MatteusKapittel 18

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om den bortkomne sauenML

I Lukas er den del av trilogien om det tapte (sau, mynt, sønn).

Matteus(du leser)

10Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.

11[For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.]

12Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da la de nittini være igjen i fjellet og gå og lete etter den som har gått seg vill?

13Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.

14Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én eneste av disse små skal gå fortapt.

1Alle tollerne og synderne samlet seg omkring ham for å høre ham.

2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

3Da fortalte han dem denne lignelsen:

4«Hvem av dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og lete etter den som er tapt, til han finner den?

5Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.

6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'

7Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

I samme stund kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvem er så den største i himmelriket?»
I same stunda kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kven er den største i himmelriket?»
Da kalte han til seg et barn og stilte det midt iblant dem,
Då kalla han til seg eit lite barn og sette det midt imellom dei.
og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke vender om og blir som barn, kommer dere aldri inn i himmelriket.»
Og han sa: «Sanneleg seier eg dykk: Om de ikkje vender om og blir som born, kjem de aldri inn i himmelriket.
Den som altså ydmyker seg som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Den som audmjukar seg sjølv som dette barnet, han er den største i himmelriket.
Og den som tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg.
Og den som tek imot eit slikt lite barn i mitt namn, tek imot meg.
Men den som fører en av disse små som tror på meg, til fall, for ham var det bedre om en møllesten ble hengt om halsen hans og han ble senket i havets dyp.
Men den som lokkar ein av desse små som trur på meg, til fall – for han ville det vera betre om ein kvernstein vart hengd om halsen hans og han vart søkkt i havdjupet.
Ve verden for det som fører til fall! For slikt må komme, men ve det mennesket som det kommer gjennom.
Ve verda for det som lokkar til fall! For det som lokkar til fall, må koma, men ve det mennesket som det kjem gjennom!
Om hånden eller foten din fører deg til fall, hugg den av og kast den fra deg. Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender og begge føtter og bli kastet i den evige ild.
Om handa di eller foten din lokkar deg til fall, så hogg det av og kast det frå deg! Det er betre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føter og bli kasta i den evige elden.
Og om øyet ditt fører deg til fall, riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øynene og bli kastet i helvetes ild.
Og om auget ditt lokkar deg til fall, så riv det ut og kast det frå deg! Det er betre for deg å gå einøygd inn til livet enn å ha to auge og bli kasta i helvetes eld.
Pass dere for å forakte en eneste av disse små! For jeg sier dere: Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars ansikt.
Sjå til at de ikkje foraktar ein einaste av desse små! For eg seier dykk: Englane deira i himmelen ser alltid andletet til Far min i himmelen.
[For Menneskesønnen kom for å frelse det som var fortapt.]
[For Menneskesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.]
Hva mener dere? Om en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da la de nittini være igjen i fjellet og gå og lete etter den som har gått seg vill?
vil han ikkje då lata dei nittiogni vera att i fjellet og gå av stad og leita etter den som er komen bort?
Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over den ene enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og om han finn han, sanneleg seier eg dykk: Då gleder han seg meir over den eine enn over dei nittiogni som ikkje gjekk seg vill.
Slik er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at én eneste av disse små skal gå fortapt.
Slik er det heller ikkje viljen til Far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal gå fortapt.
Om din bror synder mot deg, gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg, har du vunnet din bror tilbake.
Om bror din syndar mot deg, så gå og tal han til rettes medan de er åleine. Høyrer han på deg, har du vunne bror din tilbake.
Men hører han ikke, ta da med deg én eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord.
Men høyrer han ikkje, så ta med deg ein eller to til, for kvar sak skal stadfestast av to eller tre vitne.
Nekter han å høre på dem, så si det til menigheten. Vil han heller ikke høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning og en toller.
Vil han ikkje høyra på dei, så sei det til forsamlinga. Og vil han ikkje høyra på forsamlinga heller, då skal han vera for deg som ein heidning eller ein tollar.
Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.
Sanneleg seier eg dykk: Alt det de bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.
Igjen, sannelig, jeg sier dere: Om to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn måtte være, skal de få det av min Far i himmelen.
Atter seier eg dykk: Om to av dykk her på jorda blir samde om å be om noko, kva det så er, skal dei få det av Far min i himmelen.
For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»
For der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt imellom dei.»
Da kom Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger kan min bror synde mot meg, og jeg skal tilgi ham? Opptil sju ganger?»
Då gjekk Peter fram og spurde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgje bror min når han syndar mot meg? Så mykje som sju gonger?»
Jesus sa til ham: «Jeg sier deg: Ikke sju ganger, men syttisju ganger.»
Jesus svara: «Eg seier deg: Ikkje sju gonger, men sytti gonger sju.
Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine.
Da han begynte oppgjøret, ble en mann ført fram som skyldte ham ti tusen talenter.
Då han tok til med oppgjeret, vart ein mann ført fram som skulda han ti tusen talentar.
Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges, sammen med konen og barna og alt han eide, så gjelden kunne bli betalt.
Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast.
Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen!'
Då fall tenaren ned for føtene hans og bad: «Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman!»
Herren fikk inderlig medfølelse med denne tjeneren, lot ham gå og etterga ham gjelden.
Herren fekk inderleg medkjensle med tenaren, sleppte han fri og ettergav han gjelda.
Men da tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: 'Betal tilbake det du skylder!'
Men då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip han, tok strupetak på han og sa: «Betal det du skuldar!»
Da kastet medtjeneren seg ned og bønnfalt ham: 'Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!'
Medtenaren fall ned og bad han: «Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg!»
Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk ham kastet i fengsel, der han skulle sitte til gjelden var betalt.
Men han ville ikkje. Han gjekk bort og kasta han i fengsel, der han skulle sitja til han hadde betalt gjelda.
Da de andre tjenerne så det som skjedde, ble de svært bedrøvet. De gikk til herren sin og fortalte ham alt som hadde hendt.
Då dei andre tenarane såg kva som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som hadde hendt.
Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du bønnfalt meg.
Då kalla herren han til seg og sa: «Du vonde tenar! Eg ettergav deg heile gjelda di fordi du bad meg om det.
Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
Burde ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?»
Og herren ble vred og overga ham til bødlene til han hadde betalt alt han skyldte.
Og herren vart vreid og overgav han til fangevaktarane til han hadde betalt alt han skulda.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver av dere av hjertet tilgir sin bror.»
Slik skal òg Far min i himmelen gjera med dykk om ikkje kvar og ein av dykk av hjartet tilgjev bror sin.»