1. KrønikebokKapittel 15

+ Undertekst Grunntekst ← Førre Neste →Bidra

David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde òg i stand ein plass for Guds ark og sette opp eit telt for henne.

Då sa David: «Ingen andre enn levittane skal bera Guds ark, for dei har Herren valt ut til å bera Herrens ark og til å tena han til evig tid.»

David samla heile Israel i Jerusalem for å føra Herrens ark opp til den staden han hadde gjort i stand for henne.

David kalla saman Arons søner og levittane.

Av Kehats søner: Uriel var leiar, og brørne hans talde hundre og tjue.

Av Meraris søner: Asaja var leiar, og brørne hans talde to hundre og tjue.

Av Gersjoms søner: Joel var leiar, og brørne hans talde hundre og tretti.

Av Elisafans søner: Sjemaja var leiar, og brørne hans talde to hundre.

Av Hebrons søner: Eliel var leiar, og brørne hans talde åtti.

Av Ussiels søner: Amminadab var leiar, og brørne hans talde hundre og tolv.

David kalla til seg prestane Sadok og Abjatar og levittane Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab.

Han sa til dei: «De er overhovud for levittættene. Helga dykk sjølve og brørne dykkar, så de kan føra Herrens, Israels Guds ark opp til den staden eg har gjort i stand for henne.

Fordi de ikkje var der første gongen, braut Herren vår Gud ut mot oss, for vi søkte han ikkje på rett måte.»

Så helga prestane og levittane seg for å føra Herrens, Israels Guds ark opp.

Levittane bar Guds ark med stenger på skuldrene, slik Moses hadde påbode etter Herrens ord.

David sa til leiarane for levittane at dei skulle setja brørne sine, songarane, til å spela på musikkinstrument – harper, lyrer og symbalar – og lata gleda lyda høgt.

Levittane sette inn Heman, son til Joel, og av brørne hans Asaf, son til Berekja, og av Meraris søner, brørne deira, Etan, son til Kusjaja.

Saman med dei var brørne deira av andre rang: Sakarja, Ben, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom og Jeiel, som var dørvaktarar.

Songarane Heman, Asaf og Etan skulle spela høgt på symbalar av bronse.

Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Maaseja og Benaja skulle spela på harper etter alamot-tonen.

Mattitja, Elifelehu, Mikneja, Obed-Edom, Jeiel og Asasja skulle spela på lyrer etter sjeminit-tonen og leia musikken.

Kenanja, leiaren for levittane, hadde ansvaret for songen. Han instruerte i songen fordi han var kunnig i det.

Berekja og Elkana var dørvaktarar ved arka.

Prestane Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser bles i trompetar framfor Guds ark. Obed-Edom og Jehia var dørvaktarar ved arka.

Så gjekk David og dei eldste i Israel og hærførarane av stad for å henta Herrens paktsark opp frå huset til Obed-Edom med glede.

Og fordi Gud hjelpte levittane som bar Herrens paktsark, ofra dei sju oksar og sju vêrar.

David var kledd i ei kappe av fint lin, og det same var alle levittane som bar arka, songarane og Kenanja, leiaren for songen blant songarane. David hadde òg på seg ein efod av lin.

Heile Israel førte Herrens paktsark opp med jubelrop og med ljod av horn, trompetar og symbalar, og dei spela på harper og lyrer.

Då Herrens paktsark kom inn i Davidsbyen, såg Mikal, dotter til Saul, ut gjennom vindauget. Ho såg kong David dansa og leika, og ho forakta han i hjartet sitt.

Oppslag

Samandrag2

Kapittel 15

Hovedtema: David organiserer levittene til å bære paktsarken til Jerusalem på rett måte, etter at det første forsøket mislyktes.

Innhold: David forbereder et sted og et telt for Guds ark i Jerusalem, og samler levittene som alene har rett til å bære den. Han påminner om at Gud brøt ut mot dem første gang fordi de ikke fulgte forskriften. Prestene og levittene helliger seg, og levittene bærer arken på skuldrene med bærestenger slik Moses hadde befalt. Prosesjonen ledsages av musikere og sangere, og da arken ankommer Davidsbyen, danser David mens Mikal, Sauls datter, forakter ham i sitt hjerte.

Nøkkelord/bilder:

Levittenes oppgave: Bare levittene skal bære arken – Gud har utvalgt dem til denne tjenesten for alltid (v. 2).
Helliggjørelse: Prestene og levittene må hellige seg før de kan bære arken, i motsetning til første forsøk (v. 12-14).
Bærestenger på skuldrene: Arken bæres etter Mose forskrift, på levittenes skuldre med stenger (v. 15).
Musikk og glede: Sangere og musikere med cymbler, harper og lyrer akkompagnerer prosesjonen (v. 16, 28).
Mikals forakt: Sauls datter ser David danse og forakter ham – en kontrast til folkets glede (v. 29).

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for 1. Krønikebok 15

Personer

Kapittelet introduserer en omfattende liste over levittiske ledere og musikere. Sadok og Ebjatar nevnes som de to øversteprestene som tjente side om side under Davids regjering – Sadok fra Eleasar-linjen og Ebjatar fra Itamar-linjen. De seks levittiske klanlederne (Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab) representerer de tre hovedgrenene av Levi-stammen (Kehat, Merari og Gersjom) samt tre underklaner av kehatittene.

Heman, Asaf og Etan (Etan identifiseres ofte med Jedutun i andre tekster) etableres her som de tre hovedsangerne i tempeltjenesten. Ifølge 1. Krønikebok 6:18-23 var Heman etterkommer av Samuel gjennom flere generasjoner. Disse tre familiene kom til å dominere templets musikktradisjoner gjennom flere århundrer. Kenanja får en spesiell rolle som leder for massa – et hebraisk ord som kan bety både «bæring/transport» og «sang/løfting av stemme», muligens både den fysiske transporten og den musikalske fremføringen.

Steder

Davidsbyen (Ir David) var den opprinnelige jebusittfestningen på den sørøstlige høyden i Jerusalem, som David erobret og gjorde til sin hovedstad. Det var her David reiste et telt for arken – ikke det opprinnelige tabernaklet fra ørkenvandringen, men et nytt telt spesielt for dette formålet.

Hendelser og skikker

Kapittelet beskriver Davids teologiske korreksjon etter den mislykkede transporten i kapittel 13. Hans erkjennelse av at «vi ikke søkte ham på rett måte» (kammishpat) viser tilbake til 4. Mosebok 4 og 7:9, hvor kun levitter fra Kehat-klanen skulle bære de helligste gjenstandene – og da på skuldrene med bærestenger, aldri på vogn. Helliggjørelsen (hitqaddesh) som kreves, innebar rituell renselse gjennom vaskinger og avholdenhet.

Offeret av syv okser og syv værer (vers 26) markerte at Gud nå aksepterte prosessen. Tallet syv symboliserer fullkommenhet i israelittisk kultur. At offeret kom «da Gud hjalp levittene», kan indikere at det ble brakt etter de første vellykkede skrittene, som en takknemlighetsgave.

Nøkkelbegreper

Kapittelet inneholder flere musikktekniske termer. «Alamot» (vers 20) betyr bokstavelig «unge kvinner» og refererer trolig til et høyt stemmeregister eller toneleie. «Sjeminit» (vers 21) betyr «den åttende» og indikerer sannsynligvis et lavere register eller en åtte-strenget lyre. «Nebel» var et større strengeinstrument (ofte oversatt «harpe»), mens «kinnor» var en mindre lyra – Davids foretrukne instrument.

«Efod bad» (linefod) som David bar, var et enkelt liturgisk plagg av lin, forskjellig fra øversteprestens mer utsmykkede efod. Ved å bære dette identifiserte David seg med den levittiske tjenesten, noe som provoserte Mikal. Hennes forakt reflekterer kanskje en konflikt mellom kongelig verdighet etter saulittisk tradisjon og Davids mer folkelige, teokratiske tilnærming til tilbedelse.

Personar43

Alle personar →

Viktige ord8

Arken — En kiste som inneholdt steintavlene med De ti bud, og var et symbol på Guds nærvær blant israelittene.
David — Israels andre konge, en sentral skikkelse i Det gamle testamentet, kjent for sin tro på Gud og sine militære seire.
Levittene — Medlemmer av Levis stamme, som hadde ansvar for å tjene i tempelet og utføre religiøse plikter.
Bærere — Personer utvalgt til å bære Arken på sine skuldre ved hjelp av stenger, som beskrevet i loven gitt av Moses.
Sangere — Personer utvalgt til å synge og spille musikk under religiøse seremonier og tilbedelse.
Offer — En gave eller handling som blir gitt til Gud, ofte som takk eller for å søke hans gunst.
Fest — En feiring eller sammenkomst hvor folk samles for å ære Gud og glede seg over hans velsignelser.
Hellig — Noe som er adskilt fra det vanlige og viet til Gud, og som dermed har en spesiell betydning og verdi.