FLOGVIT
.bible

Apostlenes gjerningerKapittel 19

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandsområdene og kom til Efesos. Der fant han noen disipler.
Medan Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandsområda og kom til Efesos. Der fann han nokre læresveinar.
Han spurte dem: «Mottok dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte ham: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en hellig ånd.»
Han spurde dei: «Fekk de Den Heilage Ande då de kom til tru?» Dei svara: «Vi har ikkje eingong høyrt at det finst ein Heilag Ande.»
Han spurte: «Hva ble dere da døpt til?» De svarte: «Johannes' dåp.»
Han spurde: «Kva dåp vart de då døypte med?» Dei svara: «Med Johannes sin dåp.»
Paulus sa: «Johannes døpte med en omvendelsesdåp, og han sa til folket at de skulle tro på den som skulle komme etter ham, det vil si Jesus.»
Paulus sa: «Johannes døypte med ein omvendingsdåp og sa til folket at dei skulle tru på han som kom etter han, det vil seia Jesus.»
Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.
Då dei høyrde dette, vart dei døypte i Herren Jesu namn.
Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
Og då Paulus la hendene på dei, kom Den Heilage Ande over dei, og dei tala i tunger og profeterte.
Det var omtrent tolv menn i alt.
Det var om lag tolv menn i alt.
Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler og forsøkte å overbevise dem om Guds rike.
Han gjekk inn i synagogen og tala frimodig i tre månader. Han førte samtalar og overtydde dei om Guds rike.
Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og spottet Veien foran forsamlingen, trakk han seg tilbake fra dem. Han tok disiplene med seg og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
Men då nokre vart forherde og nekta å tru, og tala vondt om Vegen framfor folkemengda, braut han med dei og tok læresveinane med seg. Kvar dag heldt han samtalar i skulen til Tyrannos.
Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
Dette heldt på i to år, slik at alle som budde i Asia, fekk høyra Herrens ord, både jødar og grekarar.
Gud gjorde usedvanlige kraftgjerninger gjennom Paulus' hender.
Gud gjorde uvanlege kraftgjerningar gjennom Paulus sine hender.
Til og med tørklær og arbeidsforklær som hadde berørt huden hans, ble brakt til de syke, og sykdommene forlot dem og de onde åndene fór ut.
Til og med svettedukar og arbeidsklede som hadde vore i kontakt med kroppen hans, vart borne til dei sjuke. Sjukdommane forlét dei, og dei vonde åndene fór ut.
Noen omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder. De sa: «Jeg befaler dere ved den Jesus som Paulus forkynner.»
Nokre omreisande jødiske åndemanare prøvde også å nemna Herren Jesu namn over dei som hadde vonde ånder. Dei sa: «Eg manar dykk ved den Jesus som Paulus forkynner.»
Det var syv sønner av Skeva, en jødisk øversteprest, som gjorde dette.
Det var sju søner av Skeva, ein jødisk øvsteprest, som gjorde dette.
Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?»
Men den vonde ånda svara dei: «Jesus kjenner eg, og Paulus veit eg om, men kven er de?»
Mannen som hadde den onde ånden i seg, kastet seg over dem og overmannet dem alle. Han var så sterk at de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
Mannen som hadde den vonde ånda, hoppa på dei og overmanna dei begge. Han var så sterk mot dei at dei rømde nakne og såra ut av huset.
Dette ble kjent for alle jøder og grekere som bodde i Efesos. Frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble opphøyet.
Dette vart kjent for alle jødar og grekarar som budde i Efesos. Frykt kom over dei alle, og Herren Jesu namn vart opphøgd.
Mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte åpent om sine gjerninger.
Mange av dei som hadde kome til tru, kom og vedkjende og fortalde om det dei hadde gjort.
Mange av dem som hadde drevet med magi, samlet bøkene sine og brente dem foran alle. De regnet ut verdien og fant at det var femti tusen sølvmynter.
Mange av dei som hadde drive med trolldom, samla bøkene sine og brende dei framfor alle. Dei rekna ut verdien og fann at det var femti tusen sølvpengar.
Slik vokste Herrens ord med kraft og styrke.
Slik voks Herrens ord med kraft og fekk makt.
Da dette var fullført, bestemte Paulus seg i Ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
Då dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånda for å reisa gjennom Makedonia og Akaia og deretter dra til Jerusalem. Han sa: «Etter at eg har vore der, må eg også sjå Roma.»
Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastus, til Makedonia, mens han selv ble værende en tid i Asia.
Han sende to av medarbeidarane sine, Timoteus og Erastos, til Makedonia, medan han sjølv vart verande ei tid i Asia.
På den tiden oppsto det et stort opprør om Veien.
På den tida oppstod det ikkje lite uro om Vegen.
En sølvsmed ved navn Demetrius, som laget sølvtempler av Artemis, skaffet håndverkerne betydelig inntekt.
Ein sølvsmed som heitte Demetrios, laga små sølvtempel av Artemis og skaffa handverkarane god forteneste.
Han samlet dem og andre som arbeidet med lignende ting, og sa: «Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra dette arbeidet.
Han samla dei og andre som arbeidde med liknande ting, og sa: «Menn, de veit at velstanden vår kjem frå dette arbeidet.
Og dere ser og hører at denne Paulus har overtalt og vendt bort en stor mengde mennesker, ikke bare i Efesos, men i nesten hele Asia. Han sier at guder som er laget med hender, ikke er guder.
Og de ser og høyrer at denne Paulus har overtydd og vendt bort mange menneske, ikkje berre i Efesos, men i nesten heile Asia. Han seier at gudar som er laga med hender, ikkje er gudar.
Det er ikke bare fare for at vårt yrke kommer i vanry, men også at tempelet til den store gudinnen Artemis blir regnet for ingenting, og at hennes storhet, som hele Asia og hele verden tilber, blir revet ned.»
Det er ikkje berre fare for at handverket vårt kjem i vanry, men også at tempelet til den store gudinna Artemis blir rekna for ingenting, og at ho som heile Asia og verda dyrkar, kan bli fråteken sin stordom.»
Da de hørte dette, ble de fylt av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
Då dei høyrde dette, vart dei rasande og ropa: «Stor er efesarane sin Artemis!»
Hele byen ble fylt av forvirring. De stormet alle sammen inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkus, makedonere som var Paulus' reisefeller.
Heile byen vart fylt av forvirring. Dei storma saman til teateret og drog med seg Gaius og Aristarkos, makedonarar som var reisefølgjet til Paulus.
Paulus ville gå inn til folkemengden, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Paulus ville gå inn til folkemengda, men læresveinane hindra han.
Også noen av Asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og ba ham inntrengende om ikke å gå inn i teateret.
Også nokre av asiarkane, som var vener av han, sende bod til han og bad han om ikkje å gå inn i teateret.
Noen ropte én ting og andre noe annet, for forsamlingen var i fullstendig kaos, og de fleste visste ikke engang hvorfor de hadde kommet sammen.
Nokre ropa éin ting, andre noko anna. Forsamlinga var i full forvirring, og dei fleste visste ikkje kvifor dei var samla.
Noen fra mengden instruerte Aleksander, etter at jødene hadde skjøvet ham fram. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville forsvare seg for folket.
Nokre i folkemengda drog fram Aleksander, som jødane skuva fram. Aleksander gav teikn med handa og ville forsvara seg for folket.
Men da de forsto at han var jøde, ropte alle med én stemme i omtrent to timer: «Stor er efesernes Artemis!»
Men då dei forstod at han var jøde, ropa alle med éi røyst i om lag to timar: «Stor er efesarane sin Artemis!»
Byskriveren fikk til slutt mengden til å roe seg og sa: «Menn fra Efesos! Hvem vet ikke at byen Efesos er tempelverge for den store Artemis og for bildet som falt ned fra himmelen?
Byskrivaren roa ned folkemengda og sa: «Menn frå Efesos! Kven veit vel ikkje at byen Efesos er tempeltenar for den store Artemis og for biletet som fall ned frå himmelen?
Siden dette er ubestridelig, må dere holde dere rolige og ikke gjøre noe forhastet.
Sidan dette er uomtvisteleg, bør de halda dykk rolege og ikkje gjera noko forhasta.
Dere har ført disse mennene hit, selv om de verken er tempelranere eller spotter vår gudinne.
De har ført hit desse mennene, som verken er tempelranarar eller spottar gudinna vår.
Hvis Demetrius og håndverkerne med ham har en sak mot noen, så holdes det rettsmøter og det finnes prokonsuler. La dem anklage hverandre der.
Om no Demetrios og handverkarane hans har ei sak mot nokon, så blir det halde rettsmøte, og der er prokonsuler. Lat dei fremja skuldingar mot kvarandre der.
Men hvis dere har andre krav, skal det avgjøres i den lovlige folkeforsamlingen.
Men om de søkjer noko ut over dette, skal det avgjerast i den lovlege forsamlinga.
Vi står nemlig i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at det finnes noen grunn vi kan gi som forklaring på dette opptøyet.» Da han hadde sagt dette, oppløste han forsamlingen.
For vi står i fare for å bli skulda for opprør på grunn av det som har hendt i dag. Det finst ingen grunn vi kan gje for dette oppstyret.» Då han hadde sagt dette, løyste han opp forsamlinga.
←→