MarkusKapittel 9

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Andre lidelsesforutsigelseMML

Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.

22Mens de dro omkring i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,

23og de skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han stå opp igjen.» Da ble de fylt av dyp sorg.

Markus(du leser)

30De dro derfra og vandret gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,

31for han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Men tre dager etter at han er drept, skal han stå opp.»

32De forsto ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.

43Alle var slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene:

44«Legg dere disse ordene på øret: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»

45Men de forsto ikke dette ordet. Det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de var redde for å spørre ham om det.

Salt og lysMML

Matteus har den mest utfyllende versjonen.

13Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, bare til å kastes ut og tråkkes ned av mennesker.

14Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

15Heller ikke tenner man en lampe og setter den under et kar, men på lampeholderen, og den lyser for alle i huset.

16Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og ære deres Far i himlene.

Markus(du leser)

50Salt er godt. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal dere gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»

34Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort salt igjen?

35Det duger verken for jorden eller for gjødselhaugen. Folk kaster det ut. Den som har ører å høre med, la ham høre!»

Forklarelsen på fjelletMML

Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.

1Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var alene.

2Der ble han forvandlet for øynene deres. Ansiktet hans lyste som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, i samtale med ham.

4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her! Om du vil, skal jeg sette opp tre hytter her, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

5Mens han ennå talte, se, da overskygget en lysende sky dem, og se, en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»

6Da disiplene hørte dette, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere, og frykt ikke!»

8Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

9Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

10Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia må komme først?»

11Han svarte: «Elia kommer nok, og skal gjenopprette alt.

12Men jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de kjente ham ikke igjen, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal også Menneskesønnen lide ved deres hender.»

13Da forsto disiplene at han talte til dem om døperen Johannes.

Markus(du leser)

2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, bare dem alene. Der ble han forvandlet for øynene deres.

3Klærne hans ble skinnende hvite, så hvite som ingen bleker på jorden kunne fått dem.

4Da viste Elia seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»

6Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.

7Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»

8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.

9Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.

10De tok vare på dette ordet, men drøftet seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.

11Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»

12Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvorfor står det da skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?

13Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

29Mens han ba, ble ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.

30Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia.

31De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.

32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

33Da mennene skulle skille lag med ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.

34Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da skyen omsluttet dem.

35Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»

36Da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.

Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike komme med kraft.»
Og han sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Nokre av dei som står her, skal ikkje smaka døden før dei får sjå at Guds rike er kome med kraft.»
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, bare dem alene. Der ble han forvandlet for øynene deres.
Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dei opp på eit høgt fjell, der dei var åleine. Då vart han forvandla framfor dei.
Klærne hans ble skinnende hvite, så hvite som ingen bleker på jorden kunne fått dem.
Kleda hans vart skinnande kvite, så kvite at ingen som bleikjer klede på jorda, kunne gjort dei så kvite.
Da viste Elia seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
Og Elia synte seg for dei saman med Moses, og dei samtala med Jesus.
Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.»
Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»
Han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
Han visste ikkje kva han skulle seia, for dei var så redde.
Da kom en sky og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Då kom det ei sky som la skugge over dei, og frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på han!»
Og plutselig, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene.
Og brått, då dei såg seg omkring, såg dei ingen annan enn Jesus åleine hos seg.
Da de gikk ned fra fjellet, påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
Då dei gjekk ned frå fjellet, påla han dei at dei ikkje måtte fortelja nokon det dei hadde sett, før Menneskesonen var stått opp frå dei døde.
De tok vare på dette ordet, men drøftet seg imellom hva det ville si å stå opp fra de døde.
Dei heldt fast på dette ordet og diskuterte seg imellom kva det ville seia å stå opp frå dei døde.
Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»
Og dei spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»
Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Men hvorfor står det da skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet?
Han svara dei: «Elia kjem først og set alt i stand att. Men korleis kan det då stå skrive om Menneskesonen at han skal lida mykje og bli forakta?
Men jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»
Men eg seier dykk: Elia har alt kome, og dei gjorde med han det dei ville, slik det står skrive om han.»
Da de kom tilbake til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem.
Då dei kom til dei andre læresveinane, såg dei ei stor folkemengd omkring dei og skriftlærde som diskuterte med dei.
Straks hele mengden fikk øye på ham, ble de overrasket og løp bort for å hilse ham.
Straks heile folkemengda fekk sjå han, vart dei overvelda og sprang bort og helsa på han.
Han spurte dem: «Hva er det dere diskuterer med dem?»
Og han spurde dei: «Kva er det de diskuterer med kvarandre?»
En i mengden svarte ham: «Mester, jeg har brakt sønnen min til deg. Han har en ånd som gjør ham stum.
Ein i folkemengda svara han: «Meister, eg har ført son min til deg. Han har ei ånd som gjer han stum.
Hver gang den griper ham, kaster den ham ned. Han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.»
Kvar gong ho tek tak i han, kastar ho han ned, og han frådar og skjer tenner og blir heilt stiv. Eg bad læresveinane dine om å driva henne ut, men dei makta det ikkje.»
Han svarte dem: «Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham til meg!»
Då svara han dei: «Du vantruande slekt! Kor lenge skal eg vera hos dykk? Kor lenge skal eg halda ut med dykk? Før han til meg!»
De brakte gutten til ham. Straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten, og han falt om på bakken og veltet seg rundt mens han frådet.
Så førte dei guten til han. Då ånda såg Jesus, reiv og sleit ho straks i guten, og han fall på jorda og rulla omkring medan han fråda.
Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn.
Jesus spurde far hans: «Kor lenge har han hatt det slik?» Han svara: «Frå han var liten.
Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så forbarm deg over oss og hjelp oss!»
Mange gonger har ånda kasta han både i eld og i vatn for å ta livet av han. Men om du kan gjera noko, så ha medkjensle med oss og hjelp oss!»
Jesus sa til ham: «Du sier 'om du kan'? Alt er mulig for den som tror.»
Jesus sa til han: «Om du kan? Alt er mogleg for den som trur.»
Straks ropte guttens far: «Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!»
Straks ropa far til guten: «Eg trur! Hjelp meg i mi vantru!»
Da Jesus så at folk strømmet til, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»
Då Jesus såg at folk kom springande til, truga han den ureine ånda og sa: «Du stumme og døve ånd, eg byd deg: Far ut av han og kom aldri meir inn i han!»
Da skrek ånden, rev voldsomt i gutten og fór ut. Gutten ble liggende som død, så de fleste sa: «Han er død.»
Då skreik ånda og reiv og sleit hardt i han og fór ut. Guten vart liggjande som død, så mange sa: «Han er død.»
Men Jesus grep hånden hans og reiste ham opp, og han sto opp.
Men Jesus tok han i handa og reiste han opp, og han stod opp.
Da han var kommet inn i et hus, spurte disiplene ham i enerom: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
Då Jesus var komen inn i huset, spurde læresveinane han i einrom: «Kvifor kunne ikkje vi driva ånda ut?»
Han svarte dem: «Denne sorten kan bare drives ut ved bønn.»
Han svara dei: «Dette slaget kan berre drivast ut ved bøn.»
De dro derfra og vandret gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,
Dei fór derifrå og drog gjennom Galilea, og han ville ikkje at nokon skulle få vita det.
for han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Men tre dager etter at han er drept, skal han stå opp.»
For han lærte læresveinane sine og sa til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske, og dei skal slå han i hel. Og når han er slegen i hel, skal han stå opp att tre dagar etter.»
De forsto ikke det han sa, og de var redde for å spørre ham.
Men dei skjøna ikkje dette ordet og var redde for å spørja han.
De kom til Kapernaum. Da han var inne i huset, spurte han dem: «Hva var det dere diskuterte på veien?»
Dei kom til Kapernaum. Og då han var komen inn i huset, spurde han dei: «Kva var det de diskuterte på vegen?»
Men de tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var den største.
Men dei tagde, for på vegen hadde dei diskutert med kvarandre om kven som var den største.
Han satte seg ned, kalte de tolv til seg og sa: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.»
Då sette han seg ned, kalla dei tolv til seg og sa til dei: «Om nokon vil vera den første, må han vera den siste av alle og tenar for alle.»
Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det i armene sine og sa til dem:
Så tok han eit lite barn og stilte det midt imellom dei, tok det i armane sine og sa til dei:
«Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»
«Den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek ikkje imot meg, men han som har sendt meg.»
Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham fordi han ikke fulgte oss.»
Johannes sa til han: «Meister, vi såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og vi prøvde å hindra han fordi han ikkje følgde oss.»
Men Jesus sa: «Hindre ham ikke! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan like etter tale ondt om meg.
Men Jesus sa: «Hindra han ikkje! For ingen som gjer eit mektig verk i mitt namn, kan like etter tala vondt om meg.
Den som ikke er mot oss, er for oss.
Den som ikkje er imot oss, er med oss.
For den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal ikke miste sin lønn.
Den som gjev dykk eit beger vatn fordi de høyrer Kristus til, sanneleg seier eg dykk: Han skal ikkje mista løna si.
Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein var hengt om halsen hans og han var kastet i havet.
Men den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, for han var det betre om det var hengt ein kvernstein om halsen hans og han var kasta i havet.
Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og bli kastet i Gehenna, i ilden som ikke slukkes.
Om handa di lokkar deg til fall, så hogg henne av! Det er betre for deg å gå lemlesta inn til livet enn å ha begge hendene og fara til helvete, til elden som aldri sloknar.
Der marken deres ikke dør og ilden ikke slukkes.
Der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i Gehenna.
Og om foten din lokkar deg til fall, så hogg han av! Det er betre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtene og bli kasta i helvete.
Der marken deres ikke dør og ilden ikke slukkes.
Der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i Gehenna,
Og om auget ditt lokkar deg til fall, så riv det ut! Det er betre for deg å gå einøygd inn i Guds rike enn å ha begge augo og bli kasta i helvete,
der marken deres ikke dør og ilden ikke slukkes.
der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
For enhver skal bli saltet med ild.
For alle skal saltast med eld.
Salt er godt. Men om saltet mister sin kraft, hvordan skal dere gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»
Salt er godt. Men om saltet mistar krafta si, korleis skal de då gjera det salt att? Ha salt i dykk sjølve og hald fred med kvarandre!»