MatteusKapittel 17

Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Andre lidelsesforutsigelseMML

Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.

Matteus(du leser)

22Medan dei drog omkring i Galilea, sa Jesus til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske,

23og dei skal drepa han. Men på den tredje dagen skal han reisast opp.» Då vart dei svært sorgfulle.

30Dei fór derifrå og drog gjennom Galilea, og han ville ikkje at nokon skulle få vita det.

31For han lærte læresveinane sine og sa til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske, og dei skal slå han i hel. Og når han er slegen i hel, skal han stå opp att tre dagar etter.»

32Men dei skjøna ikkje dette ordet og var redde for å spørja han.

43Alle vart fulle av undring over Guds stordom. Medan alle undra seg over alt det han gjorde, sa han til læresveinane sine:

44«Lat desse orda søkka inn i øyra dykkar: Menneskesonen skal bli gjeven over i menneskehender.»

45Men dei skjøna ikkje dette ordet. Det var løynt for dei, så dei ikkje kunne fatta det. Og dei var redde for å spørja han om det.

Forklarelsen på fjelletMML

Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.

Matteus(du leser)

1Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit høgt fjell der dei var åleine.

2Der vart han forvandla framfor dei. Andletet hans lyste som sola, og kleda hans vart kvite som lyset.

3Og sjå, Moses og Elia synte seg for dei og samtala med han.

4Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å vera her. Om du vil, skal eg setja opp tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»

5Medan han enno tala, sjå, då overskygga ei lysande sky dei. Og sjå, ei røyst frå skya sa: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!»

6Då læresveinane høyrde dette, kasta dei seg ned med andletet mot jorda og vart fylte av stor redsle.

7Men Jesus gjekk bort til dei, rørte ved dei og sa: «Reis dykk opp og ver ikkje redde!»

8Og då dei løfta blikket, såg dei ingen andre enn Jesus åleine.

9Medan dei gjekk ned frå fjellet, baud Jesus dei og sa: «Fortel ikkje nokon om dette synet før Menneskesonen har stått opp frå dei døde.»

10Læresveinane spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»

11Han svara og sa: «Elia kjem og skal setja alt i rett stand att.

12Men eg seier dykk at Elia alt er komen, og dei kjende han ikkje att, men gjorde med han som dei ville. Slik skal òg Menneskesonen lida under dei.»

13Då skjøna læresveinane at han tala til dei om Johannes døyparen.

2Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dei opp på eit høgt fjell, der dei var åleine. Då vart han forvandla framfor dei.

3Kleda hans vart skinnande kvite, så kvite at ingen som bleikjer klede på jorda, kunne gjort dei så kvite.

4Og Elia synte seg for dei saman med Moses, og dei samtala med Jesus.

5Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»

6Han visste ikkje kva han skulle seia, for dei var så redde.

7Då kom det ei sky som la skugge over dei, og frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på han!»

8Og brått, då dei såg seg omkring, såg dei ingen annan enn Jesus åleine hos seg.

9Då dei gjekk ned frå fjellet, påla han dei at dei ikkje måtte fortelja nokon det dei hadde sett, før Menneskesonen var stått opp frå dei døde.

10Dei heldt fast på dette ordet og diskuterte seg imellom kva det ville seia å stå opp frå dei døde.

11Og dei spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»

12Han svara dei: «Elia kjem først og set alt i stand att. Men korleis kan det då stå skrive om Menneskesonen at han skal lida mykje og bli forakta?

13Men eg seier dykk: Elia har alt kome, og dei gjorde med han det dei ville, slik det står skrive om han.»

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.

29Medan han bad, vart andletet hans forandra, og kleda hans vart kvite og blenkjande.

30Og sjå, to menn samtala med han. Det var Moses og Elia.

31Dei synte seg i herlegdom og tala om utgangen hans, som han skulle fullføra i Jerusalem.

32Peter og dei som var med han, var tyngde av søvn. Men då dei vakna heilt, såg dei herlegdomen hans og dei to mennene som stod saman med han.

33Då mennene skulle skiljast frå han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» Han visste ikkje kva han sa.

34Medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei. Dei vart redde då dei kom inn i skya.

35Og det kom ei røyst frå skya: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr på han!»

36Då røysta lydde, var Jesus åleine att. Læresveinane tagde og fortalde i den tida ikkje til nokon det dei hadde sett.

Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit høgt fjell der dei var åleine.
Der vart han forvandla framfor dei. Andletet hans lyste som sola, og kleda hans vart kvite som lyset.
Og sjå, Moses og Elia synte seg for dei og samtala med han.
Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å vera her. Om du vil, skal eg setja opp tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»
Medan han enno tala, sjå, då overskygga ei lysande sky dei. Og sjå, ei røyst frå skya sa: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!»
Då læresveinane høyrde dette, kasta dei seg ned med andletet mot jorda og vart fylte av stor redsle.
Men Jesus gjekk bort til dei, rørte ved dei og sa: «Reis dykk opp og ver ikkje redde!»
Medan dei gjekk ned frå fjellet, baud Jesus dei og sa: «Fortel ikkje nokon om dette synet før Menneskesonen har stått opp frå dei døde.»
Læresveinane spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»
Han svara og sa: «Elia kjem og skal setja alt i rett stand att.
Men eg seier dykk at Elia alt er komen, og dei kjende han ikkje att, men gjorde med han som dei ville. Slik skal òg Menneskesonen lida under dei.»
Då dei kom til folkemengda, kom ein mann fram til han og fall på kne for han
og sa: «Herre, ver miskunnsam mot son min! Han er månesjuk og lid vondt. Ofte fell han i elden, og ofte i vatnet.
Eg førte han til læresveinane dine, men dei makta ikkje å lækja han.»
Då svara Jesus og sa: «Du vantruande og villfarne slekt! Kor lenge skal eg vera hos dykk? Kor lenge skal eg halda ut med dykk? Før han hit til meg!»
Jesus truga demonen, og han fór ut av guten. Frå den stunda var guten lækt.
Då gjekk læresveinane til Jesus i einrom og spurde: «Kvifor kunne ikkje vi driva det ut?»
Han sa til dei: «På grunn av den vesle trua dykkar. Sanneleg, eg seier dykk: Om de har tru som eit sennepsfrø, kan de seia til dette fjellet: 'Flytt deg herifrå og dit bort!' Og det skal flytta seg. Og ingenting skal vera umogleg for dykk.»
Men dette slaget går ikkje ut utan ved bøn og faste.
Medan dei drog omkring i Galilea, sa Jesus til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske,
og dei skal drepa han. Men på den tredje dagen skal han reisast opp.» Då vart dei svært sorgfulle.
Då dei kom til Kapernaum, gjekk dei som kravde inn tempelskatten, bort til Peter og spurde: «Betalar ikkje meisteren dykkar tempelskatten?»
«Jau,» sa han. Då han kom inn i huset, kom Jesus han i forkjøpet og sa: «Kva meiner du, Simon? Kven er det kongane på jorda krev toll og skatt av? Er det borna sine eller dei framande?»
Då han svara: «Av dei framande,» sa Jesus til han: «Då er sønene frie.
Men for at vi ikkje skal støyta dei, gå ned til sjøen og kast ut ein krok. Ta den første fisken som bit på, og når du opnar munnen hans, vil du finna ein stater. Ta han og gjev dei for meg og deg.»