SalmeneKapittel 141

En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Lytt til min stemme når jeg kaller på deg.
Ein salme av David. Herre, eg ropar til deg, skund deg til meg! Høyr mi røyst når eg ropar til deg!
La min bønn stå som røkelse for ditt ansikt, mine løftede hender som et kveldsoffer.
Lat bøna mi stå som røykjelse framfor deg, og hendene eg lyfter, som eit kveldsoffer.
Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør.
Herre, set vakt framfor munnen min, vakta døra til leppene mine!
Bøy ikke mitt hjerte mot noe ondt, så jeg driver ugjerninger i ondskap sammen med menn som gjør urett. La meg ikke spise av deres lekkerbiskener.
Lat ikkje hjartet mitt bøya seg mot det som er vondt, til å gjera ugudelege gjerningar saman med menn som gjer urett. Lat meg ikkje eta av deira lekre rettar!
La den rettferdige slå meg i kjærlighet og irettesette meg – det er som olje for hodet. La ikke mitt hode avvise det. For ennå er min bønn rettet mot deres ondskap.
Lat ein rettferdig slå meg i kjærleik og refsa meg. Det er som olje på hovudet – lat ikkje hovudet mitt avvisa det! For enno bed eg mot deira vondskap.
Deres dommere skal kastes ned fra klippen, og da skal de høre mine ord, for de er gode.
Domarane deira skal verta kasta ned frå berghammaren, og folk skal høyra orda mine, for dei er ljuvelege.
Som når man kløyver og bryter opp jorden, slik er våre knokler spredt ved dødsrikets gap.
Som når ein kløyver og bryt opp jorda, slik er beina våre spreidde ved gravens gap.
For mot deg, Herre, min Gud, er mine øyne vendt. Hos deg søker jeg tilflukt, la ikke min sjel gå til grunne.
For mot deg, Herre Gud, er auga mine vende. Hos deg søkjer eg tilflukt, lat ikkje sjela mi gå til grunne!
Bevar meg fra snaren de har lagt for meg, fra fellene til dem som gjør urett.
Vern meg frå snara dei har sett for meg, og frå fellene til dei som gjer urett!
La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går trygt forbi.
Lat dei ugudelege falla i sine eigne garn, medan eg går trygt forbi.