LukasKapittel 5

Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
De første disiplene kallesMMLJ

Lukas inkluderer den mirakuløse fiskefangsten. Johannes har en annen setting.

18Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han to brør, Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans. Dei kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.

19Og han sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar.»

20Straks forlét dei garna og følgde han.

21Då han gjekk vidare derifrå, såg han to andre brør, Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten saman med far sin, Sebedeus, og bøtte garna sine. Han kalla på dei.

22Straks forlét dei båten og far sin og følgde han.

16Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han Simon og Andreas, bror til Simon, kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.

17Jesus sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!»

18Straks la dei att garna og følgde han.

19Då han gjekk litt lenger fram, såg han Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten og bøtte garna.

20Straks kalla han dei, og dei la att far sin, Sebedeus, i båten saman med arbeidsfolka og følgde Jesus.

Lukas(du leser)

1Medan Jesus stod ved Gennesaretsjøen, trengde folkemengda seg innpå han for å høyra Guds ord.

2Då såg han to båtar som låg ved stranda. Fiskarane hadde gått ut av dei og heldt på å skylja garna.

3Han gjekk ut i ein av båtane, den som høyrde Simon til, og bad han leggja litt ut frå land. Så sette han seg og underviste folkemengda frå båten.

4Då han var ferdig med å tala, sa han til Simon: «Legg ut på djupet og fir ut garna til fangst.»

5Simon svara: «Meister, vi har streva heile natta og ikkje fått noko. Men på ditt ord vil eg fira ut garna.»

6Då dei gjorde det, fekk dei så mykje fisk at garna heldt på å rivna.

7Dei gav teikn til arbeidslaget sitt i den andre båten at dei skulle koma og hjelpa dei. Dei kom, og dei fylte begge båtane så mykje at dei var nær ved å søkka.

8Då Simon Peter såg dette, fall han ned for knea åt Jesus og sa: «Gå frå meg, Herre! Eg er ein syndig mann.»

9For ei stor otte hadde gripe han og alle som var med han, over den fiskefangsten dei hadde fått.

10Like eins var det med Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, som var kompanjongane til Simon. Då sa Jesus til Simon: «Ver ikkje redd! Frå no av skal du fanga menneske.»

11Så rodde dei båtane til lands, forlét alt og følgde han.

JohannesJoh 1:35-51

35Dagen etter stod Johannes der igjen med to av læresveinane sine.

36Då han såg Jesus koma gåande, sa han: «Sjå, Guds lam!»

37Dei to læresveinane høyrde kva han sa, og følgde etter Jesus.

38Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han til dei: «Kva leitar de etter?» Dei sa til han: «Rabbi» – det tyder lærar – «kvar bur du?»

39Han sa til dei: «Kom og sjå!» Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen.

40Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og som hadde følgt etter Jesus.

41Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har funne Messias!» – det tyder Kristus.

42Han tok han med til Jesus. Jesus såg på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal kallast Kefas» – det tyder Peter.

43Dagen etter ville Jesus fara til Galilea. Han fann Filip og sa til han: «Følg meg!»

44Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå.

45Filip fann Natanael og sa til han: «Vi har funne han som Moses skreiv om i lova, og som profetane skreiv om: Jesus frå Nasaret, son til Josef.»

46«Kan det koma noko godt frå Nasaret?» sa Natanael. Filip sa til han: «Kom og sjå!»

47Jesus såg Natanael koma mot seg og sa om han: «Sjå, her er ein ekte israelitt, ein som er utan svik.»

48Natanael spurde: «Kvar kjenner du meg frå?» Jesus svara: «Eg såg deg medan du var under fikentreet, før Filip ropa på deg.»

49Då sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»

50Jesus svara: «Trur du fordi eg sa at eg såg deg under fikentreet? Du skal få sjå større ting enn dette.»

51Og han sa til han: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga opp og stiga ned over Menneskesonen.»

Den lamme helbredetMML

Venner senker den lamme gjennom taket.

MatteusMatt 9:1-8

1Han gjekk om bord i båten, fór over sjøen og kom til heimbyen sin.

2Då bar dei fram til han ein lam mann som låg på ei seng. Då Jesus såg trua deira, sa han til den lamme: «Ver frimodig, son min! Syndene dine er tilgjevne.»

3Då sa nokre av dei skriftlærde ved seg sjølve: «Denne mannen spottar Gud.»

4Men Jesus kjende tankane deira og sa: «Kvifor tenkjer de vondt i hjarta dykkar?»

5For kva er lettast å seia: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp og gå'?

6Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – då sa han til den lamme: «Stå opp, ta senga di og gå heim!»

7Og han stod opp og gjekk heim.

8Då folket såg det, vart dei fylte av ærefrykt og prisa Gud, som hadde gjeve menneske slik makt.

1Nokre dagar seinare kom han attende til Kapernaum, og det vart kjent at han var heime.

2Så mange samla seg at det ikkje lenger var plass, ikkje eingong framfor døra. Og han tala ordet til dei.

3Då kom dei til han med ein lam mann, boren av fire menn.

4Sidan dei ikkje kunne koma fram til han på grunn av folkemengda, tok dei av taket over den staden der han var. Dei laga ei opning og firte ned båra som den lamme låg på.

5Då Jesus såg trua deira, sa han til den lamme: «Barn, syndene dine er tilgjevne.»

6Men nokre av dei skriftlærde sat der og tenkte med seg sjølve:

7«Kvifor talar han slik? Han spottar! Kven kan tilgje synder utan éin – Gud?»

8Straks kjende Jesus i ånda si at dei tenkte slik, og han sa til dei: «Kvifor tenkjer de slik i hjarta dykkar?»

9Kva er lettast å seia til den lamme: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp, ta båra di og gå'?

10Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – sa han til den lamme:

11«Eg seier deg: Stå opp, ta båra di og gå heim til huset ditt.»

12Då stod han opp, tok straks båra si og gjekk ut framfor auga på alle. Alle vart fulle av undring og prisa Gud og sa: «Noko slikt har vi aldri sett!»

Lukas(du leser)

17Ein dag medan han underviste, sat det farisearar og lovlærarar der som var komne frå alle landsbyar i Galilea og Judea og frå Jerusalem. Og Herrens kraft var til stades så han kunne lækja.

18Då kom det nokre menn som bar ein lam mann på ei båre. Dei prøvde å få han inn og leggja han ned framfor Jesus.

19Men dei fann ikkje nokon måte å få han inn på grunn av folkemengda. Difor gjekk dei opp på taket og firte han ned gjennom taksteinen på båra, midt framfor Jesus.

20Då Jesus såg trua deira, sa han: «Menneske, syndene dine er tilgjevne.»

21Då tok dei skriftlærde og farisearane til å tenkja: «Kven er han som talar slik spott? Kven kan tilgje synder utan Gud åleine?»

22Men Jesus kjende tankane deira, og sa til dei: «Kva er det de tenkjer i hjarto dykkar?»

23Kva er lettast å seia: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp og gå'?

24Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – så sa han til den lamme: «Eg seier deg: Stå opp, ta båra di og gå heim!»

25Og straks reiste han seg framfor dei, tok det han hadde lege på, og gjekk heim medan han lova Gud.

26Alle vart gripne av undring og lova Gud. Dei vart fylte av ærefrykt og sa: «Vi har sett utruleg ting i dag!»

Medan Jesus stod ved Gennesaretsjøen, trengde folkemengda seg innpå han for å høyra Guds ord.
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ τὸν ὄχλον ἐπικεῖσθαι αὐτῷ ⸀καὶ ἀκούειν τὸν λόγον τοῦ θεοῦ καὶ αὐτὸς ἦν ἑστὼς παρὰ τὴν λίμνην Γεννησαρέτ,
Då såg han to båtar som låg ved stranda. Fiskarane hadde gått ut av dei og heldt på å skylja garna.
καὶ εἶδεν ⸂δύο πλοῖα⸃ ἑστῶτα παρὰ τὴν λίμνην, οἱ δὲ ἁλιεῖς ⸂ἀπʼ αὐτῶν ἀποβάντες⸃ ⸀ἔπλυνον τὰ δίκτυα.
Han gjekk ut i ein av båtane, den som høyrde Simon til, og bad han leggja litt ut frå land. Så sette han seg og underviste folkemengda frå båten.
ἐμβὰς δὲ εἰς ἓν τῶν πλοίων, ὃ ⸀ἦν Σίμωνος, ἠρώτησεν αὐτὸν ἀπὸ τῆς γῆς ἐπαναγαγεῖν ὀλίγον, ⸂καθίσας δὲ ἐκ τοῦ πλοίου ἐδίδασκεν⸃ τοὺς ὄχλους.
Då han var ferdig med å tala, sa han til Simon: «Legg ut på djupet og fir ut garna til fangst.»
ὡς δὲ ἐπαύσατο λαλῶν, εἶπεν πρὸς τὸν Σίμωνα· Ἐπανάγαγε εἰς τὸ βάθος καὶ χαλάσατε τὰ δίκτυα ὑμῶν εἰς ἄγραν.
Simon svara: «Meister, vi har streva heile natta og ikkje fått noko. Men på ditt ord vil eg fira ut garna.»
καὶ ἀποκριθεὶς ⸀Σίμων ⸀εἶπεν· Ἐπιστάτα, διʼ ⸀ὅλης νυκτὸς κοπιάσαντες οὐδὲν ἐλάβομεν, ἐπὶ δὲ τῷ ῥήματί σου χαλάσω ⸂τὰ δίκτυα⸃.
Då dei gjorde det, fekk dei så mykje fisk at garna heldt på å rivna.
καὶ τοῦτο ποιήσαντες συνέκλεισαν πλῆθος ἰχθύων πολύ, ⸀διερρήσσετο δὲ ⸂τὰ δίκτυα⸃ αὐτῶν.
Dei gav teikn til arbeidslaget sitt i den andre båten at dei skulle koma og hjelpa dei. Dei kom, og dei fylte begge båtane så mykje at dei var nær ved å søkka.
καὶ κατένευσαν τοῖς ⸀μετόχοις ἐν τῷ ἑτέρῳ πλοίῳ τοῦ ἐλθόντας συλλαβέσθαι αὐτοῖς· καὶ ἦλθον, καὶ ἔπλησαν ἀμφότερα τὰ πλοῖα ὥστε βυθίζεσθαι αὐτά.
Då Simon Peter såg dette, fall han ned for knea åt Jesus og sa: «Gå frå meg, Herre! Eg er ein syndig mann.»
ἰδὼν δὲ Σίμων Πέτρος προσέπεσεν τοῖς γόνασιν Ἰησοῦ λέγων· Ἔξελθε ἀπʼ ἐμοῦ, ὅτι ἀνὴρ ἁμαρτωλός εἰμι, κύριε·
For ei stor otte hadde gripe han og alle som var med han, over den fiskefangsten dei hadde fått.
θάμβος γὰρ περιέσχεν αὐτὸν καὶ πάντας τοὺς σὺν αὐτῷ ἐπὶ τῇ ἄγρᾳ τῶν ἰχθύων ⸀ὧν συνέλαβον,
Like eins var det med Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, som var kompanjongane til Simon. Då sa Jesus til Simon: «Ver ikkje redd! Frå no av skal du fanga menneske.»
ὁμοίως δὲ καὶ Ἰάκωβον καὶ Ἰωάννην υἱοὺς Ζεβεδαίου, οἳ ἦσαν κοινωνοὶ τῷ Σίμωνι. καὶ εἶπεν πρὸς τὸν Σίμωνα ⸀ὁ Ἰησοῦς· Μὴ φοβοῦ· ἀπὸ τοῦ νῦν ἀνθρώπους ἔσῃ ζωγρῶν.
Så rodde dei båtane til lands, forlét alt og følgde han.
καὶ καταγαγόντες τὰ πλοῖα ἐπὶ τὴν γῆν ἀφέντες ⸀πάντα ἠκολούθησαν αὐτῷ.
Ein gong var Jesus i ein av byane. Der var det ein mann som var full av spedalskheit. Då han fekk sjå Jesus, kasta han seg ned med andletet mot jorda og bad han: «Herre, om du vil, kan du gjera meg rein.»
Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ εἶναι αὐτὸν ἐν μιᾷ τῶν πόλεων καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ πλήρης λέπρας· ⸂καὶ ἰδὼν⸃ τὸν Ἰησοῦν πεσὼν ἐπὶ πρόσωπον ἐδεήθη αὐτοῦ λέγων· Κύριε, ἐὰν θέλῃς δύνασαί με καθαρίσαι.
Jesus rette ut handa og rørte ved han og sa: «Eg vil. Bli rein!» Og straks forlét spedalskheita han.
καὶ ἐκτείνας τὴν χεῖρα ἥψατο αὐτοῦ ⸀εἰπών· Θέλω, καθαρίσθητι· καὶ εὐθέως ἡ λέπρα ἀπῆλθεν ἀπʼ αὐτοῦ.
Jesus påla han at han ikkje skulle fortelja dette til nokon: «Men gå og vis deg for presten og ber fram offer for reinsinginga di, slik som Moses har fastsett, til eit vitnemål for dei.»
καὶ αὐτὸς παρήγγειλεν αὐτῷ μηδενὶ εἰπεῖν, ἀλλὰ ἀπελθὼν δεῖξον σεαυτὸν τῷ ἱερεῖ, καὶ προσένεγκε περὶ τοῦ καθαρισμοῦ σου καθὼς προσέταξεν Μωϋσῆς εἰς μαρτύριον αὐτοῖς.
Men ordet om han spreidde seg endå meir, og store folkemengder samla seg for å høyra han og bli lækte for sjukdomane sine.
διήρχετο δὲ μᾶλλον ὁ λόγος περὶ αὐτοῦ, καὶ συνήρχοντο ὄχλοι πολλοὶ ἀκούειν καὶ ⸀θεραπεύεσθαι ἀπὸ τῶν ἀσθενειῶν αὐτῶν·
Men han drog seg tilbake til aude stader og bad.
αὐτὸς δὲ ἦν ὑποχωρῶν ἐν ταῖς ἐρήμοις καὶ προσευχόμενος.
Ein dag medan han underviste, sat det farisearar og lovlærarar der som var komne frå alle landsbyar i Galilea og Judea og frå Jerusalem. Og Herrens kraft var til stades så han kunne lækja.
Καὶ ἐγένετο ἐν μιᾷ τῶν ἡμερῶν καὶ αὐτὸς ἦν διδάσκων, καὶ ἦσαν καθήμενοι Φαρισαῖοι καὶ νομοδιδάσκαλοι οἳ ἦσαν ἐληλυθότες ἐκ πάσης κώμης τῆς Γαλιλαίας καὶ Ἰουδαίας καὶ Ἰερουσαλήμ· καὶ δύναμις κυρίου ἦν εἰς τὸ ἰᾶσθαι ⸀αὐτόν.
Då kom det nokre menn som bar ein lam mann på ei båre. Dei prøvde å få han inn og leggja han ned framfor Jesus.
καὶ ἰδοὺ ἄνδρες φέροντες ἐπὶ κλίνης ἄνθρωπον ὃς ἦν παραλελυμένος, καὶ ἐζήτουν αὐτὸν εἰσενεγκεῖν καὶ ⸀θεῖναι ἐνώπιον αὐτοῦ.
Men dei fann ikkje nokon måte å få han inn på grunn av folkemengda. Difor gjekk dei opp på taket og firte han ned gjennom taksteinen på båra, midt framfor Jesus.
καὶ μὴ εὑρόντες ποίας εἰσενέγκωσιν αὐτὸν διὰ τὸν ὄχλον ἀναβάντες ἐπὶ τὸ δῶμα διὰ τῶν κεράμων καθῆκαν αὐτὸν σὺν τῷ κλινιδίῳ εἰς τὸ μέσον ἔμπροσθεν τοῦ Ἰησοῦ.
Då Jesus såg trua deira, sa han: «Menneske, syndene dine er tilgjevne.»
καὶ ἰδὼν τὴν πίστιν αὐτῶν ⸀εἶπεν· Ἄνθρωπε, ἀφέωνταί σοι αἱ ἁμαρτίαι σου.
Då tok dei skriftlærde og farisearane til å tenkja: «Kven er han som talar slik spott? Kven kan tilgje synder utan Gud åleine?»
καὶ ἤρξαντο διαλογίζεσθαι οἱ γραμματεῖς καὶ οἱ Φαρισαῖοι λέγοντες· Τίς ἐστιν οὗτος ὃς λαλεῖ βλασφημίας; τίς δύναται ⸂ἁμαρτίας ἀφεῖναι⸃ εἰ μὴ μόνος ὁ θεός;
Men Jesus kjende tankane deira, og sa til dei: «Kva er det de tenkjer i hjarto dykkar?»
ἐπιγνοὺς δὲ ὁ Ἰησοῦς τοὺς διαλογισμοὺς αὐτῶν ἀποκριθεὶς εἶπεν πρὸς αὐτούς· Τί διαλογίζεσθε ἐν ταῖς καρδίαις ὑμῶν;
Kva er lettast å seia: 'Syndene dine er tilgjevne', eller å seia: 'Stå opp og gå'?
τί ἐστιν εὐκοπώτερον, εἰπεῖν· Ἀφέωνταί σοι αἱ ἁμαρτίαι σου, ἢ εἰπεῖν· ⸀Ἔγειρε καὶ περιπάτει;
Men for at de skal vita at Menneskesonen har makt på jorda til å tilgje synder» – så sa han til den lamme: «Eg seier deg: Stå opp, ta båra di og gå heim!»
ἵνα δὲ εἰδῆτε ὅτι ⸂ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐξουσίαν ἔχει⸃ ἐπὶ τῆς γῆς ἀφιέναι ἁμαρτίας— εἶπεν τῷ παραλελυμένῳ· Σοὶ λέγω, ⸀ἔγειρε καὶ ἄρας τὸ κλινίδιόν σου πορεύου εἰς τὸν οἶκόν σου.
Og straks reiste han seg framfor dei, tok det han hadde lege på, og gjekk heim medan han lova Gud.
καὶ παραχρῆμα ἀναστὰς ἐνώπιον αὐτῶν, ἄρας ἐφʼ ὃ κατέκειτο, ἀπῆλθεν εἰς τὸν οἶκον αὐτοῦ δοξάζων τὸν θεόν.
Alle vart gripne av undring og lova Gud. Dei vart fylte av ærefrykt og sa: «Vi har sett utruleg ting i dag!»
καὶ ἔκστασις ἔλαβεν ἅπαντας καὶ ἐδόξαζον τὸν θεόν, καὶ ἐπλήσθησαν φόβου λέγοντες ὅτι Εἴδομεν παράδοξα σήμερον.
Etter dette gjekk han ut og såg ein tollar som heitte Levi, sitja på tollbua. Han sa til han: «Følg meg!»
Καὶ μετὰ ταῦτα ἐξῆλθεν καὶ ἐθεάσατο τελώνην ὀνόματι Λευὶν καθήμενον ἐπὶ τὸ τελώνιον, καὶ εἶπεν αὐτῷ· Ἀκολούθει μοι.
Og han forlét alt, reiste seg og følgde han.
καὶ καταλιπὼν ⸀πάντα ἀναστὰς ⸀ἠκολούθει αὐτῷ.
Levi heldt eit stort gjestebod for han heime hjå seg. Der var det ei stor mengd tollarar og andre som var til bords saman med dei.
Καὶ ἐποίησεν δοχὴν μεγάλην Λευὶς αὐτῷ ἐν τῇ οἰκίᾳ αὐτοῦ· καὶ ἦν ὄχλος ⸂πολὺς τελωνῶν⸃ καὶ ἄλλων οἳ ἦσαν μετʼ αὐτῶν κατακείμενοι.
Farisearane og dei skriftlærde mellom dei murra mot læresveinane hans og sa: «Kvifor et og drikk de saman med tollarar og syndarar?»
καὶ ἐγόγγυζον οἱ ⸂Φαρισαῖοι καὶ οἱ γραμματεῖς αὐτῶν⸃ πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ λέγοντες· Διὰ τί μετὰ τῶν τελωνῶν καὶ ἁμαρτωλῶν ἐσθίετε καὶ πίνετε;
Jesus svara dei: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som er sjuke.
καὶ ἀποκριθεὶς ὁ Ἰησοῦς εἶπεν πρὸς αὐτούς· Οὐ χρείαν ἔχουσιν οἱ ὑγιαίνοντες ἰατροῦ ἀλλὰ οἱ κακῶς ἔχοντες·
Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar til omvending.»
οὐκ ἐλήλυθα καλέσαι δικαίους ἀλλὰ ἁμαρτωλοὺς εἰς μετάνοιαν.
Dei sa til han: «Læresveinane til Johannes fastar ofte og held bøner, og det same gjer læresveinane åt farisearane. Men dine et og drikk.»
Οἱ δὲ εἶπαν πρὸς αὐτόν· ⸀Οἱ μαθηταὶ Ἰωάννου νηστεύουσιν πυκνὰ καὶ δεήσεις ποιοῦνται, ὁμοίως καὶ οἱ τῶν Φαρισαίων, οἱ δὲ σοὶ ἐσθίουσιν καὶ πίνουσιν.
Jesus sa til dei: «Kan de få bryllaupsgjestene til å fasta medan brudgomen er hos dei?
ὁ ⸀δὲ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Μὴ δύνασθε τοὺς υἱοὺς τοῦ νυμφῶνος ἐν ᾧ ὁ νυμφίος μετʼ αὐτῶν ἐστιν ποιῆσαι ⸀νηστεῦσαι;
Men det skal koma dagar då brudgomen blir teken frå dei, og då, i dei dagane, skal dei fasta.»
ἐλεύσονται δὲ ἡμέραι, καὶ ὅταν ἀπαρθῇ ἀπʼ αὐτῶν ὁ νυμφίος τότε νηστεύσουσιν ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις.
Han fortalde dei òg ei likning: «Ingen riv eit stykke av eit nytt plagg og set det på eit gammalt plagg. Gjer han det, riv han sund det nye, og lappen frå det nye passar ikkje saman med det gamle.
ἔλεγεν δὲ καὶ παραβολὴν πρὸς αὐτοὺς ὅτι Οὐδεὶς ἐπίβλημα ⸀ἀπὸ ἱματίου καινοῦ ⸀σχίσας ἐπιβάλλει ἐπὶ ἱμάτιον παλαιόν· εἰ δὲ μήγε, καὶ τὸ καινὸν ⸀σχίσει καὶ τῷ παλαιῷ οὐ ⸂συμφωνήσει τὸ ἐπίβλημα⸃ τὸ ἀπὸ τοῦ καινοῦ.
Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. Gjer han det, vil den nye vinen sprenga sekkene, vinen renn ut, og sekkene blir øydelagde.
καὶ οὐδεὶς βάλλει οἶνον νέον εἰς ἀσκοὺς παλαιούς· εἰ δὲ μήγε, ῥήξει ὁ ⸂οἶνος ὁ νέος⸃ τοὺς ἀσκούς, καὶ αὐτὸς ἐκχυθήσεται καὶ οἱ ἀσκοὶ ἀπολοῦνται·
Nei, ny vin må fyllast i nye skinnsekker.
ἀλλὰ οἶνον νέον εἰς ἀσκοὺς καινοὺς ⸀βλητέον.
Og ingen som har drukke gammal vin, vil ha ny. Han seier: 'Den gamle er god.'»
⸀καὶ οὐδεὶς πιὼν ⸀παλαιὸν θέλει νέον· λέγει γάρ· Ὁ παλαιὸς ⸀χρηστός ἐστιν.