FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 24

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Fem dager senere kom øverstepresten Ananias ned sammen med noen av de eldste og en advokat ved navn Tertullus. De fremla sin sak mot Paulus for landshøvdingen.
Fem dagar seinare kom øvstepresten Ananias ned med nokre av dei eldste og ein talar som heitte Tertullus. Dei la fram saka si mot Paulus for landshovdingen.
Da Paulus var ført fram, begynte Tertullus anklagen og sa: «Takket være deg har vi fått oppleve stor fred, og gjennom ditt fremsynte styre skjer det forbedringer for dette folket.
Då Paulus var kalla fram, byrja Tertullus med skuldingane og sa: «Gjennom deg har vi fått oppleva stor fred, og ved di omtanke er det gjort forbetringar for dette folket.
Dette anerkjenner vi alltid og overalt, høyt ærede Feliks, med stor takknemlighet.
Dette tek vi imot alltid og alle stader med stor takksemd, høgvørde Feliks.
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg deg i din velvilje om å høre på oss kort.
Men for ikkje å ta opp meir av tida di, bed eg deg høyra på oss ei kort stund i din velvilje.
Vi har nemlig funnet at denne mannen er en pest som skaper opprør blant alle jødene over hele verden, og at han er en leder for nasareernes sekt.
Vi har funne at denne mannen er ein pestbyll som vekkjer opprør blant alle jødane i heile verda, og ein førar for nasarear-sekta.
Han forsøkte også å vanhellige tempelet, og derfor grep vi ham.
Han prøvde òg å vanhelga tempelet, og difor greip vi han.
Men kommandanten Lysias kom og førte ham med stor makt ut av våre hender, og befalte hans anklagere å komme til deg.
Men Lysias, kommandanten, kom og tok han frå oss med stor makt, og baud klagarane hans koma til deg.
Ved å forhøre ham selv vil du kunne få rede på alt det vi anklager ham for.»
Når du sjølv forhøyrer han, vil du kunna få greie på alt det vi skuldar han for.
Jødene støttet også anklagen og hevdet at dette var sant.
Jødane slutta seg til og hevda at det var slik.
Da landshøvdingen ga Paulus tegn til å tale, svarte han: «Jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, og derfor forsvarer jeg gjerne min sak.
Då gav landshovdingen teikn til Paulus om at han kunne tala, og Paulus svara: «Eg veit at du i mange år har vore dommar for dette folket, og difor forsvarar eg meg med godt mot.
Du kan selv undersøke og finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
Du kan sjølv få stadfesta at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg drog opp til Jerusalem for å tilbe.
Verken i tempelet, i synagogene eller noe annet sted i byen fant de meg i diskusjon med noen eller i ferd med å oppvigle en folkemengde.
Dei fann meg ikkje i tempelet medan eg diskuterte med nokon eller samla ei folkemengd, verken i synagogane eller andre stader i byen.
De kan heller ikke bevise for deg det de nå anklager meg for.
Dei kan heller ikkje prova for deg det dei no skuldar meg for.
Men dette bekjenner jeg for deg: Jeg tjener våre fedres Gud etter Veien, som de kaller en sekt. Jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
Men dette vedkjenner eg for deg: Etter Vegen, som dei kallar ei sekt, tener eg våre fedrar sin Gud. Eg trur alt som står skrive i lova og profetane.
Jeg har det samme håpet til Gud som disse selv har: at det skal bli en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige.
Eg har det same håpet til Gud som dei sjølve har, at det skal koma ei oppstode for både rettferdige og urettferdige.
Derfor strever jeg også selv etter alltid å ha en samvittighet uten anstøt overfor Gud og mennesker.
Difor legg eg alltid vinn på å ha eit reint samvit for Gud og menneske.
Etter flere år kom jeg for å bringe gaver til mitt folk og for å bære fram offer.
Etter mange år kom eg for å bringa almisser til folket mitt og bera fram offer.
Det var under dette de fant meg i tempelet, rituelt renset, uten noen folkemengde og uten noe uro.
Under dette fann dei meg i tempelet etter at eg hadde reinsa meg – utan folkemengd og utan uro.
Men noen jøder fra Asia-provinsen burde ha vært her foran deg og fremmet sin anklage, om de hadde noe imot meg.
Men nokre jødar frå Asia-provinsen burde ha vore her framfor deg for å koma med skuldingar, om dei hadde noko imot meg.
Eller la disse som er her, selv fortelle hvilken forbrytelse de fant da jeg sto for Rådet,
Eller lat desse sjølve seia kva urett dei fann då eg stod framfor Rådet,
om det ikke var dette ene jeg ropte ut da jeg sto blant dem: 'Det er for de dødes oppstandelse jeg i dag blir dømt av dere.'»
anna enn dette eine eg ropa ut medan eg stod mellom dei: 'Det er for oppstoda av dei døde eg står for retten hjå dykk i dag.'»
Men Feliks, som hadde ganske god kjennskap til Veien, utsatte saken og sa: «Når kommandanten Lysias kommer hit ned, skal jeg avgjøre saken deres.»
Men Feliks utsette saka deira, for han kjende godt til Vegen, og sa: «Når kommandanten Lysias kjem ned, skal eg avgjera saka dykkar.»
Han ga offiseren ordre om å holde Paulus i varetekt, men med lettelser, og at ingen av hans venner skulle hindres i å hjelpe ham.
Han gav offiseren ordre om å halda Paulus i varetekt, men gje han lettingar, og ikkje hindra nokon av vennene hans i å hjelpa han.
Noen dager senere kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus Jesus.
Nokre dagar seinare kom Feliks saman med kona si Drusilla, som var jødinne. Han sende bod på Paulus og høyrde han fortelja om trua på Kristus Jesus.
Men da Paulus talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Feliks redd og sa: «Gå nå! Når jeg får tid, skal jeg kalle deg til meg igjen.»
Men då Paulus tala om rettferd, sjølvkontroll og den komande domen, vart Feliks redd og sa: «Gå no! Når eg får tid, skal eg kalla deg til meg att.»
Samtidig håpet han at Paulus ville gi ham penger. Derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
Samstundes vona han at Paulus skulle gje han pengar. Difor sende han ofte bod på han og talte med han.
Da to år var gått, fikk Feliks Porkius Festus som etterfølger. Og fordi Feliks ønsket å gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i fengsel.
Då det var gått to år, fekk Feliks Porkius Festus til etterfølgjar. Og fordi Feliks ville gjera jødane til lags, lét han Paulus verta sitjande i fengsel.
←→