MatteusKapittel 2

Det greske 'μάγοι' (magoi) er oversatt med 'vismenn'. Ordet kan også bety 'astrologer', 'stjernekyndige' eller 'magikere'. I persisk kultur betegnet det en klasse av prester eller lærde. Tradisjonelt er de blitt kalt 'de tre vise menn', men teksten nevner verken antall eller at de var menn – selv om flertallsformen antyder mer enn én. 'Vismenn' er valgt fordi det formidler visdom og lærdom uten de negative konnotasjonene av 'magikere'. 'Østen' gjengir 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall), som betyr 'fra (sol)oppgangene', altså fra østlige land.

'Μάγοι' (magoi) er opprinnelig et persisk lånord som betegner en kaste av mediske og persiske prester som drev med stjernetydning, drømmetydning og andre former for visdom. I den gresk-romerske verden kunne ordet ha negative konnotasjoner (jf. Simon Magus i Apg 8), men Matteus presenterer dem positivt.

Betlehem var Davids fødeby (1 Sam 16:1), og forventningen om at Messias skulle komme derfra var knyttet til Davids slektslinje. Herodes den store regjerte som klientkonge under Roma fra ca. 37 til 4 f.Kr., noe som daterer Jesu fødsel til senest 4 f.Kr.

Teksten leses tradisjonelt på Kristi åpenbaringsdag (Epifani/Helligtrekongersdag) den 6. januar, som feirer Jesu åpenbaring for folkeslagene, representert ved vismennene fra Østen.

'Ὁ τεχθεὶς βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' er gjengitt med 'han som er født til jødenes konge' for å fremheve at det greske uttrykket legger vekt på kongeverdigheten han er født til, ikke bare at han nylig er født. 'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) er oversatt 'i Østen', men kan også bety 'ved dens oppgang' – altså at de så stjernen da den steg opp. Verbet 'προσκυνῆσαι' er oversatt 'tilbe', som innebærer en dypere handling enn bare 'hylle'. Ordet kan bety alt fra ærbødig hilsen til full tilbedelse.

Uttrykket 'βασιλεὺς τῶν Ἰουδαίων' (jødenes konge) forekommer i Matteus også i lidelseshistorien (27:11, 29, 37). Denne inklusjonen rammer hele evangeliet – fra fødsel til kors er Jesus jødenes konge.

'Ἐν τῇ ἀνατολῇ' (entall) skiller seg fra 'ἀπὸ ἀνατολῶν' (flertall) i vers 1. Entallsformen kan bety 'ved (stjernens) oppgang' snarere enn 'i øst'. Astronomisk kan dette referere til et fenomen der en stjerne stiger opp ved horisonten – en teknisk term i antikk astrologi kalt 'heliacal rising'.

'Ἐταράχθη' er oversatt med 'ble urolig'. Verbet betyr å bli rystet, foruroliget eller opprørt. 'Urolig' er valgt som en dekkende gjengivelse som favner både frykt og opprørthet. 'Kong Herodes' gjengir 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen er plassert foran navnet, muligens for å understreke kontrasten med den nyfødte kongen.

At 'hele Jerusalem' ble urolig sammen med Herodes gjenspeiler den historiske virkeligheten: Befolkningen hadde grunn til å frykte Herodes' uforutsigbare og voldelige reaksjoner. Herodes var kjent for å henrette selv familiemedlemmer han mistenkte for å true hans makt.

'Ἐταράχθη' er oversatt 'ble urolig'. Verbet kan også gjengis 'ble rystet' eller 'ble skremt'. 'Urolig' er valgt som en bred gjengivelse. Ordstillingen 'kong Herodes' gjenspeiler det greske 'ὁ βασιλεὺς Ἡρῴδης' der kongetittelen står først.

'Ἀρχιερεῖς' (overprester) er gjengitt med 'overprestene' og inkluderer den sittende øverstepresten samt tidligere øversteprester og medlemmer av de ledende presteslektene. 'Γραμματεῖς τοῦ λαοῦ' (folkets skriftlærde) var eksperter på Moseloven. 'Ὁ χριστός' (den salvede) er gjengitt med 'Messias' for å beholde den jødiske konteksten i spørsmålet.

'Χριστός' (christos) er den greske oversettelsen av det hebraiske 'mashiach' (messias), som betyr 'den salvede'. Herodes bruker tittelen 'Messias' snarere enn 'jødenes konge' – muligens fordi han henvender seg til religiøse ledere med deres eget begrepsapparat.

'Ὁ χριστός' er gjengitt med 'Messias' for å beholde den jødiske konteksten. 'Ἐπυνθάνετο' (imperfektum) kan antyde gjentatte eller inntrengende spørsmål, ikke bare et enkelt spørsmål. 'Fødes' er valgt fremfor 'bli født' for bedre muntlig rytme.

'Οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ' er gjengitt med 'De svarte ham' snarere enn det mer bokstavelige 'De sa til ham', fordi konteksten er et svar på et spørsmål. 'Διὰ τοῦ προφήτου' (ved/gjennom profeten) angir profeten som formidler av Guds ord. Profeten som siteres er Mika (5:1), men Matteus navngir ham ikke.

'Οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ' er gjengitt 'De svarte ham' fordi det dreier seg om svar på et direkte spørsmål. Profeten som siteres er Mika (5:1), men Matteus navngir ham ikke – bare 'profeten'.

Sitatet er fra Mika 5:1 (5:2 i norske bibler), men Matteus siterer det fritt med tilpasninger. Der Mika har 'minst blant Judas klaner' har Matteus 'slett ikke den minste blant Judas fyrster' – en bevisst endring som understreker Betlehems storhet. 'Ἡγούμενος' (høvding/leder) og 'ποιμανεῖ' (skal være hyrde) er gjengitt direkte. Hyrdemetaforen er sentral i bibelsk lederskap.

Matteus' sitat avviker merkbart fra både den hebraiske Mika-teksten og Septuaginta. Vendingen 'οὐδαμῶς ἐλαχίστη' (slett ikke den minste) snur Mikas 'minst' til det motsatte. Dette kan reflektere en midrasj-tradisjon som tolker Mika positivt i lys av Messias' fødsel.

Hyrdemetaforen ('ποιμανεῖ') for kongelig lederskap har dype røtter i GT. David var gjeter før han ble konge (1 Sam 16:11), og Gud selv beskrives som Israels hyrde (Sal 23; Esek 34). At Messias skal 'vokte/gjete mitt folk Israel' knytter Jesus direkte til denne tradisjonen.

Matteus siterer Mika 5:1 fritt. 'Γῆ Ἰούδα' er gjengitt 'Juda land' som apposisjon til Betlehem. 'Ἡγεμόσιν' (fyrster/ledere) er oversatt 'fyrster'. 'Ποιμανεῖ' (skal gjete/vokte) er gjengitt 'skal være hyrde for' for å beholde den sentrale hyrdemetaforen.

'Λάθρᾳ' (i hemmelighet) er oversatt direkte og viser Herodes' beregning. 'Ἠκρίβωσεν' betyr 'spurte nøye ut' eller 'fant ut nøyaktig' – verbet innebærer grundig undersøkelse. 'Τοῦ φαινομένου ἀστέρος' (presens partisipp) er gjengitt med 'hadde begynt å vise seg' for å fange den vedvarende aspekten ved stjernens tilsynekomst.

'Λάθρᾳ' (i hemmelighet) er direkte gjengitt og viser Herodes' beregnende natur. 'Ἠκρίβωσεν' er oversatt 'spurte nøye ut' – verbet innebærer grundig undersøkelse for å få presise opplysninger. 'Τοῦ φαινομένου ἀστέρος' (presens partisipp) gjengis med 'hadde begynt å vise seg' for å fange den pågående tilsynekomsten.

'Ἐξετάσατε ἀκριβῶς' (undersøk nøye) er gjengitt med 'let nøye etter'. Det greske uttrykket innebærer systematisk granskning. 'Προσκυνήσω' (tilbe) i Herodes' munn er ironisk – han hevder å ville tilbe, men planlegger å drepe. Oversettelsen beholder den samme verbbetydningen som i vers 2 for å markere denne ironien.

Herodes' ord 'så jeg også kan komme og tilbe det' er et eksempel på dramatisk ironi i Matteus' fortelling. Leseren vet allerede fra vers 3 at Herodes' motiver er helt andre. Verbet 'προσκυνέω' brukes av vismennene i oppriktig tilbedelse (v. 2, 11), men av Herodes som bedrag.

'Ἐξετάσατε ἀκριβῶς' (undersøk nøye) er gjengitt 'let nøye etter'. Utropstegnet markerer den greske imperativens styrke. 'Προσκυνήσω' (tilbe) brukes ironisk i Herodes' munn – samme ord som vismennene bruker oppriktig.

'Ἰδοὺ' (se!) markerer det mirakuløse ved at stjernen igjen viser seg og leder dem. 'Προῆγεν' (gikk foran) er imperfektum og beskriver en pågående handling – stjernen fortsatte å gå foran dem. 'Ἐστάθη ἐπάνω' (ble stående over) er aorist og markerer at stjernen stanset på et bestemt punkt. Oversettelsen gjengir denne overgangen med 'gikk foran dem til den ble stående over'.

'Προῆγεν' (imperfektum: gikk foran) beskriver en vedvarende handling, mens 'ἐστάθη' (aorist: ble stående) markerer at stjernen stanset. Overgangen mellom disse to aspektene er gjengitt med 'gikk foran dem til den ble stående over'. 'Ἰδοὺ' (se!) markerer det mirakuløse ved stjernens gjenkomst.

Det greske 'ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα' er en kraftig forsterket konstruksjon: verbet 'gledet seg' + det beslektede substantivet 'glede' (cognate accusative) + adjektivet 'stor' + adverbet 'i høy grad'. Bokstavelig: 'de gledet seg med en svært stor glede'. 'Overmåte stor glede' er valgt for å fange denne opphopningen av forsterkende ledd.

Konstruksjonen 'ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα' bruker en semittisk figur (cognate accusative / figura etymologica) der verb og substantiv har samme rot. Dette er typisk for hebraisk og viser Matteus' semittiske språkpreg.

Det greske 'ἐχάρησαν χαρὰν μεγάλην σφόδρα' er en firedobbelt forsterkning: verb + cognate accusative + adjektiv + adverb. 'Ble fylt av overmåte stor glede' er valgt for å fange intensiteten i det greske uttrykket, selv om det ikke er mulig å gjengi den etymologiske figuren (verb og substantiv av samme rot) fullt ut på norsk.

'Οἰκίαν' (hus) er oversatt med 'huset', ikke 'stallen' – Matteus nevner ikke noen stall, i motsetning til Lukas' fortelling. 'Παιδίον' (lite barn) er mer generelt enn 'βρέφος' (spedbarn) som Lukas bruker. 'Θησαυροὺς' (skatter) kan bety både skattekister/beholdere og selve skattene. 'Χρυσὸν καὶ λίβανον καὶ σμύρναν' er gjengitt direkte med 'gull, røkelse og myrra'.

De tre gavene – gull, røkelse og myrra – har tradisjonelt blitt tolket symbolsk: gull for kongeverdighet, røkelse (virak) for guddommelighet, og myrra for lidelse og død (myrra ble brukt ved balsamering). Antallet gaver (tre) er grunnen til den senere tradisjonen om tre vismenn, men teksten nevner ikke antallet.

Røkelse (λίβανος, libanos) var en kostbar harpiksprodukt fra Boswellia-treet, hovedsakelig fra Sør-Arabia og Øst-Afrika. Myrra (σμύρνα, smyrna) er harpiks fra Commiphora-treet, brukt i parfyme, medisin og balsamering. Begge var luksusvarer som ble handlet langs de store handelsrutene.

'Οἰκίαν' (hus) er oversatt med 'huset' – Matteus nevner ikke noen stall. 'Θησαυροὺς' er gjengitt 'skattene', som beholder dobbeltbetydningen av beholder og innhold. 'Λίβανον' er gjengitt 'røkelse' (egentlig virak/frankincense). 'Σμύρναν' er gjengitt 'myrra'.

'Χρηματισθέντες κατʼ ὄναρ' (varslet i en drøm) bruker det samme verbet som i 22:12. 'Χρηματίζω' har en nyanse av guddommelig veiledning eller offisiell beskjed. 'Δι' ἄλλης ὁδοῦ' (en annen vei) er gjengitt med 'en annen vei', som er bokstavelig og fungerer godt.

Drømmer som middel for guddommelig kommunikasjon er et gjennomgående tema i Matteus' barndomsfortelling (1:20; 2:12, 13, 19, 22). Dette mønsteret knytter Josef og vismennene til den gammeltestamentlige Josef som også var drømmetyder (1 Mos 37–50).

'Χρηματισθέντες κατʼ ὄναρ' er gjengitt 'i en drøm ble de varslet'. Verbet 'χρηματίζω' innebærer guddommelig veiledning snarere enn bare et vanlig drømmesyn. 'Δι' ἄλλης ὁδοῦ' (en annen vei) er gjengitt bokstavelig. 'Ἀνεχώρησαν εἰς τὴν χώραν αὐτῶν' er gjengitt 'dro hjem til sitt land'.

'Ἰδοὺ' (se!) er beholdt som 'se' for å markere det dramatiske i engelens tilsynekomst, konsistent med vers 1 og 19. 'Ἐγερθεὶς' (stå opp) er en standard oppfordringsformel i bibelsk gresk. 'Φεῦγε' (flykt!) er presens imperativ og uttrykker hast – barnet er i umiddelbar fare. 'Τοῦ ἀπολέσαι αὐτό' (for å ødelegge det) er gjengitt med 'for å drepe det' som er tydeligere på norsk.

Flukten til Egypt skaper en typologisk parallell til Israels opphold i Egypt. Som Israel (Guds 'sønn' i Hosea 11:1) ble kalt ut av Egypt, skal også Jesus, Guds Sønn, kalles tilbake. Matteus bygger bevisst opp en Moses-typologi der Jesus gjennomgår Israels historie i miniatyr.

'Φεῦγε' er presens imperativ som uttrykker hast – oversatt med det kraftige 'flykt'. 'Ἴσθι ἐκεῖ ἕως ἂν εἴπω σοι' (vær der til jeg sier til deg) er gjengitt 'Bli der til jeg sier fra'. 'Τοῦ ἀπολέσαι αὐτό' (for å ødelegge/tilintetgjøre det) er gjengitt 'for å drepe det', som er klarere på norsk.

'Νυκτὸς' (om natten) understreker den umiddelbare lydigheten – Josef venter ikke til morgenen. Oversettelsen gjengir dette direkte. Verset følger nøye formelen fra engelens befaling i vers 13 (stå opp, ta med barnet og dets mor), noe som viser Josefs fullstendige lydighet.

Verset følger engelens befaling punkt for punkt, noe som viser Josefs umiddelbare lydighet. 'Νυκτὸς' (om natten) er gjengitt direkte og understreker at Josef ikke ventet til morgenen.

Josefs nattlige flukt til Egypt minner om israelittenes nattlige utgang fra Egypt (2 Mos 12:31). Mens Israel forlot Egypt om natten, tar Josef Jesusbarnet til Egypt om natten – en bevisst reversering i Matteus' Moses-typologi.

'Ἵνα πληρωθῇ' (for at det skulle bli oppfylt) er Matteus' karakteristiske oppfyllelsesformel. Sitatet er fra Hosea 11:1, der 'min sønn' opprinnelig refererer til Israel som folk. Matteus anvender det typologisk på Jesus. 'Ὑπὸ κυρίου' (av Herren) presiserer at det er Herren som er den egentlige taleren, profeten er kanalen ('διὰ τοῦ προφήτου').

Hosea 11:1 handler i sin opprinnelige kontekst om Israels utgang fra Egypt under Moses. Matteus bruker en typologisk hermeneutikk der Jesus som Guds Sønn oppsummerer og fullfører Israels historie. Dette er ikke et direkte messiansk profeti, men en teologisk lesning av Skriften.

'Ἵνα πληρωθῇ' er Matteus' formålsbestemte oppfyllelsesformel: 'slik ble det oppfylt'. Sitatet er fra Hosea 11:1. 'Ὑπὸ κυρίου διὰ τοῦ προφήτου' (av Herren gjennom profeten) er gjengitt 'som Herren hadde talt ved profeten' – dette skiller mellom Herren som opphav og profeten som formidler.

'Ἐνεπαίχθη' (ble lurt/narret) er gjengitt med 'forsto at han var blitt lurt' – verbet innebærer å bli gjort til narr. 'Πάντας τοὺς παῖδας' (alle guttebarna) – 'παῖς' kan bety både 'barn' og 'gutt'; konteksten tilsier guttebarn. 'Ἀπὸ διετοῦς καὶ κατωτέρω' (fra toårsalderen og nedover) viser at Herodes ville ha god margin basert på tidspunktet vismennene oppga.

Historisk er dette kjent som 'barnemordet i Betlehem'. Betlehem var en liten by, og antallet barn det kan ha dreid seg om, har vært anslått til mellom 10 og 30. Hendelsen er ikke nevnt hos den jødiske historikeren Josefus, men den passer med det kjente bildet av Herodes' brutale styre, inkludert drapet på flere av hans egne sønner.

'Ἐνεπαίχθη' (ble gjort narr av/lurt) er gjengitt 'forsto at han var blitt lurt' for å gjøre Herodes' perspektiv tydelig. 'Παῖδας' er gjengitt 'guttebarn' basert på konteksten. 'Κατὰ τὸν χρόνον' er gjengitt 'i samsvar med den tiden' for å vise at aldersgrensen var basert på vismennenes opplysninger.

'Τότε ἐπληρώθη' (da ble det oppfylt) bruker en annen oppfyllelsesformel enn vers 15. Her sier Matteus 'da ble det oppfylt' (passivt konstaterende) i stedet for 'for at det skulle bli oppfylt' (formålsuttrykk). Noen tolker dette som at Matteus ikke sier at Gud forårsaket barnemordet, men at profetens ord fant gjenklang i hendelsen. 'Διὰ Ἰερεμίου' (gjennom/ved Jeremia) – profeten navngis her eksplisitt, til forskjell fra de andre sitatene.

Forskjellen mellom 'ἵνα πληρωθῇ' (for at det skulle oppfylles, v. 15) og 'τότε ἐπληρώθη' (da ble det oppfylt, v. 17) kan være teologisk signifikant. Den første formelen antyder guddommelig hensikt, den andre konstaterer at hendelsen svarer til profetordet uten nødvendigvis å si at Gud ville barnemordet.

'Τότε ἐπληρώθη' (da ble det oppfylt) er en annen oppfyllelsesformel enn 'ἵνα πληρωθῇ' i vers 15. Denne passive, konstaterende formen er valgt i oversettelsen ('da ble det oppfylt') for å gjenspeile at Matteus muligens ikke tilskriver Gud en aktiv rolle i å forårsake barnemordet, men konstaterer at hendelsen svarer til profetordet.

Sitatet er fra Jeremia 31:15. 'Φωνὴ' er oversatt 'røst' snarere enn 'rop' for å matche det greske ordets primærbetydning. 'Ὀδυρμὸς πολύς' er gjengitt 'stor klage' som direkte oversettelse av adjektivet 'πολύς' (stor/mye). 'Οὐκ εἰσίν' (de er ikke) er gjengitt poetisk som 'de er ikke mer'.

Rama lå i Benjamins stammeområde, nord for Jerusalem. Rakel var mor til Josef og Benjamin og ble ifølge 1 Mos 35:19 begravd nær Betlehem. I Jeremia 31:15 gråter Rakel over sine etterkommere som føres i eksil. Matteus ser en ny oppfyllelse av denne klagen i barnemordet.

'Φωνὴ' er gjengitt 'røst' (ikke 'rop') som svarer til ordets primærbetydning. 'Ὀδυρμὸς πολύς' er gjengitt 'stor klage' som en direkte oversettelse av adjektivet 'πολύς'. 'Οὐκ εἰσίν' (de er ikke) er gjengitt poetisk som 'de er ikke mer' for å bevare den bibelske klagens tone.

Strukturen i verset speiler vers 13 nøyaktig: 'ἰδοὺ ἄγγελος κυρίου φαίνεται κατʼ ὄναρ τῷ Ἰωσὴφ' (se, en Herrens engel viser seg i en drøm for Josef). 'Se' er beholdt konsistent med vers 1 og 13. Rekkefølgen 'for Josef i en drøm i Egypt' er valgt for å unngå tvetydighet om drømmens sted.

'Τελευτήσαντος τοῦ Ἡρῴδου' (da Herodes var død) bruker en genitivus absolutus-konstruksjon, som er typisk for gresk narrativ prosa. Denne grammatiske formen markerer et tidsbrudd og nytt avsnitt i fortellingen.

Strukturen speiler vers 13 nøyaktig. 'Se' er beholdt for konsistens med vers 1 og 13. 'For Josef i en drøm i Egypt' er valgt som rekkefølge for å unngå tvetydighet – det er Josef som er i Egypt, ikke drømmen.

'Τεθνήκασιν οἱ ζητοῦντες τὴν ψυχὴν τοῦ παιδίου' (de som søkte barnets liv er døde) bruker flertallsform selv om konteksten primært handler om Herodes. 'Ψυχήν' (sjel/liv) er gjengitt med 'liv'. Uttrykket er et ekko av 2 Mos 4:19 der Gud sier til Moses: 'de som stod deg etter livet, er døde' – nok en Moses-parallell.

Flertallsformen 'τεθνήκασιν' (de er døde) når bare Herodes er død, er et bevisst ekko av 2 Mos 4:19 (LXX), der Gud sier til Moses i Midjan: 'τεθνήκασιν γὰρ πάντες οἱ ζητοῦντές σου τὴν ψυχήν'. Matteus fortsetter sin Moses-typologi.

'Τεθνήκασιν οἱ ζητοῦντες τὴν ψυχὴν τοῦ παιδίου' er gjengitt 'de som ville ta barnets liv, er døde'. 'Ψυχήν' oversettes 'liv'. Presenspartisippet 'ζητοῦντες' er gjengitt med fortid ('ville ta') fordi handlingen nå er avsluttet ved deres død. Flertallsformen bevares selv om bare Herodes er død.

Verset gjengir Josefs lydighet ved å gjenta engelens befaling punkt for punkt: 'stod opp' (ἐγερθεὶς), 'tok barnet og dets mor' (παρέλαβε τὸ παιδίον καὶ τὴν μητέρα αὐτοῦ), 'kom til Israels land' (εἰσῆλθεν εἰς γῆν Ἰσραήλ). Denne repetitive stilen viser fullstendig lydighet og er typisk for bibelsk fortellerstil.

Verset følger befaling-lydighet-mønsteret fra vers 13–14 og 19–20. Josefs fullstendige lydighet vises ved ordrett gjentakelse av engelens instruksjoner. 'Εἰσῆλθεν' (kom inn i) er gjengitt 'kom til' for naturlig norsk.

'Βασιλεύει' (hersker/er konge) er gjengitt med 'var blitt konge'. Arkelaus var teknisk sett etnark, ikke konge, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' (varslet i en drøm) er det femte drømmevarselet i Matteus' barndomsfortelling. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' (Galileas områder/deler) er gjengitt med 'Galilea-området'.

Arkelaus, sønn av Herodes den store, arvet Judea, Samaria og Idumea etter farens død i 4 f.Kr. Han var så brutal at romerne avsatte ham i 6 e.Kr. og erstattet ham med en romersk prefekt. At Josef fryktet ham var vel begrunnet. Galilea ble styrt av en annen sønn, Herodes Antipas, som var noe mildere.

'Βασιλεύει' (hersker som konge) er gjengitt 'var blitt konge' – Arkelaus var teknisk sett etnark, men det greske verbet bruker kongetermen. 'Χρηματισθεὶς κατʼ ὄναρ' er gjengitt 'ble varslet i en drøm', konsistent med vers 12. 'Τὰ μέρη τῆς Γαλιλαίας' er gjengitt 'Galilea-området'.

'Ναζωραῖος κληθήσεται' (han skal kalles nasareer) er oversatt direkte. 'Διὰ τῶν προφητῶν' (ved profetene, flertall) er uvanlig – de andre sitatene refererer til én profet. Det finnes ingen eksakt profettekst som sier dette. Mulige forklaringer inkluderer en kobling til Jesaja 11:1 ('netser' = skudd), en referanse til nasireerrollen (4 Mos 6), eller en generell profetisk forventning.

Koblingen mellom 'Ναζωραῖος' (nasareer) og 'נֵצֶר' (netser, skudd/kvist) i Jesaja 11:1 er en mulig ordspill. 'Netser' brukes om det messianske skuddet fra Isais rot. Bynavnet Nasaret (נָצְרַת) kan ha samme rot. Matteus kan spille på denne lydlikheten for å knytte Jesu hjemby til en messiansk profeti.

At Matteus skriver 'profetene' (flertall) antyder at dette ikke er et direkte sitat, men en oppsummering av en bredere profetisk forventning. Nasaret var en ubetydelig landsby, og å bli kalt 'nasareer' hadde sannsynligvis negative konnotasjoner (jf. Joh 1:46: 'Kan det komme noe godt fra Nasaret?'). Profetiene om Messias' ydmykhet kan ligge bak denne referansen.

'Ναζωραῖος κληθήσεται' er gjengitt direkte: 'han skal kalles en nasareer'. 'Διὰ τῶν προφητῶν' (ved profetene, flertall) er uvanlig – ingen eksakt profettekst sier dette. 'Slik ble det oppfylt' gjengir 'ὅπως πληρωθῇ', en tredje variant av oppfyllelsesformelen i dette kapittelet.

Matteus bruker tre ulike oppfyllelsesformler i kapittel 2: 'ἵνα πληρωθῇ' (v. 15, formålsbestemt), 'τότε ἐπληρώθη' (v. 17, konstaterende) og 'ὅπως πληρωθῇ' (v. 23, hensiktsbestemt). De subtile forskjellene kan gjenspeile ulike grader av guddommelig styring som Matteus ser i de forskjellige hendelsene.