2. KrønikebokKapittel 14

Asa gjorde det som var godt og rett i HERREN sin Guds øyne.
Asa gjorde det som var godt og rett i auga til Herren, sin Gud.
Han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene.
Han fjerna dei framande altara og offerhaugane, knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpane.
Han bød Juda søke HERREN, sine fedres Gud, og holde loven og budene.
Han baud Juda å søkja Herren, Gud åt fedrane deira, og halda lova og boda.
Han fjernet offerhaugene og solstøttene fra alle byene i Juda, og riket hadde fred under ham.
Han fjerna offerhaugane og solstøttene frå alle byane i Juda, og riket hadde fred under han.
Han bygde festningsbyer i Juda, for landet hadde fred, og ingen førte krig mot ham i disse årene, for HERREN hadde gitt ham ro.
Han bygde festningsbyar i Juda, for landet hadde fred og det var ingen krig mot han i desse åra, fordi Herren hadde gjeve han ro.
Han sa til Juda: «La oss bygge disse byene og reise murer med tårn, porter og bommer. Landet ligger ennå åpent for oss, for vi har søkt HERREN vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter.» Så bygde de, og det gikk dem vel.
Han sa til Juda: «Lat oss byggja desse byane og setja murar rundt dei, med tårn, portar og bomar. Landet ligg enno ope for oss, for vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt han, og han har gjeve oss ro på alle kantar.» Så bygde dei, og det gjekk dei vel.
Asa hadde en hær fra Juda på tre hundre tusen mann som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen mann som bar skjold og spente bue. Alle disse var djerve krigere.
Asa hadde ein hær frå Juda på tre hundre tusen mann som bar store skjold og spyd, og frå Benjamin to hundre og åtti tusen mann som bar skjold og spente boge. Alle desse var djerve krigarar.
Kusjitten Serah dro ut mot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom helt til Maresja.
Serah frå Kusj drog ut mot dei med ein hær på ein million mann og tre hundre stridsvogner, og kom til Maresja.
Asa dro ut mot ham, og de stilte seg opp til slag i Sefata-dalen ved Maresja.
Asa drog ut mot han, og dei fylka seg til strid i Sefata-dalen ved Maresja.
Da ropte Asa til HERREN sin Gud og sa: «HERRE, for deg gjør det ingen forskjell om du hjelper den sterke eller den maktesløse. Hjelp oss, HERRE vår Gud, for til deg støtter vi oss, og i ditt navn har vi dratt ut mot denne hæren. HERRE, du er vår Gud. La ikke et menneske stå seg mot deg!»
Då ropa Asa til Herren sin Gud og sa: «Herre, det er ingen skilnad for deg å hjelpa, anten det er mange eller ein som er utan kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi set vår lit til deg, og i ditt namn har vi gått mot denne hæren. Herre, du er vår Gud. Lat ikkje eit menneske stå seg mot deg!»
Og HERREN slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Då slo Herren kusittane framfor Asa og Juda, og kusittane flykta.
Asa og folket hans forfulgte dem helt til Gerar. Kusjittene falt, og ingen av dem ble spart, for de ble knust foran HERREN og hans hær. Judas menn tok med seg et veldig stort bytte.
Asa og folket hans forfølgde dei heilt til Gerar. Så mange kusittar fall at dei ikkje kunne koma seg att, for dei vart knuste framfor Herren og hæren hans. Dei tok med seg svært mykje hærfang.
De erobret alle byene rundt Gerar, for frykt for HERREN hadde falt over dem. De plyndret alle byene, for det var mye å ta der.
Dei slo alle byane rundt Gerar, for redsle frå Herren hadde kome over dei. Dei plyndra alle byane, for det var mykje å ta der.
De slo også ned teltene til buskapen og førte bort en mengde småfe og kameler. Så vendte de tilbake til Jerusalem.
Dei slo òg telta til dei som hadde buskap, og førte med seg mengder av småfe og kamelar. Så vende dei attende til Jerusalem.