FLOGVIT
.bible

MatteusKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis hendelseneJesus rir inn i Jerusalem

Palmesøndag markerer starten på Den stille uke. Jesus rir inn i Jerusalem som konge - men på et esel, i ydmykhet. Folket roper «Hosianna!», men samme folkemengde vil snart rope «Korsfest!»

1

Eselet hentes

Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Der vil dere straks finne et esel som står bundet, og en fole sammen med det. Løs dem og før dem til meg. Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.» Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt gjennom profeten: «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, ja, på en fole, et lastedyrs føll.» Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. De førte eselet og folen dit, la kappene sine på dem, og han satte seg oppå.

v.1, 2, 3, 4, 5, 6, 7
2

Profetien oppfylles

Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt gjennom profeten: «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, ja, på en fole, et lastedyrs føll.»

v.4, 5
3

Hosianna-ropene

En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde dem på veien. Og folkemengden som gikk foran ham og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

v.8, 9
4

Hele byen i opprør

Da han dro inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse, og de spurte: «Hvem er dette?» Og folkemengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

v.10, 11
5

Tempelrenselsen

Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer, og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

v.12, 13
6

Blinde og lamme helbredet

Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

v.14
7

Barn roper i tempelet

Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde og hørte barna som ropte i tempelet: «Hosianna Davids sønn!», ble de harme og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte dem: «Ja. Har dere aldri lest: Fra munnen til småbarn og spedbarn har du beredt deg lovprisning?»

v.15, 16
8

Fikentreet forbanner

Tidlig om morgenen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten. Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet på det enn blader. Da sa han til det: «Aldri i evighet skal det komme frukt fra deg!» Og straks visnet fikentreet. Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?» Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje. Og alt dere ber om i bønnen, skal dere få, så sant dere tror.»

v.18, 19, 20, 21, 22
Parallelle tekster5 paralleller i dette kapitlet
Spørsmål om Jesu fullmaktMML

Jødenes ledere utfordrer Jesus.

Matteus(du leser)

23Da han var kommet til tempelet og holdt på å undervise, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»

24Jesus svarte dem: «Også jeg vil stille dere ett spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

25Johannes' dåp – hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

26Men sier vi: Fra mennesker, må vi frykte folkemengden, for alle holder Johannes for en profet.»

27Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

MarkusMark 11:27-33

27De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring i tempelet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham.

28De spurte ham: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg myndighet til å gjøre det?»

29Jesus sa til dem: «Jeg vil stille dere ett spørsmål. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

30Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!»

31De drøftet dette seg imellom og sa: «Hva skal vi svare? Sier vi 'fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'

32Men kan vi si 'fra mennesker'?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.

33Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

LukasLuk 20:1-8

1En dag mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste.

2De sa til ham: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?»

3Han svarte dem: «Også jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg:

4Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker?»

5De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: 'Fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'

6Men hvis vi sier: 'Fra mennesker', vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»

7Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.

8Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

Fikentreet forbannesMM

Markus fortsetter i 11:20-25.

Matteus(du leser)

18Tidlig om morgenen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.

19Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet på det enn blader. Da sa han til det: «Aldri i evighet skal det komme frukt fra deg!» Og straks visnet fikentreet.

20Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?»

21Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje.

22Og alt dere ber om i bønnen, skal dere få, så sant dere tror.»

MarkusMark 11:12-14

12Dagen etter, da de hadde dratt ut fra Betania, ble han sulten.

13Han fikk øye på et fikentre et stykke borte som hadde løv, og gikk bort for å se om han kunne finne noe på det. Men da han kom dit, fant han ikke annet enn løv, for det var ikke fikentid.

14Da sa han til treet: «Aldri i evighet skal noen spise frukt fra deg mer.» Og disiplene hørte det.

TempelrenselsenMMLJ

Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.

Matteus(du leser)

12Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer,

13og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

14Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.

15Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde og hørte barna som ropte i tempelet: «Hosianna Davids sønn!», ble de harme

16og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte dem: «Ja. Har dere aldri lest: Fra munnen til småbarn og spedbarn har du beredt deg lovprisning?»

17Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der overnattet han.

MarkusMark 11:15-19

15De kom til Jerusalem, og han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.

16Han tillot ikke at noen bar varer gjennom tempelområdet.

17Han underviste dem og sa: «Står det ikke skrevet: 'Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag'? Men dere har gjort det til en røverhule.»

18Overprestene og de skriftlærde hørte dette og søkte etter en måte å få ham drept på. For de fryktet ham, fordi hele folkemengden var grepet av hans lære.

19Og når kvelden kom, dro de ut av byen.

LukasLuk 19:45-48

45Så gikk han inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte.

46Han sa til dem: «Det står skrevet: 'Mitt hus skal være et bønnens hus.' Men dere har gjort det til en røverhule.»

47Hver dag underviste han i tempelet. Overprestene, de skriftlærde og lederne blant folket søkte å få ham drept.

48Men de fant ikke ut hvordan de skulle gjøre det, for hele folket hang ved ham og lyttet.

JohannesJoh 2:13-22

13Jødenes påske var nær, og Jesus dro opp til Jerusalem.

14I tempelet fant han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.

15Han laget seg en svepe av tau og drev dem alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han spredte myntene til pengevekslerne og veltet bordene deres.

16Til dem som solgte duer, sa han: «Få dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»

17Disiplene hans husket at det står skrevet: «Iver for ditt hus skal fortære meg.»

18Da tok jødene til orde og sa til ham: «Hvilket tegn viser du oss, siden du gjør dette?»

19Jesus svarte dem: «Riv ned dette tempelet, og på tre dager skal jeg reise det opp igjen.»

20Jødene sa: «Det har tatt førtiseks år å bygge dette tempelet, og du vil reise det opp på tre dager?»

21Men det tempelet han talte om, var hans eget legeme.

22Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og ordet Jesus hadde talt.

Inntog i JerusalemMMLJ

Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel.

Matteus(du leser)

1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted

2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Der vil dere straks finne et esel som står bundet, og en fole sammen med det. Løs dem og før dem til meg.

3Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.»

4Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt gjennom profeten:

5«Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, ja, på en fole, et lastedyrs føll.»

6Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.

7De førte eselet og folen dit, la kappene sine på dem, og han satte seg oppå.

8En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde dem på veien.

9Og folkemengden som gikk foran ham og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

10Da han dro inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse, og de spurte: «Hvem er dette?»

11Og folkemengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

MarkusMark 11:1-11

1Da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania nær Oljeberget, sendte han to av disiplene sine

2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen rett foran dere. Straks dere kommer inn, vil dere finne en eselfole som står bundet, en som ingen mennesker ennå har sittet på. Løs den og før den hit.

3Og om noen spør dere: 'Hvorfor gjør dere dette?', så si: 'Herren har bruk for den.' Og han vil straks sende den tilbake hit.»

4De gikk av sted og fant en fole bundet ved en dør ute ved gaten, og de løste den.

5Noen av dem som sto der, sa til dem: «Hva gjør dere? Hvorfor løser dere folen?»

6De svarte slik Jesus hadde sagt, og da lot de dem gå.

7De førte folen til Jesus, la kappene sine over den, og han satte seg på den.

8Mange bredte kappene sine ut på veien, og andre la løvkvister de hadde skåret av fra markene.

9De som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!

10Velsignet er riket som kommer, vår far Davids rike! Hosianna i det høyeste!»

11Han kom inn i Jerusalem og gikk til tempelet. Der så han seg omkring på alt, men siden det allerede var sent, dro han ut til Betania med de tolv.

LukasLuk 19:28-44

28Da han hadde sagt dette, gikk han foran dem på veien opp til Jerusalem.

29Da han nærmet seg Betfage og Betania ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted

30og sa: «Gå bort til landsbyen rett foran dere. Når dere kommer inn i den, vil dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen noensinne har sittet på. Løs den og før den hit.»

31Og om noen spør dere: 'Hvorfor løser dere den?' skal dere si: 'Herren har bruk for den.'»

32De som var sendt ut, gikk av sted og fant det slik han hadde sagt.

33Da de løste folen, sa eierne til dem: «Hvorfor løser dere folen?»

34De svarte: «Herren har bruk for den.»

35Så førte de den til Jesus, la kappene sine på folen og hjalp Jesus opp.

36Og mens han red fram, bredte de kappene sine ut på veien.

37Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken med glede å lovprise Gud med høy røst for alle de mektige gjerninger de hadde sett.

38De ropte: «Velsignet er han, kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»

39Noen av fariseerne i mengden sa til ham: «Mester, irettesett disiplene dine!»

40Han svarte: «Jeg sier dere: Om disse tier, skal steinene rope.»

41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den.

42og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.»

43For det skal komme dager over deg da fiendene dine bygger en voll mot deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter.

44De skal jevne deg med jorden, deg og dine barn, og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente tiden da Gud gjestet deg.»

JohannesJoh 12:12-19

12Dagen etter hørte den store folkemengden som var kommet til høytiden, at Jesus var på vei til Jerusalem.

13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»

14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, slik det står skrevet:

15«Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole.»

16Dette forstod ikke disiplene hans i første omgang. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.

17Folkemengden som hadde vært med ham da han ropte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, fortsatte å vitne om dette.

18Det var også derfor folkemengden gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

19Da sa fariseerne til hverandre: «Dere ser at dere ikke oppnår noe. Se, hele verden løper etter ham!»

Lignelsen om de onde vingårdsmenneneMML

En profetisk lignelse om Israels ledere og Messias.

Matteus(du leser)

33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.

34Da tiden for innhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente avlingen sin.

35Men vinbøndene grep tjenerne hans; én slo de, én drepte de, og én steinet de.

36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.

37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»

38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!»

39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?»

41De svarte ham: «Disse onde vil han la gå en ond skjebne i møte, og vingården vil han leie ut til andre vinbønder, som gir ham avlingen når tiden er inne.»

42Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: 'Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hjørnestein. Dette er Herrens verk, og underfullt er det i våre øyne'?»

43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter.

44Den som faller på denne steinen, skal bli knust, og den som steinen faller på, skal den knuse til støv.

45Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var dem han talte om.

46De ville gjerne gripe ham, men de fryktet folkemengden, for folket holdt ham for en profet.

MarkusMark 12:1-12

1Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den bort til vingårdsarbeidere og dro utenlands.

2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av vingårdens frukt.

3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt tilbake.

4Igjen sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og vanæret.

5Så sendte han enda en, og ham drepte de. Slik gikk det med mange andre – noen ble slått, andre drept.

6Han hadde ennå én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: 'Min sønn vil de ha respekt for.'

7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'

8Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

9Hva vil da vingårdens eier gjøre? Han vil komme og gjøre ende på vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.

10Har dere ikke lest dette skriftstedet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein.

11Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne'?»

12De ville gjerne gripe ham, men fryktet folkemengden. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt lignelsen. Så lot de ham være og gikk bort.

LukasLuk 20:9-19

9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands for lang tid.

10Da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men de slo ham og sendte ham tomhendt bort.

11Han sendte enda en tjener. Men også ham slo de, vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.

12Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.

13Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de ha respekt for ham.'

14Men da vingårdsarbeiderne så ham, snakket de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.'

15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?

16Han vil komme og drepe disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Det må aldri skje!»

17Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hovedhjørnestein'?

18Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli søndermalmet.»

19De skriftlærde og overprestene ville gripe ham med det samme, men de fryktet folket. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt denne lignelsen.

Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted
Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to av læresveinane av stad
og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere. Der vil dere straks finne et esel som står bundet, og en fole sammen med det. Løs dem og før dem til meg.
og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Der skal de straks finna eit esel som står bunde, og ein fole saman med det. Løys dei og før dei til meg.
Og om noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren trenger dem. Da vil han straks sende dem.»
Og om nokon seier noko til dykk, skal de svara: Herren har bruk for dei. Då sender han dei straks.»
Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt gjennom profeten:
Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som var tala gjennom profeten:
«Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, ja, på en fole, et lastedyrs føll.»
«Sei til Sions dotter: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk, ridande på eit esel, på folen til eit lastedyr.»
Disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde pålagt dem.
Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt til dei.
De førte eselet og folen dit, la kappene sine på dem, og han satte seg oppå.
Dei henta eselet og folen og la kappene sine på dei, og han sette seg oppå.
En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde dem på veien.
Ein stor folkemengd breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen.
Og folkemengden som gikk foran ham og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
Og folket som gjekk føre han og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
Da han dro inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse, og de spurte: «Hvem er dette?»
Då han kom inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»
Og folkemengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»
Og folket svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»
Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer,
Jesus gjekk inn i tempelet og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer,
og han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
og han sa til dei: «Det står skrive: Huset mitt skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhole.»
Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
I tempelet kom det blinde og lamme til han, og han lækte dei.
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde og hørte barna som ropte i tempelet: «Hosianna Davids sønn!», ble de harme
Men då overprestane og dei skriftlærde såg dei undera han gjorde, og høyrde borna som ropa i tempelet: «Hosianna, Davids son!» vart dei harme
og sa til ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte dem: «Ja. Har dere aldri lest: Fra munnen til småbarn og spedbarn har du beredt deg lovprisning?»
og sa til han: «Høyrer du kva dei seier?» Jesus svara: «Ja. Har de aldri lese: Frå munnen til småborn og spedborn har du late lovprising lyda?»
Så forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, og der overnattet han.
Så forlét han dei og gjekk ut av byen til Betania, og der overnatta han.
Tidlig om morgenen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten.
Tidleg om morgonen, då han var på veg inn til byen att, vart han svolten.
Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet på det enn blader. Da sa han til det: «Aldri i evighet skal det komme frukt fra deg!» Og straks visnet fikentreet.
Han fekk auge på eit fikentre ved vegen og gjekk bort til det, men fann ikkje anna enn lauv. Då sa han til det: «Aldri meir skal det veksa frukt på deg!» Og straks visna fikentreet.
Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne så fort?»
Læresveinane såg det og undra seg: «Korleis kunne fikentreet visna så brått?»
Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som skjedde med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! – så skal det skje.
Jesus svara dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Dersom de har tru og ikkje tvilar, skal de ikkje berre kunna gjera det same som hende med fikentreet. De kan òg seia til dette fjellet: Lyft deg opp og kast deg i havet! Og det skal skje.
Og alt dere ber om i bønnen, skal dere få, så sant dere tror.»
Og alt de bed om i bøn, skal de få, så sant de trur.»
Da han var kommet til tempelet og holdt på å undervise, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»
Då han hadde kome til tempelet og heldt på å undervisa, kom overprestane og dei eldste i folket til han og spurde: «Kva fullmakt har du til å gjera dette? Og kven har gjeve deg denne fullmakta?»
Jesus svarte dem: «Også jeg vil stille dere ett spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Jesus svara: «Eg vil òg stilla dykk eit spørsmål. Dersom de svarar meg på det, skal eg seia dykk kva fullmakt eg har til å gjera dette.
Johannes' dåp – hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
Johannes-dåpen, kvar var han frå? Frå himmelen eller frå menneske?» Dei tenkte med seg sjølve: «Seier vi: Frå himmelen, så vil han svara: Kvifor trudde de han då ikkje?
Men sier vi: Fra mennesker, må vi frykte folkemengden, for alle holder Johannes for en profet.»
Men seier vi: Frå menneske, må vi frykta folkemengda, for alle held Johannes for å vera ein profet.»
Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
Så svara dei Jesus: «Vi veit ikkje.» Då sa han til dei: «Så seier ikkje eg dykk heller kva fullmakt eg har til å gjera dette.»
Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'
«Men kva meiner de? Ein mann hadde to søner. Han gjekk til den første og sa: Son min, gå og arbeid i vingarden i dag.
Han svarte: «Jeg vil ikke.» Men senere ombestemte han seg og gikk.
Han svara: Eg vil ikkje. Men seinare angra han og gjekk.
Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: «Ja, herre.» Men han gikk ikke.
Så gjekk faren til den andre og sa det same. Han svara: Ja, herre. Men han gjekk ikkje.
Hvem av de to gjorde farens vilje?' De svarte: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger går inn i Guds rike foran dere.
Kven av dei to gjorde det faren ville?» Dei svara: «Den første.» Jesus sa til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Tollarar og skjøkjer går inn i Guds rike før dykk.
For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollerne og skjøgene trodde ham. Og selv om dere så det, angret dere ikke etterpå, så dere kunne tro ham.»
For Johannes kom til dykk på rettferds veg, og de trudde han ikkje. Men tollarane og skjøkjene trudde han. Og endå de såg det, angra de ikkje etterpå så de trudde han.
Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
Høyr ei anna likning! Det var ein gong ein jordherre som planta ein vingard. Han sette gjerde rundt han, hogg ut ei vinpresse i berget og bygde eit vakttårn. Så leigde han bort vingarden til nokre vinbønder og drog utanlands.
Da tiden for innhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente avlingen sin.
Då tida for innhaustinga nærma seg, sende han tenarane sine til vinbøndene for å henta avlinga.
Men vinbøndene grep tjenerne hans; én slo de, én drepte de, og én steinet de.
Men vinbøndene greip tenarane; éin prygla dei, ein annan drap dei, og ein tredje steina dei.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
Så sende han andre tenarar, fleire enn første gongen. Men dei gjorde det same med dei.
Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»
Til sist sende han sonen sin til dei, for han tenkte: Dei vil vel ha respekt for sonen min.
Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!»
Men då vinbøndene fekk auge på sonen, sa dei til kvarandre: Der har vi arvingen. Kom, lat oss drepa han, så vi får arven hans!
Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
Så greip dei han, kasta han ut av vingarden og drap han.
Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?»
Når no herren over vingarden kjem, kva vil han då gjera med desse vinbøndene?»
De svarte ham: «Disse onde vil han la gå en ond skjebne i møte, og vingården vil han leie ut til andre vinbønder, som gir ham avlingen når tiden er inne.»
Dei svara: «Desse vonde mennene vil han la gå til grunne på elendig vis, og vingarden vil han leiga ut til andre vinbønder, som gjev han avlinga når tida er inne.»
Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: 'Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hjørnestein. Dette er Herrens verk, og underfullt er det i våre øyne'?»
Jesus sa til dei: «Har de aldri lese i Skriftene: Steinen som bygningsmennene vraka, har vorte hjørnestein. Det er Herrens verk, og underfullt er det i våre auge.
Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter.
Difor seier eg dykk: Guds rike skal takast frå dykk og gjevast til eit folk som ber fruktene av det.
Den som faller på denne steinen, skal bli knust, og den som steinen faller på, skal den knuse til støv.
Den som fell på denne steinen, skal slå seg i stykke, og den som steinen fell på, skal smuldrast opp.
Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var dem han talte om.
Då overprestane og farisearane høyrde likningane hans, skjøna dei at det var dei han tala om.
De ville gjerne gripe ham, men de fryktet folkemengden, for folket holdt ham for en profet.
Dei ville gjerne gripa han, men dei var redde folkemengda, for ho heldt han for å vera ein profet.
←→