FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 23

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Paulus så rett på Rådet og sa: «Brødre, med fullstendig god samvittighet har jeg levd for Gud helt til denne dag.»
Paulus såg fast på Rådet og sa: «Brør, eg har levd for Gud med godt samvit heilt til denne dagen.»
Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto ved siden av Paulus, å slå ham på munnen.
Då gav øvstepresten Ananias ordre til dei som stod attmed Paulus, om å slå han på munnen.
Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du hvitkalkede vegg! Du sitter her for å dømme meg etter loven, og likevel bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
Då sa Paulus til han: «Gud skal slå deg, du kvitkalka vegg! Du sit der og dømer meg etter lova, og samstundes bryt du lova ved å gje ordre om å slå meg?»
De som sto der, sa: «Håner du Guds øversteprest?»
Dei som stod der, sa: «Spottar du Guds øvsteprest?»
Paulus svarte: «Brødre, jeg visste ikke at han var øversteprest. For det står skrevet: 'Du skal ikke tale ondt om en leder for ditt folk.'»
Paulus svara: «Brør, eg visste ikkje at han er øvsteprest. For det står skrive: Du skal ikkje tala vondt om ein leiar for folket ditt.»
Da Paulus visste at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han ut i Rådet: «Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er for håpet, nemlig de dødes oppstandelse, jeg står her og blir dømt.»
Då Paulus skjøna at den eine delen var saddukearar og den andre farisearar, ropa han ut i Rådet: «Brør, eg er farisear, son av farisearar! Det er for vona om oppstoda av døde eg står her og blir dømd.»
Da han sa dette, brøt det ut en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble splittet.
Då han sa dette, vart det strid mellom farisearane og saddukearane, og forsamlinga vart splitta.
For saddukeerne sier at det ikke finnes noen oppstandelse, og heller ikke engler eller ånder, men fariseerne bekjenner alt dette.
For saddukearane seier at det ikkje finst oppstode, og heller ikkje engel eller ånd, men farisearane vedkjenner seg begge delar.
Det ble et veldig rop, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og stred heftig: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham—»
Det vart eit veldig rop, og nokre av dei skriftlærde frå farisearflokken reiste seg og stridde hardt. Dei sa: «Vi finn ikkje noko gale med denne mannen. Men om ei ånd eller ein engel har tala til han—»
Da striden ble så voldsom at kommandanten fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, befalte han soldatene å gå ned og rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
Då striden vart heftig, vart kommandanten redd for at Paulus skulle bli riven i stykke av dei. Han gav ordre til soldatane om å gå ned, rive han ut frå dei og føre han inn i festninga.
Natten etter sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
Natta etter stod Herren framfor han og sa: «Ver frimodig! For liksom du har vitna om meg i Jerusalem, må du òg vitna i Roma.»
Da det ble dag, slo jødene seg sammen og forbannet seg selv med en ed på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
Då det vart dag, slo nokre jødar seg saman og la seg sjølve under ei forbanning. Dei sa at dei korkje ville eta eller drikka før dei hadde drepe Paulus.
Det var mer enn førti mann som hadde inngått denne sammensvergelsen.
Det var meir enn førti menn som hadde gjort denne samansverjinga.
De gikk til overprestene og de eldste og sa: «Vi har forbannet oss selv med en ed på ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
Dei gjekk til overprestane og dei eldste og sa: «Vi har lagt oss sjølve under ei streng forbanning om ikkje å smaka noko før vi har drepe Paulus.»
Nå må dere sammen med Rådet melde fra til kommandanten at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke saken hans nærmere. Vi står klare til å drepe ham før han kommer fram.»
No må de saman med Rådet be kommandanten om å føre han ned til dykk, som om de ville undersøkja saka hans nøyare. Vi er klare til å drepa han før han når fram.»
Men sønnen til Paulus' søster hørte om bakholdet. Han kom og gikk inn i festningen og fortalte det til Paulus.
Men son til syster til Paulus høyrde om bakhaldet. Han kom og gjekk inn i festninga og fortalde det til Paulus.
Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å melde til ham.»
Paulus kalla til seg ein av offiserane og sa: «Før denne unge mannen til kommandanten, for han har noko å fortelja han.»
Han tok ham med seg og førte ham til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte på meg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.»
Så tok han han med seg og førte han til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalla meg til seg og bad meg føre denne unge mannen til deg, for han har noko å seia deg.»
Kommandanten tok ham i hånden, gikk til side med ham og spurte: «Hva er det du har å melde meg?»
Kommandanten tok han i handa, gjekk til sides med han og spurde: «Kva er det du har å fortelja meg?»
Han sa: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville undersøke saken hans nærmere.
Han sa: «Jødane har vorte samde om å be deg føre Paulus ned til Rådet i morgon, som om dei ville granska saka hans nærare.
Men ikke tro på dem! For mer enn førti av dem ligger i bakhold for ham. De har forbannet seg selv med en ed på verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter på ditt tilsagn.»
Men ikkje tru dei! For meir enn førti av dei ligg i bakhald for han. Dei har lagt seg sjølve under ei forbanning om korkje å eta eller drikka før dei har drepe han. No står dei klare og ventar berre på at du skal seia ja.»
Kommandanten lot den unge mannen gå og påla ham: «Ikke fortell noen at du har meldt dette til meg.»
Kommandanten lét den unge mannen gå og gav han påbod: «Ikkje fortel nokon at du har meldt dette til meg.»
Så kalte han til seg to av offiserene og sa: «Gjør klar to hundre soldater til å marsjere til Cæsarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydbærere. Dere skal dra ut klokken ni i kveld.
Så kalla han til seg to av offiserane og sa: «Gjer klare to hundre soldatar, sytti ryttarar og to hundre lettvæpna til å dra til Cæsarea ved den tredje timen i natt.
Ha også ridedyr klare, så Paulus kan ri og bli ført trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
Ha òg ridedyr klare, så de kan setja Paulus på og føre han trygt fram til statthaldar Feliks.»
Han skrev et brev med dette innholdet:
Han skreiv eit brev med dette innhaldet:
«Claudius Lysias hilser den høyærede landshøvding Feliks.
«Claudius Lysias helsar den høgvørde statthaldar Feliks.
Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Da kom jeg til med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han er romersk borger.
Denne mannen vart gripen av jødane og var i ferd med å bli drepen av dei. Då kom eg til med soldatane og reiv han ut, for eg hadde fått vita at han er romarborgar.
Jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, og førte ham ned til deres Råd.
Eg ville finna ut kva dei skulda han for, og førte han fram for Rådet deira.
Der fant jeg ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsling.
Eg fann at han var skulda for spørsmål om deira eiga lov, men det var ikkje noko som fortente død eller fengsel.
Da jeg fikk melding om at det var planlagt et attentat mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg har også pålagt anklagerne å legge fram det de har mot ham, for deg.»
Då eg fekk melding om at det var lagt planar mot mannen, sende eg han straks til deg og gav ordre til dei som skuldar han, om å leggja fram saka si for deg.»
Soldatene tok Paulus med seg som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
Soldatane tok Paulus med seg, slik dei hadde fått ordre om, og førte han om natta til Antipatris.
Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
Dagen etter lét dei ryttarane halda fram med han, medan dei sjølve vende tilbake til festninga.
Da rytterne kom til Cæsarea, overleverte de brevet til landshøvdingen og førte også Paulus fram for ham.
Då dei kom til Cæsarea, gav dei brevet til statthaldaren og førte Paulus fram for han.
Han leste brevet og spurte hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
Han las brevet og spurde kva provins han var frå. Då han fekk vita at han var frå Kilikia,
sa han: «Jeg skal høre saken din når anklagerne dine også er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes under bevoktning i Herodes' borg.
sa han: «Eg skal høyra saka di når dei som skuldar deg, også kjem.» Og han gav ordre om at han skulle haldast i varetekt i Herodes' pretorrium.
←→