LukasKapittel 15

Vis lignelseneSau, mynt og sønn

Jesus forteller tre lignelser som svar på kritikk fra fariseerne: "Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem." Alle handler om gleden over å finne det tapte.

1

Den tapte sauen

En hyrde forlater 99 sauer for å finne den ene som er tapt. Når han finner den, bærer han den hjem med glede og feirer med venner. Slik er det glede i himmelen over én synder som vender om.

v.4, 5, 6, 7
2

Den tapte mynten

En kvinne har ti sølvmynter og mister én. Hun tenner lampe, feier huset og leter til hun finner den. Slik er det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

v.8, 9, 10
3

Den tapte sønnen

Den yngste sønnen tar arven og sløser den bort. Han ender med å passe griser, men vender hjem. Faren løper ham i møte, omfavner ham og holder fest. Den eldre broren blir sint, men faren sier: "Vi måtte holde fest, for denne broren din var død og er blitt levende."

v.11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om den bortkomne sauenML

I Lukas er den del av trilogien om det tapte (sau, mynt, sønn).

10Sjå til at de ikkje foraktar ein einaste av desse små! For eg seier dykk: Englane deira i himmelen ser alltid andletet til Far min i himmelen.

11[For Menneskesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.]

12vil han ikkje då lata dei nittiogni vera att i fjellet og gå av stad og leita etter den som er komen bort?

13Og om han finn han, sanneleg seier eg dykk: Då gleder han seg meir over den eine enn over dei nittiogni som ikkje gjekk seg vill.

14Slik er det heller ikkje viljen til Far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal gå fortapt.

Lukas(du leser)

1No kom alle tollarane og syndarane nær til han for å høyra han.

2Farisearane og dei skriftlærde murra og sa: «Denne mannen tek imot syndarar og et saman med dei.»

3Då fortalde han dei denne likninga:

4«Kven av dykk som har hundre sauer og mistar éin av dei, lèt ikkje dei nittini vera att i øydemarka og går av stad og leitar etter den som er bortkomen, til han finn han?

5Og når han har funne han, legg han han på skuldrene sine med glede.

6Og når han kjem heim, kallar han saman vener og grannar og seier til dei: 'Gled dykk med meg, for eg har funne sauen min som var bortkomen!'

7Eg seier dykk: Slik skal det vera meir glede i himmelen over éin syndar som vender om, enn over nittini rettferdige som ikkje treng omvending.

No kom alle tollarane og syndarane nær til han for å høyra han.
Alle tollerne og synderne samlet seg omkring ham for å høre ham.
Farisearane og dei skriftlærde murra og sa: «Denne mannen tek imot syndarar og et saman med dei.»
Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
Då fortalde han dei denne likninga:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
«Kven av dykk som har hundre sauer og mistar éin av dei, lèt ikkje dei nittini vera att i øydemarka og går av stad og leitar etter den som er bortkomen, til han finn han?
«Hvem av dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og lete etter den som er tapt, til han finner den?
Og når han har funne han, legg han han på skuldrene sine med glede.
Og når han finner den, legger han den på skuldrene sine med glede.
Og når han kjem heim, kallar han saman vener og grannar og seier til dei: 'Gled dykk med meg, for eg har funne sauen min som var bortkomen!'
Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt!'
Eg seier dykk: Slik skal det vera meir glede i himmelen over éin syndar som vender om, enn over nittini rettferdige som ikkje treng omvending.
Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
«Eller kva kvinne som har ti sølvpengar og mistar éin av dei, tenner ikkje ei lampe og feiar huset og leitar nøye til ho finn henne?
Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én av dem, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
Og når ho har funne henne, kallar ho saman venninner og grannekvinner og seier: 'Gled dykk med meg, for eg har funne sølvpengen eg hadde mista!'»
Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokvinner og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvmynten jeg hadde mistet!'
Slik, seier eg dykk, blir det glede framfor Guds englar over éin syndar som vender om.
På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
Han sa: «Ein mann hadde to søner.
Så sa han: «En mann hadde to sønner.
Den yngste av dei sa til faren: 'Far, gjev meg den delen av eigedomen som fell på meg.' Så delte han formuen sin mellom dei.
Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg.' Så delte han eiendommen mellom dem.
Ikkje mange dagar etter samla den yngste sonen alt sitt og drog til eit land langt borte. Der sløste han bort formuen sin med eit utsvevande liv.
Noen få dager senere samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
Då han hadde brukt opp alt, kom det ein svær hungersnaud over det landet, og han byrja å lida naud.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
Han gjekk då og slo seg saman med ein av borgarane i det landet, og han sende han ut på markene sine for å gjeta svin.
Han gikk da og søkte tjeneste hos en av borgerne i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete griser.
Han ønskte å fylla magen sin med dei belgfruktene som svina åt, men ingen gav han noko.
Han lengtet etter å fylle magen med belgfrukten som grisene åt, men ingen ga ham noe.
Då kom han til seg sjølv og sa: 'Kor mange leigesveinar hjå far min har meir enn nok brød, medan eg går her og døyr av svolt!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiearbeidere har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Eg vil stå opp og gå til far min og seia til han: Far, eg har synda mot himmelen og mot deg.
Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
Eg er ikkje lenger verdig å kallast son din. Lat meg få vera som ein av leigesveinane dine.'
Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiearbeiderne dine.'
Og han stod opp og gjekk til far sin. Medan han endå var langt borte, fekk faren auge på han og vart fylt av medkjensle. Han sprang imot han, kasta seg om halsen hans og kyste han.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble grepet av medlidenhet. Han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
Sonen sa til han: 'Far, eg har synda mot himmelen og mot deg. Eg er ikkje lenger verdig å kallast son din.'
Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
Men faren sa til tenarane sine: 'Skund dykk! Hent den finaste kappa og kle han i den, og gjev han ein ring på handa og sko på føtene.'
Men faren sa til tjenerne sine: 'Fort! Hent frem den fineste kappen og kle ham i den, og gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
Og hent gjøkalven og slakt han, så vi kan eta og vera glade.
Hent gjøkalven og slakt den, så vi kan spise og glede oss!
For denne sonen min var død og har vorte levande att, han var bortkomen og er funnen.' Og dei byrja å festa.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
Den eldste sonen hans var ute på marka. Då han kom og nærma seg huset, høyrde han musikk og dans.
Den eldste sønnen var ute på marken. Da han var på vei hjem og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Han kalla til seg ein av tenarane og spurde kva dette kunne vera.
Han kalte til seg en av tjenerguttene og spurte hva dette kunne bety.
Han svara: 'Bror din er komen, og far din har slakta gjøkalven fordi han har fått han att frisk og sund.'
Tjeneren svarte: 'Broren din er kommet hjem, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
Då vart han sint og ville ikkje gå inn. Faren hans kom ut og tala vel til han.
Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og ba ham innstendig.
Men han svara faren sin: 'Sjå, i så mange år har eg tent deg, og aldri har eg brote eit bod frå deg. Likevel har du aldri gjeve meg eit kje så eg kunne festa med venene mine.
Men han svarte faren: 'Se, i alle disse årene har jeg tjent deg og aldri brutt et eneste av budene dine. Men meg har du aldri gitt så mye som et kje, så jeg kunne feire med vennene mine.
Men når denne sonen din kjem, han som har sløst bort formuen din med horer, då slaktar du gjøkalven for han!'
Men da denne sønnen din kom, han som har sløst bort formuen din på skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!'
Då sa faren til han: 'Barnet mitt, du er alltid hjå meg, og alt mitt er ditt.
Faren sa til ham: 'Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
Men vi måtte vera glade og gleda oss, for denne broren din var død og har vorte levande, han var bortkomen og er funnen.'»
Men vi måtte feire og glede oss, for denne broren din var død og er blitt levende, han var tapt og er funnet.'»