FLOGVIT
.bible

1. KrønikebokKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
De førte Guds ark inn og satte den midt i teltet som David hadde reist for den. Så bar de fram brennoffer og fredsoffer for Guds ansikt.
Dei førte Guds ark inn og sette henne midt i teltet som David hadde reist for henne.
Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.
Då David var ferdig med å ofra brennofferet og fredsofferet, velsigna han folket i Herrens namn.
Han delte ut til hver eneste israelitt, både mann og kvinne, et brød, et stykke kjøtt og en rosinkake.
Han delte ut til kvar einaste israelitt, både mann og kvinne, eit brød, ein daddelkake og ei rosinkake.
Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, til å påkalle, takke og lovprise Herren, Israels Gud.
Han sette nokre av levittane til å gjera teneste framfor Herrens ark, til å prisa, takka og lova Herren, Israels Gud.
Asaf var leder, og Sakarja var nestleder. Jeiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Jeiel spilte på harper og lyrer, og Asaf slo på cymbalene.
Asaf var leiar, og Sakarja var nestleiar. Så kom Jeiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Jeiel med lyrer og harper. Asaf slo på symbalar.
Prestene Benaja og Jahasiel blåste stadig i trompetene foran Guds paktsark.
Prestane Benaja og Jahasiel bles stadig på trompetar framfor Guds paktsark.
Den dagen var det David for første gang ga Asaf og hans brødre i oppdrag å lovprise Herren:
Den dagen var det David fyrst overlét til Asaf og brørne hans å lovprisa Herren:
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene!
Takk Herren, kall på namnet hans, gjer gjerningane hans kjende mellom folka!
Syng for ham, spill for ham, tal om alle hans under!
Syng for han, spel for han, tal om alle hans undergjerningar!
Vær stolte av hans hellige navn! La hjertet glede seg hos dem som søker Herren!
Gled dykk over hans heilage namn! Lat hjartet fryda seg hos dei som søkjer Herren!
Søk Herren og hans styrke, søk alltid hans ansikt!
Søk Herren og hans kraft, søk alltid hans andlet!
Husk de underfulle gjerninger han har gjort, hans tegn og dommene fra hans munn,
Kom i hug undergjerningane han har gjort, hans teikn og domane frå hans munn,
dere som er ætt av Israel, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
du Israels ætt, hans tenar, born av Jakob, hans utvalde!
Han er Herren vår Gud, over hele jorden gjelder hans dommer.
Han er Herren, vår Gud, over heile jorda gjeld hans domar.
Husk hans pakt til evig tid, ordet han fastsatte for tusen slekter,
Kom i hug pakta hans til evig tid, ordet han gav for tusen slekter,
pakten han sluttet med Abraham, og eden han svor til Isak.
pakta han gjorde med Abraham, og eiden hans til Isak.
Han stadfestet den som en lov for Jakob, som en evig pakt for Israel,
Han stadfeste det som ei lov for Jakob, ei evig pakt for Israel,
da han sa: «Deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvelodd.»
då han sa: «Til deg vil eg gje landet Kanaan som den delen de skal arva.»
Den gang var dere få i tallet, bare en håndfull, og fremmede der.
Då de var få i talet, berre ein liten flokk, og framande i landet.
De vandret fra folkeslag til folkeslag, fra ett rike til et annet folk.
Dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna.
Han lot ingen undertrykke dem, han refset konger for deres skyld:
Han lét ingen undertrykkja dei, han refsa kongar for deira skuld:
«Rør ikke mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe ondt!»
«Rør ikkje mine salva, gjer ikkje mine profetar vondt!»
Syng for Herren, all jorden! Forkynn hans frelse fra dag til dag!
Syng for Herren, all jorda! Forkynn frelsa hans dag etter dag!
Fortell blant folkeslagene om hans herlighet, blant alle folk om hans under!
Forkynn hans herlegdom mellom folkeslaga, hans undergjerningar mellom alle folk!
For Herren er stor og høyt å prise, han er å frykte mer enn alle guder.
For stor er Herren og verdig all lovprising, og han er å frykta framfor alle gudar.
For alle folkenes guder er avguder, men Herren har skapt himmelen.
For alle gudane til folka er avgudar, men Herren har skapt himmelen.
Høyhet og prakt er for hans ansikt, styrke og glede er på hans sted.
Prakt og herlegdom er framfor han, styrke og glede er på hans stad.
Gi Herren ære, dere folkeslekter, gi Herren ære og makt!
Gjev Herren ære, de folk og slekter, gjev Herren ære og makt!
Gi Herren den ære hans navn fortjener! Bær fram gaver og kom for hans ansikt, tilbe Herren i hellig prakt!
Gjev Herren den æra hans namn fortener! Kom fram for hans åsyn med gåver! Tilbe Herren i heilag prakt!
Skjelv for hans ansikt, all jorden! Ja, verden står fast, den rokkes ikke.
Skjelv for han, all jorda! Verda står fast, ho kan ikkje rokkast.
La himmelen glede seg og jorden juble! La dem si blant folkene: «Herren er konge!»
Lat himmelen gleda seg og jorda fryda seg! Lat dei seia mellom folka: «Herren er konge!»
La havet bruse med alt som fyller det! La marken juble med alt som er på den!
Lat havet brusa og alt som fyller det! Lat marka jubla og alt som er på henne!
Da skal trærne i skogen juble for Herrens ansikt, for han kommer for å dømme jorden.
Då skal trea i skogen ropa av fryd for Herrens åsyn, for han kjem for å dømma jorda.
Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn!
Takk Herren, for han er god, evig varer hans miskunn!
Si: Frels oss, vår frelses Gud! Samle oss og redd oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og ære deg med lovsang!
Sei: «Frels oss, du vår frelses Gud! Samla oss og fri oss frå folkeslaga, så vi kan takka ditt heilage namn og jubla i å lovsyngja deg!»
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket sa «Amen» og priste Herren.
Lova vere Herren, Israels Gud, frå æve til æve! Og heile folket sa «Amen» og «Lov Herren!»
Så lot han Asaf og hans brødre bli der ved Herrens paktsark for å gjøre tjeneste foran arken til enhver tid, etter hva hver dag krevde.
Så lét David Asaf og brørne hans vera att framfor Herrens paktsark for å gjera teneste framfor arken til kvar tid, etter det som kvar dag kravde.
Obed-Edom og hans brødre var sekstiåtte i tallet.
Obed-Edom og brørne deira, sekstioåtte i talet, og Obed-Edom, son til Jedutun, og Hosa var dørvoktarar.
Presten Sadok og hans brødre, prestene, lot han bli foran Herrens bolig på offerhøyden i Gibeon
Presten Sadok og brørne hans, prestane, sette han framfor Herrens bustad på offerhaugen i Gibeon
for å bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, morgen og kveld, og gjøre alt som er skrevet i Herrens lov, den han ga Israel som påbud.
for å ofra brennoffer til Herren på brennofferaltaret støtt, morgon og kveld, og gjera alt som er skrive i Herrens lov, som han gav Israel påbod om.
Sammen med dem var Heman og Jedutun og de øvrige utvalgte som var nevnt ved navn, for å prise Herren, for evig varer hans miskunn.
Saman med dei var Heman og Jedutun og dei andre utvalde som var nemnde med namn, til å prisa Herren, for hans miskunn varer evig.
Hos dem hadde Heman og Jedutun trompeter og cymbler til dem som spilte, og instrumenter til lovsangen for Gud. Jedutuns sønner var ved porten.
Heman og Jedutun hadde trompetar og symbalar til å spela på, og instrument til songane for Gud. Sønene til Jedutun var dørvoktarar.
Så gikk hele folket hjem, hver til sitt. Og David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.
Så gjekk heile folket heim, kvar til sitt. Og David vende attende for å velsigna sitt eige hus.
←→