FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Øverstepresten spurte: «Er dette sant?»
Øvstepresten spurde: «Er dette sant?»
Stefanus svarte: «Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran.
Stefanus svara: «Brør og fedrar, høyr på meg! Herlegdomens Gud synte seg for far vår Abraham medan han var i Mesopotamia, før han busette seg i Harran.
Gud sa til ham: 'Dra bort fra landet ditt og fra slekten din, og gå til det landet jeg vil vise deg.'
Og Gud sa til han: 'Dra bort frå landet ditt og frå slekta di, og gå til det landet eg skal visa deg.'
Da dro han fra kaldeernes land og bosatte seg i Harran. Etter at faren hans døde, førte Gud ham derfra til dette landet hvor dere nå bor.
Då drog han ut frå kaldearlandet og busette seg i Harran. Og etter at far hans døydde, flytta Gud han derifrå til dette landet der de no bur.
Han ga ham ingen arv i landet, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovet å gi det til ham og hans etterkommere som eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Han gav han inga arv der, ikkje så mykje som ein fotbreidd. Men han lova å gje det til han og etterkomarane hans til eige, endå han enno ikkje hadde born.
Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et fremmed land, og de skal gjøres til slaver og bli undertrykt i fire hundre år.'
Gud tala slik: 'Etterkomarane hans skal bu som framande i eit framandt land, og dei skal gjerast til slavar og verta undertrykte i fire hundre år.
'Men det folket de skal være slaver for, vil jeg dømme,' sa Gud, 'og deretter skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.'
Men det folket dei skal træla under, vil eg døma,' sa Gud, 'og etter dette skal dei dra ut og tena meg på denne staden.'
Så ga han ham omskjærelsens pakt. Og slik ble Abraham far til Isak og omskar ham på den åttende dagen, og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene.
Og han gav han omskjeringspakta. Slik fekk Abraham sonen Isak og omskar han på den åttande dagen, og Isak fekk Jakob, og Jakob fekk dei tolv patriarkane.
Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham.
Patriarkane vart misunnelege på Josef og selde han til Egypt. Men Gud var med han.
Han reddet ham ut av alle hans trengsler. Han ga ham nåde og visdom for farao, Egypts konge, og farao satte ham til å styre over Egypt og hele sitt hus.
Han fria han ut frå alle trengslene hans og gav han nåde og visdom framfor farao, kongen i Egypt, og han sette han til leiar over Egypt og heile huset sitt.
Så kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan og stor nød, og våre fedre fant ikke mat.
Så kom det ei hungernaud over heile Egypt og Kanaan, og stor trengsel. Fedrane våre fann ikkje mat.
Men da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre dit for første gang.
Men då Jakob høyrde at det fanst korn i Egypt, sende han fedrane våre dit fyrste gongen.
Ved det andre besøket ga Josef seg til kjenne for brødrene sine, og Josefs slekt ble kjent for farao.
Andre gongen gav Josef seg til kjenne for brørne sine, og farao fekk vita om slekta til Josef.
Josef sendte bud og kalte til seg sin far Jakob og hele slekten, syttifem personer i alt.
Josef sende bod og kalla til seg Jakob, far sin, og heile slekta si, syttifem menneske i alt.
Så dro Jakob ned til Egypt. Der døde han og våre fedre.
Så drog Jakob ned til Egypt. Der døydde han og fedrane våre.
De ble ført til Sikem og lagt i graven som Abraham hadde kjøpt for sølvpenger av Hamors sønner i Sikem.
Dei vart førte til Sikem og lagde i grava som Abraham hadde kjøpt for sølvpengar av sønene til Hamor i Sikem.
Da tiden nærmet seg for at løftet som Gud hadde gitt Abraham, skulle oppfylles, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
Då tida nærma seg for at lovnaden som Gud hadde gjeve Abraham, skulle oppfyllast, voks folket og vart talrikt i Egypt.
inntil det kom en annen konge over Egypt, en som ikke kjente til Josef.
Så kom det ein annan konge over Egypt, ein som ikkje kjende Josef.
Han handlet listig mot vårt folk og mishandlet våre fedre ved å tvinge dem til å sette ut spedbarna sine så de ikke skulle overleve.
Han bruka list mot folket vårt og undertrykte fedrane våre. Han tvinga dei til å setja ut dei nyfødde borna sine, så dei ikkje skulle få leva.
På den tiden ble Moses født, og han var vakker i Guds øyne. I tre måneder ble han oppfostret i sin fars hus.
På den tida vart Moses fødd, og han var fager i Guds auge. I tre månader vart han fostra opp i huset til far sin.
Da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
Og då han vart sett ut, tok dotter til farao han opp og fostra han opp som sin eigen son.
Moses ble opplært i all egyptisk visdom og var mektig i ord og gjerning.
Moses vart opplærd i all egyptisk visdom, og han var mektig i ord og gjerning.
Da han var blitt førti år gammel, fikk han i hjertet å se til sine brødre, Israels barn.
Då han var førti år gamal, kom det opp i hjartet hans å sjå til brørne sine, Israels born.
Da han så en av dem bli urettferdig behandlet, kom han ham til hjelp og hevnet den undertrykte ved å slå egypteren i hjel.
Han såg at ein av dei vart urettferdig handsama, og han tok han i forsvar og hemna den undertrykte ved å slå egyptaren i hel.
Han trodde at brødrene hans ville forstå at Gud ville gi dem frelse ved hans hånd, men de forsto det ikke.
Han trudde brørne sine ville forstå at Gud ville gje dei frelse ved handa hans, men dei forstod det ikkje.
Dagen etter viste han seg for dem mens de sloss, og prøvde å forlike dem og sa: 'Menn, dere er brødre! Hvorfor gjør dere urett mot hverandre?'
Dagen etter kom han over to av dei som slost, og han prøvde å få dei til å forsona seg. Han sa: 'Menn, de er brør! Kvifor gjer de urett mot kvarandre?'
Men han som gjorde urett mot sin neste, støtte ham bort og sa: 'Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
Men han som gjorde urett mot nesten sin, støytte Moses bort og sa: 'Kven har sett deg til leiar og dommar over oss?
Vil du kanskje drepe meg slik du drepte egypteren i går?'
Vil du kanskje drepa meg, slik du drap egyptaren i går?'
På grunn av dette flyktet Moses og levde som fremmed i Midjan, hvor han fikk to sønner.
Då Moses høyrde dette, flykta han og vart buande som framand i Midjan, der han fekk to søner.
Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk.
Då førti år var gått, synte ein engel seg for han i øydemarka ved Sinai-fjellet, i ein eldsloge i ein tornebusk.
Da Moses så det, undret han seg over synet. Men da han gikk nærmere for å se, lød Herrens røst:
Moses undra seg då han såg dette synet. Men då han gjekk nærare for å sjå etter, kom Herrens røyst:
'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.' Moses skalv av frykt og våget ikke å se.
'Eg er Gud til fedrane dine, Gud til Abraham og Isak og Jakob.' Moses skalv av redsle og våga ikkje å sjå på.
Herren sa til ham: 'Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til han: 'Ta av skotyet frå føtene dine, for staden du står på, er heilag jord.
Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres sukk og er kommet ned for å befri dem. Kom nå, jeg vil sende deg til Egypt.'
Eg har sanneleg sett korleis folket mitt lid i Egypt og høyrt sukken deira, og eg har stige ned for å fria dei ut. Kom no, eg sender deg til Egypt.'
Denne Moses, som de avviste da de sa: 'Hvem har satt deg til leder og dommer?' – nettopp ham sendte Gud som både leder og befrier, ved hjelp av engelen som viste seg for ham i tornebusken.
Denne Moses, som dei avviste då dei sa: 'Kven har sett deg til leiar og dommar?' – han var den Gud sende som leiar og utløysar, ved handa til engelen som synte seg for han i tornebusken.
Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
Han førte dei ut og gjorde under og teikn i Egypt og ved Raudehavet og i øydemarka i førti år.
Det var denne Moses som sa til Israels barn: 'Gud skal reise opp en profet for dere blant deres brødre, en som meg.'
Det var denne Moses som sa til Israels born: 'Gud skal reisa opp ein profet som meg for dykk, frå brørne dykkar.'
Han var den som i menigheten i ørkenen var sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
Det var han som var i forsamlinga i øydemarka saman med engelen som tala til han på Sinai-fjellet, og med fedrane våre. Han tok imot levande ord for å gje dei til oss.
Men våre fedre ville ikke adlyde ham. De støtte ham fra seg og vendte seg i sine hjerter tilbake til Egypt.
Men fedrane våre ville ikkje lyda han. Dei støytte han frå seg og vende seg i hjarto sine attende til Egypt.
De sa til Aron: 'Lag guder for oss som kan gå foran oss! For denne Moses, som førte oss ut av Egypt – vi vet ikke hva som har hendt med ham.'
Dei sa til Aron: 'Lag gudar for oss som kan gå føre oss! For denne Moses som førte oss ut frå Egypt – vi veit ikkje kva som har hendt med han.'
I de dagene laget de en kalv og bar frem offer til avguden og frydet seg over det de hadde laget med sine hender.
I dei dagane laga dei ein kalv og bar fram offer til avguden og gledde seg over det dei hadde laga med sine eigne hender.
Da vendte Gud seg fra dem og overgav dem til å tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: 'Bar dere frem slaktoffer og gaver til meg i førti år i ørkenen, Israels hus?
Då vende Gud seg bort og let dei tilbe himmelhæren, slik det står skrive i profetboka: 'Bar de fram slaktoffer og gåver til meg i førti år i øydemarka, Israels hus?
Dere tok med dere Moloks telt og guden Raifans stjerne, bildene dere hadde laget for å tilbe dem. Jeg vil føre dere bort, bortenfor Babylon.'
Nei, de bar med dykk teltet til Molok og stjerna til guden Refan, bileta de laga for å tilbe dei. Difor vil eg føra dykk bort, lenger enn til Babylon.'
Vitnesbyrdets telt var hos våre fedre i ørkenen, slik han som talte til Moses, hadde befalt ham å lage det etter det forbilde han hadde sett.
Vitnemålsteltet hadde fedrane våre i øydemarka. Det var laga slik han som tala til Moses, hadde fastsett, etter det førebiletet han hadde sett.
Dette teltet overtok fedrene våre og førte det med seg under Josva da de inntok landet fra folkene som Gud drev bort foran våre fedre. Slik var det helt til Davids dager.
Dette teltet tok fedrane våre imot og førte det med seg under Josva då dei tok landet frå folkeslaga som Gud dreiv bort framfor fedrane våre. Slik var det heilt til Davids dagar.
David fant nåde hos Gud og bad om å få finne en bolig for Jakobs Gud.
David fann nåde hos Gud og bad om å få finna ein bustad for Jakobs Gud.
Men det var Salomo som bygde et hus for ham.
Men det var Salomo som bygde eit hus for han.
Den Høyeste bor likevel ikke i hus som er bygd av menneskehender, som profeten sier:
Men Den høgste bur ikkje i hus som er bygde av menneskehender, som profeten seier:
'Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet for min hvile?
'Himmelen er mi trone, og jorda er fotskammelen min. Kva slags hus vil de byggja for meg, seier Herren, eller kvar er staden der eg skal kvila?
Har ikke min hånd skapt alt dette?'
Har ikkje handa mi laga alt dette?'
Dere stivnakkede, uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot, akkurat som deres fedre gjorde.
De stivnakkar, uomskorne på hjarte og øyre! De set dykk alltid opp mot Den Heilage Ande, slik fedrane dykkar gjorde, slik gjer de òg.
Hvilken av profetene forfulgte ikke deres fedre? De drepte dem som forutsa at Den rettferdige skulle komme, og nå har dere forrådt og drept ham –
Kven av profetane forfølgde ikkje fedrane dykkar? Dei drap dei som føreåt fortalde om at Den rettferdige skulle koma. Og no har de vorte hans svikarar og mordarar,
dere som mottok loven formidlet av engler, men ikke holdt den.»
de som tok imot lova gjennom englars formidling, men ikkje heldt henne.»
Da de hørte dette, ble de rasende i sine hjerter og skar tenner mot ham.
Då dei høyrde dette, vart dei rasande i hjarta sine og skar tenner mot han.
Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen. Der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre side.
Men Stefanus var fylt av Den Heilage Ande og stirde opp mot himmelen. Han såg Guds herlegdom og Jesus stå ved Guds høgre hand.
Han sa: «Se, jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre side!»
Han sa: «Sjå, eg ser himmelen open og Menneskesonen stå ved Guds høgre hand!»
Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle mot ham.
Då skreik dei høgt, heldt seg for øyra og storma samstundes mot han.
De drev ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
Dei dreiv han ut av byen og steina han. Vitna la kleda sine ved føtene til ein ung mann som heitte Saulus.
Mens de steinet Stefanus, bad han: «Herre Jesus, ta imot min ånd!»
Medan dei steina Stefanus, bad han og sa: «Herre Jesus, tak imot anda mi!»
Så falt han på kne og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så fall han på kne og ropa høgt: «Herre, tilrekna dei ikkje denne synda!» Då han hadde sagt dette, sovna han inn.
←→