MatteusKapittel 13

Vis lignelsene7 lignelser om Guds rike

I Matteus 13 forteller Jesus syv lignelser om himmelriket. De avslører hemmeligheter om hvordan Guds rike virker i verden.

1

Såmannen

Såkornet faller på fire slags jord - vei, steingrunn, blant torner, og god jord. Handler om hvordan mennesker tar imot Guds ord.

v.3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
2

Ugresset

En fiende sår ugress blant hveten. Begge vokser sammen til innhøstingen (dommen).

v.24, 25, 26, 27, 28, 29, 30
3

Sennepsfrøet

Det minste frøet blir til et stort tre. Guds rike starter smått, men vokser til noe enormt.

v.31, 32
4

Surdeigen

Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen. Guds rike sprer seg usynlig, men gjennomgripende.

v.33
5

Skatten i åkeren

En mann finner en skatt og selger alt for å kjøpe åkeren. Guds rike er verdt alt.

v.44
6

Den kostbare perlen

En kjøpmann finner en verdifull perle og selger alt for å kjøpe den.

v.45, 46
7

Fiskenoten

Noten samler all slags fisk. Ved tidens ende skilles de gode fra de onde.

v.47, 48, 49, 50
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Lignelsen om sennepsfrøetMML

Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.

Matteus(du leser)

31Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»

30Han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, og hvilken lignelse skal vi bruke om det?

31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden –

32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

18Så sa han: «Hva ligner Guds rike? Hva skal jeg sammenligne det med?

19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.»

Avvist i NasaretMML

Lukas har den mest detaljerte beretningen med Jesajas-lesningen.

Matteus(du leser)

53Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.

54Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har han denne visdommen fra, og disse kraftgjerningene?»

55«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?

56Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»

57Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»

58Der gjorde han ikke mange kraftgjerninger på grunn av deres vantro.

1Han dro derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene fulgte ham.

2Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, ble slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er dette for visdom han har fått? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!»

3«Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de tok anstøt av ham.

4Jesus sa til dem: «En profet blir ikke vanæret andre steder enn i sin hjemby, blant sine slektninger og i sitt eget hus.»

5Han kunne ikke gjøre noen kraftig gjerning der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.

6Og han undret seg over deres vantro. Så dro han omkring i landsbyene og underviste.

16Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide, og reiste seg for å lese.

17Han fikk profeten Jesajas bokrull, og da han rullet den opp, fant han stedet der det står skrevet:

18«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte fri,

19og for å forkynne et nådens år fra Herren.»

20Så rullet han bokrullen sammen, ga den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen hadde øynene festet på ham.

21Da begynte han å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»

22Alle talte vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»

23Han sa til dem: «Dere kommer sikkert til å bruke dette ordtaket mot meg: Lege, helbred deg selv! Alt det vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør det også her i din hjemby.»

24Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.

25Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.

26Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-området.

27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»

28Da de hørte dette, ble alle i synagogen fylt av raseri.

29De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til stupet på fjellet som byen var bygget på, for å styrte ham utfor.

30Men han gikk midt gjennom flokken og dro videre.

Lignelsen om såmannenMML

En av de få lignelsene som blir forklart av Jesus selv.

Matteus(du leser)

1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

2Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.

3Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

5Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.

6Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.

8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.

9Den som har ører, la ham høre!»

10Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

11Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.

12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

13Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.

14På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.

15For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»

16Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.

17Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

18Hør da lignelsen om såmannen:

19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.

20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

21Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.

22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.

23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»

1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

2Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:

3«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

5Annet falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var så grunn.

6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

7Annet falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

8Annet falt i god jord og bar frukt som vokste og økte, og ga avling: tretti, seksti og hundre fold.»

9Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»

10Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, om lignelsene.

11Han sa til dem: «Dere har fått hemmeligheten om Guds rike. Men for dem som står utenfor, kommer alt i lignelser,

12for at de skal se og se, men ikke innse, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og blir tilgitt.»

13Så sa han til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?

14Såmannen sår ordet.

15De ved veien er de hvor ordet blir sådd, men straks de hører det, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.

17Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller de straks fra.

18Andre er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,

19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

20Men de som er sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti, seksti og hundre fold.»

4Da en stor folkemengde samlet seg, og folk fra byene strømmet til ham, talte han i en lignelse:

5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det opp.

6Noe falt på steingrunn, og da det spirte, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.

7Noe falt midt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.

8Men noe falt i den gode jorden, og det vokste opp og bar hundre ganger så mye frukt.» Da han sa dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.

10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men de andre får det i lignelser, for at de skal se uten å se og høre uten å forstå.

11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.

12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.

13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror bare en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.

14Det som falt blant tornebusker, er de som hører, men som kveles av livets bekymringer, rikdom og nytelser, og aldri bærer moden frukt.

15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og holder fast på det i et edelt og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.

Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
Den dagen gjekk Jesus ut av huset og sette seg ned ved sjøen.
Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.
Då samla det seg så mykje folk omkring han at han gjekk ut i ein båt og sette seg der, medan heile folkemengda stod på stranda.
Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
Og han tala til dei om mykje i likningar og sa: «Sjå, ein såmann gjekk ut for å så.
Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
Og då han sådde, fall noko ved vegkanten, og fuglane kom og åt det opp.
Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.
Noko fall på steingrunn, der det var lite jord. Det spirte fort, fordi jorda var så grunn.
Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
Men då sola steig, vart det svidd, og sidan det ikkje hadde rot, tørka det bort.
Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
Noko fall mellom tornebuskar, og tornebuskane voks opp og kvelte det.
Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.
Men noko fall i god jord og bar grøde, nokre hundrefaldig, nokre sekstifaldig, nokre trettifaldig.
Den som har ører, la ham høre!»
Den som har øyre, høyr!»
Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
Læresveinane kom då til han og spurde: «Kvifor talar du til dei i likningar?»
Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.
Han svara og sa til dei: «De har fått å kjenna løyndomane om himmelriket, men dei har ikkje fått det.
For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal òg mista det han har.
Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.
Difor talar eg til dei i likningar, fordi dei ser, men ser ikkje, og høyrer, men høyrer ikkje og forstår ikkje.
På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.
På dei vert profetordet hos Jesaja oppfylt, det som seier: 'De skal høyra og høyra, men ikkje forstå, og sjå og sjå, men ikkje skjøna.
For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»
For hjarta til dette folket har vorte sløvt, øyra deira høyrer tungt, og auga sine har dei late att, så dei ikkje skal sjå med auga og høyra med øyra og forstå med hjarta og venda om, så eg kan lækja dei.'
Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
Men sæle er auga dykkar fordi dei ser, og øyra dykkar fordi dei høyrer.
Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
Sanneleg seier eg dykk: Mange profetar og rettferdige lengta etter å sjå det de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, men fekk ikkje høyra det.
Hør da lignelsen om såmannen:
Så høyr no kva likninga om såmannen tyder:
Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
Når nokon høyrer ordet om riket og ikkje forstår det, kjem den vonde og riv bort det som er sådd i hjarta hans. Dette er det som vart sådd ved vegkanten.
Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
Det som vart sådd på steingrunn, er den som høyrer ordet og straks tek imot det med glede.
Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ikkje rot i seg og held berre ut ei tid. Når det kjem trengsle eller forfølging for ordet si skuld, fell han straks frå.
Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.
Det som vart sådd mellom tornebuskar, er den som høyrer ordet, men bekymringane i denne verda og rikdommens bedrag kveler ordet, og det ber ikkje frukt.
Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»
Men det som vart sådd i god jord, er den som høyrer ordet og forstår det. Han ber frukt og gjev avling, nokre hundrefaldig, nokre sekstifaldig, nokre trettifaldig.
Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
Ei anna likning la han fram for dei og sa: «Himmelriket kan liknast med ein mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.
Men mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
Men medan folka sov, kom fienden hans og sådde ugras mellom kveiten og gjekk bort.
Da plantene vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
Då grøda voks opp og sette aks, synte ugraset seg òg.
Tjenerne kom til husbonden og sa: 'Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'
Tenarane til husbonden kom då til han og sa: 'Herre, var det ikkje godt såkorn du sådde i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?'
Han svarte: 'Dette har en fiende gjort.' Tjenerne sa til ham: 'Vil du at vi skal gå og samle det sammen?'
Han svara: 'Ein fiende har gjort dette.' Tenarane sa til han: 'Vil du at vi skal gå og samla det inn?'
Men han sa: 'Nei, for når dere samler ugresset, kan dere samtidig rykke opp hveten.
'Nei,' sa han, 'for når de samlar ugraset, kan de koma til å riva opp kveiten saman med det.
La begge vokse sammen til høsten. Når høsttiden kommer, skal jeg si til innhøsterne: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle inn i låven min.'»
Lat begge veksa saman fram til hausten. Og når hausten kjem, vil eg seia til haustfolka: Samla først ugraset og bind det i buntar til å brennast. Men kveiten skal de samla inn i løa mi.'»
Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
Ei anna likning la han fram for dei og sa: «Himmelriket er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i åkeren sin.
Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»
Det er det minste av alle frø, men når det veks opp, er det større enn alle andre hagevekstar og vert til eit tre, så fuglane under himmelen kjem og held til i greinene på det.
Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, til hele deigen var gjennomsyret.»
Endå ei likning fortalde han dei: «Himmelriket er likt ein surdeig som ei kvinne tok og blanda inn i tre skjepper mjøl, til alt var gjennomsyra.»
Alt dette talte Jesus til folkemengdene i lignelser. Uten lignelser talte han ikke noe til dem,
Alt dette tala Jesus til folkemengda i likningar. Utan likningar tala han ikkje til dei.
for at det skulle bli oppfylt som er talt gjennom profeten: «Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil forkynne det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.»
Slik skulle det oppfyllast som er tala gjennom profeten: «Eg vil opna munnen min med likningar, eg vil kunngjera det som har vore løynt frå verda vart grunnlagd.»
Så lot han folkemengden gå og gikk inn i huset. Disiplene hans kom til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.»
Så sende han folkemengda bort og gjekk inn i huset. Læresveinane kom då til han og sa: «Forklar oss likninga om ugraset i åkeren.»
Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
Han svara: «Den som sår det gode såkornet, er Menneskesonen.
Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn.
Åkeren er verda. Det gode såkornet er borna til riket. Ugraset er borna til den vonde.
Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende. Innhøsterne er englene.
Fienden som sådde det, er djevelen. Hausten er enden på verda, og haustfolka er englane.
Og slik som ugresset blir sanket sammen og brent i ild, slik skal det være ved verdens ende.
Slik som ugraset vert samla og brent i eld, slik skal det vera ved enden av verda.
Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.
Menneskesonen skal senda ut englane sine, og dei skal samla ut or riket hans alt som fører til fall, og dei som gjer urett.
De skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
Dei skal kasta dei i eldovnen. Der skal dei gråta og skjera tenner.
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, la ham høre!»
Då skal dei rettferdige lysa som sola i riket til Far sin. Den som har øyre, høyr!
«Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den og gjemte den igjen. I sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den åkeren.
Himmelriket er likt ein skatt som var løynd i ein åker. Ein mann fann han og gøymde han att. I si glede gjekk han bort og selde alt han eigde, og kjøpte den åkeren.
Himmelriket er også likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
Himmelriket er òg likt ein kjøpmann som var på leit etter vakre perler.
Da han fant én svært verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
Då han fann ei svært verdifull perle, gjekk han bort og selde alt han eigde, og kjøpte henne.
Himmelriket er også likt en not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Himmelriket er òg likt eit not som vart kasta i sjøen og samla fisk av alle slag.
Da den var full, dro de den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet ut de dårlige.
Då det var fullt, drog dei det opp på stranda. Så sette dei seg ned og samla den gode fisken i kar, men den dårlege kasta dei ut.
Slik skal det være ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige
Slik skal det vera ved enden av verda. Englane skal gå ut og skilja dei vonde frå dei rettferdige
og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.»
og kasta dei i eldovnen. Der skal dei gråta og skjera tenner.
«Har dere forstått alt dette?» De svarte: «Ja.»
«Har de forstått alt dette?» Dei svara: «Ja.»
Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt disippel i himmelriket, lik en husbond som henter fram nytt og gammelt fra sitt forråd.»
Då sa han til dei: «Difor er kvar skriftlærd som har vorte ein lærling i himmelriket, lik ein hushaldar som hentar fram nytt og gammalt frå skattkammeret sitt.»
Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.
Då Jesus hadde fullført desse likningane, drog han bort derifrå.
Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har han denne visdommen fra, og disse kraftgjerningene?»
Han kom til heimstaden sin og lærte folket i synagogen deira, så dei vart fulle av undring og sa: «Kvar har han denne visdommen frå, og desse mektige gjerningane?
«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?
Er ikkje dette son til tømmermannen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»
Og systrene hans, bur dei ikkje alle her hos oss? Kvar har han då alt dette frå?»
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»
Og dei tok anstøyt av han. Men Jesus sa til dei: «Ein profet er ikkje vanæra andre stader enn på heimstaden sin og i sitt eige hus.»
Der gjorde han ikke mange kraftgjerninger på grunn av deres vantro.
Og han gjorde ikkje mange mektige gjerningar der, på grunn av vantrua deira.