MatteusKapittel 5

Vis saligprisningene8 velsignelser fra Bergprekenen
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
SaligprisningeneML

Matteus har ni saligprisninger, Lukas har fire pluss fire ve-rop.

Matteus(du leser)

3«Sæle er dei som er fattige i ånda, for himmelriket høyrer dei til.

4Sæle er dei som sørgjer, for dei skal bli trøysta.

5Sæle er dei audmjuke, for dei skal arva jorda.

6Sæle er dei som hungrar og tørstar etter rettferd, for dei skal bli metta.

7Sæle er dei miskunnsame, for dei skal få miskunn.

8Sæle er dei reine i hjartet, for dei skal sjå Gud.

9Sæle er dei som skaper fred, for dei skal kallast Guds søner.

10Sæle er dei som blir forfølgde for rettferds skuld, for himmelriket høyrer dei til.

11Sæle er de når folk spottar dykk og forfølgjer dykk og talar alle slag vondt mot dykk på lygn for mi skuld.

12Gled dykk og jubla, for løna dykkar er stor i himmelen! For slik forfølgde dei profetane som var før dykk.

20Han lyfte blikket mot læresveinane sine og sa: «Sæle er de fattige, for Guds rike er dykkar.

21Sæle er de som no svelt, for de skal mettast. Sæle er de som no græt, for de skal le.

22Sæle er de når menneske hatar dykk, støyter dykk ut, spottar dykk og kastar ut namnet dykkar som noko vondt for Menneskesonen si skuld.

23Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd! For sjå, løna dykkar er stor i himmelen. På same vis gjorde fedrane deira med profetane.

24Men ve dykk rike, for de har alt fått trøysta dykkar.

25Ve dykk som no er mette, for de skal svelta. Ve dykk som no ler, for de skal sørgja og gråta.

26Ve dykk når alle menneske talar vel om dykk, for slik gjorde fedrane deira med dei falske profetane.

Salt og lysMML

Matteus har den mest utfyllende versjonen.

Matteus(du leser)

13Det duger ikkje lenger til noko, anna enn å bli kasta ut og trakka ned av folk.

14De er lyset i verda. Ein by som ligg på eit fjell, kan ikkje gøymast.

15Ein tenner heller ikkje ei lampe og set henne under eit kar. Nei, ein set henne på lampestaken, så lyser ho for alle i huset.

16Slik skal lyset dykkar lysa for menneska, så dei kan sjå dei gode gjerningane dykkar og prisa Far dykkar i himmelen.

MarkusMark 9:50

50Salt er godt. Men om saltet mistar krafta si, korleis skal de då gjera det salt att? Ha salt i dykk sjølve og hald fred med kvarandre!»

34Salt er ein god ting. Men om saltet mistar krafta si, korleis kan det då verta salt att?

35Det duger verken til jord eller gjødsel. Dei kastar det ut. Den som har øyre å høyra med, høyr!

Då han såg folkemengda, gjekk han opp på fjellet. Og då han hadde sett seg ned, kom læresveinane hans til han.
Ἰδὼν δὲ τοὺς ὄχλους ἀνέβη εἰς τὸ ὄρος· καὶ καθίσαντος αὐτοῦ προσῆλθαν αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ·
Han opna munnen sin og lærte dei:
καὶ ἀνοίξας τὸ στόμα αὐτοῦ ἐδίδασκεν αὐτοὺς λέγων·
«Sæle er dei som er fattige i ånda, for himmelriket høyrer dei til.
Μακάριοι οἱ πτωχοὶ τῷ πνεύματι, ὅτι αὐτῶν ἐστιν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν.
Sæle er dei audmjuke, for dei skal arva jorda.
μακάριοι οἱ πραεῖς, ὅτι αὐτοὶ κληρονομήσουσι τὴν γῆν.
Sæle er dei som hungrar og tørstar etter rettferd, for dei skal bli metta.
μακάριοι οἱ πεινῶντες καὶ διψῶντες τὴν δικαιοσύνην, ὅτι αὐτοὶ χορτασθήσονται.
Sæle er dei miskunnsame, for dei skal få miskunn.
μακάριοι οἱ ἐλεήμονες, ὅτι αὐτοὶ ἐλεηθήσονται.
Sæle er dei reine i hjartet, for dei skal sjå Gud.
μακάριοι οἱ καθαροὶ τῇ καρδίᾳ, ὅτι αὐτοὶ τὸν θεὸν ὄψονται.
Sæle er dei som skaper fred, for dei skal kallast Guds søner.
μακάριοι οἱ εἰρηνοποιοί, ὅτι αὐτοὶ υἱοὶ θεοῦ κληθήσονται.
Sæle er dei som blir forfølgde for rettferds skuld, for himmelriket høyrer dei til.
μακάριοι οἱ δεδιωγμένοι ἕνεκεν δικαιοσύνης, ὅτι αὐτῶν ἐστιν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν.
Sæle er de når folk spottar dykk og forfølgjer dykk og talar alle slag vondt mot dykk på lygn for mi skuld.
μακάριοί ἐστε ὅταν ὀνειδίσωσιν ὑμᾶς καὶ διώξωσιν καὶ εἴπωσιν πᾶν ⸀πονηρὸν καθʼ ὑμῶν ψευδόμενοι ἕνεκεν ἐμοῦ.
Gled dykk og jubla, for løna dykkar er stor i himmelen! For slik forfølgde dei profetane som var før dykk.
χαίρετε καὶ ἀγαλλιᾶσθε, ὅτι ὁ μισθὸς ὑμῶν πολὺς ἐν τοῖς οὐρανοῖς· οὕτως γὰρ ἐδίωξαν τοὺς προφήτας τοὺς πρὸ ὑμῶν.
Det duger ikkje lenger til noko, anna enn å bli kasta ut og trakka ned av folk.
Ὑμεῖς ἐστε τὸ ἅλας τῆς γῆς· ἐὰν δὲ τὸ ἅλας μωρανθῇ, ἐν τίνι ἁλισθήσεται; εἰς οὐδὲν ἰσχύει ἔτι εἰ μὴ ⸂βληθὲν ἔξω⸃ καταπατεῖσθαι ὑπὸ τῶν ἀνθρώπων.
Ein tenner heller ikkje ei lampe og set henne under eit kar. Nei, ein set henne på lampestaken, så lyser ho for alle i huset.
οὐδὲ καίουσιν λύχνον καὶ τιθέασιν αὐτὸν ὑπὸ τὸν μόδιον ἀλλʼ ἐπὶ τὴν λυχνίαν, καὶ λάμπει πᾶσιν τοῖς ἐν τῇ οἰκίᾳ.
Slik skal lyset dykkar lysa for menneska, så dei kan sjå dei gode gjerningane dykkar og prisa Far dykkar i himmelen.
οὕτως λαμψάτω τὸ φῶς ὑμῶν ἔμπροσθεν τῶν ἀνθρώπων, ὅπως ἴδωσιν ὑμῶν τὰ καλὰ ἔργα καὶ δοξάσωσιν τὸν πατέρα ὑμῶν τὸν ἐν τοῖς οὐρανοῖς.
Tru ikkje at eg er komen for å oppheva lova eller profetane. Eg er ikkje komen for å oppheva, men for å oppfylla.
Μὴ νομίσητε ὅτι ἦλθον καταλῦσαι τὸν νόμον ἢ τοὺς προφήτας· οὐκ ἦλθον καταλῦσαι ἀλλὰ πληρῶσαι·
Sanneleg seier eg dykk: Før himmel og jord forgår, skal ikkje den minste bokstav eller ein einaste prikk i lova forgå – før alt har hendt.
ἀμὴν γὰρ λέγω ὑμῖν, ἕως ἂν παρέλθῃ ὁ οὐρανὸς καὶ ἡ γῆ, ἰῶτα ἓν ἢ μία κεραία οὐ μὴ παρέλθῃ ἀπὸ τοῦ νόμου, ἕως ἂν πάντα γένηται.
Den som opphevar eit av dei minste av desse boda og lærer menneska å gjera det same, skal reknast som den minste i himmelriket. Men den som held dei og lærer andre det, skal reknast som stor i himmelriket.
ὃς ἐὰν οὖν λύσῃ μίαν τῶν ἐντολῶν τούτων τῶν ἐλαχίστων καὶ διδάξῃ οὕτως τοὺς ἀνθρώπους, ἐλάχιστος κληθήσεται ἐν τῇ βασιλείᾳ τῶν οὐρανῶν· ὃς δʼ ἂν ποιήσῃ καὶ διδάξῃ, οὗτος μέγας κληθήσεται ἐν τῇ βασιλείᾳ τῶν οὐρανῶν.
For eg seier dykk: Er ikkje rettferda dykkar større enn rettferda til dei skriftlærde og farisearane, kjem de aldri inn i himmelriket.
λέγω γὰρ ὑμῖν ὅτι ἐὰν μὴ περισσεύσῃ ⸂ὑμῶν ἡ δικαιοσύνη⸃ πλεῖον τῶν γραμματέων καὶ Φαρισαίων, οὐ μὴ εἰσέλθητε εἰς τὴν βασιλείαν τῶν οὐρανῶν.
De har høyrt det vart sagt til dei gamle: 'Du skal ikkje slå i hel.' Den som slår i hel, skal vera skuldig for domstolen.
Ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη τοῖς ἀρχαίοις· Οὐ φονεύσεις· ὃς δʼ ἂν φονεύσῃ, ἔνοχος ἔσται τῇ κρίσει.
Men eg seier dykk: Kvar den som er sint på bror sin, skal vera skuldig for domstolen. Den som seier til bror sin: 'Raka!' skal vera skuldig for Rådet. Og den som seier: 'Din gudlause narr!' skal vera skuldig til helvetes eld.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν ὅτι πᾶς ὁ ὀργιζόμενος τῷ ἀδελφῷ ⸀αὐτοῦ ἔνοχος ἔσται τῇ κρίσει· ὃς δʼ ἂν εἴπῃ τῷ ἀδελφῷ αὐτοῦ· Ῥακά, ἔνοχος ἔσται τῷ συνεδρίῳ· ὃς δʼ ἂν εἴπῃ· Μωρέ, ἔνοχος ἔσται εἰς τὴν γέενναν τοῦ πυρός.
Om du då ber fram offergåva di til altaret og der kjem i hug at bror din har noko imot deg,
ἐὰν οὖν προσφέρῃς τὸ δῶρόν σου ἐπὶ τὸ θυσιαστήριον κἀκεῖ μνησθῇς ὅτι ὁ ἀδελφός σου ἔχει τι κατὰ σοῦ,
lat då gåva di liggja framfor altaret og gå først og forlik deg med bror din. Kom så tilbake og ber fram offergåva di.
ἄφες ἐκεῖ τὸ δῶρόν σου ἔμπροσθεν τοῦ θυσιαστηρίου καὶ ὕπαγε πρῶτον διαλλάγηθι τῷ ἀδελφῷ σου, καὶ τότε ἐλθὼν πρόσφερε τὸ δῶρόν σου.
Skynd deg å forlika deg med motparten din medan du enno er med han på vegen, så ikkje motparten overgjev deg til domaren, og domaren til vaktmannen, og du blir kasta i fengsel.
ἴσθι εὐνοῶν τῷ ἀντιδίκῳ σου ταχὺ ἕως ὅτου εἶ ⸂μετʼ αὐτοῦ ἐν τῇ ὁδῷ⸃, μήποτέ σε παραδῷ ὁ ἀντίδικος τῷ κριτῇ, καὶ ὁ ⸀κριτὴς τῷ ὑπηρέτῃ, καὶ εἰς φυλακὴν βληθήσῃ·
Sanneleg seier eg deg: Du skal ikkje koma ut derifrå før du har betalt til siste øre.
ἀμὴν λέγω σοι, οὐ μὴ ἐξέλθῃς ἐκεῖθεν ἕως ἂν ἀποδῷς τὸν ἔσχατον κοδράντην.
De har høyrt det vart sagt: 'Du skal ikkje bryta ekteskapet.'
Ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη· Οὐ μοιχεύσεις.
Men eg seier dykk: Kvar den som ser på ei kvinne med lyst etter henne, har alt brote ekteskapet med henne i hjartet sitt.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν ὅτι πᾶς ὁ βλέπων γυναῖκα πρὸς τὸ ἐπιθυμῆσαι αὐτὴν ἤδη ἐμοίχευσεν αὐτὴν ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτοῦ.
Om det høgre auga ditt lokkar deg til fall, riv det ut og kast det frå deg! For det er betre for deg at ein av lemene dine går til grunne enn at heile kroppen din blir kasta i helvete.
εἰ δὲ ὁ ὀφθαλμός σου ὁ δεξιὸς σκανδαλίζει σε, ἔξελε αὐτὸν καὶ βάλε ἀπὸ σοῦ, συμφέρει γάρ σοι ἵνα ἀπόληται ἓν τῶν μελῶν σου καὶ μὴ ὅλον τὸ σῶμά σου βληθῇ εἰς γέενναν.
Og om den høgre handa di lokkar deg til fall, hogg henne av og kast henne frå deg! For det er betre for deg at ein av lemene dine går til grunne enn at heile kroppen din kjem til helvete.
καὶ εἰ ἡ δεξιά σου χεὶρ σκανδαλίζει σε, ἔκκοψον αὐτὴν καὶ βάλε ἀπὸ σοῦ, συμφέρει γάρ σοι ἵνα ἀπόληται ἓν τῶν μελῶν σου καὶ μὴ ὅλον τὸ σῶμά σου ⸂εἰς γέενναν ἀπέλθῃ⸃.
Det vart sagt: 'Den som skil seg frå kona si, skal gje henne skilsmissebrev.'
Ἐρρέθη ⸀δέ· Ὃς ἂν ἀπολύσῃ τὴν γυναῖκα αὐτοῦ, δότω αὐτῇ ἀποστάσιον.
Men eg seier dykk: Kvar den som skil seg frå kona si av ein annan grunn enn hor, han gjer at ho bryt ekteskapet. Og den som giftar seg med ei fråskild kvinne, bryt ekteskapet.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν ὅτι ⸂πᾶς ὁ ἀπολύων⸃ τὴν γυναῖκα αὐτοῦ παρεκτὸς λόγου πορνείας ποιεῖ αὐτὴν ⸀μοιχευθῆναι, καὶ ὃς ἐὰν ἀπολελυμένην γαμήσῃ μοιχᾶται.
De har òg høyrt det vart sagt til dei gamle: 'Du skal ikkje sverja falskt, men halda det du har lova Herren med eid.'
Πάλιν ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη τοῖς ἀρχαίοις· Οὐκ ἐπιορκήσεις, ἀποδώσεις δὲ τῷ κυρίῳ τοὺς ὅρκους σου.
Men eg seier dykk: Du skal ikkje sverja i det heile, ikkje ved himmelen, for han er Guds trone,
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν μὴ ὀμόσαι ὅλως· μήτε ἐν τῷ οὐρανῷ, ὅτι θρόνος ἐστὶν τοῦ θεοῦ·
ikkje ved jorda, for ho er fotskammelen hans, og ikkje ved Jerusalem, for det er byen til den store kongen.
μήτε ἐν τῇ γῇ, ὅτι ὑποπόδιόν ἐστιν τῶν ποδῶν αὐτοῦ· μήτε εἰς Ἱεροσόλυμα, ὅτι πόλις ἐστὶν τοῦ μεγάλου βασιλέως·
Du skal heller ikkje sverja ved hovudet ditt, for du kan ikkje gjera eitt hårstrå kvitt eller svart.
μήτε ἐν τῇ κεφαλῇ σου ὀμόσῃς, ὅτι οὐ δύνασαι μίαν τρίχα λευκὴν ⸂ποιῆσαι ἢ μέλαιναν⸃.
Lat ordet dykkar vera 'ja, ja' eller 'nei, nei'. Alt utover dette er frå den vonde.
ἔστω δὲ ὁ λόγος ὑμῶν ναὶ ναί, οὒ οὔ· τὸ δὲ περισσὸν τούτων ἐκ τοῦ πονηροῦ ἐστιν.
De har høyrt det vart sagt: 'Auge for auge og tann for tann.'
Ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη· Ὀφθαλμὸν ἀντὶ ὀφθαλμοῦ καὶ ὀδόντα ἀντὶ ὀδόντος.
Men eg seier dykk: Set dykk ikkje imot den som gjer vondt mot dykk. Om nokon slår deg på høgre kinnet, så vend det andre til òg.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν μὴ ἀντιστῆναι τῷ πονηρῷ· ἀλλʼ ὅστις σε ⸀ῥαπίζει ⸀εἰς τὴν δεξιὰν ⸀σιαγόνα, στρέψον αὐτῷ καὶ τὴν ἄλλην·
Vil nokon føra sak mot deg og ta kjortelen din, lat han få kappa òg.
καὶ τῷ θέλοντί σοι κριθῆναι καὶ τὸν χιτῶνά σου λαβεῖν, ἄφες αὐτῷ καὶ τὸ ἱμάτιον·
Om nokon tvingar deg til å gå ei mil, gå to med han.
καὶ ὅστις σε ἀγγαρεύσει μίλιον ἕν, ὕπαγε μετʼ αὐτοῦ δύο.
Gjev til den som bed deg, og vend deg ikkje bort frå den som vil låna av deg.
τῷ αἰτοῦντί σε ⸀δός, καὶ τὸν θέλοντα ἀπὸ σοῦ δανίσασθαι μὴ ἀποστραφῇς.
De har høyrt det vart sagt: 'Du skal elska nesten din og hata fienden din.'
Ἠκούσατε ὅτι ἐρρέθη· Ἀγαπήσεις τὸν πλησίον σου καὶ μισήσεις τὸν ἐχθρόν σου.
Men eg seier dykk: Elsk fiendane dykkar og be for dei som forfølgjer dykk.
ἐγὼ δὲ λέγω ὑμῖν, ἀγαπᾶτε τοὺς ἐχθροὺς ⸀ὑμῶν καὶ προσεύχεσθε ὑπὲρ ⸀τῶν διωκόντων ὑμᾶς·
Slik kan de vera born av Far dykkar i himmelen. For han lèt sola si renna over vonde og gode og sender regn over rettferdige og urettferdige.
ὅπως γένησθε υἱοὶ τοῦ πατρὸς ὑμῶν τοῦ ⸀ἐν οὐρανοῖς, ὅτι τὸν ἥλιον αὐτοῦ ἀνατέλλει ἐπὶ πονηροὺς καὶ ἀγαθοὺς καὶ βρέχει ἐπὶ δικαίους καὶ ἀδίκους.
Om de elskar dei som elskar dykk, kva løn har de då? Gjer ikkje tollarane det same?
ἐὰν γὰρ ἀγαπήσητε τοὺς ἀγαπῶντας ὑμᾶς, τίνα μισθὸν ἔχετε; οὐχὶ καὶ οἱ τελῶναι ⸂τὸ αὐτὸ⸃ ποιοῦσιν;
Og om de berre helsar venleg på syskena dykkar, kva stort gjer de då? Gjer ikkje heidningane det same?
καὶ ἐὰν ἀσπάσησθε τοὺς ⸀ἀδελφοὺς ὑμῶν μόνον, τί περισσὸν ποιεῖτε; οὐχὶ καὶ οἱ ⸀ἐθνικοὶ ⸂τὸ αὐτὸ⸃ ποιοῦσιν;
De skal då vera fullkomne, liksom Far dykkar i himmelen er fullkomen.
Ἔσεσθε οὖν ὑμεῖς τέλειοι ⸀ὡς ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ ⸀οὐράνιος τέλειός ἐστιν.