FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 28

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort.
Ahas var tjue år gammal då han vart konge, og han styrte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikkje det som var rett i HERRENs auge, slik David, far hans, hadde gjort.
Han vandret på Israels kongers veier og støpte også gudebilder for Ba'alene.
Han følgde vegane til Israel-kongane og laga òg støypte bilete for Ba'al-gudane.
Han tente offerild i Hinnom-sønnens dal og brant sine egne sønner i ilden, etter de avskyelige skikkene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort foran Israels barn.
Han tende offereld i Hinnom-dalen og brende sønene sine i elden, etter dei avskyelege skikkane til folkeslaga som HERREN hadde drive bort for israelittane.
Han ofret og tente offerild på offerhaugene og på høydene og under hvert frodig tre.
Han ofra og tende offereld på haugane og kollane og under kvart grønt tre.
Herren hans Gud ga ham i hendene på arameernes konge, og de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene på Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
Difor gav HERREN, Gud hans, han i hendene på kongen av Aram. Dei slo han og tok mange fangar frå han og førte dei til Damaskus. Han vart òg gjeven i hendene på Israels konge, som påførte han eit stort nederlag.
Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen tapre krigere – fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
Pekah, son til Remalja, drap hundre og tjue tusen mann i Juda på éin dag, alle saman dyktige krigarar, fordi dei hadde forlate HERREN, Gud til fedrane deira.
Sikri, en efraimitisk kriger, drepte Maaseja, kongens sønn, Asrikam, slottsforvalteren, og Elkana, kongens nestkommanderende.
Sikri, ein efraimitisk krigar, drap Maaseja, kongssonen, og Asrikam, forvaltaren over slottet, og Elkana, som var nestkommandanten etter kongen.
Israelittene førte bort to hundre tusen av sine brødre som fanger – kvinner, sønner og døtre. De tok også et stort bytte fra dem og brakte det til Samaria.
Israelittane tok to hundre tusen fangar frå brørne sine – kvinner, søner og døtrer. Dei tok òg mykje krigsbytte frå dei og førte byttet til Samaria.
Der var det en profet for Herren ved navn Oded. Han gikk ut mot hæren som kom til Samaria, og sa til dem: «Se, det var i sin vrede mot Juda at Herren, deres fedres Gud, ga dem i deres hånd. Men dere har slaktet dem ned med et raseri som når helt opp til himmelen.»
Der var det ein profet for HERREN som heitte Oded. Han gjekk ut og møtte hæren som kom til Samaria, og sa til dei: «Sjå, fordi HERREN, Gud til fedrane dykkar, var vreid på Juda, gav han dei i dykkar hender. Men de har drepe dei med eit raseri som når heilt opp til himmelen.
Og nå tenker dere å gjøre Judas og Jerusalems barn til treller og trellkvinner for dere. Men har ikke også dere skyld overfor Herren deres Gud?
Og no tenkjer de å gjera folket frå Juda og Jerusalem til trælar og trælkvinner. Men har ikkje de sjølve òg skuld mot HERREN, dykkar Gud?
Hør nå på meg! Send tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.»
Høyr no på meg og send fangane tilbake, dei de har teke frå brørne dykkar, for HERRENs brennande vreide er over dykk.»
Da reiste noen av overhodene blant Efraims barn seg mot dem som kom fra hæren: Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesjillemots sønn, Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn.
Då reiste nokre av leiarane blant efraimitane seg – Asarja, son til Johanan, Berekja, son til Mesillemot, Hiskia, son til Sjallum, og Amasa, son til Hadlai – mot dei som kom frå hæren.
De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit! For det dere har i sinne, vil legge skyld mot Herren over oss og øke våre synder og vår skyld. For vår skyld er allerede stor, og Herrens brennende vrede er over Israel.»
Dei sa til dei: «De skal ikkje føra fangane hit! Det de tenkjer å gjera, vil føra skuld over oss mot HERREN og auka syndene og skulda vår. For skulda vår er alt stor, og brennande vreide er over Israel.»
Da overlot krigsfolket fangene og byttet til lederne og hele forsamlingen.
Då gav dei væpna mennene frå seg fangane og krigsbyttet framfor leiarane og heile forsamlinga.
Mennene som var utpekt ved navn, sto fram og tok hånd om fangene. Alle som var nakne, kledde de med klær fra byttet. De ga dem klær og sandaler, mat og drikke, og salvet dem med olje. Alle som var svake, satte de på esler og førte dem til Jeriko, Palmebyen, til deres brødre. Så vendte de tilbake til Samaria.
Dei mennene som var nemnde med namn, stod fram og tok hand om fangane. Alle som var nakne, kledde dei med klede frå byttet. Dei gav dei klede og sko, mat og drikke, og salva dei. Alle som var veike, sette dei på esel og førte dei til Jeriko, palmebyen, til brørne deira. Så vende dei tilbake til Samaria.
På den tiden sendte kong Akas bud til Assyrias konger og ba om hjelp.
På den tida sende kong Ahas bod til kongane av Assyria og bad om hjelp.
Også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger.
Edomittane kom òg og slo Juda og tok fangar.
Filisterne herjet i byene i lavlandet og i Negev i Juda. De inntok Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot, Soko med tilhørende byer, Timna med tilhørende byer og Gimso med tilhørende byer, og bosatte seg der.
Filistrane gjorde åtak på byane i låglandet og Negev i Juda. Dei tok Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot, Soko med landsbyane ikring, Timna med landsbyane ikring og Gimso med landsbyane ikring, og dei slo seg ned der.
For Herren ydmyket Juda på grunn av Akas, Israels konge, fordi han hadde ført Juda til lovløshet og vært troløs mot Herren.
For HERREN audmjuka Juda på grunn av Ahas, kongen av Juda, fordi han hadde ført Juda til lovløyse og vore troløs mot HERREN.
Tiglat-Pileser, Assyrias konge, kom mot ham og trengte ham hardt, men styrket ham ikke.
Tilgat-Pilneser, kongen av Assyria, kom mot han og var til trengsel for han, men styrkte han ikkje.
For Akas plyndret Herrens hus, kongens hus og stormennenes hus og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.
For Ahas tok ein del av skattane frå HERRENs hus, frå kongehuset og frå stormennene og gav det til assyrarkongen, men det hjelpte han ikkje.
Og i sin nød ble han enda mer troløs mot Herren – denne kong Akas.
I den tida han var i naud, vart kong Ahas endå meir troløs mot HERREN.
Han ofret til gudene i Damaskus, de som hadde slått ham, og sa: «Siden gudene til Arams konger hjelper dem, vil jeg ofre til dem så de kan hjelpe meg også.» Men de ble til fall for ham og for hele Israel.
Han ofra til gudane i Damaskus som hadde slege han, og sa: «Sidan gudane til aramearkongen hjelper dei, vil eg ofra til dei, så dei kan hjelpa meg.» Men dei vart til fall for han og for heile Israel.
Akas samlet sammen karene fra Guds hus og hogg dem i stykker. Han stengte dørene til Herrens hus og laget seg altere i hvert gatehjørne i Jerusalem.
Ahas samla saman kara i Guds hus og hogg dei i stykke. Han stengde dørene til HERRENs hus og laga seg altar på kvart gatehjørne i Jerusalem.
I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å tenne offerild for andre guder. Slik vakte han harme hos Herren, sine fedres Gud.
I kvar einaste by i Juda laga han offerhaugar for å tenna offereld til andre gudar. Slik vekte han vreide hos HERREN, Gud til fedrane hans.
Resten av hans gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, er nedskrevet i boken om Judas og Israels konger.
Resten av soga hans og alle vegane hans, frå først til sist, sjå, det er skrive i boka om Juda- og Israel-kongane.
Akas la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, men de førte ham ikke inn i Israels kongers graver. Hans sønn Hiskia ble konge etter ham.
Ahas lagde seg til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han i byen, i Jerusalem, for dei førte han ikkje til gravene åt Israel-kongane. Og Hiskia, son hans, vart konge etter han.
←→