SalmeneKapittel 85

Til sangmesteren. Av Korahs sønner. En salme.
לַמְנַצֵּ֬חַ ׀ לִבְנֵי־קֹ֬רַח מִזְמֽוֹר׃ ‬
Herre, du har vist velvilje mot ditt land, du har vendt Jakobs skjebne.
רָצִ֣יתָ יְהוָ֣ה אַרְצֶ֑ךָ שַׁ֝֗בְתָּ *שבות **שְׁבִ֣ית יַעֲקֹֽב׃ ‬
Du har tatt bort ditt folks skyld, du har dekket over all deres synd. Sela
נָ֭שָׂאתָ עֲוֺ֣ן עַמֶּ֑ךָ כִּסִּ֖יתָ כָל־חַטָּאתָ֣ם סֶֽלָה׃ ‬
Du har trukket tilbake all din harme, du har vendt deg bort fra din brennende vrede.
אָסַ֥פְתָּ כָל־עֶבְרָתֶ֑ךָ הֱ֝שִׁיב֗וֹתָ מֵחֲר֥וֹן אַפֶּֽךָ׃ ‬
Før oss tilbake, du vår frelses Gud, og la din harme mot oss opphøre.
שׁ֭וּבֵנוּ אֱלֹהֵ֣י יִשְׁעֵ֑נוּ וְהָפֵ֖ר כַּֽעַסְךָ֣ עִמָּֽנוּ׃ ‬
Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
הַלְעוֹלָ֥ם תֶּֽאֱנַף־בָּ֑נוּ תִּמְשֹׁ֥ךְ אַ֝פְּךָ֗ לְדֹ֣ר וָדֹֽר׃ ‬
Vil du ikke igjen gi oss liv, så ditt folk kan glede seg i deg?
הֽ͏ֲלֹא־אַ֭תָּה תָּשׁ֣וּב תְּחַיֵּ֑נוּ וְ֝עַמְּךָ֗ יִשְׂמְחוּ־בָֽךְ׃ ‬
Herre, vis oss din miskunn, og gi oss din frelse.
הַרְאֵ֣נוּ יְהוָ֣ה חַסְדֶּ֑ךָ וְ֝יֶשְׁעֲךָ֗ תִּתֶּן־לָֽנוּ׃ ‬
Jeg vil lytte til hva Gud Herren taler, for han taler fred til sitt folk og til sine trofaste – måtte de ikke vende tilbake til dårskap.
אֶשְׁמְעָ֗ה מַה־יְדַבֵּר֮ הָאֵ֢ל ׀ יְה֫וָ֥ה כִּ֤י ׀ יְדַבֵּ֬ר שָׁל֗וֹם אֶל־עַמּ֥וֹ וְאֶל־חֲסִידָ֑יו וְֽאַל־יָשׁ֥וּבוּ לְכִסְלָֽה׃ ‬
Sannelig, hans frelse er nær for dem som frykter ham, så herlighet kan bo i vårt land.
אַ֤ךְ ׀ קָר֣וֹב לִירֵאָ֣יו יִשְׁע֑וֹ לִשְׁכֹּ֖ן כָּב֣וֹד בְּאַרְצֵֽנוּ׃ ‬
Miskunn og sannhet skal møtes, rettferd og fred skal kysse hverandre.
חֶֽסֶד־וֶאֱמֶ֥ת נִפְגָּ֑שׁוּ צֶ֖דֶק וְשָׁל֣וֹם נָשָֽׁקוּ׃ ‬
Sannhet skal spire frem fra jorden, og rettferd skal skue ned fra himmelen.
אֱ֭מֶת מֵאֶ֣רֶץ תִּצְמָ֑ח וְ֝צֶ֗דֶק מִשָּׁמַ֥יִם נִשְׁקָֽף׃ ‬
Herren skal også gi det som godt er, og vårt land skal gi sin grøde.
גַּם־יְ֭הוָה יִתֵּ֣ן הַטּ֑וֹב וְ֝אַרְצֵ֗נוּ תִּתֵּ֥ן יְבוּלָֽהּ׃ ‬
Rettferd skal gå foran ham og gjøre hans fotspor til en vei.
צֶ֭דֶק לְפָנָ֣יו יְהַלֵּ֑ךְ וְיָשֵׂ֖ם לְדֶ֣רֶךְ פְּעָמָֽיו׃ ‬