FLOGVIT
.bible

EsraKapittel 8

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dette er overhovuda for ættene deira og ættetavla til dei som drog opp med meg frå Babel under kong Artaxerxes si regjeringstid:
Dette er overhodene for familiene og slektsregisteret over dem som dro opp med meg fra Babel under kong Artaxerxes' regjeringstid:
Av Pinehas sine etterkomarar: Gersjom. Av Itamar sine etterkomarar: Daniel. Av David sine etterkomarar: Hattusj.
Av Pinehas' etterkommere: Gersjom. Av Itamars etterkommere: Daniel. Av Davids etterkommere: Hattusj.
Av Sjekanja sine etterkomarar, av Parosj sine etterkomarar: Sakarja, og med han var det registrert hundre og femti menn.
Av Sjekanjas etterkommere, av Parosj' etterkommere: Sakarja, og med ham var det registrert hundre og femti menn.
Av Pahat-Moab sine etterkomarar: Eljoenai, son til Zerahja, og med han to hundre menn.
Av Pahat-Moabs etterkommere: Eljoenai, sønn av Serahja, og med ham to hundre menn.
Av Sjekanja sine etterkomarar: sonen til Jahasiel, og med han tre hundre menn.
Av Sjekanjas etterkommere: Jahasiels sønn, og med ham tre hundre menn.
Av Adin sine etterkomarar: Ebed, son til Jonatan, og med han femti menn.
Av Adins etterkommere: Ebed, sønn av Jonatan, og med ham femti menn.
Av Elam sine etterkomarar: Jesaja, son til Atalja, og med han sytti menn.
Av Elams etterkommere: Jesaja, sønn av Atalja, og med ham sytti menn.
Av Sjefatja sine etterkomarar: Sebadja, son til Mikael, og med han åtti menn.
Av Sjefatjas etterkommere: Sebadja, sønn av Mikael, og med ham åtti menn.
Av Joab sine etterkomarar: Obadja, son til Jehiel, og med han to hundre og atten menn.
Av Joabs etterkommere: Obadja, sønn av Jehiel, og med ham to hundre og atten menn.
Av Sjelomit sine etterkomarar: sonen til Josifja, og med han hundre og seksti menn.
Av Sjelomits etterkommere: ben-Josifja, og med ham hundre og seksti menn.
Av Bebai sine etterkomarar: Sakarja, son til Bebai, og med han tjueåtte menn.
Av Bebais etterkommere: Sakarja, sønn av Bebai, og med ham tjueåtte menn.
Av Azgad sine etterkomarar: Johanan, son til Hakkatan, og med han hundre og ti menn.
Av Azgads etterkommere: Johanan, sønn av Hakkatan, og med ham hundre og ti menn.
Av Adonikam sine etterkomarar, dei siste: Dette er namna deira: Elifelet, Jeiel og Sjemaja, og med dei seksti menn.
Av Adonikams etterkommere, de siste: Dette er navnene deres: Elifelet, Je'iel og Sjemaja, og med dem seksti menn.
Av Bigvai sine etterkomarar: Utai og Zakkur, og med han sytti menn.
Av Bigvais etterkommere: Utai og Zakkur, og med dem sytti menn.
Eg samla dei ved elva som renn til Ahava, og vi slo leir der i tre dagar. Då eg såg nærare på folket og prestane, fann eg ingen av Levi sine etterkomarar der.
Jeg samlet dem ved elven som renner mot Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Da jeg gransket folket og prestene, fant jeg ingen av Levis etterkommere der.
Då sende eg bod etter leiarane Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, og etter dei kunnige mennene Jojarib og Elnatan.
Da sendte jeg bud etter Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, som var ledere, og etter Jojarib og Elnatan, som var lærere.
Eg sende dei til Iddo, leiaren på staden Kasifja, og la ord i munnen deira som dei skulle tala til Iddo og brørne hans, tempeltenarene, på staden Kasifja, så dei kunne senda oss tenarar til huset åt vår Gud.
Jeg ga dem ordre om å gå til Iddo, overhodet, på stedet Kasifja, og la ordene i deres munn som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, for at de skulle sende oss tjenere til vår Guds hus.
Og fordi den gode handa åt vår Gud var over oss, førte dei til oss ein klok mann av etterkomarane til Mahli, son til Levi, son til Israel, nemleg Sjerebja med sønene og brørne sine, atten menn.
Fordi vår Guds gode hånd var over oss, sendte de oss en forstandig mann av etterkommerne til Mahli, sønn av Levi, sønn av Israel, nemlig Sjerebja med hans sønner og brødre, atten menn.
Og Hasjabja, og med han Jesja av Merari sine etterkomarar, med brørne og sønene deira, tjue menn.
Dessuten Hasjabja og med ham Jesaja av Meraris etterkommere, hans brødre og deres sønner, tjue menn.
Av tempeltenarene, som David og leiarane hadde sett til å tena levittane, var det to hundre og tjue tempeltenarar, alle oppførte med namn.
Av tempeltjenerne, som David og lederne hadde gitt til levittenes tjeneste, kom to hundre og tjue tempeltjenere, alle oppført med navn.
Der ved Ahava-elva lyste eg ut ei faste, så vi kunne ydmjuka oss for vår Gud og be han om ei trygg ferd for oss, borna våre og alt det vi eigde.
Der ved Ahava-elven utropte jeg en faste, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud og be ham om en trygg reise for oss, våre barn og alt vi eide.
For eg skamma meg for å be kongen om soldatar og ryttarar til å verna oss mot fiendar på vegen, ettersom vi hadde sagt til kongen: «Handa åt vår Gud er over alle som søkjer han, til det gode, men hans makt og vreide er mot alle som forlet han.»
For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.»
Så fasta vi og bad til vår Gud om dette, og han høyrde bøna vår.
Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte vår bønn.
Så skilde eg ut tolv av leiarane blant prestane: Sjerebja, Hasjabja og ti av brørne deira.
Så skilte jeg ut tolv av prestenes ledere, sammen med Sjerebja og Hasjabja, og ti av deres brødre.
Eg vog opp for dei sølvet, gullet og kara, den gåva til huset åt vår Gud som kongen, rådgjevarane hans, stormennene og heile Israel som var til stades, hadde gjeve.
Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, gaven til vår Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans fyrster og alle israelittene som var til stede, hadde gitt.
Eg vog ut i hendene deira seks hundre og femti talentar sølv, sølvkar til ein verdi av hundre talentar, og hundre talentar gull,
Jeg veide opp i deres hender seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar til en verdi av hundre talenter, og hundre talenter gull.
tjue gullskåler verd tusen darikkar, og to kar av fin, skinande bronse, like kostbare som gull.
Dessuten tjue gullskåler verdt tusen darikker, og to kar av fin, skinnende bronse, like kostbare som gull.
Og eg sa til dei: «De er heilage for Herren, og kara er heilage. Sølvet og gullet er ei frivillig gåve til Herren, dykkar fedrar sin Gud.
Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige. Sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.
Vak over det og ta vare på det til de veg det ut framfor leiarane for prestane og levittane og overhovuda for Israels ætter i Jerusalem, i romma i Herrens hus.»
Vær på vakt og pass på dette til dere veier det opp foran prestenes ledere, levittene og Israels familieoverhoder i Jerusalem, i rommene i Herrens hus.»
Så tok prestane og levittane imot det utvegde sølvet og gullet og kara for å føra det til Jerusalem, til huset åt vår Gud.
Så tok prestene og levittene imot det oppveide sølvet og gullet og karene for å bringe det til Jerusalem, til vår Guds hus.
Vi braut opp frå Ahava-elva den tolvte dagen i den fyrste månaden for å fara til Jerusalem. Vår Guds hand var over oss, og han berga oss frå fiendar og frå bakhaldsåtak langs vegen.
Vi brøt opp fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiender og bakholdsangrep langs veien.
Vi kom til Jerusalem og heldt oss i ro der i tre dagar.
Vi kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
På den fjerde dagen vart sølvet, gullet og kara vegne i huset åt vår Gud og overlatne til presten Meremot, son til Uria. Saman med han var Eleasar, son til Pinehas, og levittane Jozabad, son til Jesua, og Noadja, son til Binnui.
På den fjerde dagen ble sølvet, gullet og karene veid opp i vår Guds hus og overgitt til presten Meremot, sønn av Uria. Sammen med ham var Eleasar, sønn av Pinehas, og levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui.
Alt vart talt og vege, og heile vekta vart skriven ned den gongen.
Alt ble talt og veid, og hele vekten ble skrevet ned på den tiden.
Dei som kom frå fangenskapet, dei som hadde vore i eksil, bar fram brennoffer til Israels Gud: tolv oksar for heile Israel, nittiseks verar, syttisju lam og tolv geitebukkar som syndoffer — alt saman eit brennoffer for Herren.
De som kom fra fangenskapet, de bortførte, bar fram brennoffer til Israels Gud: tolv okser for hele Israel, nittiseks værer, syttisyv lam og tolv geitebukker som syndoffer. Alt dette var brennoffer for Herren.
Dei overleverte kongens påbod til kongens satrappar og guvernørane i landet vest for elva, og desse støtta folket og Guds hus.
De overleverte kongens forordninger til kongens satraper og stattholderne i landet bortenfor elven, og disse støttet folket og Guds hus.
←→