MarkusKapittel 3

Vis apostleneJesu 12 utvalgte disipler

Jesus valgte ut tolv menn som sine nærmeste disipler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for å forkynne.

1
Simon Peter

Fisker fra Betsaida, leder blant apostlene

også kalt Kefas
2
Andreas

Peters bror, opprinnelig disippel av Johannes døperen

3
Jakob

Sønn av Sebedeus, bror av Johannes

en av "tordensønnene"
4
Johannes

Sønn av Sebedeus, "den disippel Jesus elsket"

en av "tordensønnene"
5
Filip

Fra Betsaida, førte Natanael til Jesus

6
Bartolomeus

Trolig samme som Natanael

7
Tomas

Kalles også Didymus (tvilling)

kjent som "tvileren"
8
Matteus

Toller, også kalt Levi

skrev Matteusevangeliet
9
Jakob, sønn av Alfeus

Kalles "den lille" eller "den yngre"

10
Taddeus

Også kalt Judas, sønn av Jakob

11
Simon Seloten

Tidligere medlem av selotene (motstandsbevegelsen)

12
Judas Iskariot

Forræderen som utleverte Jesus

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
De tolv utvalgtMML

Listen over de tolv apostlene.

1Han kalla til seg dei tolv læresveinane sine og gav dei makt over ureine ånder, så dei kunne driva dei ut, og til å lækja all sjukdom og alle plager.

2Dette er namna på dei tolv apostlane: Først Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans, så Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans,

3Filip og Bartolomeus, Tomas og Matteus, tollaren, Jakob, son til Alfeus, og Taddeus,

4Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som svika han.

Markus(du leser)

13Han gjekk opp på fjellet og kalla til seg dei han sjølv ville, og dei kom til han.

14Han utnemnde tolv som skulle vera med han, og som han ville senda ut for å forkynna

15og ha makt til å driva ut vonde ånder.

16Desse tolv utnemnde han: Simon, som han gav namnet Peter,

17Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob – desse gav han tilnamnet Boanerges, som tyder «toredensønene» –

18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, son til Alfeus, og Taddeus og Simon Kananaios

19og Judas Iskariot, han som sveik han.

12I dei dagane gjekk han ut til fjellet for å be, og han var der heile natta i bøn til Gud.

13Då det vart dag, kalla han til seg læresveinane sine og valde ut tolv av dei, som han kalla apostlar:

14Simon, som han òg kalla Peter, og Andreas, bror hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15Matteus og Tomas, Jakob, son til Alfeus, og Simon som vart kalla seloten,

16Judas, son til Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikaren.

Han gjekk inn i synagogen igjen, og der var det ein mann som hadde ei vissen hand.
Dei heldt auge med han for å sjå om han ville lækja mannen på sabbaten, så dei kunne få noko å klaga han for.
Han sa til mannen med den visna handa: «Reis deg og kom fram!»
Så spurde han dei: «Er det lov å gjera godt eller å gjera vondt på sabbaten, å berga liv eller å drepa?» Men dei tagde.
Han såg rundt på dei med vreide, og var full av sorg over at hjarta deira var så harde. Så sa han til mannen: «Rett ut handa di!» Han rette henne ut, og handa vart frisk att.
Farisearane gjekk straks ut og la planar saman med Herodes-tilhengarane om korleis dei kunne få teke livet av han.
Jesus drog seg tilbake med læresveinane sine mot sjøen. Ei stor folkemengd frå Galilea følgde etter, og frå Judea
og frå Jerusalem og frå Idumea og frå den andre sida av Jordan og frå områda rundt Tyrus og Sidon kom det ei stor mengd til han då dei høyrde om alt det han gjorde.
Han bad læresveinane sine ha ein liten båt klar for seg på grunn av folkemengda, så dei ikkje skulle trenga seg inn på han.
For han hadde lækt mange, så alle som var plaga av sjukdomar, trengde seg inn på han for å røra ved han.
Og kvar gong dei ureine åndene såg han, kasta dei seg ned for han og ropa: «Du er Guds Son!»
Men han forbaud dei strengt å gjera han kjend.
Han gjekk opp på fjellet og kalla til seg dei han sjølv ville, og dei kom til han.
Han utnemnde tolv som skulle vera med han, og som han ville senda ut for å forkynna
Desse tolv utnemnde han: Simon, som han gav namnet Peter,
Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror til Jakob – desse gav han tilnamnet Boanerges, som tyder «toredensønene» –
og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, son til Alfeus, og Taddeus og Simon Kananaios
og Judas Iskariot, han som sveik han.
Han kom heim, og folk samla seg att, så dei ikkje eingong fekk høve til å eta.
Då dei næraste hans høyrde om det, drog dei av stad for å ta hand om han, for dei sa: «Han er frå seg.»
Dei skriftlærde som hadde kome ned frå Jerusalem, sa: «Han har Beelsebul i seg! Det er ved hjelp av herskaren over dei vonde åndene han driv ut dei vonde åndene.»
Då kalla han dei til seg og tala til dei i likningar: «Korleis kan Satan driva ut Satan?
Om eit rike er i strid med seg sjølv, kan ikkje det riket stå.
Og om Satan har reist seg mot seg sjølv og er komen i strid med seg sjølv, kan han ikkje stå, men det er ute med han.
Ingen kan gå inn i huset til den sterke og plyndra eigedelane hans utan først å binda den sterke. Då kan han plyndra huset hans.
Sanneleg seier eg dykk: Alt skal menneska få tilgjeving for, både synder og spottande ord, same kor mykje dei spottar.
Men den som spottar Den heilage ande, får aldri i æva tilgiving, men er skuldig i ei evig synd.»
Dette sa han fordi dei hevda: «Han har ei urein ånd i seg.»
Då kom mor hans og brørne hans. Dei vart ståande utanfor og sende bod inn til han og kalla på han.
Det sat ei folkemengd rundt han, og dei sa til han: «Mor di og brørne dine er utanfor og spør etter deg.»
Han svara dei: «Kven er mor mi og brørne mine?»
Og han såg på dei som sat i ring rundt han, og sa: «Sjå, her er mor mi og brørne mine!
For den som gjer Guds vilje, er bror min og syster mi og mor mi.»