FLOGVIT
.bible

MatteusKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

Matteus(du leser)

13Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

14Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.

15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»

16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»

17Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»

18Han sa: «Bring dem hit til meg.»

19Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.

20Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.

21De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

MarkusMark 6:30-44

30Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.

31Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.

32Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.

33Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.

34Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.

35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.

36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»

37Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»

38Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.

40Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.

42Alle spiste og ble mette.

43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.

LukasLuk 9:10-17

10Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.

11Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.

12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»

13Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»

14For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»

15De gjorde det og fikk alle til å legge seg til bords.

16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.

17Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.

JohannesJoh 6:1-15

1Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

2En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.

3Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

4Påsken, jødenes høytid, var nær.

5Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»

6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.

7Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»

8En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

9«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

10Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

11Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.

12Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»

13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.

14Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»

15Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.

Jesus går på vannetMMJ

Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.

Matteus(du leser)

22Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.

23Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.

24Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»

28Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

29Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.

30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»

31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»

MarkusMark 6:45-52

45Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden av sted.

46Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

48Han så at de strevde hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem.

49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek opp.

50For de så ham alle og ble grepet av frykt. Men han talte straks til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

51Så steg han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de fullstendig overveldet og ute av seg.

52For de hadde ikke forstått det med brødene; deres hjerte var forherdet.

JohannesJoh 6:16-21

16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

17De gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

18Sjøen ble opprørt, for det blåste en sterk vind.

19Da de hadde rodd tjuefem til tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. De ble grepet av frykt.

20Men han sa til dem: «Det er meg. Frykt ikke!»

21De ville ta ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

På den tiden hørte landsfyrsten Herodes ryktet om Jesus,
På den tida høyrde Herodes, landsfyrsten, ryktet om Jesus.
og han sa til sine tjenere: «Dette er døperen Johannes. Han har stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.»
Han sa til tenarane sine: «Dette er døyparen Johannes. Han har stått opp frå dei døde, og difor verkar desse kreftene i han.»
Herodes hadde nemlig grepet Johannes og lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kone.
For Herodes hadde gripe Johannes, bunde han og sett han i fengsel på grunn av Herodias, kona til Filip, bror sin.
For Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.»
For Johannes hadde sagt til han: «Det er ikkje lov for deg å ha henne.»
Herodes ville drepe ham, men fryktet folkemengden, for de holdt ham for å være en profet.
Herodes ville drepa han, men var redd folkemengda, for dei heldt han for å vera ein profet.
Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset Herodias' datter foran dem, og hun falt i smak hos Herodes.
Men då Herodes heldt fødselsdagsfest, dansa dottera til Herodias for dei, og ho fall i smak hos Herodes.
Derfor lovte han henne med ed å gi henne hva hun enn måtte be om.
Difor lova han med eid å gje henne det ho måtte be om.
Oppildnet av sin mor sa hun: «Gi meg døperen Johannes' hode hit på et fat.»
Sett i gang av mor si, sa ho: «Gjev meg hovudet til døyparen Johannes her på eit fat.»
Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.
Kongen vart sorgtung, men på grunn av eidane og dei som sat til bords med han, gav han ordre om at det skulle gjevast.
Han sendte bud og lot Johannes halshugge i fengselet.
Han sende bod og lét halshogga Johannes i fengselet.
Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
Hovudet hans vart bore inn på eit fat og gjeve til jenta, og ho bar det til mor si.
Disiplene hans kom og hentet liket og begravde ham. Så gikk de og fortalte det til Jesus.
Læresveinane hans kom og tok liket og gravla han. Så gjekk dei og fortalde det til Jesus.
Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.
Då Jesus høyrde dette, drog han bort derifrå i ein båt til ein aud stad for å vera åleine. Men folkemengdene fekk høyra det og følgde etter han til fots frå byane.
Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.
Då han gjekk ut, såg han ei stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei og lækte dei sjuke mellom dei.
Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»
Då det vart kveld, kom læresveinane til han og sa: «Staden er aud, og timen er alt sein. Send folkemengdene frå deg så dei kan gå til landsbyane og kjøpa seg mat.»
Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»
Men Jesus sa til dei: «Dei treng ikkje gå bort. Gjev de dei mat!»
Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»
Dei sa til han: «Vi har ikkje anna her enn fem brød og to fiskar.»
Han sa: «Bring dem hit til meg.»
Han sa: «Bring dei hit til meg.»
Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.
Så bad han folkemengdene setja seg ned i graset. Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og bad velsigninga. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane, og læresveinane gav dei til folkemengdene.
Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.
Alle åt og vart mette. Og dei samla opp det som var att av brøtstykka, tolv fulle korger.
De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
Dei som åt, var om lag fem tusen menn, i tillegg til kvinner og born.
Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.
Straks etter nøydde han læresveinane til å gå i båten og fara føre han over til den andre sida, medan han sende folkemengdene frå seg.
Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.
Då han hadde sendt folkemengdene frå seg, gjekk han opp i fjellet for å vera åleine og be. Då det vart kveld, var han der åleine.
Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
Båten var alt mange stadiar frå land og vart kasta hit og dit av bølgjene, for vinden var imot.
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
I den fjerde nattevakta kom han til dei, gåande på sjøen.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
Då læresveinane såg han gå på sjøen, vart dei gripne av redsle og sa: «Det er eit gjenferd!» Og dei skreik av frykt.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»
Men straks tala Jesus til dei og sa: «Ver ved godt mot! Det er eg. Ver ikkje redde!»
Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svara han og sa: «Herre, om det er du, så sei at eg skal koma til deg på vatnet.»
Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.
Han sa: «Kom!» Då steig Peter ut av båten og gjekk på vatnet og kom mot Jesus.
Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»
Men då han såg den sterke vinden, vart han redd. Han tok til å søkka og ropa: «Herre, berg meg!»
Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
Straks rekte Jesus ut handa og greip tak i han og sa til han: «Du lite truande, kvifor tvila du?»
Da de steg opp i båten, la vinden seg.
Då dei steig opp i båten, la vinden seg.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»
Dei som var i båten, tilbad han og sa: «Du er sanneleg Guds Son!»
Da de hadde satt over, kom de til land ved Gennesaret.
Då dei hadde fare over sjøen, kom dei til land ved Gennesaret.
Da mennene der kjente ham igjen, sendte de bud ut i hele området, og folk brakte til ham alle som var syke.
Folket der kjende han att og sende bod ut til heile området omkring. Dei førte alle som var sjuke, til han.
De ba ham om at de bare måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved den, ble helbredet.
Dei bad han om at dei berre måtte få røra ved kanten av kappa hans. Og alle som rørte ved han, vart fullt ut frelste.
←→