MatteusKapittel 9
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Jairus' datter og kvinnen med blødningerMML
To mirakler flettet sammen - kvinnen som rører Jesu kappe og Jairus' datter som vekkes opp.
18Mens han talte dette til dem, kom det en leder som falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg din hånd på henne, så skal hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte ham, sammen med disiplene sine.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun sa til seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli helbredet.»
22Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble helbredet fra samme stund.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og den larmende mengden,
24sa han: «Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.» Da lo de av ham.
25Men da mengden var drevet ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele dette området.
21Da Jesus igjen hadde satt over til den andre siden med båten, samlet en stor folkemengde seg rundt ham der han var ved sjøen.
22Da kom en av synagogeforstanderne, en mann som het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans
23og ba ham inntrengende: «Min lille datter ligger for døden. Kom og legg hendene på henne, så hun kan bli helbredet og leve.»
24Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte etter og trengte seg inn på ham.
25Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.
26Hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli hjulpet. Tvert imot hadde hun bare blitt verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun tenkte: «Bare jeg får røre ved klærne hans, blir jeg helbredet.»
29Straks stanset blødningen, og hun kjente i kroppen at hun var helbredet fra plagen.
30I samme øyeblikk merket Jesus at det var gått kraft ut fra ham. Han snudde seg mot folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne mine?»
31Disiplene sa til ham: «Du ser hvordan folkemengden trenger seg på deg, og så spør du: 'Hvem rørte ved meg?'»
32Men han så seg omkring for å finne henne som hadde gjort dette.
33Kvinnen var redd og skalv, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: «Datter, din tro har reddet deg. Gå i fred, og vær helbredet fra din plage.»
35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36Men Jesus overhørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37Han lot ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstyret og folkene som gråt og jamret høylytt.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere så urolige og gråter? Barnet er ikke dødt, det sover.»
40De bare lo av ham. Men han drev dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kum!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring. Hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
43Han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og sa at hun skulle få noe å spise.
40Da Jesus kom tilbake, tok folkemengden imot ham, for alle ventet på ham.
41Da kom det en mann som het Jairus, han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme til huset sitt,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Da Jesus gikk av sted, trengte folkemengden seg tett innpå ham.
43Der var det en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun hadde brukt alt hun eide på leger, men ingen hadde kunnet helbrede henne.
44Hun kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen.
45Jesus sa: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da alle nektet, sa Peter: «Mester, folkemengden omringer deg og presser seg innpå deg.»
46Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg merket at det gikk kraft ut fra meg.»
47Da kvinnen skjønte at hun ikke kunne holde seg skjult, kom hun skjelvende fram og kastet seg ned for ham. For hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og at hun var blitt helbredet med det samme.
48Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.»
49Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.»
50Men da Jesus hørte det, sa han til ham: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51Da han kom fram til huset, lot han ingen andre gå inn med seg enn Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor.
52Alle gråt og sørget over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.»
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han grep hånden hennes og ropte: «Barn, stå opp!»
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun reiste seg straks. Og han ba dem gi henne noe å spise.
56Foreldrene hennes var ute av seg av undring. Men han påla dem å ikke si til noen hva som hadde skjedd.
Den lamme helbredetMML
Venner senker den lamme gjennom taket.
1Han steg om bord i en båt, satte over og kom til sin egen by.
2Og se, de bar til ham en lam mann som lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, barn! Dine synder er deg tilgitt.»
3Og se, noen av de skriftlærde sa ved seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»
4Men Jesus kjente deres tanker og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?»
5For hva er lettest å si: 'Dine synder er deg tilgitt', eller å si: 'Stå opp og gå'?
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – da sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
7Og han reiste seg og gikk hjem.
8Da folkemengden så det, ble de grepet av ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik makt.
1Da han noen dager senere kom tilbake til Kapernaum, ble det kjent at han var hjemme.
2Det samlet seg så mange at det ikke lenger var plass, ikke engang ved døren. Og han forkynte ordet for dem.
3Da kom noen til ham med en lam mann, båret av fire menn.
4Men de kunne ikke komme frem til ham på grunn av folkemengden. Derfor brøt de opp taket over der han var, og da de hadde laget en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på.
5Da Jesus så troen deres, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
6Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:
7«Hvorfor taler han slik? Han spotter! Hvem kan tilgi synder uten én – Gud alene?»
8Straks kjente Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?»
9Hva er lettest – å si til den lamme: 'Syndene dine er tilgitt', eller å si: 'Stå opp, ta båren din og gå'?
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme:
11«Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.»
12Da reiste han seg, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle. Alle ble grepet av undring og priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett!»
17En dag mens han underviste, satt det fariseere og lovlærere der som var kommet fra alle landsbyene i Galilea og Judea og fra Jerusalem. Og Herrens kraft var til stede for å helbrede.
18Da kom noen menn som bar en lam mann på en båre. De forsøkte å få ham inn og legge ham ned foran Jesus.
19Men da de ikke fant noen vei å bære ham inn på grunn av folkemengden, gikk de opp på taket og firte ham ned gjennom taksteinene på båren, midt foran Jesus.
20Da han så deres tro, sa han: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.»
21Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke: «Hvem er han som taler gudsbespottelig? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
22Men Jesus kjente deres tanker og svarte dem: «Hva er det dere tenker i deres hjerter?
23Hva er lettest å si: 'Dine synder er deg tilgitt', eller å si: 'Stå opp og gå'?
24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder» – sa han til den lamme: «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
25Straks reiste han seg foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud.
26Alle ble grepet av undring og priste Gud. Fylt av ærefrykt sa de: «Vi har sett utrolige ting i dag.»
*
Det greske 'τὴν ἰδίαν πόλιν' (sin egen by) oversettes direkte. Matteus bruker det possessive pronomenet ἰδίαν (egen) for å understreke at dette var Jesu hjemby i Galilea. 'Sin egen by' er valgt fremfor bare 'sin by' for å beholde denne emfasen.
Jesu 'egen by' er Kapernaum, som fungerte som hans base under tjenesten i Galilea (jf. Matt 4:13). Dette er ikke Nasaret, hans oppvekstby, men byen han hadde slått seg ned i.
Oversettelsen følger den greske ordstillingen nøye: ἐμβάς (idet han steg om bord), εἰς πλοῖον (i en båt), διεπέρασεν (krysset over), ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν (kom til sin egen by). 'Satte over' gjengir διεπέρασεν, som spesifikt betyr å krysse over til den andre siden av en innsjø eller et vann.
Oversettelsen gjengir ἐμβάς εἰς πλοῖον med 'steg om bord i en båt', διεπέρασεν med 'satte over' og ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν med 'kom til sin egen by'. 'Satte over' er en idiomatisk norsk gjengivelse av det greske verbet som betyr å krysse over (en innsjø). Alternativt kunne man skrevet 'krysset over', men 'satte over' er mer naturlig norsk.
Det greske ἐμβάς (aorist partisipp av ἐμβαίνω) gjengis med 'steg om bord', διεπέρασεν med 'satte over' og ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν med 'kom til sin egen by'. 'Satte over' er en naturlig norsk gjengivelse av διαπεράω, som betyr å krysse over en vannflate. Alternativet 'krysset over' er mer bokstavelig men mindre idiomatisk. Det possessive ἰδίαν ('egen') beholdes eksplisitt som 'sin egen' for å bevare emfasen i originalen.
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Det greske 'τὴν ἰδίαν πόλιν' (sin egen by) oversettes direkte. Matteus bruker det possessive pronomenet ἰδίαν (egen) for å understreke at dette var Jesu hjemby i Galilea. 'Sin egen by' er valgt fremfor bare 'sin by' for å beholde denne emfasen.
Jesu 'egen by' er Kapernaum, som fungerte som hans base under tjenesten i Galilea (jf. Matt 4:13). Dette er ikke Nasaret, hans oppvekstby, men byen han hadde slått seg ned i.
Oversettelsen følger den greske ordstillingen nøye: ἐμβάς (idet han steg om bord), εἰς πλοῖον (i en båt), διεπέρασεν (krysset over), ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν (kom til sin egen by). 'Satte over' gjengir διεπέρασεν, som spesifikt betyr å krysse over til den andre siden av en innsjø eller et vann.
Oversettelsen gjengir ἐμβάς εἰς πλοῖον med 'steg om bord i en båt', διεπέρασεν med 'satte over' og ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν med 'kom til sin egen by'. 'Satte over' er en idiomatisk norsk gjengivelse av det greske verbet som betyr å krysse over (en innsjø). Alternativt kunne man skrevet 'krysset over', men 'satte over' er mer naturlig norsk.
Det greske ἐμβάς (aorist partisipp av ἐμβαίνω) gjengis med 'steg om bord', διεπέρασεν med 'satte over' og ἦλθεν εἰς τὴν ἰδίαν πόλιν med 'kom til sin egen by'. 'Satte over' er en naturlig norsk gjengivelse av διαπεράω, som betyr å krysse over en vannflate. Alternativet 'krysset over' er mer bokstavelig men mindre idiomatisk. Det possessive ἰδίαν ('egen') beholdes eksplisitt som 'sin egen' for å bevare emfasen i originalen.
*
'Vær frimodig' gjengir det greske θάρσει (thársei), som kan bety 'fatt mot', 'vær ved godt mot' eller 'vær frimodig'. 'Barn' gjengir τέκνον (teknon), et ømt uttrykk som understreker omsorg. 'Dine synder er deg tilgitt' gjengir presensformen ἀφίενταί (aphíentai), som uttrykker at tilgivelsen skjer her og nå. 'Og se' gjengir Καὶ ἰδοὺ, en narrativ oppmerksomhetsmarkør.
Det greske παραλυτικός (paralytikos) betegner en person med lammelse, trolig en alvorlig form for paralyse. Ordet κλίνη (klinē) kan bety både seng og båre, her oversatt 'båre' fordi mannen bæres til Jesus.
At Jesus tilgir synder før han helbreder, reiser spørsmålet om sammenhengen mellom sykdom og synd i jødisk tenkning. Jesus bryter med en forenklet årsakssammenheng (jf. Joh 9:2–3), men viser her at åndelig helbredelse er primær.
Det greske βεβλημένον (beblēmenon, perfektum partisipp av βάλλω) betyr bokstavelig 'kastet' eller 'lagt ned', og antyder at den lamme var hjelpeløst plassert på båren – han kunne ikke bevege seg selv.
'Vær frimodig' gjengir θάρσει, som kan oversettes 'fatt mot', 'vær ved godt mot' eller 'ta mot til deg'. 'Barn' gjengir τέκνον, et varmt og nært tiltaleord. 'Dine synder er deg tilgitt' gjengir presensformen ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι, der presensformen indikerer at tilgivelsen skjer i dette øyeblikket. 'Og se' beholder den greske oppmerksomhetsmarkøren Καὶ ἰδού.
Oversettelsen gjengir Καὶ ἰδού med 'Og se' for å beholde den narrative oppmerksomhetsmarkøren. θάρσει gjengis med 'Vær frimodig' (alternativer: 'fatt mot', 'ta mot til deg'). τέκνον gjengis med 'barn', et varmt tiltaleord. Presensformen ἀφίενταί uttrykker at tilgivelsen skjer i øyeblikket: 'Dine synder er deg tilgitt'. Ordstillingen σου αἱ ἁμαρτίαι (dine synder) er beholdt som subjekt.
Uttrykket 'de bar til ham' gjengir προσέφερον αὐτῷ, som bokstavelig betyr 'de brakte frem til ham'. I motsetning til Markus-parallellen (Mark 2:3–4) nevner ikke Matteus at taket ble brutt opp – Matteus forenkler og fokuserer på møtet mellom Jesus og den lamme.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Vær frimodig' gjengir det greske θάρσει (thársei), som kan bety 'fatt mot', 'vær ved godt mot' eller 'vær frimodig'. 'Barn' gjengir τέκνον (teknon), et ømt uttrykk som understreker omsorg. 'Dine synder er deg tilgitt' gjengir presensformen ἀφίενταί (aphíentai), som uttrykker at tilgivelsen skjer her og nå. 'Og se' gjengir Καὶ ἰδοὺ, en narrativ oppmerksomhetsmarkør.
Det greske παραλυτικός (paralytikos) betegner en person med lammelse, trolig en alvorlig form for paralyse. Ordet κλίνη (klinē) kan bety både seng og båre, her oversatt 'båre' fordi mannen bæres til Jesus.
At Jesus tilgir synder før han helbreder, reiser spørsmålet om sammenhengen mellom sykdom og synd i jødisk tenkning. Jesus bryter med en forenklet årsakssammenheng (jf. Joh 9:2–3), men viser her at åndelig helbredelse er primær.
Det greske βεβλημένον (beblēmenon, perfektum partisipp av βάλλω) betyr bokstavelig 'kastet' eller 'lagt ned', og antyder at den lamme var hjelpeløst plassert på båren – han kunne ikke bevege seg selv.
'Vær frimodig' gjengir θάρσει, som kan oversettes 'fatt mot', 'vær ved godt mot' eller 'ta mot til deg'. 'Barn' gjengir τέκνον, et varmt og nært tiltaleord. 'Dine synder er deg tilgitt' gjengir presensformen ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι, der presensformen indikerer at tilgivelsen skjer i dette øyeblikket. 'Og se' beholder den greske oppmerksomhetsmarkøren Καὶ ἰδού.
Oversettelsen gjengir Καὶ ἰδού med 'Og se' for å beholde den narrative oppmerksomhetsmarkøren. θάρσει gjengis med 'Vær frimodig' (alternativer: 'fatt mot', 'ta mot til deg'). τέκνον gjengis med 'barn', et varmt tiltaleord. Presensformen ἀφίενταί uttrykker at tilgivelsen skjer i øyeblikket: 'Dine synder er deg tilgitt'. Ordstillingen σου αἱ ἁμαρτίαι (dine synder) er beholdt som subjekt.
Uttrykket 'de bar til ham' gjengir προσέφερον αὐτῷ, som bokstavelig betyr 'de brakte frem til ham'. I motsetning til Markus-parallellen (Mark 2:3–4) nevner ikke Matteus at taket ble brutt opp – Matteus forenkler og fokuserer på møtet mellom Jesus og den lamme.
*
'Sa ved seg selv' gjengir εἶπαν ἐν ἑαυτοῖς – de sa det inni seg, altså tenkte det. 'Spotter Gud' er en utvidende oversettelse av βλασφημεῖ (blasfēmei), som bokstavelig bare betyr 'han spotter/håner'. Utvidelsen til 'spotter Gud' gjøres for å klargjøre at blasfemi-anklagen handler om Guds ære.
Blasfemi (βλασφημία) i jødisk lov var en svært alvorlig anklage. De skriftlærdes reaksjon bygger på at bare Gud kan tilgi synder (jf. Jes 43:25; Mark 2:7). At Jesus tilgir synder, oppfattes som et guddommelig krav.
Det greske 'καὶ ἰδού' (kai idou, 'og se') er en oppmerksomhetsmarkør som brukes for å signalisere noe overraskende eller dramatisk. Her markerer det kontrasten: Jesus tilgir synder, men reaksjonen er anklage om blasfemi.
εἶπαν ἐν ἑαυτοῖς gjengis med 'sa ved seg selv', som betyr at de tenkte det inni seg, ikke sa det høyt. βλασφημεῖ gjengis utvidende som 'spotter Gud' – det greske verbet står alene uten objekt, men konteksten gjør det klart at anklagen gjelder gudsbespottelse. Tillegget 'Gud' er en ekspliserende oversettelse for klarhetens skyld. 'Denne mannen' gjengir Οὗτος, som bokstavelig bare er 'denne' – et demonstrativt pronomen brukt som pekende og muligens nedlatende.
Anklagen om blasfemi (βλασφημεῖ) reiser spørsmålet om tidlige lesere forsto pronomenet Οὗτος ('denne') som nedsettende. I gresk retorikk kunne demonstrativpronomenet brukt alene ha en avvisende eller foraktfull tone, tilsvarende norsk 'denne her' eller 'denne personen'.
Noen håndskrifter har varianten Οὗτος βλασφημεῖ uten noe tillegg, mens andre vitner (særlig noen minuskler og visse oversettelser) har utvidede lesemåter som τίς οὗτος ὃς βλασφημεῖ eller lignende formuleringer påvirket av Lukas-parallellen (Luk 5:21). Den korte lesemåten er best attestert i de tidligste manuskriptene.
Ingen manuskripter for dette verset
'Sa ved seg selv' gjengir εἶπαν ἐν ἑαυτοῖς – de sa det inni seg, altså tenkte det. 'Spotter Gud' er en utvidende oversettelse av βλασφημεῖ (blasfēmei), som bokstavelig bare betyr 'han spotter/håner'. Utvidelsen til 'spotter Gud' gjøres for å klargjøre at blasfemi-anklagen handler om Guds ære.
Blasfemi (βλασφημία) i jødisk lov var en svært alvorlig anklage. De skriftlærdes reaksjon bygger på at bare Gud kan tilgi synder (jf. Jes 43:25; Mark 2:7). At Jesus tilgir synder, oppfattes som et guddommelig krav.
Det greske 'καὶ ἰδού' (kai idou, 'og se') er en oppmerksomhetsmarkør som brukes for å signalisere noe overraskende eller dramatisk. Her markerer det kontrasten: Jesus tilgir synder, men reaksjonen er anklage om blasfemi.
εἶπαν ἐν ἑαυτοῖς gjengis med 'sa ved seg selv', som betyr at de tenkte det inni seg, ikke sa det høyt. βλασφημεῖ gjengis utvidende som 'spotter Gud' – det greske verbet står alene uten objekt, men konteksten gjør det klart at anklagen gjelder gudsbespottelse. Tillegget 'Gud' er en ekspliserende oversettelse for klarhetens skyld. 'Denne mannen' gjengir Οὗτος, som bokstavelig bare er 'denne' – et demonstrativt pronomen brukt som pekende og muligens nedlatende.
Anklagen om blasfemi (βλασφημεῖ) reiser spørsmålet om tidlige lesere forsto pronomenet Οὗτος ('denne') som nedsettende. I gresk retorikk kunne demonstrativpronomenet brukt alene ha en avvisende eller foraktfull tone, tilsvarende norsk 'denne her' eller 'denne personen'.
Noen håndskrifter har varianten Οὗτος βλασφημεῖ uten noe tillegg, mens andre vitner (særlig noen minuskler og visse oversettelser) har utvidede lesemåter som τίς οὗτος ὃς βλασφημεῖ eller lignende formuleringer påvirket av Lukas-parallellen (Luk 5:21). Den korte lesemåten er best attestert i de tidligste manuskriptene.
*
'Kjente deres tanker' gjengir εἰδὼς τὰς ἐνθυμήσεις αὐτῶν. εἰδώς betyr 'idet han visste/kjente', og ἐνθυμήσεις betyr 'tanker' eller 'betraktninger' (fra ἐν + θυμός, 'i sinnet'). 'Hvorfor tenker dere ondt' gjengir Ἱνατί ἐνθυμεῖσθε πονηρά – der πονηρά (ondt) er et sterkt uttrykk som viser at Jesus bedømmer selve tankemønsteret som ondt.
At Jesus kjenner deres tanker, er et tegn på guddommelig allvitenhet i Matteus' fremstilling. I GT er det Gud som ransaker hjertene (Jer 17:10; Sal 139:2).
Verbet ἐνθυμέομαι (enthymeomai, 'tenke over, overveie') er beslektet med substantivet ἐνθύμησις brukt i samme vers. Roten θυμός (thymos) betyr 'sinn' eller 'lidenskap', så ἐνθυμέομαι innebærer en indre overveielse som engasjerer hele sinnet.
'Kjente' gjengir εἰδώς (partisipp av οἶδα, 'å vite/kjenne'). Alternativet 'visste' er mulig, men 'kjente' fungerer godt med objektet 'tanker'. 'Ondt' gjengir πονηρά, som er et sterkt moralsk ladet uttrykk. 'I deres hjerter' gjengir ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν direkte.
Oversettelsen gjengir εἰδώς (partisipp av οἶδα) med 'kjente' – et verb som formidler intuitiv kunnskap snarere enn tillært viten. ἐνθυμήσεις gjengis med 'tanker'. Ἱνατί (= ἵνα τί, 'for hva formål') gjengis med 'hvorfor'. πονηρά ('ondt') er et sterkt moralsk ladet adjektiv. Hele verset innledes med 'Men' for å markere kontrasten med de skriftlærdes indre anklage.
Noen manuskripter har ἰδών ('idet han så') i stedet for εἰδώς ('idet han visste/kjente'). Den foretrukne lesemåten εἰδώς er bedre attestert i de viktigste tidlige vitnene (bl.a. Codex Vaticanus og Sinaiticus), mens ἰδών kan skyldes en skriverfeil eller harmonisering med parallellsteder.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Kjente deres tanker' gjengir εἰδὼς τὰς ἐνθυμήσεις αὐτῶν. εἰδώς betyr 'idet han visste/kjente', og ἐνθυμήσεις betyr 'tanker' eller 'betraktninger' (fra ἐν + θυμός, 'i sinnet'). 'Hvorfor tenker dere ondt' gjengir Ἱνατί ἐνθυμεῖσθε πονηρά – der πονηρά (ondt) er et sterkt uttrykk som viser at Jesus bedømmer selve tankemønsteret som ondt.
At Jesus kjenner deres tanker, er et tegn på guddommelig allvitenhet i Matteus' fremstilling. I GT er det Gud som ransaker hjertene (Jer 17:10; Sal 139:2).
Verbet ἐνθυμέομαι (enthymeomai, 'tenke over, overveie') er beslektet med substantivet ἐνθύμησις brukt i samme vers. Roten θυμός (thymos) betyr 'sinn' eller 'lidenskap', så ἐνθυμέομαι innebærer en indre overveielse som engasjerer hele sinnet.
'Kjente' gjengir εἰδώς (partisipp av οἶδα, 'å vite/kjenne'). Alternativet 'visste' er mulig, men 'kjente' fungerer godt med objektet 'tanker'. 'Ondt' gjengir πονηρά, som er et sterkt moralsk ladet uttrykk. 'I deres hjerter' gjengir ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν direkte.
Oversettelsen gjengir εἰδώς (partisipp av οἶδα) med 'kjente' – et verb som formidler intuitiv kunnskap snarere enn tillært viten. ἐνθυμήσεις gjengis med 'tanker'. Ἱνατί (= ἵνα τί, 'for hva formål') gjengis med 'hvorfor'. πονηρά ('ondt') er et sterkt moralsk ladet adjektiv. Hele verset innledes med 'Men' for å markere kontrasten med de skriftlærdes indre anklage.
Noen manuskripter har ἰδών ('idet han så') i stedet for εἰδώς ('idet han visste/kjente'). Den foretrukne lesemåten εἰδώς er bedre attestert i de viktigste tidlige vitnene (bl.a. Codex Vaticanus og Sinaiticus), mens ἰδών kan skyldes en skriverfeil eller harmonisering med parallellsteder.
*
'Lettest' gjengir εὐκοπώτερον (eukopōteron), komparativformen av εὔκοπος (lett). Oversettelsen beholder spørsmålsformen og den retoriske strukturen: begge utsagn er like 'lette' å si, men det ene kan verifiseres og det andre ikke.
Det retoriske poenget er at begge utsagn er like enkle å uttale, men å si 'stå opp og gå' kan umiddelbart etterprøves. Ved å gjøre det verifiserbare mirakelet, demonstrerer Jesus sin autoritet til å gjøre det som ikke kan verifiseres (syndsforlatelse).
Oversettelsen bruker enkle anførselstegn ('...') for de indre sitatene (det Jesus refererer til) for å skille dem fra den ytre talen.
εὐκοπώτερον (eukopōteron) kommer fra εὔκοπος, sammensatt av εὖ ('lett, godt') og κόπος ('anstrengelse, slit'). Bokstavelig betyr det altså 'med mindre anstrengelse'. Det retoriske poenget hviler på at begge utsagn er like lette å uttale – forskjellen ligger i om de kan etterprøves.
εὐκοπώτερον gjengis med 'lettest' (komparativ). Oversettelsen bevarer den retoriske parallellstrukturen med to εἰπεῖν ('å si'). Ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι gjengis likt som i vers 2. Ἔγειρε καὶ περιπάτει gjengis med 'Stå opp og gå' – Ἔγειρε (imperativ av ἐγείρω) betyr 'reis deg opp', og περιπάτει betyr 'gå omkring'. Enkle anførselstegn brukes for de indre sitatene for å skille dem fra Jesu direkte tale.
Imperativene Ἔγειρε ('stå opp') og περιπάτει ('gå') er begge i presens. περιπατέω betyr egentlig 'gå omkring' (fra περί 'omkring' + πατέω 'gå/trå'), og brukes i NT både bokstavelig om fysisk bevegelse og billedlig om livsførsel. Her er betydningen konkret og fysisk.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Lettest' gjengir εὐκοπώτερον (eukopōteron), komparativformen av εὔκοπος (lett). Oversettelsen beholder spørsmålsformen og den retoriske strukturen: begge utsagn er like 'lette' å si, men det ene kan verifiseres og det andre ikke.
Det retoriske poenget er at begge utsagn er like enkle å uttale, men å si 'stå opp og gå' kan umiddelbart etterprøves. Ved å gjøre det verifiserbare mirakelet, demonstrerer Jesus sin autoritet til å gjøre det som ikke kan verifiseres (syndsforlatelse).
Oversettelsen bruker enkle anførselstegn ('...') for de indre sitatene (det Jesus refererer til) for å skille dem fra den ytre talen.
εὐκοπώτερον (eukopōteron) kommer fra εὔκοπος, sammensatt av εὖ ('lett, godt') og κόπος ('anstrengelse, slit'). Bokstavelig betyr det altså 'med mindre anstrengelse'. Det retoriske poenget hviler på at begge utsagn er like lette å uttale – forskjellen ligger i om de kan etterprøves.
εὐκοπώτερον gjengis med 'lettest' (komparativ). Oversettelsen bevarer den retoriske parallellstrukturen med to εἰπεῖν ('å si'). Ἀφίενταί σου αἱ ἁμαρτίαι gjengis likt som i vers 2. Ἔγειρε καὶ περιπάτει gjengis med 'Stå opp og gå' – Ἔγειρε (imperativ av ἐγείρω) betyr 'reis deg opp', og περιπάτει betyr 'gå omkring'. Enkle anførselstegn brukes for de indre sitatene for å skille dem fra Jesu direkte tale.
Imperativene Ἔγειρε ('stå opp') og περιπάτει ('gå') er begge i presens. περιπατέω betyr egentlig 'gå omkring' (fra περί 'omkring' + πατέω 'gå/trå'), og brukes i NT både bokstavelig om fysisk bevegelse og billedlig om livsførsel. Her er betydningen konkret og fysisk.
*
Verset har en uvanlig grammatisk struktur i grunnteksten: Jesus begynner å snakke til de skriftlærde ('for at dere skal vite'), men midtveis avbryter han seg selv og vender seg til den lamme. Tankestreken (–) markerer dette bruddet. 'Menneskesønnen' gjengir ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου, en messiansk tittel. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν (exousian), som kan bety 'myndighet' eller 'fullmakt'.
'Menneskesønnen' (ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου) er Jesu hyppigste selvbetegnelse i evangeliene. Uttrykket har bakgrunn i Dan 7:13–14, der 'en som lignet en menneskesønn' mottar evig herredømme fra Gud.
Noen manuskripter (bl.a. Codex Bezae) har en noe annerledes ordlyd i overgangen mellom Jesu tale til de skriftlærde og hans henvendelse til den lamme. Hovedtradisjonen (Codex Sinaiticus, Vaticanus) har teksten slik den er gjengitt her, med den brå overgangen markert ved τότε λέγει.
Denne passasjen leses i flere liturgiske tradisjoner som en demonstrasjon av kirkens fullmakt til å forvalte syndsforlatelse, særlig innen den ortodokse og katolske tradisjon, der den knyttes til skriftemålet.
Oversettelsen håndterer den berømte anakolutet i dette verset – Jesus begynner en setning rettet mot de skriftlærde, men avbryter seg selv for å henvende seg til den lamme. Tankestreken markerer dette grammatiske bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν, som også kan oversettes 'myndighet' eller 'fullmakt'. 'Stå opp' gjengir ἐγερθείς (partisipp, egentlig 'idet du reiser deg'), og 'gå hjem' gjengir ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου.
Oversettelsen håndterer den kjente anakolutet (setningsbruddet) i dette verset. Jesus begynner å tale til de skriftlærde ('for at dere skal vite'), men avbryter seg selv og henvender seg til den lamme. Tankestreken markerer dette bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν, som også kan oversettes 'myndighet' eller 'fullmakt'. 'Stå opp' gjengir partisippet ἐγερθείς (egentlig 'idet du reiser deg'), 'ta båren din' gjengir ἆρόν σου τὴν κλίνην, og 'gå hjem' gjengir ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου. κλίνην kan bety 'seng', 'båre' eller 'madras' – 'båre' er valgt for å passe konteksten der mannen er blitt båret av andre.
Oversettelsen håndterer den kjente anakolutet: Jesus begynner å tale til de skriftlærde men avbryter seg selv og henvender seg til den lamme. Tankestreken markerer dette bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν. Partisippet ἐγερθείς gjengis med imperativ 'stå opp', κλίνην oversettes 'båren', og ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου med 'gå hjem'.
ἐπὶ τῆς γῆς ('på jorden') er en viktig presisering – Menneskesønnens fullmakt til å tilgi synder utøves allerede her og nå, på jorden, ikke først i den kommende dom. Dette var en radikal påstand, ettersom syndsforlatelse ble ansett som noe kun Gud kunne gi.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Verset har en uvanlig grammatisk struktur i grunnteksten: Jesus begynner å snakke til de skriftlærde ('for at dere skal vite'), men midtveis avbryter han seg selv og vender seg til den lamme. Tankestreken (–) markerer dette bruddet. 'Menneskesønnen' gjengir ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου, en messiansk tittel. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν (exousian), som kan bety 'myndighet' eller 'fullmakt'.
'Menneskesønnen' (ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου) er Jesu hyppigste selvbetegnelse i evangeliene. Uttrykket har bakgrunn i Dan 7:13–14, der 'en som lignet en menneskesønn' mottar evig herredømme fra Gud.
Noen manuskripter (bl.a. Codex Bezae) har en noe annerledes ordlyd i overgangen mellom Jesu tale til de skriftlærde og hans henvendelse til den lamme. Hovedtradisjonen (Codex Sinaiticus, Vaticanus) har teksten slik den er gjengitt her, med den brå overgangen markert ved τότε λέγει.
Denne passasjen leses i flere liturgiske tradisjoner som en demonstrasjon av kirkens fullmakt til å forvalte syndsforlatelse, særlig innen den ortodokse og katolske tradisjon, der den knyttes til skriftemålet.
Oversettelsen håndterer den berømte anakolutet i dette verset – Jesus begynner en setning rettet mot de skriftlærde, men avbryter seg selv for å henvende seg til den lamme. Tankestreken markerer dette grammatiske bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν, som også kan oversettes 'myndighet' eller 'fullmakt'. 'Stå opp' gjengir ἐγερθείς (partisipp, egentlig 'idet du reiser deg'), og 'gå hjem' gjengir ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου.
Oversettelsen håndterer den kjente anakolutet (setningsbruddet) i dette verset. Jesus begynner å tale til de skriftlærde ('for at dere skal vite'), men avbryter seg selv og henvender seg til den lamme. Tankestreken markerer dette bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν, som også kan oversettes 'myndighet' eller 'fullmakt'. 'Stå opp' gjengir partisippet ἐγερθείς (egentlig 'idet du reiser deg'), 'ta båren din' gjengir ἆρόν σου τὴν κλίνην, og 'gå hjem' gjengir ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου. κλίνην kan bety 'seng', 'båre' eller 'madras' – 'båre' er valgt for å passe konteksten der mannen er blitt båret av andre.
Oversettelsen håndterer den kjente anakolutet: Jesus begynner å tale til de skriftlærde men avbryter seg selv og henvender seg til den lamme. Tankestreken markerer dette bruddet. 'Makt' gjengir ἐξουσίαν. Partisippet ἐγερθείς gjengis med imperativ 'stå opp', κλίνην oversettes 'båren', og ὕπαγε εἰς τὸν οἶκόν σου med 'gå hjem'.
ἐπὶ τῆς γῆς ('på jorden') er en viktig presisering – Menneskesønnens fullmakt til å tilgi synder utøves allerede her og nå, på jorden, ikke først i den kommende dom. Dette var en radikal påstand, ettersom syndsforlatelse ble ansett som noe kun Gud kunne gi.
*
Det greske ἐγερθείς (egertheis) betyr 'idet han reiste seg' og gjengis enkelt med 'han reiste seg'. Verset er kort og konstaterende – helbredelsen er umiddelbar og fullstendig. 'Gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ (gikk bort til sitt hus).
Versets korthet er oversettelsesmessig tro mot originalen. Det greske καὶ ἐγερθεὶς ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ er like konstaterende og knapt som den norske gjengivelsen.
Oversettelsen gjengir det korte og konstaterende greske verset direkte. 'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς og 'gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ. Den knappe stilen speiler originalens lakoniske konstatering av at helbredelsen var umiddelbar og fullstendig.
Det er bemerkelsesverdig at det samme verbet ἐγείρω (egeirō) brukes både i Jesu befaling (v. 6, ἐγερθείς) og i beskrivelsen av mannens lydighet (v. 7, ἐγερθείς). Jesu ord skaper virkelighet – befalingen og oppfyllelsen beskrives med samme uttrykk.
Oversettelsen gjengir det korte og konstaterende verset direkte. 'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς og 'gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ. Breviteten speiler originalens lakoniske konstatering av den umiddelbare helbredelsen.
Oversettelsen gjengir det greske verset direkte og knapt. 'Reiste seg' gjengir partisippet ἐγερθείς, og 'gikk hjem' er en naturlig norsk sammentrekning av ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ ('gikk bort til huset sitt'). Breviteten i oversettelsen speiler originalens lakoniske stil.
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Det greske ἐγερθείς (egertheis) betyr 'idet han reiste seg' og gjengis enkelt med 'han reiste seg'. Verset er kort og konstaterende – helbredelsen er umiddelbar og fullstendig. 'Gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ (gikk bort til sitt hus).
Versets korthet er oversettelsesmessig tro mot originalen. Det greske καὶ ἐγερθεὶς ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ er like konstaterende og knapt som den norske gjengivelsen.
Oversettelsen gjengir det korte og konstaterende greske verset direkte. 'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς og 'gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ. Den knappe stilen speiler originalens lakoniske konstatering av at helbredelsen var umiddelbar og fullstendig.
Det er bemerkelsesverdig at det samme verbet ἐγείρω (egeirō) brukes både i Jesu befaling (v. 6, ἐγερθείς) og i beskrivelsen av mannens lydighet (v. 7, ἐγερθείς). Jesu ord skaper virkelighet – befalingen og oppfyllelsen beskrives med samme uttrykk.
Oversettelsen gjengir det korte og konstaterende verset direkte. 'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς og 'gikk hjem' gjengir ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ. Breviteten speiler originalens lakoniske konstatering av den umiddelbare helbredelsen.
Oversettelsen gjengir det greske verset direkte og knapt. 'Reiste seg' gjengir partisippet ἐγερθείς, og 'gikk hjem' er en naturlig norsk sammentrekning av ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ ('gikk bort til huset sitt'). Breviteten i oversettelsen speiler originalens lakoniske stil.
*
'Grepet av ærefrykt' gjengir ἐφοβήθησαν (efobēthēsan, 'de fryktet/ble redde'). Ordet innebærer både frykt og ærefrykt. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην. Interessant nok sier teksten at Gud har gitt 'mennesker' (τοῖς ἀνθρώποις, flertall) slik makt – folkemengden ser Jesu handling som noe Gud gir til mennesker generelt, ikke bare til én person.
At folkemengden priser Gud for å ha gitt 'mennesker' (flertall) slik makt, kan tolkes som at Matteus antyder at denne fullmakten vil videreføres i kirken (jf. Matt 16:19; 18:18 om bindemakt og løsemakt).
Verbformen ἐφοβήθησαν kan oversettes med alt fra 'ble redde' til 'ble grepet av ærefrykt'. Det norske 'grepet av ærefrykt' er valgt for å fange den religiøse dimensjonen av frykten – dette er ikke redsel, men en respons på det hellige. Alternativet 'ble forferdet' ville vært sterkere.
Noen manuskripter (bl.a. D, Θ) leser ἐθαύμασαν ('de undret seg') i stedet for ἐφοβήθησαν ('de fryktet'). De eldste og mest pålitelige manuskriptene (א, B) har ἐφοβήθησαν, som er valgt her.
'Folkemengden' gjengir οἱ ὄχλοι (bestemt flertall, bokstavelig 'skarene'). 'Grepet av ærefrykt' er en tolkende gjengivelse av ἐφοβήθησαν som fanger den religiøse dimensjonen – verbet kan bety alt fra 'ble redde' til 'fikk ærefrykt'. 'Priste Gud' gjengir ἐδόξασαν τὸν θεόν. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην, og 'mennesker' gjengir τοῖς ἀνθρώποις (dativ flertall).
Folkemengdens reaksjon – at Gud har gitt 'mennesker' (flertall, τοῖς ἀνθρώποις) slik makt – har vært tolket forskjellig. Noen ser det som en misforståelse fra folkemengdens side (de forstår ikke at Jesus er mer enn et vanlig menneske). Andre, særlig Matteus-forskere, ser det som en bevisst teologisk formulering som peker fremover mot den fullmakten menigheten vil motta (jf. Matt 18:18).
Det greske δοξάζω (doxazō) har en rik semantikk: det kan bety 'prise', 'ære', 'herliggjøre'. Roten δόξα (doxa) betyr opprinnelig 'mening/oppfatning', men i bibelsk gresk har det overtatt betydningen av det hebraiske כָּבוֹד (kavod, 'herlighet, ære'). Folkemengdens respons er altså å anerkjenne Guds herlighet manifestert i helbredelsen.
'Folkemengden' gjengir οἱ ὄχλοι (flertallsform, bokstavelig 'folkeskarene'). 'Grepet av ærefrykt' er en tolkende gjengivelse av ἐφοβήθησαν som prioriterer den religiøse dimensjonen fremfor ren redsel. 'Priste' gjengir ἐδόξασαν. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην, og 'mennesker' gjengir det bemerkelseverdige flertallet τοῖς ἀνθρώποις.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
'Grepet av ærefrykt' gjengir ἐφοβήθησαν (efobēthēsan, 'de fryktet/ble redde'). Ordet innebærer både frykt og ærefrykt. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην. Interessant nok sier teksten at Gud har gitt 'mennesker' (τοῖς ἀνθρώποις, flertall) slik makt – folkemengden ser Jesu handling som noe Gud gir til mennesker generelt, ikke bare til én person.
At folkemengden priser Gud for å ha gitt 'mennesker' (flertall) slik makt, kan tolkes som at Matteus antyder at denne fullmakten vil videreføres i kirken (jf. Matt 16:19; 18:18 om bindemakt og løsemakt).
Verbformen ἐφοβήθησαν kan oversettes med alt fra 'ble redde' til 'ble grepet av ærefrykt'. Det norske 'grepet av ærefrykt' er valgt for å fange den religiøse dimensjonen av frykten – dette er ikke redsel, men en respons på det hellige. Alternativet 'ble forferdet' ville vært sterkere.
Noen manuskripter (bl.a. D, Θ) leser ἐθαύμασαν ('de undret seg') i stedet for ἐφοβήθησαν ('de fryktet'). De eldste og mest pålitelige manuskriptene (א, B) har ἐφοβήθησαν, som er valgt her.
'Folkemengden' gjengir οἱ ὄχλοι (bestemt flertall, bokstavelig 'skarene'). 'Grepet av ærefrykt' er en tolkende gjengivelse av ἐφοβήθησαν som fanger den religiøse dimensjonen – verbet kan bety alt fra 'ble redde' til 'fikk ærefrykt'. 'Priste Gud' gjengir ἐδόξασαν τὸν θεόν. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην, og 'mennesker' gjengir τοῖς ἀνθρώποις (dativ flertall).
Folkemengdens reaksjon – at Gud har gitt 'mennesker' (flertall, τοῖς ἀνθρώποις) slik makt – har vært tolket forskjellig. Noen ser det som en misforståelse fra folkemengdens side (de forstår ikke at Jesus er mer enn et vanlig menneske). Andre, særlig Matteus-forskere, ser det som en bevisst teologisk formulering som peker fremover mot den fullmakten menigheten vil motta (jf. Matt 18:18).
Det greske δοξάζω (doxazō) har en rik semantikk: det kan bety 'prise', 'ære', 'herliggjøre'. Roten δόξα (doxa) betyr opprinnelig 'mening/oppfatning', men i bibelsk gresk har det overtatt betydningen av det hebraiske כָּבוֹד (kavod, 'herlighet, ære'). Folkemengdens respons er altså å anerkjenne Guds herlighet manifestert i helbredelsen.
'Folkemengden' gjengir οἱ ὄχλοι (flertallsform, bokstavelig 'folkeskarene'). 'Grepet av ærefrykt' er en tolkende gjengivelse av ἐφοβήθησαν som prioriterer den religiøse dimensjonen fremfor ren redsel. 'Priste' gjengir ἐδόξασαν. 'Slik makt' gjengir ἐξουσίαν τοιαύτην, og 'mennesker' gjengir det bemerkelseverdige flertallet τοῖς ἀνθρώποις.
*
'Tollboden' gjengir τὸ τελώνιον (to telōnion), stedet der toll og avgifter ble innkrevd. 'Han het Matteus' er en omskrivning av Μαθθαῖον λεγόμενον (kalt Matteus) for naturlig norsk. Matteus' greske historiske presens (λέγει, 'sier') er oversatt med preteritum ('sa') for norsk stilnorm. 'Følg meg' gjengir det enkle imperativet Ἀκολούθει μοι.
Tollere (τελῶναι) var jøder som krevde inn avgifter for den romerske okkupasjonsmakten. De var foraktet som kollaboratører og ble regnet som ritielt urene. At Jesus kaller en toller til disippel, var sosialt skandaløst.
I paralleltekstene Mark 2:14 og Luk 5:27 kalles denne tolleren Levi. Tradisjonen identifiserer Levi og Matteus som samme person, muligens med to navn (jødisk og gresk), noe som var vanlig.
Det greske παράγων (paragōn, 'idet han gikk forbi/videre') indikerer at kallet av Matteus skjer underveis, i forbifarten – noe som understreker den umiddelbare og autoritative kraften i Jesu kallsord.
Oversettelsen gjengir 'Da Jesus gikk videre derfra' for Καὶ παράγων ὁ Ἰησοῦς ἐκεῖθεν. Verbet παράγων (paragōn) betyr 'idet han gikk forbi/videre', og ἐκεῖθεν betyr 'derfra'. 'Tollboden' gjengir τὸ τελώνιον, stedet der toll og avgifter ble innkrevd. 'Han het Matteus' er en omskrivning av Μαθθαῖον λεγόμενον (kalt Matteus) for naturlig norsk flyt. Jesu ord bruker historisk presens (λέγει, 'sier'), som er gjengitt med preteritum ('sa') etter norsk stilnorm. Imperativet Ἀκολούθει μοι er gjengitt med 'Følg meg' – en kort og kraftfull gjengivelse av det greske imperativet.
Oversettelsen deler opp den greske setningsstrukturen for bedre norsk flyt. 'Da Jesus gikk videre derfra' gjengir Καὶ παράγων ὁ Ἰησοῦς ἐκεῖθεν. 'Han het Matteus' er en omskrivning av Μαθθαῖον λεγόμενον ('kalt Matteus'). Jesu λέγει (historisk presens) er gjengitt med preteritum etter norsk stilnorm. ἀναστάς ('idet han sto opp') er gjengitt med 'reiste seg', og ἠκολούθησεν αὐτῷ med 'fulgte ham'. ἀκολουθέω kan bety både fysisk å følge etter og å bli en disippel – begge betydninger er aktive her.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Tollboden' gjengir τὸ τελώνιον (to telōnion), stedet der toll og avgifter ble innkrevd. 'Han het Matteus' er en omskrivning av Μαθθαῖον λεγόμενον (kalt Matteus) for naturlig norsk. Matteus' greske historiske presens (λέγει, 'sier') er oversatt med preteritum ('sa') for norsk stilnorm. 'Følg meg' gjengir det enkle imperativet Ἀκολούθει μοι.
Tollere (τελῶναι) var jøder som krevde inn avgifter for den romerske okkupasjonsmakten. De var foraktet som kollaboratører og ble regnet som ritielt urene. At Jesus kaller en toller til disippel, var sosialt skandaløst.
I paralleltekstene Mark 2:14 og Luk 5:27 kalles denne tolleren Levi. Tradisjonen identifiserer Levi og Matteus som samme person, muligens med to navn (jødisk og gresk), noe som var vanlig.
Det greske παράγων (paragōn, 'idet han gikk forbi/videre') indikerer at kallet av Matteus skjer underveis, i forbifarten – noe som understreker den umiddelbare og autoritative kraften i Jesu kallsord.
Oversettelsen gjengir 'Da Jesus gikk videre derfra' for Καὶ παράγων ὁ Ἰησοῦς ἐκεῖθεν. Verbet παράγων (paragōn) betyr 'idet han gikk forbi/videre', og ἐκεῖθεν betyr 'derfra'. 'Tollboden' gjengir τὸ τελώνιον, stedet der toll og avgifter ble innkrevd. 'Han het Matteus' er en omskrivning av Μαθθαῖον λεγόμενον (kalt Matteus) for naturlig norsk flyt. Jesu ord bruker historisk presens (λέγει, 'sier'), som er gjengitt med preteritum ('sa') etter norsk stilnorm. Imperativet Ἀκολούθει μοι er gjengitt med 'Følg meg' – en kort og kraftfull gjengivelse av det greske imperativet.
Oversettelsen deler opp den greske setningsstrukturen for bedre norsk flyt. 'Da Jesus gikk videre derfra' gjengir Καὶ παράγων ὁ Ἰησοῦς ἐκεῖθεν. 'Han het Matteus' er en omskrivning av Μαθθαῖον λεγόμενον ('kalt Matteus'). Jesu λέγει (historisk presens) er gjengitt med preteritum etter norsk stilnorm. ἀναστάς ('idet han sto opp') er gjengitt med 'reiste seg', og ἠκολούθησεν αὐτῷ med 'fulgte ham'. ἀκολουθέω kan bety både fysisk å følge etter og å bli en disippel – begge betydninger er aktive her.
*
'Lå til bords' gjengir ἀνακειμένου (anakeimenon), som betyr å ligge til bords i den antikke skikken med å spise liggende på divaner. 'Og se' (καὶ ἰδοὺ) er en narrativ markør som her er utelatt i oversettelsen til fordel for en jevnere fortelling. 'Tollere og syndere' gjengir τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοί, en fast uttrykksmåte for sosialt utstøtte.
Bordfelleskapet i den antikke verden hadde dyp sosial og religiøs betydning. Å spise sammen uttrykte aksept og fellesskap. At Jesus spiser med tollere og syndere, var et radikalt brudd med renhetsnormene.
Verbet συνανέκειντο (synanekeinto) er sammensatt av σύν (sammen med) + ἀνάκειμαι (ligge til bords), og betyr spesifikt å ligge til bords sammen med noen. Det greske uttrykket understreker det intime fellesskapet i måltidet.
Det er usikkert om 'huset' (τῇ οἰκίᾳ) refererer til Matteus' hus eller Jesu hus. Markus 2:15 og Lukas 5:29 gjør det tydeligere at dette er Levis/Matteus' hus. Matteus lar det stå mer åpent, men konteksten peker mot Matteus' hus.
Oversettelsen gjengir ἀνακειμένου som 'lå til bords', noe som reflekterer den antikke spiseskikken. Den narrative markøren καὶ ἰδοὺ ('og se') er utelatt for jevnere norsk fortelling. 'Tollere og syndere' gjengir τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοί, et fast uttrykk for sosialt marginaliserte. Formuleringen 'kom det mange tollere og syndere som tok plass ved bordet' forsøker å gjengi bevegelsen i de greske partisippene ἐλθόντες συνανέκειντο på en naturlig måte.
Det greske αὐτοῦ ἀνακειμένου er en genitiv absolutt-konstruksjon som bokstavelig betyr 'idet han lå til bords'. Denne konstruksjonen brukes ofte i gresk for å sette scenen for en ny handling, og gjengis naturlig på norsk med 'mens Jesus lå til bords'.
Matteus bruker her begrepsparet τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοί (tollere og syndere), som opptrer som en fast frase i evangeliene (jf. Matt 11:19; Luk 7:34; 15:1). Teologisk markerer dette at Jesus aktivt søker fellesskap med dem som ble regnet som utenfor det religiøse samfunnet, noe som foregriper hans utsagn i v.12–13 om at han er kommet for å kalle syndere.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Lå til bords' gjengir ἀνακειμένου (anakeimenon), som betyr å ligge til bords i den antikke skikken med å spise liggende på divaner. 'Og se' (καὶ ἰδοὺ) er en narrativ markør som her er utelatt i oversettelsen til fordel for en jevnere fortelling. 'Tollere og syndere' gjengir τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοί, en fast uttrykksmåte for sosialt utstøtte.
Bordfelleskapet i den antikke verden hadde dyp sosial og religiøs betydning. Å spise sammen uttrykte aksept og fellesskap. At Jesus spiser med tollere og syndere, var et radikalt brudd med renhetsnormene.
Verbet συνανέκειντο (synanekeinto) er sammensatt av σύν (sammen med) + ἀνάκειμαι (ligge til bords), og betyr spesifikt å ligge til bords sammen med noen. Det greske uttrykket understreker det intime fellesskapet i måltidet.
Det er usikkert om 'huset' (τῇ οἰκίᾳ) refererer til Matteus' hus eller Jesu hus. Markus 2:15 og Lukas 5:29 gjør det tydeligere at dette er Levis/Matteus' hus. Matteus lar det stå mer åpent, men konteksten peker mot Matteus' hus.
Oversettelsen gjengir ἀνακειμένου som 'lå til bords', noe som reflekterer den antikke spiseskikken. Den narrative markøren καὶ ἰδοὺ ('og se') er utelatt for jevnere norsk fortelling. 'Tollere og syndere' gjengir τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοί, et fast uttrykk for sosialt marginaliserte. Formuleringen 'kom det mange tollere og syndere som tok plass ved bordet' forsøker å gjengi bevegelsen i de greske partisippene ἐλθόντες συνανέκειντο på en naturlig måte.
Det greske αὐτοῦ ἀνακειμένου er en genitiv absolutt-konstruksjon som bokstavelig betyr 'idet han lå til bords'. Denne konstruksjonen brukes ofte i gresk for å sette scenen for en ny handling, og gjengis naturlig på norsk med 'mens Jesus lå til bords'.
Matteus bruker her begrepsparet τελῶναι καὶ ἁμαρτωλοί (tollere og syndere), som opptrer som en fast frase i evangeliene (jf. Matt 11:19; Luk 7:34; 15:1). Teologisk markerer dette at Jesus aktivt søker fellesskap med dem som ble regnet som utenfor det religiøse samfunnet, noe som foregriper hans utsagn i v.12–13 om at han er kommet for å kalle syndere.
*
'Mesteren deres' gjengir ὁ διδάσκαλος ὑμῶν (deres lærer). 'Mester' er valgt fremfor 'lærer' for å gi en litt høyere klang som passer fariseernes formelle tone. Fariseerne henvender seg til disiplene, ikke direkte til Jesus – et mulig tegn på at de anser Jesus som under sin verdighet å tiltale.
Fariseerne var en religiøs gruppe som la stor vekt på overholdelse av renhetslover og tradisjonelle tolkninger av Moseloven. Bordfellesskap med 'syndere' brøt med deres forståelse av hellighet som separasjon.
Fariseernes spørsmål bruker preposisjonen μετά ('sammen med'), som understreker bordfellesskapet. I oversettelsen er dette gjengitt eksplisitt som 'sammen med' for å tydeliggjøre at det er selve fellesskapet som provoserer. 'Tollere' gjengir τελωνῶν, som var innkrevere av skatt og toll på vegne av romerne – foraktet som samarbeidspartnere med okkupasjonsmakten.
'Mesteren deres' gjengir ὁ διδάσκαλος ὑμῶν (bokstavelig 'læreren deres'). Valget av 'mester' fremfor 'lærer' gir en noe høyere tone som kan passe fariseernes formelle måte å omtale Jesus på. Spørsmålet 'Hvorfor' gjengir Διὰ τί, og 'spiser … sammen med' gjengir ἐσθίει … μετά, der selve det å spise sammen er det provoserende for fariseerne.
Det greske verbet ἔλεγον (elegon) er imperfektum, som kan antyde gjentatt eller vedvarende tale – fariseerne kan ha stått og murt om dette over tid, ikke bare kommet med ett enkelt spørsmål. Oversettelsen gjengir det enkelt som 'sa', men nyansen av pågående klage ligger i grunnteksten.
Noen manuskripter leser εἶπαν (aorist, 'sa') i stedet for ἔλεγον (imperfektum, 'sa/pleide å si'). NA28 velger ἔλεγον, som har god støtte i tidlige manuskripter.
Fariseerne bruker tittelen ὁ διδάσκαλος ὑμῶν ('læreren deres' / 'mesteren deres') i stedet for å tiltale Jesus direkte. Dette kan uttrykke avstand – de anerkjenner ikke Jesus som sin egen lærer, men omtaler ham som disiplenes lærer. Formuleringen er diplomatisk-retorisk: de stiller spørsmålet til disiplene for å presse dem, snarere enn å konfrontere Jesus ansikt til ansikt.
Det greske ἐσθίει ('spiser') står i presens, noe som kan antyde en vedvarende praksis snarere enn bare denne ene anledningen. Fariseernes anklage gjelder altså potensielt Jesu generelle livsstil, ikke kun dette ene måltidet. Sammen med imperfektumformen ἔλεγον ('de sa/de holdt på å si') gir dette et bilde av en pågående kontrovers.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Mesteren deres' gjengir ὁ διδάσκαλος ὑμῶν (deres lærer). 'Mester' er valgt fremfor 'lærer' for å gi en litt høyere klang som passer fariseernes formelle tone. Fariseerne henvender seg til disiplene, ikke direkte til Jesus – et mulig tegn på at de anser Jesus som under sin verdighet å tiltale.
Fariseerne var en religiøs gruppe som la stor vekt på overholdelse av renhetslover og tradisjonelle tolkninger av Moseloven. Bordfellesskap med 'syndere' brøt med deres forståelse av hellighet som separasjon.
Fariseernes spørsmål bruker preposisjonen μετά ('sammen med'), som understreker bordfellesskapet. I oversettelsen er dette gjengitt eksplisitt som 'sammen med' for å tydeliggjøre at det er selve fellesskapet som provoserer. 'Tollere' gjengir τελωνῶν, som var innkrevere av skatt og toll på vegne av romerne – foraktet som samarbeidspartnere med okkupasjonsmakten.
'Mesteren deres' gjengir ὁ διδάσκαλος ὑμῶν (bokstavelig 'læreren deres'). Valget av 'mester' fremfor 'lærer' gir en noe høyere tone som kan passe fariseernes formelle måte å omtale Jesus på. Spørsmålet 'Hvorfor' gjengir Διὰ τί, og 'spiser … sammen med' gjengir ἐσθίει … μετά, der selve det å spise sammen er det provoserende for fariseerne.
Det greske verbet ἔλεγον (elegon) er imperfektum, som kan antyde gjentatt eller vedvarende tale – fariseerne kan ha stått og murt om dette over tid, ikke bare kommet med ett enkelt spørsmål. Oversettelsen gjengir det enkelt som 'sa', men nyansen av pågående klage ligger i grunnteksten.
Noen manuskripter leser εἶπαν (aorist, 'sa') i stedet for ἔλεγον (imperfektum, 'sa/pleide å si'). NA28 velger ἔλεγον, som har god støtte i tidlige manuskripter.
Fariseerne bruker tittelen ὁ διδάσκαλος ὑμῶν ('læreren deres' / 'mesteren deres') i stedet for å tiltale Jesus direkte. Dette kan uttrykke avstand – de anerkjenner ikke Jesus som sin egen lærer, men omtaler ham som disiplenes lærer. Formuleringen er diplomatisk-retorisk: de stiller spørsmålet til disiplene for å presse dem, snarere enn å konfrontere Jesus ansikt til ansikt.
Det greske ἐσθίει ('spiser') står i presens, noe som kan antyde en vedvarende praksis snarere enn bare denne ene anledningen. Fariseernes anklage gjelder altså potensielt Jesu generelle livsstil, ikke kun dette ene måltidet. Sammen med imperfektumformen ἔλεγον ('de sa/de holdt på å si') gir dette et bilde av en pågående kontrovers.
*
'De friske' gjengir οἱ ἰσχύοντες (de sterke/friske), og 'de syke' gjengir οἱ κακῶς ἔχοντες (de som har det ille/dårlig). 'Lege' gjengir ἰατρός. Oversettelsen bruker 'han' i stedet for 'Jesus' i samsvar med grunntekstens ὁ δέ (men han). Legebildet er et hverdagslig ordspråksaktig utsagn som gjør Jesu forsvar lettfattelig.
Oversettelsen følger grunntekstens ὁ δέ ('men han') og bruker 'han' i stedet for 'Jesus', noe som ble endret bevisst i revisjon. 'Friske' gjengir ἰσχύοντες (sterke), og 'syke' gjengir κακῶς ἔχοντες (de som har det dårlig). Ordspråket om legen var kjent i antikken og finnes i lignende form hos greske filosofer.
Bildet av legen som oppsøker syke var velkjent i antikken. Lignende utsagn finnes hos greske filosofer som Diogenes. Jesus bruker et allment akseptert prinsipp for å rettferdiggjøre sin praksis med å oppsøke syndere.
Bildet av legen som oppsøker de syke var et allment kjent ordspråk i antikken, ikke bare i jødisk sammenheng. Lignende utsagn finnes hos Diogenes Laertios og i andre greske kilder. Jesus bruker altså et prinsipp som selv fariseerne måtte anerkjenne.
Jesus svarer fariseerne selv om spørsmålet var rettet til disiplene (v. 11). Dette er et retorisk grep: Jesus overtar samtalen og forsvarer sin egen praksis direkte. Legebildet fungerer som en implisitt kristologisk uttalelse – Jesus identifiserer seg som 'legen' som er kommet for å helbrede det som er sykt i Israel.
Noen manuskripter har ἀκούσας δὲ ὁ Ἰησοῦς ('men da Jesus hørte det') i stedet for det kortere ὁ δὲ ἀκούσας ('men da han hørte det'). Den lengre lesemåten er sekundær og representerer en typisk harmoniserende tilføyelse for å tydeliggjøre subjektet.
Oversettelsen følger grunntekstens ὁ δὲ ἀκούσας ('men da han hørte det') og bruker 'han' i stedet for 'Jesus', i tråd med den greske teksten. 'De friske' gjengir οἱ ἰσχύοντες (bokstavelig 'de sterke'), og 'de syke' gjengir οἱ κακῶς ἔχοντες (bokstavelig 'de som har det dårlig/ille'). 'Lege' gjengir ἰατρός. Setningen har ordspråksaktig karakter og var gjenkjennelig for tilhørerne. Verbet εἶπεν ('sa') brukes uten nærmere kvalifisering – det er konteksten som viser at Jesus retter seg til fariseerne.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'De friske' gjengir οἱ ἰσχύοντες (de sterke/friske), og 'de syke' gjengir οἱ κακῶς ἔχοντες (de som har det ille/dårlig). 'Lege' gjengir ἰατρός. Oversettelsen bruker 'han' i stedet for 'Jesus' i samsvar med grunntekstens ὁ δέ (men han). Legebildet er et hverdagslig ordspråksaktig utsagn som gjør Jesu forsvar lettfattelig.
Oversettelsen følger grunntekstens ὁ δέ ('men han') og bruker 'han' i stedet for 'Jesus', noe som ble endret bevisst i revisjon. 'Friske' gjengir ἰσχύοντες (sterke), og 'syke' gjengir κακῶς ἔχοντες (de som har det dårlig). Ordspråket om legen var kjent i antikken og finnes i lignende form hos greske filosofer.
Bildet av legen som oppsøker syke var velkjent i antikken. Lignende utsagn finnes hos greske filosofer som Diogenes. Jesus bruker et allment akseptert prinsipp for å rettferdiggjøre sin praksis med å oppsøke syndere.
Bildet av legen som oppsøker de syke var et allment kjent ordspråk i antikken, ikke bare i jødisk sammenheng. Lignende utsagn finnes hos Diogenes Laertios og i andre greske kilder. Jesus bruker altså et prinsipp som selv fariseerne måtte anerkjenne.
Jesus svarer fariseerne selv om spørsmålet var rettet til disiplene (v. 11). Dette er et retorisk grep: Jesus overtar samtalen og forsvarer sin egen praksis direkte. Legebildet fungerer som en implisitt kristologisk uttalelse – Jesus identifiserer seg som 'legen' som er kommet for å helbrede det som er sykt i Israel.
Noen manuskripter har ἀκούσας δὲ ὁ Ἰησοῦς ('men da Jesus hørte det') i stedet for det kortere ὁ δὲ ἀκούσας ('men da han hørte det'). Den lengre lesemåten er sekundær og representerer en typisk harmoniserende tilføyelse for å tydeliggjøre subjektet.
Oversettelsen følger grunntekstens ὁ δὲ ἀκούσας ('men da han hørte det') og bruker 'han' i stedet for 'Jesus', i tråd med den greske teksten. 'De friske' gjengir οἱ ἰσχύοντες (bokstavelig 'de sterke'), og 'de syke' gjengir οἱ κακῶς ἔχοντες (bokstavelig 'de som har det dårlig/ille'). 'Lege' gjengir ἰατρός. Setningen har ordspråksaktig karakter og var gjenkjennelig for tilhørerne. Verbet εἶπεν ('sa') brukes uten nærmere kvalifisering – det er konteksten som viser at Jesus retter seg til fariseerne.
*
'Barmhjertighet vil jeg ha, ikke offer' er et sitat fra Hos 6:6 (LXX: Ἔλεος θέλω καὶ οὐ θυσίαν). 'Gå og lær' gjengir πορευθέντες μάθετε, en rabbinsk formel som oppfordrer til grundigere studium av Skriften. 'Rettferdige' og 'syndere' brukes her ironisk: de 'rettferdige' er de som anser seg selv som rettferdige.
Sitatet fra Hosea 6:6 er sentralt i Matteus' teologi og brukes igjen i 12:7. Det uttrykker at Gud prioriterer barmhjertighet og troskap (חֶסֶד, hesed) over rituell overholdelse.
Formelen πορευθέντες μάθετε ('gå og lær') er kjent fra rabbinsk litteratur som en irettesettende oppfordring til en som burde ha visst bedre. Jesus bruker de skriftlærdes eget språk mot dem.
'Gå og lær hva dette betyr' er en gjengivelse av πορευθέντες μάθετε τί ἐστιν, en rabbinsk irettesettelsesformel. 'Barmhjertighet vil jeg ha, ikke offer' gjengir Hosea 6:6 etter Septuaginta-teksten. Oversettelsen beholder sitattegnene rundt Hosea-sitatet for å markere det som skriftreferanse. 'Ikke offer' er en retorisk overdrivelse (ikke total avvisning av ofring, men prioritering av barmhjertighet).
'Gå og lær hva dette betyr' gjengir πορευθέντες δὲ μάθετε τί ἐστιν, en rabbinsk irettesettelsesformel. Hosea-sitatet 'Barmhjertighet vil jeg ha, ikke offer' følger Septuagintas gjengivelse av Hos 6:6. Oversettelsen beholder enkle anførselstegn rundt sitatet for å markere det som Skrift-referanse. 'For jeg er ikke kommet for å kalle' gjengir οὐ γὰρ ἦλθον καλέσαι, der 'kalle' (καλέσαι) kan bety både å innby og å kalle til omvendelse. Det avsluttende anførselstegnet plasseres her, da Jesu direkte tale som begynte i vers 12 avsluttes.
Noen håndskrifter legger til εἰς μετάνοιαν ('til omvendelse') etter ἁμαρτωλούς, trolig under innflytelse fra Lukas 5:32. De eldste og mest pålitelige håndskriftene (bl.a. Sinaiticus og Vaticanus) mangler dette tillegget, og den kortere teksten anses som opprinnelig.
Hosea 6:6 siteres også i Matt 12:7, og er et nøkkelvers i Matteus' fremstilling av Jesu etikk. Det hebraiske חֶסֶד (hesed) som gjengis med ἔλεος i Septuaginta, betyr ikke bare barmhjertighet i snever forstand, men inkluderer troskap, godhet og paktskjærlighet. Utsagnet 'ikke offer' er en semittisk retorisk figur som uttrykker prioritering, ikke total avvisning av ofring.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Barmhjertighet vil jeg ha, ikke offer' er et sitat fra Hos 6:6 (LXX: Ἔλεος θέλω καὶ οὐ θυσίαν). 'Gå og lær' gjengir πορευθέντες μάθετε, en rabbinsk formel som oppfordrer til grundigere studium av Skriften. 'Rettferdige' og 'syndere' brukes her ironisk: de 'rettferdige' er de som anser seg selv som rettferdige.
Sitatet fra Hosea 6:6 er sentralt i Matteus' teologi og brukes igjen i 12:7. Det uttrykker at Gud prioriterer barmhjertighet og troskap (חֶסֶד, hesed) over rituell overholdelse.
Formelen πορευθέντες μάθετε ('gå og lær') er kjent fra rabbinsk litteratur som en irettesettende oppfordring til en som burde ha visst bedre. Jesus bruker de skriftlærdes eget språk mot dem.
'Gå og lær hva dette betyr' er en gjengivelse av πορευθέντες μάθετε τί ἐστιν, en rabbinsk irettesettelsesformel. 'Barmhjertighet vil jeg ha, ikke offer' gjengir Hosea 6:6 etter Septuaginta-teksten. Oversettelsen beholder sitattegnene rundt Hosea-sitatet for å markere det som skriftreferanse. 'Ikke offer' er en retorisk overdrivelse (ikke total avvisning av ofring, men prioritering av barmhjertighet).
'Gå og lær hva dette betyr' gjengir πορευθέντες δὲ μάθετε τί ἐστιν, en rabbinsk irettesettelsesformel. Hosea-sitatet 'Barmhjertighet vil jeg ha, ikke offer' følger Septuagintas gjengivelse av Hos 6:6. Oversettelsen beholder enkle anførselstegn rundt sitatet for å markere det som Skrift-referanse. 'For jeg er ikke kommet for å kalle' gjengir οὐ γὰρ ἦλθον καλέσαι, der 'kalle' (καλέσαι) kan bety både å innby og å kalle til omvendelse. Det avsluttende anførselstegnet plasseres her, da Jesu direkte tale som begynte i vers 12 avsluttes.
Noen håndskrifter legger til εἰς μετάνοιαν ('til omvendelse') etter ἁμαρτωλούς, trolig under innflytelse fra Lukas 5:32. De eldste og mest pålitelige håndskriftene (bl.a. Sinaiticus og Vaticanus) mangler dette tillegget, og den kortere teksten anses som opprinnelig.
Hosea 6:6 siteres også i Matt 12:7, og er et nøkkelvers i Matteus' fremstilling av Jesu etikk. Det hebraiske חֶסֶד (hesed) som gjengis med ἔλεος i Septuaginta, betyr ikke bare barmhjertighet i snever forstand, men inkluderer troskap, godhet og paktskjærlighet. Utsagnet 'ikke offer' er en semittisk retorisk figur som uttrykker prioritering, ikke total avvisning av ofring.
*
'Faster ofte' gjengir νηστεύομεν πολλά. Varianten har også lesemåten [πολλά], som kan bety 'mye' eller 'ofte'. Oversettelsen gjengir dette som 'ofte'. 'Johannes' disipler' (οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου) var tilhengere av Døperen Johannes som fortsatte som en egen gruppe.
Noen manuskripter utelater πολλά (ofte/mye), mens andre har det med. NA28 markerer det med apparat. Lesemåten med πολλά er godt attestert.
Fariseerne fastet to ganger i uken (mandag og torsdag, jf. Luk 18:12), utover den lovpålagte fasten på forsoningsdagen. Johannes' disipler hadde sannsynligvis lignende askestiske praksiser.
'Da kom … til ham' gjengir τότε προσέρχονται αὐτῷ, der presensformen (historisk presens) i grunnteksten gjengis med fortid på norsk, som er idiomatisk. 'Faster ofte' gjengir νηστεύομεν πολλά, der πολλά kan bety 'mye' eller 'ofte'; oversettelsen velger 'ofte' for naturlig norsk.
'Da kom Johannes' disipler til ham' gjengir Τότε προσέρχονται αὐτῷ οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου, der den greske historiske presens (προσέρχονται) er gjengitt med norsk fortid ('kom'). 'Faster … ofte' gjengir νηστεύομεν πολλά, der πολλά kan bety 'mye' eller 'ofte'; oversettelsen velger 'ofte' for naturlig norsk. 'Mens dine disipler ikke faster' gjengir οἱ δὲ μαθηταί σου οὐ νηστεύουσιν med en kontrastiv bisetning som fungerer godt på norsk.
Det greske λέγοντες ('idet de sa') innleder spørsmålet som en samtidig handling med å komme til Jesus. Verbet νηστεύομεν ('vi faster') er i første person flertall – Johannes' disipler inkluderer seg selv sammen med fariseerne i fastepraksisen, noe som viser en viss allianse mellom disse gruppene i dette spørsmålet.
Det greske verbet νηστεύομεν i første person flertall viser at Johannes' disipler identifiserer seg med fariseernes fastepraksis. Konjunksjonen Διὰ τί ('hvorfor') innleder et direkte spørsmål som uttrykker undring snarere enn anklage. Partisippet λέγοντες ('idet de sa') fungerer som overgang fra bevegelse til tale – en typisk narrativ konstruksjon hos Matteus.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Faster ofte' gjengir νηστεύομεν πολλά. Varianten har også lesemåten [πολλά], som kan bety 'mye' eller 'ofte'. Oversettelsen gjengir dette som 'ofte'. 'Johannes' disipler' (οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου) var tilhengere av Døperen Johannes som fortsatte som en egen gruppe.
Noen manuskripter utelater πολλά (ofte/mye), mens andre har det med. NA28 markerer det med apparat. Lesemåten med πολλά er godt attestert.
Fariseerne fastet to ganger i uken (mandag og torsdag, jf. Luk 18:12), utover den lovpålagte fasten på forsoningsdagen. Johannes' disipler hadde sannsynligvis lignende askestiske praksiser.
'Da kom … til ham' gjengir τότε προσέρχονται αὐτῷ, der presensformen (historisk presens) i grunnteksten gjengis med fortid på norsk, som er idiomatisk. 'Faster ofte' gjengir νηστεύομεν πολλά, der πολλά kan bety 'mye' eller 'ofte'; oversettelsen velger 'ofte' for naturlig norsk.
'Da kom Johannes' disipler til ham' gjengir Τότε προσέρχονται αὐτῷ οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου, der den greske historiske presens (προσέρχονται) er gjengitt med norsk fortid ('kom'). 'Faster … ofte' gjengir νηστεύομεν πολλά, der πολλά kan bety 'mye' eller 'ofte'; oversettelsen velger 'ofte' for naturlig norsk. 'Mens dine disipler ikke faster' gjengir οἱ δὲ μαθηταί σου οὐ νηστεύουσιν med en kontrastiv bisetning som fungerer godt på norsk.
Det greske λέγοντες ('idet de sa') innleder spørsmålet som en samtidig handling med å komme til Jesus. Verbet νηστεύομεν ('vi faster') er i første person flertall – Johannes' disipler inkluderer seg selv sammen med fariseerne i fastepraksisen, noe som viser en viss allianse mellom disse gruppene i dette spørsmålet.
Det greske verbet νηστεύομεν i første person flertall viser at Johannes' disipler identifiserer seg med fariseernes fastepraksis. Konjunksjonen Διὰ τί ('hvorfor') innleder et direkte spørsmål som uttrykker undring snarere enn anklage. Partisippet λέγοντες ('idet de sa') fungerer som overgang fra bevegelse til tale – en typisk narrativ konstruksjon hos Matteus.
*
'Bryllupsgjestene' gjengir οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος, bokstavelig 'brudekammerets sønner', et hebraisk/arameisk idiom for bryllupsgjester eller brudgommens venner. 'Sørge' gjengir πενθεῖν (penthein, å sørge), ikke νηστεύειν (å faste) – Matteus kobler faste til sorg, noe parallellene i Markus og Lukas ikke gjør. Dette er et bevisst valg i grunnteksten.
Brudgom-metaforen har dyp teologisk resonans. I GT fremstilles forholdet mellom Gud og Israel som et ekteskap (Hos 2; Jes 62:5). At Jesus kaller seg brudgommen, er et implisitt guddommelig krav.
At 'brudgommen blir tatt fra dem' (ἀπαρθῇ) er en tydelig hentydning til Jesu lidelse og død. Verbet ἀπαίρω brukes sjelden og gir en voldsom konnotasjon – brudgommen rives bort.
'Jesus sa til dem' gjengir εἶπεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς. Her brukes 'sa' i samsvar med grunntekstens εἶπεν (etter revisjon fra 'svarte'). 'Bryllupsgjestene' gjengir det hebraisk-arameiske idiomet οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος ('brudekammerets sønner'). Matteus bruker πενθεῖν ('sørge') der Markus og Lukas har 'faste', noe som kobler faste til sorg.
«Kan bryllupsgjestene sørge» gjengir Μὴ δύνανται οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος πενθεῖν, et retorisk spørsmål med forventet negativt svar (markert av μή). Ordvalget «sørge» (πενθεῖν) er spesifikt for Matteus – Markus og Lukas bruker «faste» (νηστεύειν). Matteus kobler dermed faste til sorg, noe som gir Jesu svar en dypere emosjonell dimensjon. «Det skal komme dager» gjengir ἐλεύσονται ἡμέραι, som er en profetisk formular kjent fra GT (f.eks. Jer 7:32 LXX).
Uttrykket «brudgommen blir tatt fra dem» (ἀπαρθῇ ἀπʼ αὐτῶν ὁ νυμφίος) bruker aorist konjunktiv passiv av ἀπαίρω. Denne passivformen kan leses som et passivum divinum – at det er Gud som handler – eller den kan peke mot menneskelig vold. Begge tolkninger er mulige og har blitt fremholdt i tradisjonen.
Jesu ord om at brudgommen skal «tas bort» er blant de tidligste antydningene i Matteus om Jesu lidelse og død (jf. Matt 16:21; 17:22–23). Konteksten – et bryllupsmåltid – gjør kontrasten mellom fest og sorg spesielt skarp.
Uttrykket ἐφʼ ὅσον ('så lenge som') er en temporal konjunksjon som markerer en begrenset tidsperiode. Den retoriske spørsmålsformen med μή forventer et negativt svar: 'Nei, selvfølgelig kan de ikke sørge.' Overgangen med δέ ('men') markerer et skarpt brudd mellom festtiden og den kommende sorgen.
Formuleringen 'det skal komme dager' (ἐλεύσονται ἡμέραι) er en profetisk formel som går igjen i GT (jf. Jer 7:32; 9:25 LXX; Am 4:2). Bruken av denne formelen gir Jesu ord en profetisk tyngde og knytter dem til den gammeltestamentlige domstradisjonen.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Bryllupsgjestene' gjengir οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος, bokstavelig 'brudekammerets sønner', et hebraisk/arameisk idiom for bryllupsgjester eller brudgommens venner. 'Sørge' gjengir πενθεῖν (penthein, å sørge), ikke νηστεύειν (å faste) – Matteus kobler faste til sorg, noe parallellene i Markus og Lukas ikke gjør. Dette er et bevisst valg i grunnteksten.
Brudgom-metaforen har dyp teologisk resonans. I GT fremstilles forholdet mellom Gud og Israel som et ekteskap (Hos 2; Jes 62:5). At Jesus kaller seg brudgommen, er et implisitt guddommelig krav.
At 'brudgommen blir tatt fra dem' (ἀπαρθῇ) er en tydelig hentydning til Jesu lidelse og død. Verbet ἀπαίρω brukes sjelden og gir en voldsom konnotasjon – brudgommen rives bort.
'Jesus sa til dem' gjengir εἶπεν αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς. Her brukes 'sa' i samsvar med grunntekstens εἶπεν (etter revisjon fra 'svarte'). 'Bryllupsgjestene' gjengir det hebraisk-arameiske idiomet οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος ('brudekammerets sønner'). Matteus bruker πενθεῖν ('sørge') der Markus og Lukas har 'faste', noe som kobler faste til sorg.
«Kan bryllupsgjestene sørge» gjengir Μὴ δύνανται οἱ υἱοὶ τοῦ νυμφῶνος πενθεῖν, et retorisk spørsmål med forventet negativt svar (markert av μή). Ordvalget «sørge» (πενθεῖν) er spesifikt for Matteus – Markus og Lukas bruker «faste» (νηστεύειν). Matteus kobler dermed faste til sorg, noe som gir Jesu svar en dypere emosjonell dimensjon. «Det skal komme dager» gjengir ἐλεύσονται ἡμέραι, som er en profetisk formular kjent fra GT (f.eks. Jer 7:32 LXX).
Uttrykket «brudgommen blir tatt fra dem» (ἀπαρθῇ ἀπʼ αὐτῶν ὁ νυμφίος) bruker aorist konjunktiv passiv av ἀπαίρω. Denne passivformen kan leses som et passivum divinum – at det er Gud som handler – eller den kan peke mot menneskelig vold. Begge tolkninger er mulige og har blitt fremholdt i tradisjonen.
Jesu ord om at brudgommen skal «tas bort» er blant de tidligste antydningene i Matteus om Jesu lidelse og død (jf. Matt 16:21; 17:22–23). Konteksten – et bryllupsmåltid – gjør kontrasten mellom fest og sorg spesielt skarp.
Uttrykket ἐφʼ ὅσον ('så lenge som') er en temporal konjunksjon som markerer en begrenset tidsperiode. Den retoriske spørsmålsformen med μή forventer et negativt svar: 'Nei, selvfølgelig kan de ikke sørge.' Overgangen med δέ ('men') markerer et skarpt brudd mellom festtiden og den kommende sorgen.
Formuleringen 'det skal komme dager' (ἐλεύσονται ἡμέραι) er en profetisk formel som går igjen i GT (jf. Jer 7:32; 9:25 LXX; Am 4:2). Bruken av denne formelen gir Jesu ord en profetisk tyngde og knytter dem til den gammeltestamentlige domstradisjonen.
*
'Ukrympet stoff' gjengir ῥάκους ἀγνάφου (rakous agnaphou), der ἄγναφος betyr 'ikke valket/behandlet' – altså nytt stoff som ennå ikke er krympet. 'Kappe' gjengir ἱμάτιον (himation), det ytre klesplagget. 'River lappen løs fra kappen' gjengir αἴρει τὸ πλήρωμα αὐτοῦ ἀπὸ τοῦ ἱματίου, der πλήρωμα betyr 'det som fyller' (altså lappen/boten).
Lignelsen om lappen og vinen (v. 16–17) illustrerer at Jesu budskap ikke er en reparasjon av det gamle systemet, men noe fundamentalt nytt som krever nye former.
Oversettelsen gjengir ἐπίβλημα ῥάκους ἀγνάφου som 'lapp av ukrympet stoff'. Grunntekstens πλήρωμα ('fylde, lapp') gjengis indirekte gjennom at 'lappen river løs fra kappen'. Formuleringen ble revidert for tydelighet: det er det nye, ukrympede stoffet som krymper i vask og dermed river med seg et stykke av det gamle plagget.
Ordet ἄγναφος (agnaphos) betyr bokstavelig 'ikke kardet/valket' – altså stoff som ikke er ferdigbehandlet og derfor fortsatt vil krympe. Verbet αἴρει ('tar bort/river') brukes her i betydningen at lappen drar med seg deler av det gamle stoffet.
Lignelsen om lappen var umiddelbart forståelig for tilhørerne. Valking (γνάφω) var prosessen der nytt stoff ble krympet og behandlet av en valker (γναφεύς, jf. Mark 9:3). Stoff som ikke var valket ville krympe kraftig ved første vask, og enhver som sydde en slik lapp på et gammelt plagg, visste at resultatet ble katastrofalt.
Lignelsen om lappen og vin-lignelsen (v. 17) danner et par som begge handler om det uforenlige mellom det nye og det gamle. I jødisk kontekst kunne dette forstås som en kommentar på forholdet mellom Jesu budskap og fariseerisk fromhetspraksis, mens det i en bredere teologisk kontekst handler om at evangeliets nåde ikke kan innpasses i lovgjerningenes rammeverk.
Uttrykket χεῖρον σχίσμα γίνεται ('riften blir verre') bruker komparativformen χεῖρον av κακός. Ordet σχίσμα, som senere ble brukt om splittelse i menigheten (jf. 1 Kor 1:10; 11:18), har her sin konkrete, bokstavelige betydning: en revne i stoff.
Verbet αἴρει i uttrykket αἴρει τὸ πλήρωμα αὐτοῦ ἀπὸ τοῦ ἱματίου har en dobbel dynamikk: lappen (πλήρωμα, 'det som fyller') løsner fra det gamle plagget, men i prosessen river den også med seg stoff fra kappen. Oversettelsen 'river lappen løs fra kappen' fokuserer på løsrivelsen som det sentrale bildet, og lar 'riften blir verre' dekke den resulterende skaden.
Lignelsen om lappen brukes i alle tre synoptiske evangelier (Matt 9:16; Mark 2:21; Luk 5:36) som svar på spørsmålet om faste. I de tidlige kirkefedre-kommentarene ble den lest som et forsvar for at det nye testamentets nåde ikke bare er en oppdatering av lovens rammeverk, men noe kvalitativt annerledes som krever nye uttrykksformer.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Ukrympet stoff' gjengir ῥάκους ἀγνάφου (rakous agnaphou), der ἄγναφος betyr 'ikke valket/behandlet' – altså nytt stoff som ennå ikke er krympet. 'Kappe' gjengir ἱμάτιον (himation), det ytre klesplagget. 'River lappen løs fra kappen' gjengir αἴρει τὸ πλήρωμα αὐτοῦ ἀπὸ τοῦ ἱματίου, der πλήρωμα betyr 'det som fyller' (altså lappen/boten).
Lignelsen om lappen og vinen (v. 16–17) illustrerer at Jesu budskap ikke er en reparasjon av det gamle systemet, men noe fundamentalt nytt som krever nye former.
Oversettelsen gjengir ἐπίβλημα ῥάκους ἀγνάφου som 'lapp av ukrympet stoff'. Grunntekstens πλήρωμα ('fylde, lapp') gjengis indirekte gjennom at 'lappen river løs fra kappen'. Formuleringen ble revidert for tydelighet: det er det nye, ukrympede stoffet som krymper i vask og dermed river med seg et stykke av det gamle plagget.
Ordet ἄγναφος (agnaphos) betyr bokstavelig 'ikke kardet/valket' – altså stoff som ikke er ferdigbehandlet og derfor fortsatt vil krympe. Verbet αἴρει ('tar bort/river') brukes her i betydningen at lappen drar med seg deler av det gamle stoffet.
Lignelsen om lappen var umiddelbart forståelig for tilhørerne. Valking (γνάφω) var prosessen der nytt stoff ble krympet og behandlet av en valker (γναφεύς, jf. Mark 9:3). Stoff som ikke var valket ville krympe kraftig ved første vask, og enhver som sydde en slik lapp på et gammelt plagg, visste at resultatet ble katastrofalt.
Lignelsen om lappen og vin-lignelsen (v. 17) danner et par som begge handler om det uforenlige mellom det nye og det gamle. I jødisk kontekst kunne dette forstås som en kommentar på forholdet mellom Jesu budskap og fariseerisk fromhetspraksis, mens det i en bredere teologisk kontekst handler om at evangeliets nåde ikke kan innpasses i lovgjerningenes rammeverk.
Uttrykket χεῖρον σχίσμα γίνεται ('riften blir verre') bruker komparativformen χεῖρον av κακός. Ordet σχίσμα, som senere ble brukt om splittelse i menigheten (jf. 1 Kor 1:10; 11:18), har her sin konkrete, bokstavelige betydning: en revne i stoff.
Verbet αἴρει i uttrykket αἴρει τὸ πλήρωμα αὐτοῦ ἀπὸ τοῦ ἱματίου har en dobbel dynamikk: lappen (πλήρωμα, 'det som fyller') løsner fra det gamle plagget, men i prosessen river den også med seg stoff fra kappen. Oversettelsen 'river lappen løs fra kappen' fokuserer på løsrivelsen som det sentrale bildet, og lar 'riften blir verre' dekke den resulterende skaden.
Lignelsen om lappen brukes i alle tre synoptiske evangelier (Matt 9:16; Mark 2:21; Luk 5:36) som svar på spørsmålet om faste. I de tidlige kirkefedre-kommentarene ble den lest som et forsvar for at det nye testamentets nåde ikke bare er en oppdatering av lovens rammeverk, men noe kvalitativt annerledes som krever nye uttrykksformer.
*
'Skinnsekker' gjengir ἀσκούς (askous), lærposer laget av dyrehud som ble brukt til oppbevaring av vin. 'Nye skinnsekker' gjengir ἀσκοὺς καινούς, der καινός betyr 'ny i kvalitet/art' (ikke bare νέος, ny i tid). Oversettelsen skiller mellom νέον (ny vin, ung vin) og καινούς (nye skinnsekker, fersklagde sekker). 'Begge blir bevart' gjengir ἀμφότεροι συντηροῦνται.
Ny vin fortsetter å gjære og utvikle gass. Gamle, stive skinnsekker kan ikke utvide seg og vil sprekke. Nye, smidige sekker tåler trykket. Dette var allment kjent kunnskap i antikken.
'Skinnsekker' gjengir ἀσκούς, og oversettelsen bruker 'nye skinnsekker' for ἀσκοὺς καινούς. Grunnteksten skiller mellom νέος (ny vin, fersk i alder) og καινός (nye sekker, ny i kvalitet). 'Nei' er lagt til for ἀλλά for å markere kontrasten tydelig. 'Begge blir bevart' gjengir ἀμφότεροι συντηροῦνται.
Forskjellen mellom νέος og καινός i dette verset er bemerkelsesverdig. Vinen beskrives som νέος (ny i tid, ung), mens sekkene beskrives som καινός (ny i art/kvalitet). Denne nyansen antyder at det ikke bare handler om alder, men om en kvalitativt annerledes beholder for det nye innholdet.
Skinnsekker laget av geitehud var den vanligste beholderen for vin i Midtøsten. Ny vin fortsetter å gjære og produserer karbondioksid. Nye skinnsekker er smidige nok til å utvide seg under trykket, mens gamle, uttørkede sekker sprekker. Denne hverdagskunnskapen gjorde lignelsen selvinnlysende for tilhørerne.
Gresk bruker to ulike ord for «ny» i dette verset: νέον (neon) om vinen, som betyr ny i tid/alder (ung vin), og καινούς (kainous) om sekkene, som betyr ny i kvalitet/art. Denne distinksjonen kan ha teologisk relevans: det nye Jesus bringer er ikke bare nytt i tid, men kvalitativt annerledes.
Oversettelsen bruker 'fyller man' og 'fylles' for βάλλουσιν ('de kaster/heller'), som er et aktivt verb i tredjeperson flertall brukt upersonlig (generaliserende 'man'). 'Nei' gjengir ἀλλά, som her fungerer som sterk adversativ motsetning. 'Så begge blir bevart' gjengir den resultative konstruksjonen καὶ ἀμφότεροι συντηροῦνται, der συντηρέω betyr å bevare/opprettholde i god stand.
Verbet ῥήγνυνται (rhēgnyntai, 'de sprenges') er et dramatisk ord som også brukes om jordskjelv og voldsom ødeleggelse andre steder i Det nye testamente (jf. Matt 7:6; Mark 9:18). Det forsterker bildet av at de gamle formene ikke gradvis svikter, men brister plutselig og katastrofalt.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Skinnsekker' gjengir ἀσκούς (askous), lærposer laget av dyrehud som ble brukt til oppbevaring av vin. 'Nye skinnsekker' gjengir ἀσκοὺς καινούς, der καινός betyr 'ny i kvalitet/art' (ikke bare νέος, ny i tid). Oversettelsen skiller mellom νέον (ny vin, ung vin) og καινούς (nye skinnsekker, fersklagde sekker). 'Begge blir bevart' gjengir ἀμφότεροι συντηροῦνται.
Ny vin fortsetter å gjære og utvikle gass. Gamle, stive skinnsekker kan ikke utvide seg og vil sprekke. Nye, smidige sekker tåler trykket. Dette var allment kjent kunnskap i antikken.
'Skinnsekker' gjengir ἀσκούς, og oversettelsen bruker 'nye skinnsekker' for ἀσκοὺς καινούς. Grunnteksten skiller mellom νέος (ny vin, fersk i alder) og καινός (nye sekker, ny i kvalitet). 'Nei' er lagt til for ἀλλά for å markere kontrasten tydelig. 'Begge blir bevart' gjengir ἀμφότεροι συντηροῦνται.
Forskjellen mellom νέος og καινός i dette verset er bemerkelsesverdig. Vinen beskrives som νέος (ny i tid, ung), mens sekkene beskrives som καινός (ny i art/kvalitet). Denne nyansen antyder at det ikke bare handler om alder, men om en kvalitativt annerledes beholder for det nye innholdet.
Skinnsekker laget av geitehud var den vanligste beholderen for vin i Midtøsten. Ny vin fortsetter å gjære og produserer karbondioksid. Nye skinnsekker er smidige nok til å utvide seg under trykket, mens gamle, uttørkede sekker sprekker. Denne hverdagskunnskapen gjorde lignelsen selvinnlysende for tilhørerne.
Gresk bruker to ulike ord for «ny» i dette verset: νέον (neon) om vinen, som betyr ny i tid/alder (ung vin), og καινούς (kainous) om sekkene, som betyr ny i kvalitet/art. Denne distinksjonen kan ha teologisk relevans: det nye Jesus bringer er ikke bare nytt i tid, men kvalitativt annerledes.
Oversettelsen bruker 'fyller man' og 'fylles' for βάλλουσιν ('de kaster/heller'), som er et aktivt verb i tredjeperson flertall brukt upersonlig (generaliserende 'man'). 'Nei' gjengir ἀλλά, som her fungerer som sterk adversativ motsetning. 'Så begge blir bevart' gjengir den resultative konstruksjonen καὶ ἀμφότεροι συντηροῦνται, der συντηρέω betyr å bevare/opprettholde i god stand.
Verbet ῥήγνυνται (rhēgnyntai, 'de sprenges') er et dramatisk ord som også brukes om jordskjelv og voldsom ødeleggelse andre steder i Det nye testamente (jf. Matt 7:6; Mark 9:18). Det forsterker bildet av at de gamle formene ikke gradvis svikter, men brister plutselig og katastrofalt.
*
'En leder' gjengir ἄρχων εἷς (archōn heis), som betyr 'en viss leder/forstander'. I parallellene (Mark 5:22; Luk 8:41) identifiseres han som Jairus, synagogeforstander. Matteus bruker det mer generelle ἄρχων. 'Falt ned for ham' gjengir προσεκύνει (prosekynei), som kan bety alt fra å bøye seg i respekt til å tilbe.
Matteus forkorter fortellingen kraftig sammenlignet med Markus og Lukas. Hos Matteus er datteren allerede død når faren kommer, mens i de andre evangeliene er hun først dødssyk og dør underveis. Dette er et eksempel på Matteus' komprimerende fortellerstil.
«Mens han talte dette til dem» gjengir Ταῦτα αὐτοῦ λαλοῦντος αὐτοῖς, en genitivus absolutus-konstruksjon som markerer samtidighet. «Kom det en leder» gjengir ἄρχων εἷς ἐλθὼν, der εἷς fungerer som ubestemt artikkel ('en viss'). «Falt ned for ham» gjengir προσεκύνει (imperfektum), som kan bety alt fra ærbødig kneling til tilbedelse. «Nettopp død» gjengir ἄρτι ἐτελεύτησεν, der ἄρτι understreker at det nettopp har skjedd. Imperativet «legg» gjengir ἐπίθες (aorist imperativ), som uttrykker en bestemt, punktuell handling.
Ordet ἄρχων (archōn) er en generell betegnelse for en leder eller overordnet person. Matteus identifiserer ham ikke nærmere, men parallellstedene i Mark 5:22 og Luk 8:41 navngir ham som Jairus (Ἰάειρος), en synagogeforstander. Matteus' bruk av det vagere begrepet kan skyldes hans komprimerende fortellerstil, der detaljer ofte utelates.
Verbet προσεκύνει (prosekynei) står i imperfektum, noe som kan antyde en vedvarende eller gjentatt handling – lederen ble liggende i ærbødig kneling foran Jesus. Ordet kan spenne fra høflig hilsen til dyp tilbedelse; Matteus bruker det ofte om mennesker som nærmer seg Jesus med tro (jf. Matt 2:11; 8:2; 14:33; 28:9).
Matteus' fremstilling, der datteren allerede er død når faren kommer til Jesus, forsterker trosmotivet. Faren ber ikke om helbredelse, men om oppvekkelse fra de døde – en enda dristigere troshandling enn i Markus og Lukas, der hun først bare er dødssyk.
Oversettelsen 'kom det en leder som falt ned for ham' gjengir ἄρχων εἷς ἐλθὼν προσεκύνει αὐτῷ. Partisippet ἐλθών ('etter å ha kommet') og hovedverbet προσεκύνει ('knelte/kastet seg ned') er koblet sammen med 'som' for å skape en flytende norsk setning. Uttrykket 'så skal hun leve' gjengir καὶ ζήσεται (futurum indikativ), som uttrykker farens sikre tro på at Jesus kan vekke datteren opp.
Uttrykket ζήσεται (zēsetai, 'hun skal leve') fra ζάω er et sterkt teologisk ladet verb i Det nye testamente. Det brukes ikke bare om fysisk liv, men også om oppstandelsesliv og evig liv (jf. Joh 11:25–26; Rom 6:8). I denne sammenhengen er det primært fysisk oppvekkelse som menes, men ordvalget skaper en resonans med det bredere frelsesbudskapet.
Oversettelsen «Mens han talte dette til dem» gjengir den greske genitivus absolutus-konstruksjonen Ταῦτα αὐτοῦ λαλοῦντος αὐτοῖς, som markerer samtidighet. «Kom det en leder» gjengir ἄρχων εἷς ἐλθὼν, der εἷς fungerer som ubestemt artikkel ('en viss'), noe som ble korrigert fra en tidligere versjon som feilaktig oversatte det som 'en av lederne'. «Falt ned for ham» gjengir προσεκύνει (imperfektum), som spenner fra ærbødig kneling til tilbedelse. «Nettopp død» gjengir ἄρτι ἐτελεύτησεν. Imperativet «legg» gjengir ἐπίθες (aorist imperativ), og «så skal hun leve» gjengir καὶ ζήσεται (futurum indikativ), som uttrykker farens trosfulle overbevisning.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'En leder' gjengir ἄρχων εἷς (archōn heis), som betyr 'en viss leder/forstander'. I parallellene (Mark 5:22; Luk 8:41) identifiseres han som Jairus, synagogeforstander. Matteus bruker det mer generelle ἄρχων. 'Falt ned for ham' gjengir προσεκύνει (prosekynei), som kan bety alt fra å bøye seg i respekt til å tilbe.
Matteus forkorter fortellingen kraftig sammenlignet med Markus og Lukas. Hos Matteus er datteren allerede død når faren kommer, mens i de andre evangeliene er hun først dødssyk og dør underveis. Dette er et eksempel på Matteus' komprimerende fortellerstil.
«Mens han talte dette til dem» gjengir Ταῦτα αὐτοῦ λαλοῦντος αὐτοῖς, en genitivus absolutus-konstruksjon som markerer samtidighet. «Kom det en leder» gjengir ἄρχων εἷς ἐλθὼν, der εἷς fungerer som ubestemt artikkel ('en viss'). «Falt ned for ham» gjengir προσεκύνει (imperfektum), som kan bety alt fra ærbødig kneling til tilbedelse. «Nettopp død» gjengir ἄρτι ἐτελεύτησεν, der ἄρτι understreker at det nettopp har skjedd. Imperativet «legg» gjengir ἐπίθες (aorist imperativ), som uttrykker en bestemt, punktuell handling.
Ordet ἄρχων (archōn) er en generell betegnelse for en leder eller overordnet person. Matteus identifiserer ham ikke nærmere, men parallellstedene i Mark 5:22 og Luk 8:41 navngir ham som Jairus (Ἰάειρος), en synagogeforstander. Matteus' bruk av det vagere begrepet kan skyldes hans komprimerende fortellerstil, der detaljer ofte utelates.
Verbet προσεκύνει (prosekynei) står i imperfektum, noe som kan antyde en vedvarende eller gjentatt handling – lederen ble liggende i ærbødig kneling foran Jesus. Ordet kan spenne fra høflig hilsen til dyp tilbedelse; Matteus bruker det ofte om mennesker som nærmer seg Jesus med tro (jf. Matt 2:11; 8:2; 14:33; 28:9).
Matteus' fremstilling, der datteren allerede er død når faren kommer til Jesus, forsterker trosmotivet. Faren ber ikke om helbredelse, men om oppvekkelse fra de døde – en enda dristigere troshandling enn i Markus og Lukas, der hun først bare er dødssyk.
Oversettelsen 'kom det en leder som falt ned for ham' gjengir ἄρχων εἷς ἐλθὼν προσεκύνει αὐτῷ. Partisippet ἐλθών ('etter å ha kommet') og hovedverbet προσεκύνει ('knelte/kastet seg ned') er koblet sammen med 'som' for å skape en flytende norsk setning. Uttrykket 'så skal hun leve' gjengir καὶ ζήσεται (futurum indikativ), som uttrykker farens sikre tro på at Jesus kan vekke datteren opp.
Uttrykket ζήσεται (zēsetai, 'hun skal leve') fra ζάω er et sterkt teologisk ladet verb i Det nye testamente. Det brukes ikke bare om fysisk liv, men også om oppstandelsesliv og evig liv (jf. Joh 11:25–26; Rom 6:8). I denne sammenhengen er det primært fysisk oppvekkelse som menes, men ordvalget skaper en resonans med det bredere frelsesbudskapet.
Oversettelsen «Mens han talte dette til dem» gjengir den greske genitivus absolutus-konstruksjonen Ταῦτα αὐτοῦ λαλοῦντος αὐτοῖς, som markerer samtidighet. «Kom det en leder» gjengir ἄρχων εἷς ἐλθὼν, der εἷς fungerer som ubestemt artikkel ('en viss'), noe som ble korrigert fra en tidligere versjon som feilaktig oversatte det som 'en av lederne'. «Falt ned for ham» gjengir προσεκύνει (imperfektum), som spenner fra ærbødig kneling til tilbedelse. «Nettopp død» gjengir ἄρτι ἐτελεύτησεν. Imperativet «legg» gjengir ἐπίθες (aorist imperativ), og «så skal hun leve» gjengir καὶ ζήσεται (futurum indikativ), som uttrykker farens trosfulle overbevisning.
*
'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς (egertheis), og 'fulgte ham' gjengir ἠκολούθει (ēkolouthei), imperfektum som antyder en pågående handling. 'Sammen med disiplene sine' er en naturlig norsk gjengivelse av det greske 'καὶ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ' (og disiplene hans), som er tillagt som et ekstra ledd.
«Reiste seg» gjengir ἐγερθείς (aorist passivt partisipp av ἐγείρω), og «fulgte ham» gjengir ἠκολούθει (imperfektum), som antyder en pågående handling – de var underveis. «Sammen med disiplene sine» er en naturlig norsk omforming av καὶ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, som på gresk er et tilføyd subjekt til det samme verbet.
Verbet ἐγερθείς (egertheis, «reiste seg») er et aorist passivt partisipp av ἐγείρω, det samme verbet som brukes om oppstandelse fra de døde (jf. Matt 28:6). Her har det den hverdagslige betydningen «å stå opp», men for en leser som kjenner hele evangeliet, kan ordvalget gi en subtil resonans med oppstandelsesmotivet – særlig siden Jesus er på vei for å vekke en død pike.
I liturgisk tradisjon markerer dette verset overgangen til helbredelsesfortellingene i Matt 9:18–34, som ofte leses i sammenheng som vitnesbyrd om Jesu makt over sykdom og død.
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
'Reiste seg' gjengir ἐγερθείς (egertheis), og 'fulgte ham' gjengir ἠκολούθει (ēkolouthei), imperfektum som antyder en pågående handling. 'Sammen med disiplene sine' er en naturlig norsk gjengivelse av det greske 'καὶ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ' (og disiplene hans), som er tillagt som et ekstra ledd.
«Reiste seg» gjengir ἐγερθείς (aorist passivt partisipp av ἐγείρω), og «fulgte ham» gjengir ἠκολούθει (imperfektum), som antyder en pågående handling – de var underveis. «Sammen med disiplene sine» er en naturlig norsk omforming av καὶ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ, som på gresk er et tilføyd subjekt til det samme verbet.
Verbet ἐγερθείς (egertheis, «reiste seg») er et aorist passivt partisipp av ἐγείρω, det samme verbet som brukes om oppstandelse fra de døde (jf. Matt 28:6). Her har det den hverdagslige betydningen «å stå opp», men for en leser som kjenner hele evangeliet, kan ordvalget gi en subtil resonans med oppstandelsesmotivet – særlig siden Jesus er på vei for å vekke en død pike.
I liturgisk tradisjon markerer dette verset overgangen til helbredelsesfortellingene i Matt 9:18–34, som ofte leses i sammenheng som vitnesbyrd om Jesu makt over sykdom og død.
*
'Og se' gjengir Καὶ ἰδοὺ, den karakteristiske narrative markøren. 'Blødninger' gjengir αἱμορροοῦσα (haimorroousa, bokstavelig 'blødende'), som beskriver en kronisk gynekologisk tilstand. 'Kanten av kappen' gjengir τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου, der κράσπεδον betyr 'kant', 'frynse' eller 'dusk' – sannsynligvis de rituelle frynsene (tzitzit) som jødiske menn bar etter Num 15:38–39.
En kvinne med kroniske blødninger var ifølge Lev 15:25–27 rituelt uren, og alt og alle hun berørte ble også urene. Ved å røre ved Jesus brøt hun bevisst med renhetsloven. Hennes tolv år med blødninger betyr tolv år med sosial isolasjon og religiøs ekskludering.
«Og se» gjengir Καὶ ἰδοὺ, Matteus' karakteristiske narrative markør som signaliserer at noe overraskende eller viktig skjer. «Blødninger» gjengir αἱμορροοῦσα (partisipp av αἱμορροέω, 'å blø'), som beskriver en kronisk tilstand. «Kanten av kappen» gjengir τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου, der κράσπεδον trolig refererer til de rituelle duskene (tzitzit). Verbet ἥψατο (aorist av ἅπτομαι) betyr «berørte/rørte ved».
«Og se» gjengir Καὶ ἰδοὺ, Matteus' narrative markør som signaliserer noe uventet. «Blødninger» gjengir αἱμορροοῦσα (partisipp av αἱμορροέω), som beskriver en kronisk tilstand. «Kanten av kappen» gjengir τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου, der κράσπεδον sannsynligvis refererer til de rituelle duskene (tzitzit) etter 4 Mos 15:38–39. «Kom bakfra og rørte ved» gjengir προσελθοῦσα ὄπισθεν ἥψατο – ordstillingen «kom bakfra» ble bevisst valgt for å bevare den narrative spenningen i at hun nærmer seg Jesus usett.
Kvinnens handling – å komme bakfra og bare røre ved kappen – reflekterer både hennes desperasjon etter tolv år og hennes bevissthet om at hun som rituelt uren (3 Mos 15:25–27) egentlig ikke burde berøre noen. At hun velger å røre ved κράσπεδον (kraspedon), de rituelle frynsene, kan tyde på at hun så Jesus som en trofast jøde med guddommelig kraft i sin person.
Ifølge 3 Mos 15:25–27 var en kvinne med kroniske blødninger rituelt uren, og alle hun berørte ble også urene. Ved å røre ved Jesus brøt hun bevisst med renhetsloven. Tolv år med blødninger innebar tolv år med sosial isolasjon og religiøs ekskludering fra tempelgudstjenesten og fellesskapet.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
'Og se' gjengir Καὶ ἰδοὺ, den karakteristiske narrative markøren. 'Blødninger' gjengir αἱμορροοῦσα (haimorroousa, bokstavelig 'blødende'), som beskriver en kronisk gynekologisk tilstand. 'Kanten av kappen' gjengir τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου, der κράσπεδον betyr 'kant', 'frynse' eller 'dusk' – sannsynligvis de rituelle frynsene (tzitzit) som jødiske menn bar etter Num 15:38–39.
En kvinne med kroniske blødninger var ifølge Lev 15:25–27 rituelt uren, og alt og alle hun berørte ble også urene. Ved å røre ved Jesus brøt hun bevisst med renhetsloven. Hennes tolv år med blødninger betyr tolv år med sosial isolasjon og religiøs ekskludering.
«Og se» gjengir Καὶ ἰδοὺ, Matteus' karakteristiske narrative markør som signaliserer at noe overraskende eller viktig skjer. «Blødninger» gjengir αἱμορροοῦσα (partisipp av αἱμορροέω, 'å blø'), som beskriver en kronisk tilstand. «Kanten av kappen» gjengir τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου, der κράσπεδον trolig refererer til de rituelle duskene (tzitzit). Verbet ἥψατο (aorist av ἅπτομαι) betyr «berørte/rørte ved».
«Og se» gjengir Καὶ ἰδοὺ, Matteus' narrative markør som signaliserer noe uventet. «Blødninger» gjengir αἱμορροοῦσα (partisipp av αἱμορροέω), som beskriver en kronisk tilstand. «Kanten av kappen» gjengir τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου, der κράσπεδον sannsynligvis refererer til de rituelle duskene (tzitzit) etter 4 Mos 15:38–39. «Kom bakfra og rørte ved» gjengir προσελθοῦσα ὄπισθεν ἥψατο – ordstillingen «kom bakfra» ble bevisst valgt for å bevare den narrative spenningen i at hun nærmer seg Jesus usett.
Kvinnens handling – å komme bakfra og bare røre ved kappen – reflekterer både hennes desperasjon etter tolv år og hennes bevissthet om at hun som rituelt uren (3 Mos 15:25–27) egentlig ikke burde berøre noen. At hun velger å røre ved κράσπεδον (kraspedon), de rituelle frynsene, kan tyde på at hun så Jesus som en trofast jøde med guddommelig kraft i sin person.
Ifølge 3 Mos 15:25–27 var en kvinne med kroniske blødninger rituelt uren, og alle hun berørte ble også urene. Ved å røre ved Jesus brøt hun bevisst med renhetsloven. Tolv år med blødninger innebar tolv år med sosial isolasjon og religiøs ekskludering fra tempelgudstjenesten og fellesskapet.
*
'Bare jeg får røre' gjengir Ἐὰν μόνον ἅψωμαι, der μόνον (bare/kun) understreker styrken i hennes tro – det eneste som trengs er berøring. 'Helbredet' gjengir σωθήσομαι (sōthēsomai), som bokstavelig betyr 'frelst/reddet'. Oversettelsen velger 'helbredet' her fordi konteksten er fysisk sykdom, mens Jesus i vers 22 bruker det teologisk rikere 'frelst'.
Det greske σῴζω (sōzō) betyr både 'frelse' og 'helbrede/redde'. Kvinnen tenker primært på fysisk helbredelse, men Jesus løfter betydningen i vers 22. Denne dobbeltbetydningen er vanskelig å gjengi på norsk.
«Bare jeg får røre» gjengir Ἐὰν μόνον ἅψωμαι, der μόνον (bare/kun) understreker at berøring alene er tilstrekkelig. «Helbredet» gjengir σωθήσομαι (futurum passiv av σῴζω), som bokstavelig betyr «bli frelst/reddet». Oversettelsen velger «helbredet» fordi kvinnen primært tenker på fysisk helbredelse, mens Jesus i vers 22 løfter ordet til et dypere plan ved å bruke «frelst».
Verbet ἔλεγεν er imperfektum, som i klassisk gresk kan uttrykke gjentatt eller pågående handling. Det kan antyde at kvinnen gjentatte ganger sa dette for seg selv – det var en fast overbevisning hun hadde dannet seg, ikke bare en flyktig tanke.
«Kappen hans» gjengir τοῦ ἱματίου αὐτοῦ. Det greske ἱμάτιον kan referere til yterkappen eller klesplagget generelt. Oversettelsen velger «kappen» for å gjøre bildet konkret. Alternativt kunne man skrevet «klærne hans», men «kappen» er mer spesifikt og passer med tanken på å strekke seg etter ytterplagget.
«For hun sa til seg selv» gjengir ἔλεγεν γὰρ ἐν ἑαυτῇ, der γάρ ('for') forklarer motivasjonen bak handlingen i forrige vers. «Bare jeg får røre» gjengir Ἐὰν μόνον ἅψωμαι, der μόνον understreker at berøring alene er tilstrekkelig. «Helbredet» gjengir σωθήσομαι (futurum passiv av σῴζω), som bokstavelig betyr 'bli frelst/reddet'. Oversettelsen velger «helbredet» fordi konteksten er fysisk sykdom, mens Jesus i vers 22 bruker det teologisk rikere «frelst». «Kappen hans» gjengir τοῦ ἱματίου αὐτοῦ – uten κράσπεδον denne gangen, bare ytterplagget generelt.
Det greske σῴζω (sōzō) betyr både 'frelse' og 'helbrede/redde'. I vers 21 bruker kvinnen ordet om fysisk helbredelse, men i vers 22 bruker Jesus det med en bredere teologisk resonans. Denne dobbeltbetydningen – som finnes i mange nytestamentlige helbredelsesfortellinger – er vanskelig å gjengi på norsk og illustrerer hvordan fysisk helbredelse og frelse henger sammen i evangelienes verdensbilde.
Ingen manuskripter for dette verset
'Bare jeg får røre' gjengir Ἐὰν μόνον ἅψωμαι, der μόνον (bare/kun) understreker styrken i hennes tro – det eneste som trengs er berøring. 'Helbredet' gjengir σωθήσομαι (sōthēsomai), som bokstavelig betyr 'frelst/reddet'. Oversettelsen velger 'helbredet' her fordi konteksten er fysisk sykdom, mens Jesus i vers 22 bruker det teologisk rikere 'frelst'.
Det greske σῴζω (sōzō) betyr både 'frelse' og 'helbrede/redde'. Kvinnen tenker primært på fysisk helbredelse, men Jesus løfter betydningen i vers 22. Denne dobbeltbetydningen er vanskelig å gjengi på norsk.
«Bare jeg får røre» gjengir Ἐὰν μόνον ἅψωμαι, der μόνον (bare/kun) understreker at berøring alene er tilstrekkelig. «Helbredet» gjengir σωθήσομαι (futurum passiv av σῴζω), som bokstavelig betyr «bli frelst/reddet». Oversettelsen velger «helbredet» fordi kvinnen primært tenker på fysisk helbredelse, mens Jesus i vers 22 løfter ordet til et dypere plan ved å bruke «frelst».
Verbet ἔλεγεν er imperfektum, som i klassisk gresk kan uttrykke gjentatt eller pågående handling. Det kan antyde at kvinnen gjentatte ganger sa dette for seg selv – det var en fast overbevisning hun hadde dannet seg, ikke bare en flyktig tanke.
«Kappen hans» gjengir τοῦ ἱματίου αὐτοῦ. Det greske ἱμάτιον kan referere til yterkappen eller klesplagget generelt. Oversettelsen velger «kappen» for å gjøre bildet konkret. Alternativt kunne man skrevet «klærne hans», men «kappen» er mer spesifikt og passer med tanken på å strekke seg etter ytterplagget.
«For hun sa til seg selv» gjengir ἔλεγεν γὰρ ἐν ἑαυτῇ, der γάρ ('for') forklarer motivasjonen bak handlingen i forrige vers. «Bare jeg får røre» gjengir Ἐὰν μόνον ἅψωμαι, der μόνον understreker at berøring alene er tilstrekkelig. «Helbredet» gjengir σωθήσομαι (futurum passiv av σῴζω), som bokstavelig betyr 'bli frelst/reddet'. Oversettelsen velger «helbredet» fordi konteksten er fysisk sykdom, mens Jesus i vers 22 bruker det teologisk rikere «frelst». «Kappen hans» gjengir τοῦ ἱματίου αὐτοῦ – uten κράσπεδον denne gangen, bare ytterplagget generelt.
Det greske σῴζω (sōzō) betyr både 'frelse' og 'helbrede/redde'. I vers 21 bruker kvinnen ordet om fysisk helbredelse, men i vers 22 bruker Jesus det med en bredere teologisk resonans. Denne dobbeltbetydningen – som finnes i mange nytestamentlige helbredelsesfortellinger – er vanskelig å gjengi på norsk og illustrerer hvordan fysisk helbredelse og frelse henger sammen i evangelienes verdensbilde.
*
'Vær frimodig' gjengir Θάρσει, samme uttrykk som i vers 2. 'Datter' (θύγατερ) er et ømt tiltaleord som uttrykker gjenopprettelse av fellesskap. 'Din tro har frelst deg' gjengir ἡ πίστις σου σέσωκέν σε, der σέσωκεν er perfektum av σῴζω og innebærer en varig tilstand. 'Helbredet' gjengir ἐσώθη (esōthē) i siste setning. 'Fra samme stund' gjengir ἀπὸ τῆς ὥρας ἐκείνης, som understreker det umiddelbare.
Oversettelsen velger å gjengi σέσωκέν σε som 'har frelst deg' i Jesu munn, men ἐσώθη som 'ble helbredet' i narratordelen. Dette reflekterer at Jesus legger et dypere innhold i hendelsen enn bare fysisk helbredelse, mens Matteus beskriver den observerbare virkningen.
Parallellene i Mark 5:34 og Luk 8:48 har tillegget 'gå i fred' (ὕπαγε εἰς εἰρήνην / πορεύου εἰς εἰρήνην), som Matteus utelater i sin mer komprimerte versjon.
«Vær frimodig» gjengir Θάρσει, et imperativ som uttrykker oppmuntring og trøst – det kunne også oversettes «fat mot» eller «vær ved godt mot». «Datter» (θύγατερ) er et varmt tiltaleord som uttrykker nærhet og gjenopprettelse. «Din tro har frelst deg» gjengir ἡ πίστις σου σέσωκέν σε med perfektum σέσωκεν, som uttrykker en varig tilstand. I siste setning gjengis ἐσώθη som «ble helbredet» – en bevisst oversettelsesforskjell der narratorens perspektiv fokuserer på den observerbare virkningen.
«Vær frimodig» gjengir Θάρσει, et oppmuntrende imperativ. «Datter» (θύγατερ) er et varmt tiltaleord som signaliserer gjenopprettelse av fellesskap. «Din tro har frelst deg» gjengir ἡ πίστις σου σέσωκέν σε – perfektum σέσωκεν uttrykker en varig tilstand. I den avsluttende narratordelen gjengis ἐσώθη som «ble helbredet» for å fokusere på den observerbare virkningen, mens Jesu egne ord beholder «frelst» for å la det teologisk rikere innholdet skinne gjennom. «Fra samme stund» gjengir ἀπὸ τῆς ὥρας ἐκείνης.
Tiltaleordet θύγατερ (datter) er bemerkelsesverdig – det er det eneste stedet i evangeliene der Jesus tiltaler en kvinne som «datter». For en kvinne som hadde vært sosialt isolert i tolv år på grunn av sin urenhet, innebærer dette tiltaleordet en gjenopprettelse av hennes plass i Guds folk.
Den bevisste vekslingen mellom «frelst» (σέσωκεν i Jesu munn) og «helbredet» (ἐσώθη i narratorens stemme) gjenspeiler det greske verbets doble betydning. Det er samme verb (σῴζω), men oversettelsen differensierer for å vise at Jesus legger noe dypere i hendelsen enn bare fysisk helbredelse.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
'Vær frimodig' gjengir Θάρσει, samme uttrykk som i vers 2. 'Datter' (θύγατερ) er et ømt tiltaleord som uttrykker gjenopprettelse av fellesskap. 'Din tro har frelst deg' gjengir ἡ πίστις σου σέσωκέν σε, der σέσωκεν er perfektum av σῴζω og innebærer en varig tilstand. 'Helbredet' gjengir ἐσώθη (esōthē) i siste setning. 'Fra samme stund' gjengir ἀπὸ τῆς ὥρας ἐκείνης, som understreker det umiddelbare.
Oversettelsen velger å gjengi σέσωκέν σε som 'har frelst deg' i Jesu munn, men ἐσώθη som 'ble helbredet' i narratordelen. Dette reflekterer at Jesus legger et dypere innhold i hendelsen enn bare fysisk helbredelse, mens Matteus beskriver den observerbare virkningen.
Parallellene i Mark 5:34 og Luk 8:48 har tillegget 'gå i fred' (ὕπαγε εἰς εἰρήνην / πορεύου εἰς εἰρήνην), som Matteus utelater i sin mer komprimerte versjon.
«Vær frimodig» gjengir Θάρσει, et imperativ som uttrykker oppmuntring og trøst – det kunne også oversettes «fat mot» eller «vær ved godt mot». «Datter» (θύγατερ) er et varmt tiltaleord som uttrykker nærhet og gjenopprettelse. «Din tro har frelst deg» gjengir ἡ πίστις σου σέσωκέν σε med perfektum σέσωκεν, som uttrykker en varig tilstand. I siste setning gjengis ἐσώθη som «ble helbredet» – en bevisst oversettelsesforskjell der narratorens perspektiv fokuserer på den observerbare virkningen.
«Vær frimodig» gjengir Θάρσει, et oppmuntrende imperativ. «Datter» (θύγατερ) er et varmt tiltaleord som signaliserer gjenopprettelse av fellesskap. «Din tro har frelst deg» gjengir ἡ πίστις σου σέσωκέν σε – perfektum σέσωκεν uttrykker en varig tilstand. I den avsluttende narratordelen gjengis ἐσώθη som «ble helbredet» for å fokusere på den observerbare virkningen, mens Jesu egne ord beholder «frelst» for å la det teologisk rikere innholdet skinne gjennom. «Fra samme stund» gjengir ἀπὸ τῆς ὥρας ἐκείνης.
Tiltaleordet θύγατερ (datter) er bemerkelsesverdig – det er det eneste stedet i evangeliene der Jesus tiltaler en kvinne som «datter». For en kvinne som hadde vært sosialt isolert i tolv år på grunn av sin urenhet, innebærer dette tiltaleordet en gjenopprettelse av hennes plass i Guds folk.
Den bevisste vekslingen mellom «frelst» (σέσωκεν i Jesu munn) og «helbredet» (ἐσώθη i narratorens stemme) gjenspeiler det greske verbets doble betydning. Det er samme verb (σῴζω), men oversettelsen differensierer for å vise at Jesus legger noe dypere i hendelsen enn bare fysisk helbredelse.
*
Det greske αὐλητάς (aulētas) betyr «fløytespillere». I jødisk begravelsesskikk var det vanlig å leie inn fløytespillere og gråtekoner for å sørge over den avdøde. Oversettelsen «fløytespillere» gjengir dette direkte. θορυβούμενον (thoruboumenon) betyr «som lager oppstyr/bråk», gjengitt som «larmende» for å fange støyen og kaoset ved en sørgesamling.
Ifølge rabbinsk tradisjon (Misjna, Ketubot 4:4) skulle selv den fattigste i Israel skaffe minst to fløytespillere og en gråtekone til begravelsen. At det her er flere fløytespillere og en hel mengde, tyder på at synagogeforstanderen var en mann med betydelig status.
Verset er syntaktisk ufullstendig på gresk – det er en temporal leddsetning (partisippkonstruksjon) som fortsetter i vers 24. «Fløytespillerne» gjengir τοὺς αὐλητάς direkte. «Den larmende mengden» gjengir τὸν ὄχλον θορυβούμενον, der θορυβούμενον (passivt partisipp) betyr «som lager uro/bråk». «Lederens hus» gjengir τοῦ ἄρχοντος for konsistens med «leder» i vers 18.
«Lederens hus» gjengir τοῦ ἄρχοντος for konsistens med vers 18. «Fløytespillerne» gjengir τοὺς αὐλητάς direkte. «Den larmende mengden» gjengir τὸν ὄχλον θορυβούμενον. Verset er syntaktisk ufullstendig – partisippkonstruksjonen fortsetter i vers 24, og oversettelsen markerer dette med komma til slutt.
«Lederens hus» gjengir τοῦ ἄρχοντος, valgt for konsistens med vers 18. «Fløytespillerne» gjengir τοὺς αὐλητάς direkte. «Den larmende mengden» gjengir τὸν ὄχλον θορυβούμενον, der θορυβούμενον (medium/passivt partisipp) beskriver folkemengden som lager bråk og uro. Verset er syntaktisk ufullstendig på gresk – partisippkonstruksjonen fortsetter i vers 24, og oversettelsen markerer dette med komma til slutt.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Det greske αὐλητάς (aulētas) betyr «fløytespillere». I jødisk begravelsesskikk var det vanlig å leie inn fløytespillere og gråtekoner for å sørge over den avdøde. Oversettelsen «fløytespillere» gjengir dette direkte. θορυβούμενον (thoruboumenon) betyr «som lager oppstyr/bråk», gjengitt som «larmende» for å fange støyen og kaoset ved en sørgesamling.
Ifølge rabbinsk tradisjon (Misjna, Ketubot 4:4) skulle selv den fattigste i Israel skaffe minst to fløytespillere og en gråtekone til begravelsen. At det her er flere fløytespillere og en hel mengde, tyder på at synagogeforstanderen var en mann med betydelig status.
Verset er syntaktisk ufullstendig på gresk – det er en temporal leddsetning (partisippkonstruksjon) som fortsetter i vers 24. «Fløytespillerne» gjengir τοὺς αὐλητάς direkte. «Den larmende mengden» gjengir τὸν ὄχλον θορυβούμενον, der θορυβούμενον (passivt partisipp) betyr «som lager uro/bråk». «Lederens hus» gjengir τοῦ ἄρχοντος for konsistens med «leder» i vers 18.
«Lederens hus» gjengir τοῦ ἄρχοντος for konsistens med vers 18. «Fløytespillerne» gjengir τοὺς αὐλητάς direkte. «Den larmende mengden» gjengir τὸν ὄχλον θορυβούμενον. Verset er syntaktisk ufullstendig – partisippkonstruksjonen fortsetter i vers 24, og oversettelsen markerer dette med komma til slutt.
«Lederens hus» gjengir τοῦ ἄρχοντος, valgt for konsistens med vers 18. «Fløytespillerne» gjengir τοὺς αὐλητάς direkte. «Den larmende mengden» gjengir τὸν ὄχλον θορυβούμενον, der θορυβούμενον (medium/passivt partisipp) beskriver folkemengden som lager bråk og uro. Verset er syntaktisk ufullstendig på gresk – partisippkonstruksjonen fortsetter i vers 24, og oversettelsen markerer dette med komma til slutt.
*
Jesus bruker uttrykket καθεύδει (katheudei, «hun sover») fremfor ἀπέθανεν (apethanen, «hun døde»). Oversettelsen gjengir dette med det enkle «hun sover». Utsagnet provoserer latter fra de tilstedeværende, noe som understreker at de oppfattet det bokstavelig, mens Jesus trolig brukte søvn som en metafor for død sett i lys av den oppstandelsen han var i ferd med å utføre.
κοράσιον (korasion) er en diminutivform som betyr «liten jente/ung pike». Oversettelsen bruker «jenta», som er naturlig norsk og fanger opp at det dreier seg om et ungt menneske.
Jesu ord «hun sover» har paralleller i Mark 5,39 og Luk 8,52. I johanneisk tradisjon brukes lignende språk om Lasarus (Joh 11,11). Forholdet mellom død og søvn er et gjennomgående motiv i NT og peker mot oppstandelseshåpet (jf. 1 Tess 4,13–14).
«Gå ut!» gjengir Ἀναχωρεῖτε (imperativ pluralis), som betyr «trekk dere tilbake / fjern dere». Oversettelsen velger det korte og kommanderende «Gå ut!» som fanger den autoritative tonen. «Jenta» gjengir τὸ κοράσιον, en diminutivform. «Hun sover» gjengir καθεύδει – et ord Jesus bevisst bruker i stedet for «hun er død». «Lo de av ham» gjengir κατεγέλων αὐτοῦ (imperfektum), som antyder vedvarende latter.
Ifølge rabbinsk tradisjon (Misjna, Ketubot 4:4) var det vanlig å leie inn profesjonelle sørgende, inkludert fløytespillere og gråtekoner. At folkemengden ler av Jesus, viser at de tilstedeværende med sikkerhet visste at jenta var død – deres latter understreker det mirakuløse i det som skjer i vers 25.
Konstruksjonen οὐ γὰρ ἀπέθανεν ... ἀλλὰ καθεύδει («hun er ikke død ... men sover») bruker en skarp kontrasterende ἀλλά-konstruksjon. Jesu bruk av søvn som metafor for død finnes også i Joh 11,11 (om Lasarus) og 1 Tess 4,13–14. I den tidlige kirken ble begravelsesplasser kalt κοιμητήρια (koimētēria, «soveplasser»), noe som ble til vårt ord «kirkegård» via «coemeterium».
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus bruker uttrykket καθεύδει (katheudei, «hun sover») fremfor ἀπέθανεν (apethanen, «hun døde»). Oversettelsen gjengir dette med det enkle «hun sover». Utsagnet provoserer latter fra de tilstedeværende, noe som understreker at de oppfattet det bokstavelig, mens Jesus trolig brukte søvn som en metafor for død sett i lys av den oppstandelsen han var i ferd med å utføre.
κοράσιον (korasion) er en diminutivform som betyr «liten jente/ung pike». Oversettelsen bruker «jenta», som er naturlig norsk og fanger opp at det dreier seg om et ungt menneske.
Jesu ord «hun sover» har paralleller i Mark 5,39 og Luk 8,52. I johanneisk tradisjon brukes lignende språk om Lasarus (Joh 11,11). Forholdet mellom død og søvn er et gjennomgående motiv i NT og peker mot oppstandelseshåpet (jf. 1 Tess 4,13–14).
«Gå ut!» gjengir Ἀναχωρεῖτε (imperativ pluralis), som betyr «trekk dere tilbake / fjern dere». Oversettelsen velger det korte og kommanderende «Gå ut!» som fanger den autoritative tonen. «Jenta» gjengir τὸ κοράσιον, en diminutivform. «Hun sover» gjengir καθεύδει – et ord Jesus bevisst bruker i stedet for «hun er død». «Lo de av ham» gjengir κατεγέλων αὐτοῦ (imperfektum), som antyder vedvarende latter.
Ifølge rabbinsk tradisjon (Misjna, Ketubot 4:4) var det vanlig å leie inn profesjonelle sørgende, inkludert fløytespillere og gråtekoner. At folkemengden ler av Jesus, viser at de tilstedeværende med sikkerhet visste at jenta var død – deres latter understreker det mirakuløse i det som skjer i vers 25.
Konstruksjonen οὐ γὰρ ἀπέθανεν ... ἀλλὰ καθεύδει («hun er ikke død ... men sover») bruker en skarp kontrasterende ἀλλά-konstruksjon. Jesu bruk av søvn som metafor for død finnes også i Joh 11,11 (om Lasarus) og 1 Tess 4,13–14. I den tidlige kirken ble begravelsesplasser kalt κοιμητήρια (koimētēria, «soveplasser»), noe som ble til vårt ord «kirkegård» via «coemeterium».
*
Det greske ἐξεβλήθη (exeblēthē) er passiv av ἐκβάλλω og betyr bokstavelig «ble kastet/drevet ut». Oversettelsen bruker «drevet ut», som fanger den kraftfulle handlingen. ἐκράτησεν τῆς χειρὸς αὐτῆς betyr «han grep hånden hennes»; oversettelsen «tok henne i hånden» er en naturlig norsk gjengivelse. ἠγέρθη (ēgerthē, «ble reist opp/reiste seg») brukes også om oppstandelse, men gjengis her enkelt som «reiste seg» for å passe den narrative konteksten.
Verbet ἐγείρω (egeirō) brukes gjennomgående i NT både om helbredelse/gjenopplivelse og om Jesu egen oppstandelse. Matteus' bruk av dette ordet her skaper en teologisk forbindelse mellom Jesu undergjerninger og den endelige oppstandelsen.
«Drevet ut» gjengir ἐξεβλήθη (aorist passiv av ἐκβάλλω), et kraftfullt verb som bokstavelig betyr «kastet ut». Matteus bruker passivformen, som kan antyde at det var disiplene eller andre som utførte handlingen på Jesu befaling. «Tok henne i hånden» gjengir ἐκράτησεν τῆς χειρὸς αὐτῆς, der ἐκράτησεν (av κρατέω) betyr «grep fast i». «Reiste seg» gjengir ἠγέρθη, aorist passiv av ἐγείρω.
Matteus' versjon er ekstremt komprimert sammenlignet med Markus, som inkluderer Jesu arameiske ord «Talita kum» (Mark 5:41) og detaljen om at foreldrene og tre disipler var til stede. Matteus fokuserer på den enkle, kraftfulle handlingen: berøring og oppstandelse.
Matteus' versjon er sterkt komprimert sammenlignet med Markus, som inkluderer Jesu arameiske ord «Talita kum» (Mark 5:41) og detaljer om at foreldrene og tre disipler var til stede. Matteus' fokus er på den rene, kraftfulle handlingen: Jesus griper hånden, og jenta reiser seg.
«Jenta» gjengir τὸ κοράσιον (to korasion), et diminutiv av κόρη (korē, «pike»). Ordet betegner en ung jente, og «jenta» er en naturlig og moderne norsk gjengivelse. «Gikk han inn» gjengir εἰσελθών (aorist partisipp), som indikerer at Jesus gikk inn i rommet der jenta lå etter at folkemengden var fjernet. Hele verset er kompakt og dramatisk i originalen, og oversettelsen bevarer denne knappheten.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Det greske ἐξεβλήθη (exeblēthē) er passiv av ἐκβάλλω og betyr bokstavelig «ble kastet/drevet ut». Oversettelsen bruker «drevet ut», som fanger den kraftfulle handlingen. ἐκράτησεν τῆς χειρὸς αὐτῆς betyr «han grep hånden hennes»; oversettelsen «tok henne i hånden» er en naturlig norsk gjengivelse. ἠγέρθη (ēgerthē, «ble reist opp/reiste seg») brukes også om oppstandelse, men gjengis her enkelt som «reiste seg» for å passe den narrative konteksten.
Verbet ἐγείρω (egeirō) brukes gjennomgående i NT både om helbredelse/gjenopplivelse og om Jesu egen oppstandelse. Matteus' bruk av dette ordet her skaper en teologisk forbindelse mellom Jesu undergjerninger og den endelige oppstandelsen.
«Drevet ut» gjengir ἐξεβλήθη (aorist passiv av ἐκβάλλω), et kraftfullt verb som bokstavelig betyr «kastet ut». Matteus bruker passivformen, som kan antyde at det var disiplene eller andre som utførte handlingen på Jesu befaling. «Tok henne i hånden» gjengir ἐκράτησεν τῆς χειρὸς αὐτῆς, der ἐκράτησεν (av κρατέω) betyr «grep fast i». «Reiste seg» gjengir ἠγέρθη, aorist passiv av ἐγείρω.
Matteus' versjon er ekstremt komprimert sammenlignet med Markus, som inkluderer Jesu arameiske ord «Talita kum» (Mark 5:41) og detaljen om at foreldrene og tre disipler var til stede. Matteus fokuserer på den enkle, kraftfulle handlingen: berøring og oppstandelse.
Matteus' versjon er sterkt komprimert sammenlignet med Markus, som inkluderer Jesu arameiske ord «Talita kum» (Mark 5:41) og detaljer om at foreldrene og tre disipler var til stede. Matteus' fokus er på den rene, kraftfulle handlingen: Jesus griper hånden, og jenta reiser seg.
«Jenta» gjengir τὸ κοράσιον (to korasion), et diminutiv av κόρη (korē, «pike»). Ordet betegner en ung jente, og «jenta» er en naturlig og moderne norsk gjengivelse. «Gikk han inn» gjengir εἰσελθών (aorist partisipp), som indikerer at Jesus gikk inn i rommet der jenta lå etter at folkemengden var fjernet. Hele verset er kompakt og dramatisk i originalen, og oversettelsen bevarer denne knappheten.
*
φήμη (phēmē) betyr «rykte, omtale, ryktet som sprer seg». γῆ (gē) kan bety «land, jord, område». Oversettelsen «område» er valgt fremfor «land» for å unngå assosiasjoner med et helt nasjonalterritorium, da konteksten sannsynligvis refererer til det lokale distriktet.
«Ryktet om dette» gjengir ἡ φήμη αὕτη, der φήμη betyr «rykte, omtale». «Hele dette området» gjengir ὅλην τὴν γῆν ἐκείνην, der γῆ kan bety «land» eller «område» – oversettelsen velger «område» for å indikere et lokalt distrikt snarere enn en hel nasjon. Demonstrativpronomenet ἐκείνην («den/dette») gjengis som «dette» for å skape nærhet i fortellingen.
Setningen er en narrativ overgangsformel som avrunder fortellingen om Jairus' datter og kvinnen med blødninger (Matt 9:18–25). Den greske konstruksjonen ἐξῆλθεν ἡ φήμη αὕτη (eksēlthen hē phēmē hautē) bruker aorist som markerer at ryktet spredte seg som en avsluttet handling. Demonstrativpronomenet αὕτη («dette») peker tilbake på hele hendelsesforløpet.
«Spredte seg» gjengir ἐξῆλθεν (eksēlthen, aorist av ἐξέρχομαι), som bokstavelig betyr «gikk ut». Uttrykket ἐξῆλθεν ἡ φήμη er en idiomatisk formulering der ryktet «går ut» som om det var en person. Oversettelsen «spredte seg» er en naturlig norsk ekvivalent som gjengir bildet uten å kopiere den greske metaforen direkte.
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
φήμη (phēmē) betyr «rykte, omtale, ryktet som sprer seg». γῆ (gē) kan bety «land, jord, område». Oversettelsen «område» er valgt fremfor «land» for å unngå assosiasjoner med et helt nasjonalterritorium, da konteksten sannsynligvis refererer til det lokale distriktet.
«Ryktet om dette» gjengir ἡ φήμη αὕτη, der φήμη betyr «rykte, omtale». «Hele dette området» gjengir ὅλην τὴν γῆν ἐκείνην, der γῆ kan bety «land» eller «område» – oversettelsen velger «område» for å indikere et lokalt distrikt snarere enn en hel nasjon. Demonstrativpronomenet ἐκείνην («den/dette») gjengis som «dette» for å skape nærhet i fortellingen.
Setningen er en narrativ overgangsformel som avrunder fortellingen om Jairus' datter og kvinnen med blødninger (Matt 9:18–25). Den greske konstruksjonen ἐξῆλθεν ἡ φήμη αὕτη (eksēlthen hē phēmē hautē) bruker aorist som markerer at ryktet spredte seg som en avsluttet handling. Demonstrativpronomenet αὕτη («dette») peker tilbake på hele hendelsesforløpet.
«Spredte seg» gjengir ἐξῆλθεν (eksēlthen, aorist av ἐξέρχομαι), som bokstavelig betyr «gikk ut». Uttrykket ἐξῆλθεν ἡ φήμη er en idiomatisk formulering der ryktet «går ut» som om det var en person. Oversettelsen «spredte seg» er en naturlig norsk ekvivalent som gjengir bildet uten å kopiere den greske metaforen direkte.
*
«Davids sønn» (υἱὲ Δαυίδ) er en messiansk tittel som oversettes direkte. De blinde roper Ἐλέησον ἡμᾶς, gjengitt som «Forbarm deg over oss» – et klassisk bønnerop som også finnes i Salmene (Sal 6,3; 51,3). Verbformen κράζοντες (krazantes, «ropende») viser at de ropte høyt og insisterende, noe som gjenspeiles i oversettelsens «ropte».
Tittelen «Davids sønn» var i jødisk tradisjon knyttet til forventningen om en kommende messiansk konge av Davids ætt (2 Sam 7,12–16; Jes 11,1–10). At blinde menn bruker denne tittelen er bemerkelsesverdig – de som er fysisk blinde «ser» hvem Jesus er, i motsetning til de religiøse lederne.
«Gikk videre derfra» gjengir παράγοντι ἐκεῖθεν (dativ partisipp av παράγω), som beskriver en pågående bevegelse. «Fulgte etter ham» gjengir ἠκολούθησαν αὐτῷ (aorist), som markerer at de begynte å følge. «Forbarm deg over oss» gjengir Ἐλέησον ἡμᾶς, et imperativ som er kjent fra Salmenes bønnerop (Sal 6:3; 51:3).
Bønneropet Ἐλέησον (eleēson, «forbarm deg») ble tidlig en sentral del av kristen liturgi, kjent som Kyrie eleison. Det brukes i mange liturgiske tradisjoner som en fast del av gudstjenestens innledende bønner og som et gjennomgående svar i litaniet.
Dette er den første forekomsten av tittelen «Davids sønn» rettet direkte til Jesus i Matteusevangeliet. At blinde menn er de første til å bruke denne messianske tittelen skaper en ironisk kontrast – de fysisk blinde har åndelig innsikt som de seende mangler. Motivet gjentas i Matt 20:30–31 med to andre blinde menn.
Verbet ἐλεέω (eleeō, «å vise barmhjertighet/medlidenhet») har røtter i ἔλεος (eleos, «barmhjertighet, nåde»), som i Septuaginta ofte gjengir det hebraiske חֶסֶד (ḥesed, «paktsmessig troskap/barmhjertighet»). Imperativformen Ἐλέησον har dermed dype røtter i Israels bønnetradisjon.
Partisippkonstruksjonen παράγοντι ἐκεῖθεν τῷ Ἰησοῦ (dativ absolutt-lignende konstruksjon) gjengis med «Da Jesus gikk videre derfra», som tydeliggjør den temporale sammenhengen. κράζοντες καὶ λέγοντες («ropende og sigende») forenkles til «ropte» etterfulgt av direkte tale – norsk trenger ikke den doble partisippkonstruksjonen som gresk benytter for å introdusere direkte tale.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
«Davids sønn» (υἱὲ Δαυίδ) er en messiansk tittel som oversettes direkte. De blinde roper Ἐλέησον ἡμᾶς, gjengitt som «Forbarm deg over oss» – et klassisk bønnerop som også finnes i Salmene (Sal 6,3; 51,3). Verbformen κράζοντες (krazantes, «ropende») viser at de ropte høyt og insisterende, noe som gjenspeiles i oversettelsens «ropte».
Tittelen «Davids sønn» var i jødisk tradisjon knyttet til forventningen om en kommende messiansk konge av Davids ætt (2 Sam 7,12–16; Jes 11,1–10). At blinde menn bruker denne tittelen er bemerkelsesverdig – de som er fysisk blinde «ser» hvem Jesus er, i motsetning til de religiøse lederne.
«Gikk videre derfra» gjengir παράγοντι ἐκεῖθεν (dativ partisipp av παράγω), som beskriver en pågående bevegelse. «Fulgte etter ham» gjengir ἠκολούθησαν αὐτῷ (aorist), som markerer at de begynte å følge. «Forbarm deg over oss» gjengir Ἐλέησον ἡμᾶς, et imperativ som er kjent fra Salmenes bønnerop (Sal 6:3; 51:3).
Bønneropet Ἐλέησον (eleēson, «forbarm deg») ble tidlig en sentral del av kristen liturgi, kjent som Kyrie eleison. Det brukes i mange liturgiske tradisjoner som en fast del av gudstjenestens innledende bønner og som et gjennomgående svar i litaniet.
Dette er den første forekomsten av tittelen «Davids sønn» rettet direkte til Jesus i Matteusevangeliet. At blinde menn er de første til å bruke denne messianske tittelen skaper en ironisk kontrast – de fysisk blinde har åndelig innsikt som de seende mangler. Motivet gjentas i Matt 20:30–31 med to andre blinde menn.
Verbet ἐλεέω (eleeō, «å vise barmhjertighet/medlidenhet») har røtter i ἔλεος (eleos, «barmhjertighet, nåde»), som i Septuaginta ofte gjengir det hebraiske חֶסֶד (ḥesed, «paktsmessig troskap/barmhjertighet»). Imperativformen Ἐλέησον har dermed dype røtter i Israels bønnetradisjon.
Partisippkonstruksjonen παράγοντι ἐκεῖθεν τῷ Ἰησοῦ (dativ absolutt-lignende konstruksjon) gjengis med «Da Jesus gikk videre derfra», som tydeliggjør den temporale sammenhengen. κράζοντες καὶ λέγοντες («ropende og sigende») forenkles til «ropte» etterfulgt av direkte tale – norsk trenger ikke den doble partisippkonstruksjonen som gresk benytter for å introdusere direkte tale.
*
Gresk bruker presens λέγει (legei, «sier») for Jesu spørsmål, såkalt historisk presens, som skaper levende fortelling. Oversettelsen bruker preteritum «spurte» for naturlig norsk narrativ stil. κύριε (kyrie) gjengis «Herre» – det kan bety alt fra en høflig tiltaleform til en bekjennelse av Jesu herredømme; i denne konteksten, kombinert med tro på Jesu makt, ligger det nær en trosbekjennelse.
Uttrykket εἰς τὴν οἰκίαν (eis tēn oikian, «inn i huset») kan referere til Peters hus i Kapernaum, som ser ut til å ha fungert som Jesu base under hans galileiske virke (jf. Matt 8,14). At de blinde fulgte ham helt inn i huset viser besluttsomheten i deres tro.
τὴν οἰκίαν (tēn oikian) har bestemt artikkel – «huset» – noe som tyder på et spesifikt, kjent hus, sannsynligvis Jesu tilholdssted i Kapernaum.
Oversettelsen gjengir λέγει (historisk presens) med preteritum «spurte» for naturlig norsk fortellerstil. τοῦτο ποιῆσαι («å gjøre dette») refererer implisitt til å gi dem synet tilbake – «dette» er bevisst vagt i originalen og beholdes slik i oversettelsen. «Ja, Herre» gjengir Ναί, κύριε direkte og konsist.
ἐλθόντι δὲ εἰς τὴν οἰκίαν gjengis «Da han var kommet inn i huset» – en genitiv/dativ absolutt-konstruksjon som oversettes med en temporal leddsetning. Skiftet fra presens λέγει til preteritum «spurte» er et bevisst valg for å unngå den uvanlige effekten historisk presens ville gitt på norsk. De blindes svar Ναί, κύριε gjengis «Ja, Herre» – kort og direkte som i originalen.
At Jesus venter med å stille spørsmålet om tro til de er inne i huset – ikke ute på gaten der de ropte – kan reflektere et mønster hos Matteus der viktige åpenbaringsøyeblikk skjer i avskildhet (jf. Matt 17:19–20). Den private settingen gir spørsmålet en mer intim og prøvende karakter.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Gresk bruker presens λέγει (legei, «sier») for Jesu spørsmål, såkalt historisk presens, som skaper levende fortelling. Oversettelsen bruker preteritum «spurte» for naturlig norsk narrativ stil. κύριε (kyrie) gjengis «Herre» – det kan bety alt fra en høflig tiltaleform til en bekjennelse av Jesu herredømme; i denne konteksten, kombinert med tro på Jesu makt, ligger det nær en trosbekjennelse.
Uttrykket εἰς τὴν οἰκίαν (eis tēn oikian, «inn i huset») kan referere til Peters hus i Kapernaum, som ser ut til å ha fungert som Jesu base under hans galileiske virke (jf. Matt 8,14). At de blinde fulgte ham helt inn i huset viser besluttsomheten i deres tro.
τὴν οἰκίαν (tēn oikian) har bestemt artikkel – «huset» – noe som tyder på et spesifikt, kjent hus, sannsynligvis Jesu tilholdssted i Kapernaum.
Oversettelsen gjengir λέγει (historisk presens) med preteritum «spurte» for naturlig norsk fortellerstil. τοῦτο ποιῆσαι («å gjøre dette») refererer implisitt til å gi dem synet tilbake – «dette» er bevisst vagt i originalen og beholdes slik i oversettelsen. «Ja, Herre» gjengir Ναί, κύριε direkte og konsist.
ἐλθόντι δὲ εἰς τὴν οἰκίαν gjengis «Da han var kommet inn i huset» – en genitiv/dativ absolutt-konstruksjon som oversettes med en temporal leddsetning. Skiftet fra presens λέγει til preteritum «spurte» er et bevisst valg for å unngå den uvanlige effekten historisk presens ville gitt på norsk. De blindes svar Ναί, κύριε gjengis «Ja, Herre» – kort og direkte som i originalen.
At Jesus venter med å stille spørsmålet om tro til de er inne i huset – ikke ute på gaten der de ropte – kan reflektere et mønster hos Matteus der viktige åpenbaringsøyeblikk skjer i avskildhet (jf. Matt 17:19–20). Den private settingen gir spørsmålet en mer intim og prøvende karakter.
*
Κατὰ τὴν πίστιν ὑμῶν γενηθήτω ὑμῖν – bokstavelig: «Etter deres tro, la det skje for dere.» Oversettelsen «Det skal skje dere etter deres tro» gjengir dette som et løfte/erklæring. Den greske imperativformen γενηθήτω (genēthētō, «la det skje») er en optatisk/jussiv form som uttrykker Jesu vilje og makt, ikke bare en forutsigelse.
Formuleringen minner om andre steder i Matteus der Jesus knytter undergjerning til tro (Matt 8,13; 15,28). Troen fremstilles ikke som en magisk kraft, men som tillit til Jesu person og myndighet.
Jesu berøring (ἥψατο, hēpsato) av øynene er et fysisk tegn som ledsager helbredelsen. I antikk helbredelsespraksis var berøring vanlig, men i evangeliene fungerer den primært som et tegn på Jesu personlige omsorg og tilstedeværelse, ikke som en magisk teknikk.
Verbet ἥψατο (hēpsato, fra ἅπτω/haptō) i medium-passiv form betyr «å røre ved, berøre». Det samme verbet brukes om kvinnen som rørte ved Jesu kappe (Matt 9:20–21), men her er det Jesus som aktivt rører ved de blinde – rollene er snudd.
«Det skal skje dere etter deres tro» gjengir Κατὰ τὴν πίστιν ὑμῶν γενηθήτω ὑμῖν. Imperativformen γενηθήτω (tredje person imperativ, «la det skje») er gjengitt som en deklarativ setning «Det skal skje» snarere enn «La det skje», noe som fremhever Jesu autoritative makt fremfor en bønn. Preposisjonen κατά med akkusativ betyr «i samsvar med, etter» – troen er ikke årsaken men målestokken for hva som skjer.
γενηθήτω (genēthētō) er aorist passiv imperativ av γίνομαι. Passivformen kan tolkes som et såkalt «guddommelig passiv» (passivum divinum), der Gud er den underforståtte agenten: «la det bli gjort [av Gud] for dere». Dette viser at Jesus ikke bare helbreder på egne vegne, men formidler Guds kraft.
Ord for ord
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
Κατὰ τὴν πίστιν ὑμῶν γενηθήτω ὑμῖν – bokstavelig: «Etter deres tro, la det skje for dere.» Oversettelsen «Det skal skje dere etter deres tro» gjengir dette som et løfte/erklæring. Den greske imperativformen γενηθήτω (genēthētō, «la det skje») er en optatisk/jussiv form som uttrykker Jesu vilje og makt, ikke bare en forutsigelse.
Formuleringen minner om andre steder i Matteus der Jesus knytter undergjerning til tro (Matt 8,13; 15,28). Troen fremstilles ikke som en magisk kraft, men som tillit til Jesu person og myndighet.
Jesu berøring (ἥψατο, hēpsato) av øynene er et fysisk tegn som ledsager helbredelsen. I antikk helbredelsespraksis var berøring vanlig, men i evangeliene fungerer den primært som et tegn på Jesu personlige omsorg og tilstedeværelse, ikke som en magisk teknikk.
Verbet ἥψατο (hēpsato, fra ἅπτω/haptō) i medium-passiv form betyr «å røre ved, berøre». Det samme verbet brukes om kvinnen som rørte ved Jesu kappe (Matt 9:20–21), men her er det Jesus som aktivt rører ved de blinde – rollene er snudd.
«Det skal skje dere etter deres tro» gjengir Κατὰ τὴν πίστιν ὑμῶν γενηθήτω ὑμῖν. Imperativformen γενηθήτω (tredje person imperativ, «la det skje») er gjengitt som en deklarativ setning «Det skal skje» snarere enn «La det skje», noe som fremhever Jesu autoritative makt fremfor en bønn. Preposisjonen κατά med akkusativ betyr «i samsvar med, etter» – troen er ikke årsaken men målestokken for hva som skjer.
γενηθήτω (genēthētō) er aorist passiv imperativ av γίνομαι. Passivformen kan tolkes som et såkalt «guddommelig passiv» (passivum divinum), der Gud er den underforståtte agenten: «la det bli gjort [av Gud] for dere». Dette viser at Jesus ikke bare helbreder på egne vegne, men formidler Guds kraft.
*
ἐνεβριμήθη (enebrimēthē) er et sterkt verb som uttrykker dyp indignasjon eller sterk advarsel – det brukes også om hester som fnøser. Oversettelsen «talte strengt til dem» fanger alvoret uten å overtolke. Ὁρᾶτε μηδεὶς γινωσκέτω – bokstavelig «Se til at ingen får vite det» – gjengitt direkte.
Jesu befaling om å holde helbredelsen hemmelig er del av det såkalte «messiashemmeligheten» – et tema som er mer fremtredende i Markus, men som også finnes i Matteus. Forskere diskuterer om dette er en historisk påminnelse eller en teologisk konstruksjon for å forklare hvorfor Jesus ikke umiddelbart ble anerkjent som Messias.
Noen håndskrifter har ἐνεβριμήσατο i stedet for ἐνεβριμήθη, men betydningen er den samme. Begge formene er godt attestert.
Ὁρᾶτε (horate, «se til!») er en imperativ av ὁράω, verbet for «å se». Ironien er påfallende: Jesus bruker et syn-relatert imperativ overfor nettopp helbredede blinde menn. μηδεὶς γινωσκέτω (mēdeis ginōsketō, «la ingen få vite») bruker en tredjepersons imperativ (jussiv), en form som uttrykker forbud.
Verbet ἀνοίγω (anoigō) i passiv form ἠνεῴχθησαν (ēneōchthēsan) – «ble åpnet» – bruker en guddommelig passiv (passivum divinum), som antyder at det er Gud som handler. Oversettelsen «øynene deres ble åpnet» gjengir dette direkte og bevarer den teologiske undertonen uten å gjøre den eksplisitt.
Oversettelsen «talte strengt til dem» gjengir det greske ἐνεβριμήθη (enebrimēthē), et intenst verb som uttrykker sterk advarsel eller indignasjon. Formuleringen «Se til at ingen får vite dette!» er en direkte gjengivelse av Ὁρᾶτε μηδεὶς γινωσκέτω. Verbet λέγων («sigende») er integrert i «talte» uten å legge til et ekstra «og sa», noe som gir bedre flyt på norsk.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
ἐνεβριμήθη (enebrimēthē) er et sterkt verb som uttrykker dyp indignasjon eller sterk advarsel – det brukes også om hester som fnøser. Oversettelsen «talte strengt til dem» fanger alvoret uten å overtolke. Ὁρᾶτε μηδεὶς γινωσκέτω – bokstavelig «Se til at ingen får vite det» – gjengitt direkte.
Jesu befaling om å holde helbredelsen hemmelig er del av det såkalte «messiashemmeligheten» – et tema som er mer fremtredende i Markus, men som også finnes i Matteus. Forskere diskuterer om dette er en historisk påminnelse eller en teologisk konstruksjon for å forklare hvorfor Jesus ikke umiddelbart ble anerkjent som Messias.
Noen håndskrifter har ἐνεβριμήσατο i stedet for ἐνεβριμήθη, men betydningen er den samme. Begge formene er godt attestert.
Ὁρᾶτε (horate, «se til!») er en imperativ av ὁράω, verbet for «å se». Ironien er påfallende: Jesus bruker et syn-relatert imperativ overfor nettopp helbredede blinde menn. μηδεὶς γινωσκέτω (mēdeis ginōsketō, «la ingen få vite») bruker en tredjepersons imperativ (jussiv), en form som uttrykker forbud.
Verbet ἀνοίγω (anoigō) i passiv form ἠνεῴχθησαν (ēneōchthēsan) – «ble åpnet» – bruker en guddommelig passiv (passivum divinum), som antyder at det er Gud som handler. Oversettelsen «øynene deres ble åpnet» gjengir dette direkte og bevarer den teologiske undertonen uten å gjøre den eksplisitt.
Oversettelsen «talte strengt til dem» gjengir det greske ἐνεβριμήθη (enebrimēthē), et intenst verb som uttrykker sterk advarsel eller indignasjon. Formuleringen «Se til at ingen får vite dette!» er en direkte gjengivelse av Ὁρᾶτε μηδεὶς γινωσκέτω. Verbet λέγων («sigende») er integrert i «talte» uten å legge til et ekstra «og sa», noe som gir bedre flyt på norsk.
*
διεφήμισαν (diephēmisan) betyr «spredte ryktet vidt omkring». Oversettelsen «spredte ryktet om ham» gjengir dette godt. De blindes ulydighet mot Jesu påbud understrekes av kontrasten mellom vers 30 og 31.
De blindes ulydighet mot Jesu påbud om taushet er et gjennomgående motiv i evangeliene. Ironien er at dem Jesus befaler å tie, forkynner – mens dem han sender ut for å forkynne, ofte misforstår budskapet.
Verbet διαφημίζω (diaphēmizō) er sammensatt av διά (dia, «gjennom/utover») og φημίζω (phēmizō, «gjøre kjent»), altså «spre ryktet vidt og bredt». Ordstammen φήμη (phēmē, «rykte») binder verset tilbake til vers 26, der samme rot brukes – slik rammer forfatteren inn perikopen med rykte-motivet.
οἱ δέ (hoi de) – «men de» – markerer en klar kontrast til Jesu forbud i vers 30. Oversettelsen «Men de gikk ut» fanger denne motsetningen godt. ἐξελθόντες (exelthontes, «etter å ha gått ut») er et temporalt partisipp som oversettes naturlig med «gikk ut og...». τῇ γῇ ἐκείνῃ (tē gē ekeinē) – «det landet/området» – gjengis «dette området», der det norske «dette» er en idiomatisk tilpasning av det greske demonstrativpronomenet ἐκείνῃ (egentlig «det/hint»).
Oversettelsen «Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele dette området» gjengir den greske teksten nøyaktig. οἱ δέ markerer kontrasten til Jesu forbud. Verbet διεφήμισαν betyr «spredte ryktet vidt». ἐν ὅλῃ τῇ γῇ ἐκείνῃ – «i hele det landet» – gjengis «over hele dette området», der «dette» er en idiomatisk norsk tilpasning av ἐκείνῃ (egentlig «det/hint»).
De blindes handlemåte etter helbredelsen – å spre ryktet til tross for Jesu eksplisitte forbud – reiser spørsmålet om lydighetens grenser. Kirkefedre som Johannes Krysostomos mente at de handlet i god tro men likevel var ulydige. I moderne teologi drøftes dette som et eksempel på at menneskelig entusiasme kan stå i spenning til Guds plan og timing.
Ingen referanser
Ingen manuskripter for dette verset
διεφήμισαν (diephēmisan) betyr «spredte ryktet vidt omkring». Oversettelsen «spredte ryktet om ham» gjengir dette godt. De blindes ulydighet mot Jesu påbud understrekes av kontrasten mellom vers 30 og 31.
De blindes ulydighet mot Jesu påbud om taushet er et gjennomgående motiv i evangeliene. Ironien er at dem Jesus befaler å tie, forkynner – mens dem han sender ut for å forkynne, ofte misforstår budskapet.
Verbet διαφημίζω (diaphēmizō) er sammensatt av διά (dia, «gjennom/utover») og φημίζω (phēmizō, «gjøre kjent»), altså «spre ryktet vidt og bredt». Ordstammen φήμη (phēmē, «rykte») binder verset tilbake til vers 26, der samme rot brukes – slik rammer forfatteren inn perikopen med rykte-motivet.
οἱ δέ (hoi de) – «men de» – markerer en klar kontrast til Jesu forbud i vers 30. Oversettelsen «Men de gikk ut» fanger denne motsetningen godt. ἐξελθόντες (exelthontes, «etter å ha gått ut») er et temporalt partisipp som oversettes naturlig med «gikk ut og...». τῇ γῇ ἐκείνῃ (tē gē ekeinē) – «det landet/området» – gjengis «dette området», der det norske «dette» er en idiomatisk tilpasning av det greske demonstrativpronomenet ἐκείνῃ (egentlig «det/hint»).
Oversettelsen «Men de gikk ut og spredte ryktet om ham over hele dette området» gjengir den greske teksten nøyaktig. οἱ δέ markerer kontrasten til Jesu forbud. Verbet διεφήμισαν betyr «spredte ryktet vidt». ἐν ὅλῃ τῇ γῇ ἐκείνῃ – «i hele det landet» – gjengis «over hele dette området», der «dette» er en idiomatisk norsk tilpasning av ἐκείνῃ (egentlig «det/hint»).
De blindes handlemåte etter helbredelsen – å spre ryktet til tross for Jesu eksplisitte forbud – reiser spørsmålet om lydighetens grenser. Kirkefedre som Johannes Krysostomos mente at de handlet i god tro men likevel var ulydige. I moderne teologi drøftes dette som et eksempel på at menneskelig entusiasme kan stå i spenning til Guds plan og timing.
*
κωφόν (kōphon) kan bety både «stum» og «døv» – oversettelsen velger «stum», noe som passer best i konteksten siden vers 33 forteller at mannen talte etter helbredelsen. δαιμονιζόμενον (daimonizomenon) gjengis «besatt av en demon» – en ordrett gjengivelse av participformen.
I antikken ble stumhet og andre funksjonshemninger ofte forklart som resultat av demonbesettelse. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle slike tilstander ble ansett som demoniske, men at man forsto åndelige og fysiske lidelser som nært knyttet til hverandre.
Oversettelsen gjengir ἰδού (idou, «se!») implisitt gjennom setningsstrukturen «ble det ført til ham» som skaper en viss dramatisk effekt. En mer bokstavelig gjengivelse ville vært «se, de førte til ham», men det fungerer dårligere på norsk. Ordstillingen er valgt for god flyt og plasserer fokus på den stumme mannen.
Partisippet δαιμονιζόμενον (daimonizomenon) er en presens medium/passiv partisipp, noe som indikerer en pågående tilstand – mannen «er/blir demonisert». Det greske uttrykket beskriver tilstanden uten å spesifisere demonens natur eller antall, til forskjell fra andre beretninger der demoner navngis eller telles.
Denne korte perikopen (v. 32–34) er unik for Matteus og har ingen direkte parallell i Markus. Lukas har en lignende beretning i Luk 11:14–15. Noen forskere mener Matteus her forkorter en tradisjon som Lukas bevarer i en lengre form.
Frasen Αὐτῶν δὲ ἐξερχομένων (autōn de exerchomenōn) er en genitiv absolutt-konstruksjon som angir samtidighet: «idet de gikk ut». Oversettelsen gjengir dette presist med «Idet de gikk ut». Det greske προσήνεγκαν (prosēnenkan, «de førte/bar frem») har et ubestemt subjekt («de/man»), som oversettelsen håndterer ved passivkonstruksjonen «ble det ført til ham».
Oversettelsen gjengir den greske genitiv absolutt-konstruksjonen Αὐτῶν δὲ ἐξερχομένων med «Idet de gikk ut». Det ubestemte subjektet i προσήνεγκαν håndteres med passiv: «ble det ført til ham». κωφόν oversettes «stum» (kan også bety «døv»), og δαιμονιζόμενον gjengis «besatt av en demon» i tråd med den bokstavelige betydningen av det greske partisippet.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
κωφόν (kōphon) kan bety både «stum» og «døv» – oversettelsen velger «stum», noe som passer best i konteksten siden vers 33 forteller at mannen talte etter helbredelsen. δαιμονιζόμενον (daimonizomenon) gjengis «besatt av en demon» – en ordrett gjengivelse av participformen.
I antikken ble stumhet og andre funksjonshemninger ofte forklart som resultat av demonbesettelse. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle slike tilstander ble ansett som demoniske, men at man forsto åndelige og fysiske lidelser som nært knyttet til hverandre.
Oversettelsen gjengir ἰδού (idou, «se!») implisitt gjennom setningsstrukturen «ble det ført til ham» som skaper en viss dramatisk effekt. En mer bokstavelig gjengivelse ville vært «se, de førte til ham», men det fungerer dårligere på norsk. Ordstillingen er valgt for god flyt og plasserer fokus på den stumme mannen.
Partisippet δαιμονιζόμενον (daimonizomenon) er en presens medium/passiv partisipp, noe som indikerer en pågående tilstand – mannen «er/blir demonisert». Det greske uttrykket beskriver tilstanden uten å spesifisere demonens natur eller antall, til forskjell fra andre beretninger der demoner navngis eller telles.
Denne korte perikopen (v. 32–34) er unik for Matteus og har ingen direkte parallell i Markus. Lukas har en lignende beretning i Luk 11:14–15. Noen forskere mener Matteus her forkorter en tradisjon som Lukas bevarer i en lengre form.
Frasen Αὐτῶν δὲ ἐξερχομένων (autōn de exerchomenōn) er en genitiv absolutt-konstruksjon som angir samtidighet: «idet de gikk ut». Oversettelsen gjengir dette presist med «Idet de gikk ut». Det greske προσήνεγκαν (prosēnenkan, «de førte/bar frem») har et ubestemt subjekt («de/man»), som oversettelsen håndterer ved passivkonstruksjonen «ble det ført til ham».
Oversettelsen gjengir den greske genitiv absolutt-konstruksjonen Αὐτῶν δὲ ἐξερχομένων med «Idet de gikk ut». Det ubestemte subjektet i προσήνεγκαν håndteres med passiv: «ble det ført til ham». κωφόν oversettes «stum» (kan også bety «døv»), og δαιμονιζόμενον gjengis «besatt av en demon» i tråd med den bokstavelige betydningen av det greske partisippet.
*
ἐθαύμασαν (ethaumasan) betyr «var forundret/forbauset», og er gjengitt som «var forundret». ἐφάνη (ephanē, fra φαίνω) betyr «har vist seg/er blitt sett», og oversettelsen «er aldri blitt sett» er trofast mot dette. Konstruksjonen Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως gjengis «Noe slikt er aldri blitt sett» – en idiomatisk norsk gjengivelse av det greske uttrykket.
Konstruksjonen Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως ἐν τῷ Ἰσραήλ gjengis «Noe slikt er aldri sett i Israel». Verbet ἐφάνη (ephanē, aorist passiv av φαίνω) betyr bokstavelig «har vist seg / er blitt sett». «Sett» i oversettelsen er tro mot denne betydningen. «Noe slikt» er en idiomatisk norsk gjengivelse av οὕτως («slik/på denne måten»).
ὁ κωφός (ho kōphos) kan bety både «stum» og «døv» på gresk. Konteksten (at han begynte å tale) viser at «stum» er den relevante betydningen her, og det er slik oversettelsen gjengir det.
Ifølge jødisk tradisjon var evnen til å helbrede en stum demonbesatt ansett som et messiansk tegn, siden man ikke kunne be demonen oppgi sitt navn (vanlig praksis i eksorsisme). Folkemengdens reaksjon – «Noe slikt er aldri sett i Israel!» – kan forstås i dette lyset.
ἐκβληθέντος τοῦ δαιμονίου (ekblēthentos tou daimoniou) er en genitiv absolutt med aorist passiv partisipp – bokstavelig «etter at demonen var blitt kastet ut». Oversettelsen «da demonen var drevet ut» er en god norsk gjengivelse som bevarer tidsrekkefølgen. «Drevet ut» er valgt fremfor det mer bokstavelige «kastet ut» for idiomatisk norsk. ἐλάλησεν ὁ κωφός – «den stumme talte» – gjengis med omvendt ordstilling «talte den stumme», som fungerer godt stilistisk på norsk.
Folkemengdens utrop Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως ἐν τῷ Ἰσραήλ rommer en implisitt messiansk forventning. Ved å si at «noe slikt aldri er sett i Israel» plasserer de Jesu gjerninger i Israels frelseshistorie og antyder at noe helt nytt og enestående har skjedd – noe som overskrider selv profetene og de store undergjerningene i GT.
Oversettelsen gjengir ἐκβληθέντος τοῦ δαιμονίου med «da demonen var drevet ut» og ἐλάλησεν ὁ κωφός med «talte den stumme». Folkemengdens utrop Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως ἐν τῷ Ἰσραήλ gjengis «Noe slikt er aldri sett i Israel!» – der ἐφάνη (aorist passiv av φαίνω, «vise seg/bli sett») gjengis med «sett», og οὕτως («slik») gjengis idiomatisk som «Noe slikt». Verset har gjennomgått flere revisjoner for å sikre presisjon mot grunnteksten.
Verset mangler vers 34 i denne perikopen, men mange håndskrifter inkluderer fariseernes reaksjon i vers 34: «Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver ut de onde åndene.» Denne kontrasterende reaksjonen – folkets forundring versus fariseernes anklage – er sentral i Matteus' fremstilling av den voksende konflikten mellom Jesus og de religiøse lederne.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
ἐθαύμασαν (ethaumasan) betyr «var forundret/forbauset», og er gjengitt som «var forundret». ἐφάνη (ephanē, fra φαίνω) betyr «har vist seg/er blitt sett», og oversettelsen «er aldri blitt sett» er trofast mot dette. Konstruksjonen Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως gjengis «Noe slikt er aldri blitt sett» – en idiomatisk norsk gjengivelse av det greske uttrykket.
Konstruksjonen Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως ἐν τῷ Ἰσραήλ gjengis «Noe slikt er aldri sett i Israel». Verbet ἐφάνη (ephanē, aorist passiv av φαίνω) betyr bokstavelig «har vist seg / er blitt sett». «Sett» i oversettelsen er tro mot denne betydningen. «Noe slikt» er en idiomatisk norsk gjengivelse av οὕτως («slik/på denne måten»).
ὁ κωφός (ho kōphos) kan bety både «stum» og «døv» på gresk. Konteksten (at han begynte å tale) viser at «stum» er den relevante betydningen her, og det er slik oversettelsen gjengir det.
Ifølge jødisk tradisjon var evnen til å helbrede en stum demonbesatt ansett som et messiansk tegn, siden man ikke kunne be demonen oppgi sitt navn (vanlig praksis i eksorsisme). Folkemengdens reaksjon – «Noe slikt er aldri sett i Israel!» – kan forstås i dette lyset.
ἐκβληθέντος τοῦ δαιμονίου (ekblēthentos tou daimoniou) er en genitiv absolutt med aorist passiv partisipp – bokstavelig «etter at demonen var blitt kastet ut». Oversettelsen «da demonen var drevet ut» er en god norsk gjengivelse som bevarer tidsrekkefølgen. «Drevet ut» er valgt fremfor det mer bokstavelige «kastet ut» for idiomatisk norsk. ἐλάλησεν ὁ κωφός – «den stumme talte» – gjengis med omvendt ordstilling «talte den stumme», som fungerer godt stilistisk på norsk.
Folkemengdens utrop Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως ἐν τῷ Ἰσραήλ rommer en implisitt messiansk forventning. Ved å si at «noe slikt aldri er sett i Israel» plasserer de Jesu gjerninger i Israels frelseshistorie og antyder at noe helt nytt og enestående har skjedd – noe som overskrider selv profetene og de store undergjerningene i GT.
Oversettelsen gjengir ἐκβληθέντος τοῦ δαιμονίου med «da demonen var drevet ut» og ἐλάλησεν ὁ κωφός med «talte den stumme». Folkemengdens utrop Οὐδέποτε ἐφάνη οὕτως ἐν τῷ Ἰσραήλ gjengis «Noe slikt er aldri sett i Israel!» – der ἐφάνη (aorist passiv av φαίνω, «vise seg/bli sett») gjengis med «sett», og οὕτως («slik») gjengis idiomatisk som «Noe slikt». Verset har gjennomgått flere revisjoner for å sikre presisjon mot grunnteksten.
Verset mangler vers 34 i denne perikopen, men mange håndskrifter inkluderer fariseernes reaksjon i vers 34: «Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver ut de onde åndene.» Denne kontrasterende reaksjonen – folkets forundring versus fariseernes anklage – er sentral i Matteus' fremstilling av den voksende konflikten mellom Jesus og de religiøse lederne.
*
ἐν τῷ ἄρχοντι τῶν δαιμονίων – «ved herskeren over demonene». Oversettelsen gjengir dette direkte. Fariseernes anklage innebærer at Jesu kraft stammer fra demonisk makt, ikke fra Gud. Det greske ἄρχων brukes her om demonenes fyrste, mens det i vers 18/23 brukes om en lokal leder – et ordspill som kan gå tapt i oversettelse.
Fariseernes anklage om at Jesus driver ut demoner ved Beelsebul (jf. Matt 12,24 der navnet nevnes eksplisitt) er en alvorlig beskyldning. Jesus svarer på denne anklagen utførlig i Matt 12,25–29, der han argumenterer for at en slik strategi ville være selvødeleggende for Satan.
Det greske ἄρχων brukes her om demonenes fyrste, mens det i vers 18 (og 23) brukes om en lokal leder – et ordspill eller kontrasteffekt som kan gå tapt i oversettelse, der ulike norske ord brukes for samme greske term.
Flere håndskrifter (bl.a. noen vestlige tekstvitner) utelater vers 34 helt, muligens fordi anklagen gjentas mer utførlig i Matt 12,24. De fleste og beste håndskriftene inkluderer verset.
Fariseernes anklage forbereder den større konfrontasjonen i Matt 12,22–32, der Jesus svarer utførlig. Her i kap. 9 står anklagen ubesvart, noe som skaper spenning i fortellingen.
ἔλεγον (elegon) er imperfektum, som kan antyde en gjentatt eller pågående handling – fariseerne «pleide å si» eller «sa stadig». Oversettelsen gjengir dette med enkel fortid «sa», som er idiomatisk på norsk. Alternativet «sa stadig» ville fremhevet det iterative aspektet, men ville virke overtolkende i konteksten.
Fariseernes anklage om at Jesus bruker demonisk makt er en direkte kontrast til folkemengdens lovprisning i vers 33. Matteus plasserer disse to reaksjonene side om side for å tydeliggjøre det voksende skillet mellom folket og de religiøse lederne – et sentralt tema i evangeliet.
Oversettelsen gjengir οἱ δὲ Φαρισαῖοι ἔλεγον med «Men fariseerne sa». Konjunksjonen δέ markerer kontrast til folkemengdens reaksjon i vers 33, og «men» fanger denne kontrasten godt. ἐν τῷ ἄρχοντι gjengis «ved herskeren» der ἐν fungerer instrumentalt – «ved (hjelp av)». Hele utsagnet er gjengitt direkte og presist.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
ἐν τῷ ἄρχοντι τῶν δαιμονίων – «ved herskeren over demonene». Oversettelsen gjengir dette direkte. Fariseernes anklage innebærer at Jesu kraft stammer fra demonisk makt, ikke fra Gud. Det greske ἄρχων brukes her om demonenes fyrste, mens det i vers 18/23 brukes om en lokal leder – et ordspill som kan gå tapt i oversettelse.
Fariseernes anklage om at Jesus driver ut demoner ved Beelsebul (jf. Matt 12,24 der navnet nevnes eksplisitt) er en alvorlig beskyldning. Jesus svarer på denne anklagen utførlig i Matt 12,25–29, der han argumenterer for at en slik strategi ville være selvødeleggende for Satan.
Det greske ἄρχων brukes her om demonenes fyrste, mens det i vers 18 (og 23) brukes om en lokal leder – et ordspill eller kontrasteffekt som kan gå tapt i oversettelse, der ulike norske ord brukes for samme greske term.
Flere håndskrifter (bl.a. noen vestlige tekstvitner) utelater vers 34 helt, muligens fordi anklagen gjentas mer utførlig i Matt 12,24. De fleste og beste håndskriftene inkluderer verset.
Fariseernes anklage forbereder den større konfrontasjonen i Matt 12,22–32, der Jesus svarer utførlig. Her i kap. 9 står anklagen ubesvart, noe som skaper spenning i fortellingen.
ἔλεγον (elegon) er imperfektum, som kan antyde en gjentatt eller pågående handling – fariseerne «pleide å si» eller «sa stadig». Oversettelsen gjengir dette med enkel fortid «sa», som er idiomatisk på norsk. Alternativet «sa stadig» ville fremhevet det iterative aspektet, men ville virke overtolkende i konteksten.
Fariseernes anklage om at Jesus bruker demonisk makt er en direkte kontrast til folkemengdens lovprisning i vers 33. Matteus plasserer disse to reaksjonene side om side for å tydeliggjøre det voksende skillet mellom folket og de religiøse lederne – et sentralt tema i evangeliet.
Oversettelsen gjengir οἱ δὲ Φαρισαῖοι ἔλεγον med «Men fariseerne sa». Konjunksjonen δέ markerer kontrast til folkemengdens reaksjon i vers 33, og «men» fanger denne kontrasten godt. ἐν τῷ ἄρχοντι gjengis «ved herskeren» der ἐν fungerer instrumentalt – «ved (hjelp av)». Hele utsagnet er gjengitt direkte og presist.
*
Verset oppsummerer Jesu virke med tre verb: διδάσκων (undervisende), κηρύσσων (forkynnende) og θεραπεύων (helbredende). Oversettelsen gjengir disse som «underviste», «forkynte» og «helbredet». τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας oversettes «evangeliet om riket» – der «riket» (βασιλεία) refererer til Guds rike/himmelriket. μαλακίαν betyr «svakhet/skrøpelighet», gjengitt som «skrøpelighet» for å skille det fra νόσον (sykdom).
Verset er nesten identisk med Matt 4,23 og danner en litterær ramme (inclusio) rundt Bergprekenen og mirakelkapitlene (Matt 5–9). Denne strukturen viser at Matteus bevisst organiserte stoffet tematisk.
Verset oppsummerer Jesu virke med tre partisipper: διδάσκων (undervisende), κηρύσσων (forkynnende) og θεραπεύων (helbredende). Oversettelsen gjengir disse som finite verb i preteritum: «underviste», «forkynte» og «helbredet», for naturlig norsk syntaks. τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας oversettes «evangeliet om riket». μαλακίαν betyr «svakhet/skrøpelighet», gjengitt som «skrøpelighet» for å skille det fra νόσον (sykdom).
κώμας (kōmas) betyr «landsbyer» – mindre bosetninger i motsetning til πόλεις (poleis, «byer»). Sammensetningen «alle byene og landsbyene» uttrykker at Jesus systematisk nådde hele befolkningen, både i urbane og rurale områder.
Oversettelsen bryter den greske periodens tre partisipper (διδάσκων, κηρύσσων, θεραπεύων) opp i finite verb, noe som gir naturlig norsk. «Evangeliet om riket» gjengir τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας der genitivforbindelsen tolkes som en innholdsgenitiv. «Skrøpelighet» for μαλακίαν skiller det fra νόσον («sykdom») og bevarer nyansen.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
Verset oppsummerer Jesu virke med tre verb: διδάσκων (undervisende), κηρύσσων (forkynnende) og θεραπεύων (helbredende). Oversettelsen gjengir disse som «underviste», «forkynte» og «helbredet». τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας oversettes «evangeliet om riket» – der «riket» (βασιλεία) refererer til Guds rike/himmelriket. μαλακίαν betyr «svakhet/skrøpelighet», gjengitt som «skrøpelighet» for å skille det fra νόσον (sykdom).
Verset er nesten identisk med Matt 4,23 og danner en litterær ramme (inclusio) rundt Bergprekenen og mirakelkapitlene (Matt 5–9). Denne strukturen viser at Matteus bevisst organiserte stoffet tematisk.
Verset oppsummerer Jesu virke med tre partisipper: διδάσκων (undervisende), κηρύσσων (forkynnende) og θεραπεύων (helbredende). Oversettelsen gjengir disse som finite verb i preteritum: «underviste», «forkynte» og «helbredet», for naturlig norsk syntaks. τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας oversettes «evangeliet om riket». μαλακίαν betyr «svakhet/skrøpelighet», gjengitt som «skrøpelighet» for å skille det fra νόσον (sykdom).
κώμας (kōmas) betyr «landsbyer» – mindre bosetninger i motsetning til πόλεις (poleis, «byer»). Sammensetningen «alle byene og landsbyene» uttrykker at Jesus systematisk nådde hele befolkningen, både i urbane og rurale områder.
Oversettelsen bryter den greske periodens tre partisipper (διδάσκων, κηρύσσων, θεραπεύων) opp i finite verb, noe som gir naturlig norsk. «Evangeliet om riket» gjengir τὸ εὐαγγέλιον τῆς βασιλείας der genitivforbindelsen tolkes som en innholdsgenitiv. «Skrøpelighet» for μαλακίαν skiller det fra νόσον («sykdom») og bevarer nyansen.
*
ἐσπλαγχνίσθη (esplanchnisthē) kommer fra σπλάγχνα (innvoller) og uttrykker en dyp, fysisk følelse av medlidenhet – oversatt som «fikk inderlig medynk». ἐσκυλμένοι (eskulmenoi) betyr «plaget/utmattet/forkomne» og ἐρριμμένοι (errimmenoi) betyr «kastet ned/liggende hjelpeløst». Oversettelsen «forkomne og hjelpeløse» fanger bildets desperasjon. ὡσεί (hōsei) betyr «som/likesom», gjengitt «som».
Bildet av folket som «sauer uten gjeter» har dype røtter i GT (4 Mos 27,17; 1 Kong 22,17; Esek 34,5). I Esekiel 34 kritiserer Gud Israels hyrder (ledere) for å ha forsømt folket, og lover selv å være deres hyrde. Jesu medynk plasserer ham i rollen som den gode hyrden som Gud lovet.
ἐσπλαγχνίσθη er avledet av σπλάγχνα, som i gresk refererer til de indre organene (lever, lunger, hjerte), ansett som setet for dype følelser. Det er et av de sterkeste ordene for medlidenhet i Det nye testamente og brukes i evangeliene nesten utelukkende om Jesus eller om Gud/Kristus-skikkelsen i lignelser.
Bildet av sauer «uten gjeter» alluderer spesielt til 4 Mos 27,17, der Moses ber Gud utpeke en leder så folket ikke skal være «som sauer uten gjeter». Josva (som bærer samme navn som Jesus på hebraisk – Jeshua) ble da innsatt. Parallellen er neppe tilfeldig hos Matteus.
Noen håndskrifter har ὡσεί (hōsei, «som/likesom»), andre har ὡς (hōs, «som»). Forskjellen er minimal i betydning. De fleste kritiske utgaver leser ὡσεί.
«Fikk inderlig medynk» gjengir ἐσπλαγχνίσθη med et uttrykk som kompenserer for at det norske språket mangler et enkeltord med tilsvarende fysisk-emosjonell dybde. «Forkomne og hjelpeløse» for ἐσκυλμένοι καὶ ἐρριμμένοι er en tolkende, men treffende gjengivelse. «Gjeter» fremfor «hyrde» er et bevisst valg for moderne norsk lesbarhet.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
ἐσπλαγχνίσθη (esplanchnisthē) kommer fra σπλάγχνα (innvoller) og uttrykker en dyp, fysisk følelse av medlidenhet – oversatt som «fikk inderlig medynk». ἐσκυλμένοι (eskulmenoi) betyr «plaget/utmattet/forkomne» og ἐρριμμένοι (errimmenoi) betyr «kastet ned/liggende hjelpeløst». Oversettelsen «forkomne og hjelpeløse» fanger bildets desperasjon. ὡσεί (hōsei) betyr «som/likesom», gjengitt «som».
Bildet av folket som «sauer uten gjeter» har dype røtter i GT (4 Mos 27,17; 1 Kong 22,17; Esek 34,5). I Esekiel 34 kritiserer Gud Israels hyrder (ledere) for å ha forsømt folket, og lover selv å være deres hyrde. Jesu medynk plasserer ham i rollen som den gode hyrden som Gud lovet.
ἐσπλαγχνίσθη er avledet av σπλάγχνα, som i gresk refererer til de indre organene (lever, lunger, hjerte), ansett som setet for dype følelser. Det er et av de sterkeste ordene for medlidenhet i Det nye testamente og brukes i evangeliene nesten utelukkende om Jesus eller om Gud/Kristus-skikkelsen i lignelser.
Bildet av sauer «uten gjeter» alluderer spesielt til 4 Mos 27,17, der Moses ber Gud utpeke en leder så folket ikke skal være «som sauer uten gjeter». Josva (som bærer samme navn som Jesus på hebraisk – Jeshua) ble da innsatt. Parallellen er neppe tilfeldig hos Matteus.
Noen håndskrifter har ὡσεί (hōsei, «som/likesom»), andre har ὡς (hōs, «som»). Forskjellen er minimal i betydning. De fleste kritiske utgaver leser ὡσεί.
«Fikk inderlig medynk» gjengir ἐσπλαγχνίσθη med et uttrykk som kompenserer for at det norske språket mangler et enkeltord med tilsvarende fysisk-emosjonell dybde. «Forkomne og hjelpeløse» for ἐσκυλμένοι καὶ ἐρριμμένοι er en tolkende, men treffende gjengivelse. «Gjeter» fremfor «hyrde» er et bevisst valg for moderne norsk lesbarhet.
*
θερισμός (therismos) betyr «høst» – brukt metaforisk om dem som er klare til å ta imot Guds rike. ἐργάται (ergatai) betyr «arbeidere». Oversettelsen gjengir metaforen direkte. Kontrasten πολύς/ὀλίγοι (stor/få) understreker det presserende behovet.
θερισμός (therismos, «høst») brukes metaforisk om dem som er klare til å ta imot Guds rike, og ἐργάται (ergatai, «arbeidere») om dem som skal samle dem inn. Oversettelsen gjengir metaforen direkte uten å forklare den. Kontrasten πολύς/ὀλίγοι (stor/få) understreker det presserende behovet for flere forkynnere.
Høstmetaforen har røtter i GT (Joel 4,13; Jes 27,12) og brukes i ulike sammenhenger – noen ganger om dom, andre ganger om frelse. Her er konteksten positiv: det finnes mennesker som er rede for Guds rike, men det trengs arbeidere til å nå dem. Oppfordringen leder direkte inn i utsendelsen av de tolv i kapittel 10.
Høstmetaforen innleder en ny seksjon i Matteusevangeliet. Jesu ord i v. 37–38 fungerer som bro mellom oppsummeringen av hans virke (v. 35–36) og utsendelsen av de tolv (kap. 10). I liturgisk tradisjon leses disse versene ofte i forbindelse med bønn om kall til tjeneste i kirken.
Oversettelsen gjengir Ὁ μὲν θερισμὸς πολύς, οἱ δὲ ἐργάται ὀλίγοι med «Høsten er stor, men arbeiderne er få». μέν…δέ-konstruksjonen gjengis med «…, men…» som idiomatisk fanger kontrasten. πολύς kan bety «mye» eller «stor» – «stor» er naturlig på norsk om høst.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
θερισμός (therismos) betyr «høst» – brukt metaforisk om dem som er klare til å ta imot Guds rike. ἐργάται (ergatai) betyr «arbeidere». Oversettelsen gjengir metaforen direkte. Kontrasten πολύς/ὀλίγοι (stor/få) understreker det presserende behovet.
θερισμός (therismos, «høst») brukes metaforisk om dem som er klare til å ta imot Guds rike, og ἐργάται (ergatai, «arbeidere») om dem som skal samle dem inn. Oversettelsen gjengir metaforen direkte uten å forklare den. Kontrasten πολύς/ὀλίγοι (stor/få) understreker det presserende behovet for flere forkynnere.
Høstmetaforen har røtter i GT (Joel 4,13; Jes 27,12) og brukes i ulike sammenhenger – noen ganger om dom, andre ganger om frelse. Her er konteksten positiv: det finnes mennesker som er rede for Guds rike, men det trengs arbeidere til å nå dem. Oppfordringen leder direkte inn i utsendelsen av de tolv i kapittel 10.
Høstmetaforen innleder en ny seksjon i Matteusevangeliet. Jesu ord i v. 37–38 fungerer som bro mellom oppsummeringen av hans virke (v. 35–36) og utsendelsen av de tolv (kap. 10). I liturgisk tradisjon leses disse versene ofte i forbindelse med bønn om kall til tjeneste i kirken.
Oversettelsen gjengir Ὁ μὲν θερισμὸς πολύς, οἱ δὲ ἐργάται ὀλίγοι med «Høsten er stor, men arbeiderne er få». μέν…δέ-konstruksjonen gjengis med «…, men…» som idiomatisk fanger kontrasten. πολύς kan bety «mye» eller «stor» – «stor» er naturlig på norsk om høst.
*
δεήθητε (deēthēte) er aorist imperativ av δέομαι og betyr «be innstendig/bønnfall». ἐκβάλῃ (ekbalē) betyr bokstavelig «kaste ut/sende ut med kraft» – det samme sterke verbet som brukes om å drive ut demoner. Oversettelsen «sende ut» er mildere men mer idiomatisk på norsk. κύριος τοῦ θερισμοῦ (høstens herre) refererer til Gud som den som eier og styrer høsten.
At Jesus ber disiplene be om arbeidere, og deretter i kapittel 10 sender dem ut selv, skaper en sterk sammenheng: bønnen blir besvart ved at de selv kalles. Verbet ἐκβάλλω (kaste ut) antyder at det kreves guddommelig initiativ og kraft for å sende arbeidere – det er ikke en menneskelig organisasjonsoppgave.
οὖν (oun, «altså/derfor») knytter dette verset direkte til den foregående observasjonen om folkemengdene som var «forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter» (v. 36). Bønnen er ikke generell, men springer ut av den konkrete nøden Jesus ser. Imperativet δεήθητε er i andre person flertall – Jesus henvender seg til disiplene som gruppe.
Høstmetaforen var velkjent i jødisk tradisjon som bilde på Guds dom og frelse (jf. Joel 4,13; Jes 27,12). I denne sammenhengen bruker Jesus bildet positivt om innsamling av mennesker til Guds rike. Uttrykket «høstens herre» (κύριος τοῦ θερισμοῦ) peker på Gud som den suverene over misjonsarbeidet.
Det er verdt å merke seg den paradoksale styrken i ἐκβάλῃ (ekbalē): det er det samme verbet som i vers 33 brukes om å drive ut demoner. At Gud må «kaste ut» arbeidere antyder at det å gå inn i misjonstjeneste møter motstand – enten indre motvilje eller ytre hindringer – som krever guddommelig kraft å overvinne.
δεήθητε er en aorist imperativ som uttrykker en inntrengende oppfordring, gjengitt enkelt som «Be». Det sterkere «Bønnfall» ville vært mer bokstavelig, men «be» er naturlig og tilstrekkelig i konteksten. ἐκβάλῃ betyr bokstavelig «kaste ut» – det samme verbet som brukes om å drive ut demoner – men oversettelsen bruker det mildere «sende ut» for å unngå forvirring på norsk, da «kaste ut» har negativ klang. «Høstens herre» gjengir κυρίου τοῦ θερισμοῦ direkte.
Ord for ord
Ingen manuskripter for dette verset
δεήθητε (deēthēte) er aorist imperativ av δέομαι og betyr «be innstendig/bønnfall». ἐκβάλῃ (ekbalē) betyr bokstavelig «kaste ut/sende ut med kraft» – det samme sterke verbet som brukes om å drive ut demoner. Oversettelsen «sende ut» er mildere men mer idiomatisk på norsk. κύριος τοῦ θερισμοῦ (høstens herre) refererer til Gud som den som eier og styrer høsten.
At Jesus ber disiplene be om arbeidere, og deretter i kapittel 10 sender dem ut selv, skaper en sterk sammenheng: bønnen blir besvart ved at de selv kalles. Verbet ἐκβάλλω (kaste ut) antyder at det kreves guddommelig initiativ og kraft for å sende arbeidere – det er ikke en menneskelig organisasjonsoppgave.
οὖν (oun, «altså/derfor») knytter dette verset direkte til den foregående observasjonen om folkemengdene som var «forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter» (v. 36). Bønnen er ikke generell, men springer ut av den konkrete nøden Jesus ser. Imperativet δεήθητε er i andre person flertall – Jesus henvender seg til disiplene som gruppe.
Høstmetaforen var velkjent i jødisk tradisjon som bilde på Guds dom og frelse (jf. Joel 4,13; Jes 27,12). I denne sammenhengen bruker Jesus bildet positivt om innsamling av mennesker til Guds rike. Uttrykket «høstens herre» (κύριος τοῦ θερισμοῦ) peker på Gud som den suverene over misjonsarbeidet.
Det er verdt å merke seg den paradoksale styrken i ἐκβάλῃ (ekbalē): det er det samme verbet som i vers 33 brukes om å drive ut demoner. At Gud må «kaste ut» arbeidere antyder at det å gå inn i misjonstjeneste møter motstand – enten indre motvilje eller ytre hindringer – som krever guddommelig kraft å overvinne.
δεήθητε er en aorist imperativ som uttrykker en inntrengende oppfordring, gjengitt enkelt som «Be». Det sterkere «Bønnfall» ville vært mer bokstavelig, men «be» er naturlig og tilstrekkelig i konteksten. ἐκβάλῃ betyr bokstavelig «kaste ut» – det samme verbet som brukes om å drive ut demoner – men oversettelsen bruker det mildere «sende ut» for å unngå forvirring på norsk, da «kaste ut» har negativ klang. «Høstens herre» gjengir κυρίου τοῦ θερισμοῦ direkte.