FLOGVIT
.bible

JosvaKapittel 15

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Loddet fall for Juda-stammen etter ættene deira, mot grensa til Edom, til Sin-øydemarka i sør, heilt til den sørlege enden.
Loddet falt for Judas stamme, slekt for slekt. Deres område strakte seg mot grensen til Edom, til Sin-ørkenen i sør, helt ved den sydligste enden.
Sørgrensa deira gjekk frå enden av Saltsjøen, frå bukta som vender mot sør.
Deres sørlige grense gikk fra enden av Salthavet, fra bukten som vender mot sør.
Ho gjekk ut sørover mot Akrabbim-skaret, gjekk vidare til Sin, og opp sørfrå mot Kadesj-Barnea. Så gjekk ho forbi Hesron, opp til Addar og svinga mot Karka.
Den gikk sørover til Akrabbim-skaret, fortsatte til Sin, gikk opp sør for Kadesj-Barnea, passerte Hesron, gikk opp til Addar og bøyde av mot Karka.
Ho gjekk vidare til Asmon og ut til Egyptarbekken, og grensa enda ved havet. Dette skal vera sørgrensa dykkar.
Videre passerte den Asmon og gikk ut til Egypterbekken, og grensen endte ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.
Austgrensa var Saltsjøen heilt til Jordan-munningen. Nordgrensa gjekk frå sjøbukta ved Jordan-munningen.
Den østlige grensen var Salthavet helt til enden av Jordan. Den nordlige grensen gikk fra havbukten ved enden av Jordan.
Grensa gjekk opp til Bet-Hogla og forbi nordsida av Bet-Araba. Så gjekk grensa opp til Bohan-steinen, son til Ruben.
Grensen gikk opp til Bet-Hogla og passerte nord for Bet-Araba. Så gikk grensen opp til Bohans stein – han som var sønn av Ruben.
Grensa gjekk opp til Debir frå Akor-dalen, og svinga nordover mot Gilgal, som ligg midt imot Adummim-skaret sør for dalen. Så gjekk grensa vidare til vatnet ved En-Sjemesj og enda ved En-Rogel.
Deretter gikk grensen opp til Debir fra Akor-dalen og bøyde nordover mot Gilgal, som ligger overfor Adummim-skaret sør for dalen. Grensen passerte vannet ved En-Sjemesj og endte ved En-Rogel.
Grensa gjekk opp gjennom Hinnom-dalen til sørsida av Jebus-høgda – det er Jerusalem. Så gjekk grensa opp til toppen av fjellet som ligg vest for Hinnom-dalen, ved nordenden av Refaim-dalen.
Så gikk grensen opp gjennom Hinnoms sønns dal, langs sørsiden av jebusittenes byrygg – det er Jerusalem. Grensen gikk videre opp til toppen av fjellet som ligger vest for Hinnom-dalen, ved den nordlige enden av Refaim-dalen.
Frå denne fjelltoppen bøygde grensa mot Neftoah-kjelda og gjekk ut til byane på Efron-fjellet. Så bøygde grensa mot Baala – det er Kirjat-Jearim.
Fra denne fjelltoppen bøyde grensen av til Neftoah-kilden og gikk ut til byene ved Efron-fjellet. Derfra bøyde grensen mot Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.
Frå Baala svinga grensa vestover mot Se'ir-fjellet, gjekk vidare til nordsida av Jearim-fjellet – det er Kesalon – gjekk ned til Bet-Sjemesj og vidare til Timna.
Fra Ba'ala svingte grensen vestover til Se'ir-fjellet, passerte nordsiden av Jearim-fjellet – det er Kesalon – gikk ned til Bet-Sjemesj og fortsatte til Timna.
Så gjekk grensa ut til nordsida av Ekron, bøygde mot Sjikron, gjekk over Ba'ala-fjellet og ut til Jabne'el. Grensa enda ved havet.
Grensen gikk videre til nordsiden av Ekron, bøyde mot Sjikkaron, passerte Ba'ala-fjellet og gikk ut til Jabne'el. Grensen endte ved havet.
Vestgrensa var Storhavet med kysten. Dette var grensa rundt Juda-stammen etter ættene deira.
Vestgrensen var Storhavet med dets kystlinje. Dette var grensen rundt Judas etterkommere, slekt for slekt.
Kaleb, son til Jefunne, fekk ein del midt i Juda-området, slik Herren hadde sagt til Josva. Han fekk Kirjat-Arba – det er Hebron. Arba var far til Anak.
Kaleb, sønn av Jefunne, fikk en del blant Judas etterkommere, slik Herren hadde befalt Josva: Kirjat-Arba – det vil si Hebron. Arba var far til Anak.
Kaleb dreiv bort dei tre Anak-sønene: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkomarar av Anak.
Kaleb drev bort derfra de tre Anak-sønnene: Sjesjai, Ahiman og Talmai, etterkommere av Anak.
Derifrå drog han opp mot innbyggjarane i Debir. Debir heitte før Kirjat-Sefer.
Derfra dro han opp mot innbyggerne i Debir. Debir het tidligere Kirjat-Sefer.
Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og tek byen, han gjev eg Aksa, dotter mi, til kone.»
Kaleb sa: «Den som angriper Kirjat-Sefer og inntar byen, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»
Otniel, son til Kenas, bror til Kaleb, tok byen, og Kaleb gav han Aksa, dotter si, til kone.
Otniel, sønn av Kenas, Kalebs bror, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone.
Då ho kom dit, overtala ho han til å be far hennar om eit jordstykke. Ho steig ned frå eselet, og Kaleb sa til henne: «Kva er det du vil?»
Da hun kom til ham, egget hun ham til å be faren hennes om et jordstykke. Hun steg ned fra eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva ønsker du?»
Ho sa: «Gjev meg ei gåve! Du har gjeve meg Negev-landet, så gjev meg òg vasskjelder.» Og han gav henne dei øvre kjeldene og dei nedre kjeldene.
Hun svarte: «Gi meg en gave! Du har gitt meg land i Negev, gi meg nå også vannkilder.» Da ga han henne de øvre kildene og de nedre kildene.
Dette er arveluten til Juda-stammen etter ættene deira.
Dette er arvelodden til Judas stamme, slekt for slekt.
Byane som låg lengst borte for Juda-stammen, mot grensa til Edom i sør, var: Kabse'el, Eder og Jagur,
De ytterste byene som tilhørte Judas stamme, mot grensen til Edom i sør, var: Kabse'el, Eder og Jagur,
Sif, Telem og Bealot,
Sif, Telem og Bealot,
Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron – det er Hasor –
Hasor-Hadatta og Kerijot-Hesron, det er Hasor,
Hasar-Sjual, Be'er-Sjeba og Bizjotja,
Hasar-Sjual, Be'er-Sjeba og Bisiotja,
Baala, Ijjim og Esem,
Ba'ala, Ijjim og Esem,
Siklag, Madmanna og Sansanna,
Siklag, Madmanna og Sansanna,
Lebaot, Sjilhim, Ajin og Rimmon – i alt tjueni byar med landsbyane som høyrde til.
Lebaot, Sjilhim, Ajin og Rimmon – i alt tjueni byer med tilhørende landsbyer.
I låglandet: Esjtaol, Sora og Asjna,
I lavlandet: Esjtaol, Sora og Asjna,
Sja'arajim, Aditajim, Gedera og Gederotajim – fjorten byar med landsbyane som høyrde til.
Sja'arajim, Aditajim, Gedera og Gederotajim – fjorten byer med tilhørende landsbyer.
Senan, Hadasja og Migdal-Gad,
Senan, Hadasja og Migdal-Gad,
Dilan, Mispe og Jokte'el,
Dilan, Mispe og Jokte'el,
Kabbon, Lahmas og Kitlisj,
Kabbon, Lahmas og Kitlisj,
Gederot, Bet-Dagon, Naama og Makkeda – seksten byar med landsbyane som høyrde til.
Gederot, Bet-Dagon, Na'ama og Makkeda – seksten byer med tilhørende landsbyer.
Ke'ila, Aksib og Maresja – ni byar med landsbyane som høyrde til.
Ke'ila, Aksib og Maresja – ni byer med tilhørende landsbyer.
og frå Ekron til havet alt som låg innåt Asjdod, med landsbyane som høyrde til.
fra Ekron til havet, alt som ligger ved Asjdod med tilhørende landsbyer,
Asjdod med småbyane og landsbyane som høyrde til, Gaza med småbyane og landsbyane som høyrde til, heilt til Egyptarbekken og Storhavet med kysten.
Asjdod med sine småbyer og landsbyer, Gaza med sine småbyer og landsbyer, helt til Egypterbekken og Storhavet med dets kyst.
Danna og Kirjat-Sanna – det er Debir –
Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,
Anab, Esjtemo og Anim,
Anab, Esjtemo og Anim,
Gosjen, Holon og Gilo – elleve byar med landsbyane som høyrde til.
Gosjen, Holon og Gilo – elleve byer med tilhørende landsbyer.
Arab, Ruma og Esjan,
Arab, Ruma og Esjan,
Kajin, Gibea og Timna – ti byar med landsbyane som høyrde til.
Kain, Gibea og Timna – ti byer med tilhørende landsbyer.
Halhul, Bet-Sur og Gedor,
Halhul, Bet-Sur og Gedor,
Maarat, Bet-Anot og Eltekon – seks byar med landsbyane som høyrde til.
Ma'arat, Bet-Anot og Eltekon – seks byer med tilhørende landsbyer.
Kirjat-Baal – det er Kirjat-Jearim – og Rabba – to byar med landsbyane som høyrde til.
Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Rabba – to byer med tilhørende landsbyer.
I øydemarka: Bet-Araba, Middin og Sekaka,
I ørkenen: Bet-Araba, Middin og Sekaka,
Nibsjan, Ir-Melah og En-Gedi – seks byar med landsbyane som høyrde til.
Nibsjan, Ir-Hammelah og En-Gedi – seks byer med tilhørende landsbyer.
Men jebusittane som budde i Jerusalem, greidde ikkje Juda-folket å driva bort. Så jebusittane bur saman med Juda-folket i Jerusalem den dag i dag.
Men jebusittene som bodde i Jerusalem, klarte ikke Judas etterkommere å drive bort. Derfor bor jebusittene sammen med Judas etterkommere i Jerusalem den dag i dag.
←→