MarkusKapittel 3

Vis apostleneJesu 12 utvalgte disipler

Jesus valgte ut tolv menn som sine nærmeste disipler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for å forkynne.

1
Simon Peter

Fisker fra Betsaida, leder blant apostlene

også kalt Kefas
2
Andreas

Peters bror, opprinnelig disippel av Johannes døperen

3
Jakob

Sønn av Sebedeus, bror av Johannes

en av "tordensønnene"
4
Johannes

Sønn av Sebedeus, "den disippel Jesus elsket"

en av "tordensønnene"
5
Filip

Fra Betsaida, førte Natanael til Jesus

6
Bartolomeus

Trolig samme som Natanael

7
Tomas

Kalles også Didymus (tvilling)

kjent som "tvileren"
8
Matteus

Toller, også kalt Levi

skrev Matteusevangeliet
9
Jakob, sønn av Alfeus

Kalles "den lille" eller "den yngre"

10
Taddeus

Også kalt Judas, sønn av Jakob

11
Simon Seloten

Tidligere medlem av selotene (motstandsbevegelsen)

12
Judas Iskariot

Forræderen som utleverte Jesus

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
De tolv utvalgtMML

Listen over de tolv apostlene.

1Han kalla til seg dei tolv læresveinane sine og gav dei makt over ureine ånder, så dei kunne driva dei ut, og til å lækja all sjukdom og alle plager.

2Dette er namna på dei tolv apostlane: Først Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans, så Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans,

3Filip og Bartolomeus, Tomas og Matteus, tollaren, Jakob, son til Alfeus, og Taddeus,

4Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som svika han.

Markus(du leser)

13Han gjekk opp på fjellet og kalla til seg dei han sjølv ville, og dei kom til han.

14Han utnemnde tolv som skulle vera med han, og som han ville senda ut for å forkynna

15og ha makt til å driva ut vonde ånder.

16Desse tolv utnemnde han: Simon, som han gav namnet Peter,

17Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob – desse gav han tilnamnet Boanerges, som tyder «toredensønene» –

18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, son til Alfeus, og Taddeus og Simon Kananaios

19og Judas Iskariot, han som sveik han.

12I dei dagane gjekk han ut til fjellet for å be, og han var der heile natta i bøn til Gud.

13Då det vart dag, kalla han til seg læresveinane sine og valde ut tolv av dei, som han kalla apostlar:

14Simon, som han òg kalla Peter, og Andreas, bror hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15Matteus og Tomas, Jakob, son til Alfeus, og Simon som vart kalla seloten,

16Judas, son til Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikaren.

Han gjekk inn i synagogen igjen, og der var det ein mann som hadde ei vissen hand.
Han gikk inn i synagogen igjen, og der var det en mann med en vissen hånd.
Dei heldt auge med han for å sjå om han ville lækja mannen på sabbaten, så dei kunne få noko å klaga han for.
De holdt øye med ham for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne anklage ham.
Han sa til mannen med den visna handa: «Reis deg og kom fram!»
Han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram.»
Så spurde han dei: «Er det lov å gjera godt eller å gjera vondt på sabbaten, å berga liv eller å drepa?» Men dei tagde.
Så sa han til dem: «Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å redde liv eller å drepe?» Men de tidde.
Han såg rundt på dei med vreide, og var full av sorg over at hjarta deira var så harde. Så sa han til mannen: «Rett ut handa di!» Han rette henne ut, og handa vart frisk att.
Han så rundt på dem med vrede, full av sorg over forherdelsen i deres hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen.
Farisearane gjekk straks ut og la planar saman med Herodes-tilhengarane om korleis dei kunne få teke livet av han.
Fariseerne gikk straks ut og la planer sammen med herodianerne om hvordan de kunne ta livet av ham.
Jesus drog seg tilbake med læresveinane sine mot sjøen. Ei stor folkemengd frå Galilea følgde etter, og frå Judea
Jesus trakk seg tilbake til sjøen sammen med disiplene sine. En stor folkemengde fra Galilea fulgte ham, også fra Judea
og frå Jerusalem og frå Idumea og frå den andre sida av Jordan og frå områda rundt Tyrus og Sidon kom det ei stor mengd til han då dei høyrde om alt det han gjorde.
og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på den andre siden av Jordan og fra områdene rundt Tyros og Sidon kom en stor mengde til ham da de hørte om alt det han gjorde.
Han bad læresveinane sine ha ein liten båt klar for seg på grunn av folkemengda, så dei ikkje skulle trenga seg inn på han.
Han ba disiplene holde en båt klar for seg på grunn av folkemengden, så de ikke skulle trenge seg inn på ham.
For han hadde lækt mange, så alle som var plaga av sjukdomar, trengde seg inn på han for å røra ved han.
For han helbredet mange, slik at alle som var plaget av sykdommer, kastet seg over ham for å få røre ved ham.
Og kvar gong dei ureine åndene såg han, kasta dei seg ned for han og ropa: «Du er Guds Son!»
Og hver gang de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
Men han forbaud dei strengt å gjera han kjend.
Men han truet dem strengt og forbød dem å gjøre ham kjent.
Han gjekk opp på fjellet og kalla til seg dei han sjølv ville, og dei kom til han.
Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.
Han utnemnde tolv som skulle vera med han, og som han ville senda ut for å forkynna
Han innsatte tolv som skulle være hos ham, og som han kunne sende ut for å forkynne
og ha makt til å driva ut vonde ånder.
og ha myndighet til å drive ut demoner.
Desse tolv utnemnde han: Simon, som han gav namnet Peter,
Han innsatte de tolv: Simon, som han ga navnet Peter,
Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob – desse gav han tilnamnet Boanerges, som tyder «toredensønene» –
Videre Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr «Tordensønner» –
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, son til Alfeus, og Taddeus og Simon Kananaios
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeer
og Judas Iskariot, han som sveik han.
og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
Han kom heim, og folk samla seg att, så dei ikkje eingong fekk høve til å eta.
Han kom hjem, og igjen samlet folkemengden seg, slik at de ikke engang fikk tid til å spise.
Då dei næraste hans høyrde om det, drog dei av stad for å ta hand om han, for dei sa: «Han er frå seg.»
Da hans egne hørte om dette, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er fra seg.»
Dei skriftlærde som hadde kome ned frå Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul i seg! Det er ved hjelp av herskaren over dei vonde åndene han driv ut dei vonde åndene.»
Og de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul! Det er ved demonenes fyrste han driver ut demonene.»
Då kalla han dei til seg og tala til dei i likningar: «Korleis kan Satan driva ut Satan?
Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
Om eit rike er i strid med seg sjølv, kan ikkje det riket stå.
Om et rike er splittet mot seg selv, kan det riket ikke bli stående.
Og om eit hus er i strid med seg sjølv, kan ikkje det huset bli ståande.
Og om et hus er splittet mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Og om Satan har reist seg mot seg sjølv og er komen i strid med seg sjølv, kan han ikkje stå, men det er ute med han.
Og om Satan har reist seg mot seg selv og er splittet, kan han ikke bestå, men det er slutt med ham.
Ingen kan gå inn i huset til den sterke og plyndra eigedelane hans utan først å binda den sterke. Då kan han plyndra huset hans.
Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og plyndre eiendelene hans uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
Sanneleg seier eg dykk: Alt skal menneska få tilgjeving for, både synder og spottande ord, same kor mykje dei spottar.
Sannelig, jeg sier dere: Alt skal bli tilgitt menneskenes barn, både synder og bespottelser, hvor mye de enn spotter.
Men den som spottar Den heilage ande, får aldri i æva tilgiving, men er skuldig i ei evig synd.»
Men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri tilgivelse, men er skyldig i en evig synd.»
Dette sa han fordi dei hevda: «Han har ei urein ånd i seg.»
Dette sa han fordi de sa: «Han har en uren ånd.»
Då kom mor hans og brørne hans. Dei vart ståande utanfor og sende bod inn til han og kalla på han.
Da kom hans mor og hans brødre. De ble stående utenfor og sendte bud inn til ham og kalte på ham.
Det sat ei folkemengd rundt han, og dei sa til han: «Mor di og brørne dine er utanfor og spør etter deg.»
Det satt en folkemengde rundt ham, og de sa til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og leter etter deg.»
Han svara dei: «Kven er mor mi og brørne mine?»
Han svarte dem: «Hvem er min mor og mine brødre?»
Og han såg på dei som sat i ring rundt han, og sa: «Sjå, her er mor mi og brørne mine!
Og han så seg rundt på dem som satt i ring omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!
For den som gjer Guds vilje, er bror min og syster mi og mor mi.»
For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»