JohannesKapittel 13

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det siste måltidMMLJ

Innstiftelsen av nattverden. Johannes har fotvaskingen.

20Da kvelden kom, lå han til bords med de tolv.

21Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

22Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre begynte å si til ham: «Det er vel ikke jeg, Herre?»

23Han svarte: «Den som dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.»

24Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for ham om han aldri var født.»

25Judas, han som forrådte ham, tok til orde og sa: «Det er vel ikke jeg, rabbi?» Jesus svarte ham: «Du har sagt det.»

26Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det og ga det til disiplene og sa: «Ta og spis! Dette er mitt legeme.»

27Og han tok et beger, takket, ga dem det og sa: «Drikk alle av det!

28For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.

29Jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne frukten av vintreet før den dagen da jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.»

30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

17Da kvelden kom, kom han med de tolv.

18Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg, en som spiser med meg.»

19De ble bedrøvet og begynte å si til ham, én etter én: «Det er vel ikke meg?»

20Han sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.

21For Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»

22Mens de spiste, tok han et brød, velsignet og brøt det, og ga dem det. Og han sa: «Ta imot. Dette er min kropp.»

23Så tok han et beger, takket og ga dem det, og de drakk alle av det.

24Og han sa til dem: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.»

25Sannelig, jeg sier dere: Jeg skal ikke lenger drikke av vintreets frukt før den dagen da jeg drikker den ny i Guds rike.»

26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

14Da timen kom, inntok han sin plass ved bordet sammen med apostlene.

15Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet sammen med dere før jeg skal lide.

16For jeg sier dere: Jeg skal ikke spise det igjen før det er fullkommet i Guds rike.»

17Så tok han et beger, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere.

18For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»

19Så tok han et brød, takket, brøt det og ga det til dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

20Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

21Men se, hånden til ham som forråder meg, er med meg her på bordet.

22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!»

23Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Johannes(du leser)

1Det var like før påskehøytiden. Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.

2Under måltidet – djevelen hadde allerede lagt det i hjertet på Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham –

3og Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk tilbake til Gud,

4reiste han seg fra måltidet, la av seg kappen, tok et linklede og bandt det om seg.

5Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkleet han hadde rundt seg.

6Han kom da til Simon Peter. Peter sa til ham: «Herre, er det du som vasker mine føtter?»

7Jesus svarte og sa til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»

8Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»

9Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»

10Jesus sa til ham: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ellers helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»

11For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»

12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?

13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.

14Når da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.

15For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere skal gjøre slik jeg har gjort mot dere.

16Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og en utsending er ikke større enn den som har sendt ham.

17Hvis dere vet dette, er dere salige dersom dere gjør det.

18Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men det skjer for at Skriften skal bli oppfylt: 'Den som spiser mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.'

19Jeg sier dere dette nå, før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at JEG ER.

20Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»

21Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.

23En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu bryst.

24Simon Peter ga ham et tegn for at han skulle spørre hvem det var han talte om.

25Han lente seg da mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»

26Jesus svarte: «Det er han jeg gir brødstykket til etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.

27Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»

28Men ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.

29Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.

30Da han hadde tatt brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.

Det var like før påskehøytiden. Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste.
Det var like før påskehøgtida, og Jesus visste at timen hans var komen då han skulle gå bort frå denne verda til Far sin. Han hadde elska sine eigne som var i verda, og han elska dei til det siste.
Under måltidet – djevelen hadde allerede lagt det i hjertet på Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham –
Under kveldsmåltidet hadde djevelen alt lagt det i hjartet til Judas, son til Simon Iskariot, at han skulle svika Jesus.
og Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk tilbake til Gud,
Jesus visste at Far hans hadde gjeve alt i hendene hans, og at han var komen frå Gud og skulle gå til Gud.
reiste han seg fra måltidet, la av seg kappen, tok et linklede og bandt det om seg.
Då reiste han seg frå måltidet, la av seg ytterkleda, tok eit handklede og batt det om seg.
Deretter helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkleet han hadde rundt seg.
Så helte han vatn i eit fat og tok til å vaska føtene til læresveinane og tørka dei med handkledet han hadde bunde om seg.
Han kom da til Simon Peter. Peter sa til ham: «Herre, er det du som vasker mine føtter?»
Han kom då til Simon Peter, som sa til han: «Herre, skal du vaska føtene mine?»
Jesus svarte og sa til ham: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.»
Jesus svara han: «Det eg gjer, skjønar du ikkje no, men du skal forstå det seinare.»
Peter sa til ham: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!» Jesus svarte ham: «Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del i meg.»
Peter sa til han: «Aldri i verda skal du vaska føtene mine!» Jesus svara: «Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg.»
Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til han: «Herre, ikkje berre føtene mine, men hendene og hovudet òg!»
Jesus sa til ham: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ellers helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.»
Jesus sa til han: «Den som har bada, treng berre å vaska føtene, elles er han heilt rein. Og de er reine, men ikkje alle.»
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste kven som skulle svika han. Difor sa han: «Ikkje alle er reine.»
Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort med dere?
Då han hadde vaska føtene deira og teke på seg kleda att og lagt seg til bords, sa han til dei: «Forstår de kva eg har gjort for dykk?»
Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.
De kallar meg Meisteren og Herren, og det med rette, for det er eg.
Når da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Når no eg, Herren og Meisteren, har vaska føtene dykkar, då skal de òg vaska føtene til kvarandre.
For jeg har gitt dere et forbilde, for at dere skal gjøre slik jeg har gjort mot dere.
Eg har gjeve dykk eit føredøme, så de skal gjera slik eg har gjort for dykk.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, og en utsending er ikke større enn den som har sendt ham.
Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein utsending er ikkje større enn den som sende han.
Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men det skjer for at Skriften skal bli oppfylt: 'Den som spiser mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.'
Eg talar ikkje om dykk alle. Eg veit kven eg har valt ut. Men Skrifta må oppfyllast: 'Han som et brødet mitt, har lyft hælen sin mot meg.'
Jeg sier dere dette nå, før det skjer, for at dere, når det skjer, skal tro at JEG ER.
Frå no av seier eg dykk det før det skjer, så de, når det skjer, skal tru at Eg Er.
Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot en jeg sender, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.»
Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek imot han som har sendt meg.
Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i ånden, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»
Då Jesus hadde sagt dette, vart han oppskaka i ånda, og han vitna og sa: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Ein av dykk skal svika meg.»
Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
Læresveinane såg på kvarandre, uvisse om kven han tala om.
En av disiplene, han som Jesus elsket, lå til bords ved Jesu bryst.
Ein av læresveinane, han som Jesus elska, låg ved bringa til Jesus.
Simon Peter ga ham et tegn for at han skulle spørre hvem det var han talte om.
Simon Peter nikka til han for at han skulle spørja kven det var Jesus tala om.
Han lente seg da mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
Han lente seg då mot brystet til Jesus og sa: «Herre, kven er det?»
Jesus svarte: «Det er han jeg gir brødstykket til etter at jeg har dyppet det.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, sønn av Simon Iskariot.
Jesus svara: «Det er han eg gjev brødbiten til når eg har duppa han.» Så duppa han brødbiten og gav han til Judas, son til Simon Iskariot.
Og etter brødstykket fór Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart.»
Og då Judas hadde teke imot brødbiten, fór Satan inn i han. Jesus sa til han: «Gjer snart det du vil gjera!»
Men ingen av dem som lå til bords, forsto hvorfor han sa dette til ham.
Men ingen av dei som låg til bords, skjøna kvifor han sa dette til han.
Siden Judas hadde pengekassen, trodde noen at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller at han skulle gi noe til de fattige.
Sidan Judas hadde pengepungen, tenkte somme at Jesus sa til han at han skulle kjøpa det dei trong til høgtida, eller at han skulle gje noko til dei fattige.
Da han var gått ut, sa Jesus: «Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
Då han var gått ut, sa Jesus: «No er Menneskesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i han.»
Hvis Gud er herliggjort i ham, skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og han skal snart herliggjøre ham.
Er Gud herleggjord i han, skal òg Gud herleggjera han i seg sjølv, ja, snart skal han herleggjera han.
Mine barn, ennå en liten stund er jeg hos dere. Dere skal søke meg, og som jeg sa til jødene: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme,' slik sier jeg nå også til dere.
Mine born, endå ei lita stund er eg hjå dykk. De skal leita etter meg, og som eg sa til jødane: 'Dit eg går, kan ikkje de koma', det seier eg no òg til dykk.
Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
Eit nytt bod gjev eg dykk: De skal elska kvarandre. Som eg har elska dykk, skal de elska kvarandre.
Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
På dette skal alle kjenna at de er læresveinane mine: at de har kjærleik seg imellom.
Simon Peter sa til ham: «Herre, hvor går du?» Jesus svarte: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.»
Simon Peter sa til han: «Herre, kvar går du?» Jesus svara: «Dit eg går, kan du ikkje følgja meg no, men du skal følgja meg seinare.»
Peter sa til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg!»
Peter sa til han: «Herre, kvifor kan eg ikkje følgja deg no? Eg vil gje livet mitt for deg!»
Jesus svarte: «Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
Jesus svara: «Vil du gje livet ditt for meg? Sanneleg, sanneleg, eg seier deg: Hanen skal ikkje gala før du har fornekta meg tre gonger.»