener døden.

16Derfor vil jeg la ham piske og så slippe ham fri.»

17For han var nødt til å løslate én fange for dem under høytiden.

18Da ropte hele mengden: «Bort med ham! Slipp Barabbas fri til oss!»

19Barabbas var kastet i fengsel for et opprør i byen og for drap.

20Pilatus talte til dem igjen, for han ville slippe Jesus fri.

21Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»

22For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noe hos ham som fortjener døden. Jeg vil la ham piske og så slippe ham fri.»

23Men de presset på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og ropene deres vant fram.

24Pilatus avsa dom og ga dem det de forlangte.

25Han løslot ham som var kastet i fengsel for opprør og drap, ham de ba om. Men Jesus overga han til deres vilje.

JohannesJoh 18:28-40

28De førte Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig om morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for de ville ikke bli urene, slik at de kunne spise påskemåltidet.

29Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hvilken anklage har dere mot denne mannen?»

30De svarte ham: «Hadde han ikke vært en ugjerningsmann, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.»

31Pilatus sa da til dem: «Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov.» Jødene svarte ham: «Vi har ikke lov til å henrette noen.»

32Slik skulle Jesu ord bli oppfylt, det han hadde sagt om hva slags død han skulle dø.

33Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa til ham: «Er du jødenes konge?»

34Jesus svarte: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?»

35Pilatus svarte: «Er jeg kanskje jøde? Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?»

36Jesus svarte: «Mitt rike er ikke fra denne verden. Var mitt rike fra denne verden, hadde mine tjenere kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke mitt rike herfra.»

37Pilatus sa da til ham: «Så du er altså konge?» Jesus svarte: «Du sier at jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: for å vitne om sannheten. Hver den som er fra sannheten, hører min røst.»

38Pilatus sa til ham: «Hva er sannhet?» Da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos ham.»

39Men det er en skikk hos dere at jeg løslater én for dere i påsken. Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?»

40Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Barabbas var en røver.

Hudstrykingen og spottingenMMJ

Soldatene spotter Jesus med tornekrone og purpurkappe.

27Landshøvdingens soldater tok Jesus med inn i pretoriet og samlet hele vaktstyrken rundt ham.

28De kledde av ham og hengte en skarlagenrød kappe på ham.

29De flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de gav ham et rør i høyre hånd. Så falt de på kne foran ham og hånte ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!»

30De spyttet på ham, tok røret og slo ham i hodet.

31Da de hadde hånet ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham bort for å korsfeste ham.

Markus(du leser)

16Soldatene førte ham inn i borggården, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele avdelingen.

17De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone som de satte på ham.

18Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!»

19De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham, og falt på kne og hyllet ham.

20Da de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

JohannesJoh 19:1-16

1Da tok Pilatus Jesus og lot ham bli pisket.

2Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans, og de kledde ham i en purpurkappe.

3Gang på gang kom de bort til ham og sa: «Vær hilset, jødenes konge!» Og de slo ham i ansiktet.

4Pilatus gikk igjen ut og sa til dem: «Se, jeg fører ham ut til dere, så dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»

5Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sa til dem: «Se, mennesket!»

6Da overprestene og vaktene så ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa til dem: «Ta ham selv og korsfest ham! For jeg finner ingen skyld hos ham.»

7Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og etter den loven må han dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.»

8Da Pilatus hørte dette, ble han enda mer redd.

9Han gikk inn i pretoriet igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.

10Pilatus sa da til ham: «Vil du ikke snakke med meg? Vet du ikke at jeg har makt til å slippe deg fri, og makt til å korsfeste deg?»

11Jesus svarte ham: «Du ville ikke hatt noen makt over meg hvis det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har den som overgav meg til deg, større synd.»

12Etter dette prøvde Pilatus å sette ham fri. Men jødene ropte: «Hvis du slipper denne mannen fri, er du ikke keiserens venn! Enhver som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»

13Da Pilatus hørte disse ordene, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet på et sted som kalles Steinlagt plass, på hebraisk Gabbata.

14Det var forberedelsesdagen før påske, omkring den sjette timen. Han sa til jødene: «Se, deres konge!»

15Da ropte de: «Bort med ham! Bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Overprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»

16Da overgav han Jesus til dem for å bli korsfestet. Så tok de Jesus med seg.

Straks det ble morgen, holdt overprestene råd sammen med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. De bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
Straks det vart morgon, heldt øvsteprestane råd saman med dei eldste og dei skriftlærde og heile Rådet. Dei batt Jesus og førte han bort og overgav han til Pilatus.
Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»
Pilatus spurde han: «Er du kongen over jødane?» Han svara han: «Du seier det.»
Overprestene kom med mange anklager mot ham.
Øvsteprestane kom med mange skuldingar mot han.
Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ikke noe? Se hvor mye de anklager deg for!»
Pilatus spurde han igjen: «Svarar du ikkje noko? Sjå kor mykje dei skuldar deg for!»
Men Jesus svarte ikke lenger noe, så Pilatus undret seg.
Men Jesus svara ikkje meir, så Pilatus undra seg.
Ved høytiden pleide han å løslate én fange for dem, den de ønsket seg.
Ved høgtida brukte han å gje dei fri ein fange som dei bad om.
Det var en mann som het Barabbas. Han satt fengslet sammen med noen opprørere som hadde begått drap under opprøret.
Der sat ein som heitte Barabbas, fengsla saman med opprørarar som hadde drepe folk under eit opprør.
Folkemengden kom opp og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.
Folkemengda kom opp og byrja å be om at han skulle gjera som han brukte å gjera for dei.
Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge for dere?»
Pilatus svara dei: «Vil de at eg skal gje dykk kongen over jødane fri?»
For han forsto at det var av misunnelse overprestene hadde overgitt ham.
For han skjøna at det var av misunning øvsteprestane hadde overgitt han.
Men overprestene egget opp folkemengden til å kreve at han heller skulle løslate Barabbas for dem.
Men øvsteprestane eggja opp folkemengda til heller å be om at han skulle gje dei Barabbas fri.
Pilatus tok igjen til orde og sa til dem: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?»
Pilatus spurde dei igjen: «Kva vil de då at eg skal gjera med han de kallar kongen over jødane?»
De ropte igjen: «Korsfest ham!»
Dei ropa igjen: «Krossfest han!»
Pilatus sa til dem: «Hva ondt har han gjort?» Men de ropte bare enda høyere: «Korsfest ham!»
Pilatus sa til dei: «Kva vondt har han då gjort?» Men dei ropa endå høgare: «Krossfest han!»
Pilatus ville gjøre folkemengden til lags og løslot Barabbas for dem. Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse.
Pilatus ville gjera folkemengda til lags og gav dei Barabbas fri. Og han let Jesus piskast og overgav han til å bli krossfest.
Soldatene førte ham inn i borggården, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele avdelingen.
Soldatane førte han inn i borggarden, det vil seia pretoriet, og kalla saman heile vaktstyrken.
De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone som de satte på ham.
Dei kledde han i ein purpurkappe og sette på han ein tornekrone som dei hadde fletta.
Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, jødenes konge!»
Så byrja dei å helsa han: «Ver helsa, du jødekonge!»
De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham, og falt på kne og hyllet ham.
Dei slo han i hovudet med ein røyrstav og spytta på han, og dei fall på kne og tilbad han.
Da de hadde hånet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
Då dei hadde spotta han, tok dei av han purpurkappa og kledde han i hans eigne klede. Så førte dei han ut for å krossfesta han.
En mann som kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, ble tvunget til å bære korset hans.
Dei tvinga ein mann som kom forbi, Simon frå Kyréne, far til Aleksander og Rufus, som kom inn frå marka, til å bera krossen hans.
De førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskalleplassen.
Dei førte han til ein stad som heitte Golgata, det tyder Hovudskallestaden.
De ga ham vin blandet med myrra, men han tok ikke imot det.
Dei gav han vin blanda med myrra, men han tok ikkje imot det.
Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvem som skulle ha hva.
Så krossfeste dei han og delte kleda hans mellom seg ved å kasta lodd om kva kvar skulle få.
Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
Innskrifta med skuldinga mot han lydde: «Kongen over jødane.»
Sammen med ham korsfestet de to røvere, én på hans høyre side og én på hans venstre.
Saman med han krossfeste dei to røvarar, ein på høgre og ein på venstre sida hans.
⟦Slik ble Skriften oppfylt som sier: «Han ble regnet blant lovbrytere.»⟧
Slik vart Skrifta oppfylt som seier: «Han vart rekna blant lovbrytarar.»
De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet og sa: «Ha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager –
Dei som gjekk forbi, spotta han og rista på hovudet og sa: «Sjå på deg! Du som riv ned tempelet og byggjer det opp att på tre dagar,
frels deg selv og stig ned fra korset!»
frels deg sjølv og stig ned frå krossen!»
På samme måte hånte også overprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse.
På same måten spotta også øvsteprestane han seg imellom, saman med dei skriftlærde, og sa: «Andre har han frelst, seg sjølv kan han ikkje frelsa.
La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
Lat no Messias, Israels konge, stiga ned frå krossen, så vi kan sjå og tru!» Også dei som var krossfeste saman med han, hånte han.
Da den sjette time kom, la et mørke seg over hele landet helt til den niende time.
Då den sjette timen kom, vart det mørker over heile landet, heilt til den niande timen.
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloí, Eloí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Og ved den niande timen ropa Jesus med høg røyst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Det tyder: «Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?»
Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Se, han roper på Elia.»
Nokre av dei som stod der, høyrde det og sa: «Høyr, han ropar på Elia!»
En løp fram og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stokk og ga ham å drikke. Han sa: «La oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»
Ein sprang til og fylte ein svamp med vineddik, sette han på ein røyrstav og gav han å drikka. Han sa: «Lat oss sjå om Elia kjem og tek han ned.»
Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.
Men Jesus ropa med høg røyst og anda ut.
Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst.
Då rivna forhenget i tempelet i to, ovanfrå og heilt ned.
Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.»
Då offiseren som stod rett framfor han, såg korleis han anda ut, sa han: «Sanneleg, denne mannen var Guds Son!»
Det var også noen kvinner som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den lille og Joses, og Salome.
Det var òg nokre kvinner der som stod på avstand og såg på. Mellom dei var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den vesle og Joses, og Salome.
De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Det var også mange andre kvinner der som hadde dratt opp til Jerusalem sammen med ham.
Dei hadde følgt han og tent han medan han var i Galilea. Der var òg mange andre kvinner som hadde drege opp til Jerusalem saman med han.
Det var blitt kveld, og siden det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten,
Det var alt vorte kveld, og sidan det var førebuingsdagen, det vil seia dagen før sabbaten,
kom Josef fra Arimatea, et ansett medlem av Rådet, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp.
kom Josef frå Arimatea, ein akta rådsmann som sjølv venta på Guds rike. Han tok mot til seg og gjekk inn til Pilatus og bad om å få Jesu kropp.
Pilatus undret seg over at han allerede var død. Han kalte til seg offiseren og spurte om det var lenge siden han døde.
Pilatus undra seg over at han alt var død. Han kalla til seg offiseren og spurde om det var lenge sidan han døydde.
Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, overlot han kroppen til Josef.
Då han fekk det stadfesta av offiseren, gav han kroppen til Josef.
Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hugget ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
Josef kjøpte eit linklede, tok han ned, sveipte han i linkledet og la han i ei grav som var hoggen ut i berget. Så rulla han ein stein framfor opninga til grava.
Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, såg kvar han vart lagd.