FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 21

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Josjafat la seg til hvile hos sine fedre og ble gravlagt hos sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.
Josjafat gjekk til kvile hos fedrane sine og vart gravlagd hos fedrane sine i Davidsbyen. Joram, son hans, vart konge etter han.
Han hadde brødre, sønner av Josjafat: Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarjahu, Mikael og Sjefatja. Alle disse var sønner av Josjafat, Israels konge.
Han hadde brør, søner av Josjafat: Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarjahu, Mikael og Sjefatja. Alle desse var søner av Josjafat, kongen i Israel.
Deres far ga dem store gaver av sølv og gull og kostbarheter, sammen med befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, for han var den førstefødte.
Far deira gav dei mange gåver av sølv og gull og kostbare ting, saman med festningsbyar i Juda. Men kongedømet gav han til Joram, for han var den førstefødde.
Da Joram hadde overtatt sin fars kongedømme og befestet sin makt, drepte han alle sine brødre med sverd, og likeså noen av Israels stormenn.
Då Joram hadde overteke riket etter far sin og styrkt makta si, drap han alle brørne sine med sverd, og likeins nokre av leiarane i Israel.
Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem.
Joram var trettito år gammal då han vart konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem.
Han vandret på Israels kongers vei, slik Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
Han gjekk på vegen til kongane i Israel, slik som Akabs hus hadde gjort, for han hadde ei dotter av Akab til kone. Han gjorde det som var vondt i Herrens auge.
Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten han hadde sluttet med David, og fordi han hadde lovet å gi ham og hans etterkommere et lys for alle tider.
Men Herren ville ikkje øydeleggja Davids hus, på grunn av pakta han hadde gjort med David, og fordi han hadde lova å gje han og sønene hans eit lys alle dagar.
I hans dager løsrev Edom seg fra Judas herredømme og satte sin egen konge over seg.
I hans dagar gjorde Edom opprør mot Juda og sette sin eigen konge over seg.
Joram dro over med sine hærførere og alle sine stridsvogner. Han brøt opp om natten og slo edomittene som hadde omringet ham, samt vognførerne deres.
Då drog Joram over med hærførarane sine og alle stridsvognene sine. Han stod opp om natta og slo edomittane som hadde omringa han, og hærførarane for vognene.
Likevel løsrev Edom seg fra Judas herredømme, og slik er det til denne dag. På samme tid løsrev også Libna seg fra hans herredømme, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
Slik har Edom vore i opprør mot Juda til denne dag. På same tid gjorde også Libna opprør mot han, fordi han hadde forlate Herren, fedrane sin Gud.
Han bygde også offerhauger i fjellene i Juda og forledet innbyggerne i Jerusalem til avgudsdyrkelse, og han førte Juda på avveier.
Han bygde òg offerhaugar i fjella i Juda og førte innbyggjarane i Jerusalem til å driva hor, og han leia Juda på avvegar.
Da kom det et brev til ham fra profeten Elia som lød: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på Asas, Juda-kongens veier,
Det kom eit brev til han frå profeten Elia, og der stod det: «Så seier Herren, Gud til David, far din: Fordi du ikkje har gått på vegane til Josjafat, far din, eller på vegane til Asa, kongen i Juda,
men har vandret på Israels kongers vei og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, slik Akabs hus drev hor, og fordi du har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg –
men har gått på vegen til kongane i Israel og har fått Juda og innbyggjarane i Jerusalem til å driva hor, slik som Akabs hus dreiv hor, og fordi du har drepe brørne dine, huset til far din, som var betre enn deg –
se, Herren skal slå ditt folk, dine sønner, dine hustruer og alt du eier med en stor plage.
sjå, Herren skal slå folket ditt med ei stor plage, og borna dine, konene dine og alt du eig.
Og du selv skal rammes av mange sykdommer, en sykdom i innvollene, slik at innvollene dine skal falle ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.»
Og du sjølv skal rammast av mange sjukdomar, ein sjukdom i innvolane dine, så innvolane dine til slutt skal gå ut på grunn av sjukdomen, dag etter dag.»
Herren egget filisternes og arabernes ånd mot Joram – de araberne som holdt til ved siden av kusjittene.
Herren vekte opp mot Joram filistrane og arabarane som budde ved sida av kusjittane.
De dro opp mot Juda, brøt inn i landet og bortførte alt godset som fantes i kongens hus, også hans sønner og hustruer. Ingen sønn ble igjen hos ham unntatt Joakas, den yngste av sønnene hans.
Dei drog opp mot Juda og braut seg inn og tok med seg alt godset som fanst i kongehuset, og dessutan sønene og konene hans. Det var ingen son att hos han, bortsett frå Joahas, den yngste av sønene.
Etter alt dette slo Herren ham med en uhelbredelig sykdom i innvollene.
Etter alt dette slo Herren han med ein ulækjeleg sjukdom i innvolane.
Dag etter dag gikk, og da tiden kom, etter to år, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store lidelser. Folket hans tente ikke noe bål for ham, slik de hadde gjort for hans fedre.
Dag etter dag gjekk, og då tida kom, etter to år, gjekk innvolane hans ut på grunn av sjukdomen, og han døydde under store lidingar. Folket hans tende ikkje noko bål for han, slik dei hadde gjort for fedrane hans.
Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort uten at noen savnet ham. De gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene.
Han var trettito år gammal då han vart konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem. Han gjekk bort utan at nokon sakna han. Dei gravla han i Davidsbyen, men ikkje i kongegravene.
←→