FLOGVIT
.bible

MatteusKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

Matteus(du leser)

13Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.

14Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

15Og han la hendene på dem og dro videre derfra.

MarkusMark 10:13-16

13Folk bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem.

14Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

16Og han tok dem i armene, la hendene på dem og velsignet dem.

LukasLuk 18:15-17

15Folk bar også spedbarn til ham for at han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, irettesatte de dem.

16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.

17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et barn, skal aldri komme inn i det.»

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

Matteus(du leser)

16Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

17Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»

18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.

19Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»

20Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»

21Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.

23Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.

24Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

25Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

26Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

27Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»

28Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.

30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»

MarkusMark 10:17-31

17Da han gikk ut på veien, kom det en mann løpende. Han falt på kne foran ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

18Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud.

19Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke rane noen, hedre din far og din mor.»

20Han sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

21Jesus så på ham med kjærlighet og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørknet ved dette ordet og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.

23Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»

24Disiplene ble forbauset over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»

27Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»

29Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,

30uten å få hundre ganger så mye igjen: nå i denne tid hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer – sammen med forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»

LukasLuk 18:18-30

18En leder spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»

19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.

20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, hedre din far og din mor.»

21Han svarte: «Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»

22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men da han hørte dette, ble han fylt av sorg, for han var svært rik.

24Da Jesus så ham, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!

25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»

26De som hørte dette, sa: «Hvem kan da bli frelst?»

27Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt vi eide og fulgt deg.»

29Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det finnes ingen som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld,

30uten at han skal få mangedobbelt igjen i denne tiden, og i den kommende verden evig liv.»

Da Jesus hadde fullført denne talen, dro han fra Galilea og kom til Judeas landområder på den andre siden av Jordan.
Då Jesus hadde fullført denne talen, drog han frå Galilea og kom til områda i Judea på andre sida av Jordan.
Store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem der.
Store folkemengder følgde han, og han lækte dei der.
Noen fariseere kom til ham for å sette ham på prøve og spurte: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone uansett grunn?»
Nokre farisearar kom til han for å setja han på prøve og spurde: «Er det tillate for ein mann å skilja seg frå kona si av kva grunn som helst?»
Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen gjorde dem til mann og kvinne,
Han svara: «Har de ikkje lese at Skaparen frå byrjinga skapte dei til mann og kvinne,
og sa: 'Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød'?
og sa: 'Difor skal ein mann forlata far sin og mor si og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt kjøt'?
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.»
Så er dei ikkje lenger to, men eitt kjøt. Det som Gud har sameina, skal ikkje menneske skilja.»
De sa til ham: «Hvorfor befalte da Moses å gi henne et skilsmissebrev og sende henne bort?»
Dei sa til han: «Kvifor påbaud då Moses å gje henne eit skilsmissebrev og senda henne frå seg?»
Han sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter tillot Moses dere å skille dere fra konene deres. Men fra begynnelsen har det ikke vært slik.
Han sa til dei: «Fordi de er så hardhjarta, gav Moses dykk lov til å skilja dykk frå konene dykkar. Men frå byrjinga var det ikkje slik.»
Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av en annen grunn enn seksuell umoral, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.»
Eg seier dykk: Den som skil seg frå kona si, utan at det er for hor, og giftar seg med ei anna, driv hor. Og den som giftar seg med ei fråskild kvinne, driv hor.»
Disiplene sa til ham: «Hvis forholdet mellom mann og kone er slik, er det bedre å ikke gifte seg.»
Læresveinane sa til han: «Er det slik mellom mann og kone, då er det betre å ikkje gifta seg.»
Han sa til dem: «Ikke alle kan ta imot dette ordet, bare de som det er gitt.
Men han sa til dei: «Ikkje alle kan ta imot dette ordet, berre dei som det er gjeve til.
For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, det finnes evnukker som er gjort slik av mennesker, og det finnes evnukker som har gjort seg selv til evnukker for himmelrikets skyld. Den som kan fatte dette, la ham fatte det.»
For det finst evnukkar som er fødde slik frå mors liv, det finst evnukkar som er gjorde til det av menneske, og det finst evnukkar som har gjort seg sjølve til det for himmelrikets skuld. Den som kan ta imot dette, lat han ta imot det.»
Da ble det ført barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene irettesatte dem.
Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.
Men Jesus sa: «La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»
Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»
Og han la hendene på dem og dro videre derfra.
Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.
Og se, det kom en til ham og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»
Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»
Han sa til ham: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.»
Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»
Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt.
«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,
Hedre din far og din mor. Og: Du skal elske din neste som deg selv.»
du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»
Den unge mannen sa til ham: «Alt dette har jeg holdt. Hva mangler jeg ennå?»
Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»
Jesus sa til ham: «Vil du være fullkommen, så gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du ha en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Men da den unge mannen hørte dette ordet, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mange eiendommer.
Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.
Jesus sa til disiplene sine: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.
Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.
Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»
Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»
Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»
Da tok Peter til orde og sa: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi da få?»
Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»
Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: I den nye verden, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.
Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.
Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.»
Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
←→