FLOGVIT
Tema
.bible

LukasKapittel 1

+ UndertekstGrunntekstNeste →
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Budskapet om Jesu fødselML

Matteus forteller fra Josefs perspektiv, Lukas fra Marias.

MatteusMatt 1:18-25

18Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var trolovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd.

19Josef, hennes mann, var rettferdig og ville ikke føre skam over henne. Derfor bestemte han seg for å skille seg fra henne i stillhet.

20Men da han hadde tenkt på dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.

21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

22Alt dette skjedde for at det som er talt av Herren gjennom profeten, skulle bli oppfylt:

23«Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» – det betyr: Gud med oss.

24Da Josef våknet fra søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok sin kone hjem til seg.

25Han var ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Lukas(du leser)

26I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,

27til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.

28Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg.»

29Hun ble foruroliget over dette ordet og grunnet på hva denne hilsenen kunne bety.

30Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.

31Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

32Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,

33og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans rike.»

34Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?»

35Engelen svarte henne: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, kalles hellig – Guds Sønn.

36Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned.

37For ingenting er umulig for Gud.»

38Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.

Ettersom mange har forsøkt å nedtegne beretningen om det som har skjedd iblant oss,
Sidan mange har teke på seg å skriva ned ei forteljing om dei hendingane som har vorte oppfylte mellom oss,
slik det ble overlevert oss av dem som fra begynnelsen var øyenvitner og ble Ordets tjenere,
slik som dei har overlevert det til oss, dei som frå fyrste stund var augnevitne og tenarar for Ordet,
har også jeg besluttet, etter nøye å ha undersøkt alt fra begynnelsen, å skrive det ned for deg i sammenheng, høyt ærede Teofilus,
så har eg òg, etter å ha granska alt nøye frå fyrst av, bestemt meg for å skriva det ned for deg i god rekkjefølgje, høgvørde Teofilos,
for at du skal kjenne påliteligheten av det du er blitt undervist i.
så du kan kjenna kor påliteleg den læra er som du har fått opplæring i.
I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, av Abias vaktskift. Hans kone var av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
I dei dagane då Herodes var konge i Judea, var det ein prest som heitte Sakarja. Han høyrde til Abia si presteteneste-avdeling. Kona hans var av Arons ætt og heitte Elisabet.
De var begge rettferdige for Gud og levde ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.
Begge var rettferdige framfor Gud og levde ulastelege etter alle Herrens bod og føresegner.
Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og begge var kommet langt opp i årene.
Men dei hadde ikkje born, for Elisabet var ufruktbar, og begge var no langt oppe i åra.
Det skjedde at mens Sakarja gjorde prestetjeneste for Gud etter sitt vaktskifts ordning,
Medan Sakarja gjorde presteteneste for Gud, då det var hans avdeling sin tur,
falt loddet på ham etter sedvane å gå inn i Herrens tempel for å brenne røkelse.
vart han etter sedvane i prestetenesta vald ut ved loddtrekning til å gå inn i Herrens tempel og brenna røykjelse.
Hele folkemengden stod utenfor og ba i røkelsestimen.
Og heile folkemengda stod utanfor og bad i stunda for røykjelsesofferet.
Da viste en Herrens engel seg for ham. Han stod på høyre side av røkelsesalteret.
Då synte ein Herrens engel seg for han og stod på høgre sida av røykjelsesaltaret.
Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt falt over ham.
Sakarja vart uroleg då han såg han, og han vart gripen av frykt.
Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja, for din bønn er hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
Men engelen sa til han: «Ver ikkje redd, Sakarja! For bøna di er høyrd. Kona di, Elisabet, skal føda deg ein son, og du skal gje han namnet Johannes.
Du skal få glede og jubel, og mange skal glede seg over hans fødsel.
Han skal vera ei glede og ei fryd for deg, og mange skal gleda seg over at han vert fødd.
For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den hellige ånd helt fra mors liv.
For han skal vera stor for Herren. Vin og sterk drikk skal han ikkje drikka, og han skal verta fylt av Den Heilage Ande alt frå morsliv.
Mange av Israels barn skal han føre tilbake til Herren deres Gud.
Og mange av Israels born skal han venda om til Herren, deira Gud.
Han skal gå foran ham i Elias ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges sinnelag, for å gjøre et velskikket folk rede for Herren.»
Han skal gå føre han i Elias sin ånd og kraft, for å venda fedrehjarte til borna og dei ulydige til rettferdig visdom, og gjera eit folk vel tilreidt for Herren.»
Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er kommet langt opp i årene.»
Sakarja sa til engelen: «Korleis kan eg vita at dette vil skje? Eg er jo ein gammal mann, og kona mi er langt oppe i åra.»
Engelen svarte ham: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet.
Engelen svara han: «Eg er Gabriel, som står framfor Gud. Eg er send for å tala til deg og forkynna deg dette gode bodskapet.
Og se, du skal bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid.»
Og sjå, du skal verta stum og ikkje kunna tala før den dagen dette skjer, fordi du ikkje trudde orda mine, som skal verta oppfylte i si tid.»
Folket ventet på Sakarja og undret seg over at han drøyde så lenge i tempelet.
Folket stod og venta på Sakarja, og dei undra seg over at han drygde så lenge i tempelet.
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De forsto at han hadde sett et syn i tempelet. Han gjorde tegn til dem og forble stum.
Då han kom ut, kunne han ikkje tala til dei. Då skjøna dei at han hadde sett eit syn i tempelet. Han gjorde teikn til dei, og han vart verande stum.
Da dagene for hans tjeneste var over, dro han hjem.
Då dagane for tenesta hans var over, drog han heim til huset sitt.
Etter denne tiden ble hans kone Elisabet med barn. Hun holdt seg skjult i fem måneder og sa:
Etter desse dagane vart kona hans, Elisabet, med barn. Ho heldt seg inne i fem månader og sa:
«Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg for å ta bort min vanære blant mennesker.»
«Slik har Herren gjort mot meg i dei dagane han såg til meg for å ta bort mi skam mellom menneske.»
I den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
I den sjette månaden vart engelen Gabriel send frå Gud til ein by i Galilea som heitte Nasaret,
til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.
til ei jomfru som var trulova med ein mann som heitte Josef, av Davids hus. Jomfrua heitte Maria.
Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg.»
Engelen kom inn til henne og sa: «Ver helsa, du som har fått nåde! Herren er med deg.»
Hun ble foruroliget over dette ordet og grunnet på hva denne hilsenen kunne bety.
Men ho vart svært uroleg over desse orda og tenkte på kva denne helsinga kunne tyda.
Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.
Engelen sa til henne: «Ver ikkje redd, Maria! For du har funne nåde hos Gud.
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
Han skal vera stor og kallast Son til Den høgste. Herren Gud skal gje han trona til David, far hans.
og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans rike.»
Han skal vera konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikkje vera ende på riket hans.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke kjenner noen mann?»
Maria sa til engelen: «Korleis skal dette gå til? Eg har ikkje vore saman med nokon mann.»
Engelen svarte henne: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, kalles hellig – Guds Sønn.
Difor skal òg det heilage som vert fødd, kallast Guds Son.
Og se, din slektning Elisabet har også unnfanget en sønn i sin alderdom. Hun som ble kalt ufruktbar, er nå i sin sjette måned.
Og sjå, Elisabet, slektningen din, har òg fått ein son i magen i sin høge alder, ho som vart kalla ufruktbar. No er ho alt i sjette månaden.
For ingenting er umulig for Gud.»
For ingen ting er umogeleg for Gud.»
Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje meg etter ditt ord.» Og engelen forlot henne.
Då sa Maria: «Sjå, eg er Herrens tenestekvinne. Lat det gå meg som du har sagt.» Så forlét engelen henne.
I de dager brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
I dei dagane braut Maria opp og skunda seg til fjellbygdene, til ein by i Juda.
Hun gikk inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet.
Ho gjekk inn i huset til Sakarja og helsa på Elisabet.
Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i hennes liv. Elisabet ble fylt av Den hellige ånd
Då Elisabet høyrde helsinga frå Maria, spratt barnet i magen hennar. Elisabet vart fylt av Den Heilage Ande.
og ropte med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv!
Ho ropa med høg røyst og sa: «Velsigna er du mellom kvinner, og velsigna er frukta i ditt morsliv!
Hvorfor skjer dette meg, at min Herres mor kommer til meg?
Korleis kan det henda meg at mor til Herren min kjem til meg?
For se, da lyden av din hilsen nådde mine ører, sparket barnet i mitt liv av fryd.
For sjå, då lyden av helsinga di nådde øyra mine, sparka barnet i magen min av fryd.
Salig er hun som trodde, for det skal bli oppfylt, det som er sagt henne fra Herren.»
Og sæl er ho som trudde, for det skal verta fullført det som er tala til henne frå Herren.»
Og Maria sa: «Min sjel opphøyer Herren,
Då sa Maria: «Mi sjel opphøgjer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar.
For han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
For han har sett til si ringe tenestekvinne. Sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl,
for han som er mektig, har gjort store ting mot meg. Hellig er hans navn.
for Den mektige har gjort store ting for meg, og heilagt er hans namn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Hans miskunn varer frå slekt til slekt over dei som fryktar han.
Han utøvde velde med sin arm, han spredte dem som er hovmodige i sitt hjertes tanker.
Han har gjort storverk med sin arm, han spreidde dei hovmodige i deira hjartetankar.
Han støtte herskere ned fra troner og opphøyet de lave.
Han støytte mektige ned frå tronane deira og opphøgde dei låge.
Han tok seg av sin tjener Israel og mintes sin miskunn,
Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn,
slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt til evig tid.»
slik han tala til fedrane våre, til Abraham og hans ætt til evig tid.»
Maria ble hos henne i omkring tre måneder og vendte så hjem igjen.
Maria vart verande hos henne i om lag tre månader og drog så heim att.
Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.
Tida kom då Elisabet skulle føda, og ho fødde ein son.
Naboene og slektningene hennes hørte at Herren hadde vist henne stor barmhjertighet, og de gledet seg med henne.
Då grannane og slektningane hennar fekk høyra at Herren hadde vist henne stor miskunn, gledde dei seg med henne.
På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville kalle ham Sakarja etter faren.
På den åttande dagen kom dei for å omskjera barnet, og dei ville kalla han Sakarja etter far hans.
Men moren tok til orde og sa: «Nei, han skal hete Johannes.»
Men mora hans tok til orde og sa: «Nei, han skal heita Johannes.»
De sa til henne: «Det er ingen i din slekt som har dette navnet.»
Dei sa til henne: «Det er ingen i slekta di som har dette namnet.»
De gjorde tegn til faren for å spørre hva han ville at barnet skulle hete.
Så gjorde dei teikn til far hans for å få vita kva han ville at barnet skulle heita.
Han ba om en tavle og skrev: «Johannes er hans navn.» Og alle undret seg.
Han bad om ei skrivetavle og skreiv: «Johannes er namnet hans.» Og alle undra seg.
Straks ble hans munn åpnet og hans tunge løst, og han talte og lovpriste Gud.
Straks vart munnen hans opna og tunga løyst, og han tala og lova Gud.
Frykt kom over alle som bodde i nærheten, og i hele fjellbygdene i Judea ble alt dette fortalt.
Alle som budde der omkring, vart gripne av frykt. Og i heile fjellbygdene i Judea vart alt dette fortalt vidare.
Alle som hørte det, tok det til hjertet og sa: «Hva skal det bli av dette barnet?» For Herrens hånd var med ham.
Alle som høyrde det, la det på hjarta og sa: «Kva skal det verta av dette barnet?» For Herrens hand var med han.
Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd og talte profetisk:
Far hans, Sakarja, vart fylt av Den Heilage Ande og tala profetisk:
«Lovet være Herren, Israels Gud, for han har gjestet sitt folk og kjøpt det fri.
«Lova vere Herren, Israels Gud, for han har gjesta og løyst ut folket sitt.
Han har oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,
Han har reist eit horn til frelse for oss i huset til David, sin tenar,
slik han talte gjennom sine hellige profeters munn fra gammel tid –
slik han tala gjennom munnen til sine heilage profetar frå gammal tid,
frelse fra våre fiender og fra hånden til alle som hater oss,
frelse frå fiendane våre og frå handa til alle som hatar oss,
for å vise miskunn mot våre fedre og minnes sin hellige pakt,
for å visa miskunn mot fedrane våre og minnast si heilage pakt,
den ed han svor Abraham, vår far, at han ville gi oss
den eiden han svor for Abraham, far vår, at han ville gje oss
å tjene ham uten frykt, fridd ut fra fienders hånd,
å tena han utan frykt, fria frå fiendehender,
i hellighet og rettferdighet for hans ansikt alle våre dager.
i heilagdom og rettferd for hans åsyn alle våre dagar.
Og du, lille barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå foran Herren for å rydde hans veier,
Og du, barn, skal kallast profet for Den høgste, for du skal gå føre Herren og rydda vegen hans,
for å gi hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse av deres synder,
for å gje folket hans kunnskap om frelse ved at syndene deira vert tilgjevne,
ved vår Guds inderlige barmhjertighet, som skal la en soloppgang fra det høye gjeste oss,
på grunn av vår Guds inderlige miskunn, då soloppgang frå det høge skal gjesta oss,
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.»
for å lysa for dei som sit i mørker og dødsskugge, og leia føtene våre inn på fredens veg.»
Barnet vokste og ble styrket i ånden. Han var i ødemarken til den dagen han skulle tre frem for Israel.
Barnet voks opp og vart sterkt i ånda. Han var i øydemarka til den dagen han skulle stå fram for Israel.
←→