FLOGVIT
.bible

MatteusKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

Matteus(du leser)

13Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.

14Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.

15Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»

16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»

17Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»

18Han sa: «Bring dem hit til meg.»

19Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.

20Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.

21De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.

MarkusMark 6:30-44

30Apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt de hadde gjort og alt de hadde lært bort.

31Han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise.

32Så dro de med båten til et øde sted for å være alene.

33Men folk så dem dra av sted, og mange gjenkjente dem. De løp dit til fots fra alle byene og kom frem før dem.

34Da Jesus gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han begynte å undervise dem om mange ting.

35Da det alt var blitt sent, kom disiplene til ham og sa: «Stedet her er øde, og det er allerede sent.

36Send dem fra deg, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.»

37Men han svarte: «Dere skal gi dem mat.» De sa til ham: «Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?»

38Han sa til dem: «Hvor mange brød har dere? Gå og se etter.» Da de hadde undersøkt, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39Han befalte dem å få alle til å sette seg ned gruppe for gruppe på det grønne gresset.

40Og de satte seg ned i rekker, hundre og hundre og femti og femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt brødene og ga dem til disiplene, så de kunne dele ut til folket. Også de to fiskene delte han ut til alle.

42Alle spiste og ble mette.

43Og de samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen menn.

LukasLuk 9:10-17

10Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.

11Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.

12Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»

13Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»

14For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»

15De gjorde det og fikk alle til å legge seg til bords.

16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.

17Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.

JohannesJoh 6:1-15

1Etter dette dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen.

2En stor folkemengde fulgte ham, fordi de så tegnene han gjorde med de syke.

3Jesus gikk opp i fjellet og satte seg der med disiplene sine.

4Påsken, jødenes høytid, var nær.

5Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom mot ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få spise?»

6Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han kom til å gjøre.

7Filip svarte ham: «Ikke engang brød for to hundre denarer ville være nok til at hver av dem kunne få et lite stykke.»

8En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

9«Det er en gutt her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?»

10Jesus sa: «La folk sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Mennene satte seg ned, omkring fem tusen i tallet.

11Så tok Jesus brødene, takket og delte ut til dem som satt der. Likeens med fiskene, så mye de ville ha.

12Da de var mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, så ingenting går til spille.»

13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene, det som var til overs etter dem som hadde spist.

14Da folk så det tegnet han hadde gjort, sa de: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.»

15Da Jesus forstod at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg tilbake til fjellet, helt alene.

Jesus går på vannetMMJ

Bare Matteus har historien om Peter som går på vannet.

Matteus(du leser)

22Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.

23Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.

24Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.

26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»

28Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

29Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.

30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»

31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»

32Da de steg opp i båten, la vinden seg.

33De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»

MarkusMark 6:45-52

45Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien til Betsaida på den andre siden, mens han selv sendte folkemengden av sted.

46Da han hadde tatt farvel med dem, gikk han opp i fjellet for å be.

47Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

48Han så at de strevde hardt med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem.

49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek opp.

50For de så ham alle og ble grepet av frykt. Men han talte straks til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

51Så steg han opp i båten til dem, og vinden la seg. Da ble de fullstendig overveldet og ute av seg.

52For de hadde ikke forstått det med brødene; deres hjerte var forherdet.

JohannesJoh 6:16-21

16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

17De gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.

18Sjøen ble opprørt, for det blåste en sterk vind.

19Da de hadde rodd tjuefem til tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. De ble grepet av frykt.

20Men han sa til dem: «Det er meg. Frykt ikke!»

21De ville ta ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

På den tiden hørte landsfyrsten Herodes ryktet om Jesus,
Ἐν ἐκείνῳ τῷ καιρῷ ἤκουσεν Ἡρῴδης ὁ τετραάρχης τὴν ἀκοὴν Ἰησοῦ,
og han sa til sine tjenere: «Dette er døperen Johannes. Han har stått opp fra de døde, og derfor virker disse kreftene i ham.»
καὶ εἶπεν τοῖς παισὶν αὐτοῦ· Οὗτός ἐστιν Ἰωάννης ὁ βαπτιστής· αὐτὸς ἠγέρθη ἀπὸ τῶν νεκρῶν, καὶ διὰ τοῦτο αἱ δυνάμεις ἐνεργοῦσιν ἐν αὐτῷ.
Herodes hadde nemlig grepet Johannes og lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kone.
Ὁ γὰρ Ἡρῴδης κρατήσας τὸν Ἰωάννην ἔδησεν ⸀αὐτὸν καὶ ⸂ἐν φυλακῇ ἀπέθετο⸃ διὰ Ἡρῳδιάδα τὴν γυναῖκα Φιλίππου τοῦ ἀδελφοῦ αὐτοῦ,
For Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne.»
ἔλεγεν γὰρ ⸂αὐτῷ ὁ Ἰωάννης⸃· Οὐκ ἔξεστίν σοι ἔχειν αὐτήν·
Herodes ville drepe ham, men fryktet folkemengden, for de holdt ham for å være en profet.
καὶ θέλων αὐτὸν ἀποκτεῖναι ἐφοβήθη τὸν ὄχλον, ὅτι ὡς προφήτην αὐτὸν εἶχον.
Men da Herodes feiret sin fødselsdag, danset Herodias' datter foran dem, og hun falt i smak hos Herodes.
⸂γενεσίοις δὲ γενομένοις⸃ τοῦ Ἡρῴδου ὠρχήσατο ἡ θυγάτηρ τῆς Ἡρῳδιάδος ἐν τῷ μέσῳ καὶ ἤρεσεν τῷ Ἡρῴδῃ,
Derfor lovte han henne med ed å gi henne hva hun enn måtte be om.
ὅθεν μετὰ ὅρκου ὡμολόγησεν αὐτῇ δοῦναι ὃ ⸀ἐὰν αἰτήσηται.
Oppildnet av sin mor sa hun: «Gi meg døperen Johannes' hode hit på et fat.»
ἡ δὲ προβιβασθεῖσα ὑπὸ τῆς μητρὸς αὐτῆς· Δός μοι, φησίν, ὧδε ἐπὶ πίνακι τὴν κεφαλὴν Ἰωάννου τοῦ βαπτιστοῦ.
Kongen ble bedrøvet, men på grunn av edene og dem som satt til bords med ham, befalte han at det skulle gis henne.
καὶ ⸂λυπηθεὶς ὁ βασιλεὺς διὰ⸃ τοὺς ὅρκους καὶ τοὺς συνανακειμένους ἐκέλευσεν δοθῆναι,
Han sendte bud og lot Johannes halshugge i fengselet.
καὶ πέμψας ἀπεκεφάλισεν ⸀τὸν Ἰωάννην ἐν τῇ φυλακῇ·
Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
καὶ ἠνέχθη ἡ κεφαλὴ αὐτοῦ ἐπὶ πίνακι καὶ ἐδόθη τῷ κορασίῳ, καὶ ἤνεγκεν τῇ μητρὶ αὐτῆς.
Disiplene hans kom og hentet liket og begravde ham. Så gikk de og fortalte det til Jesus.
καὶ προσελθόντες οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ ἦραν τὸ ⸀πτῶμα καὶ ἔθαψαν ⸀αὐτόν, καὶ ἐλθόντες ἀπήγγειλαν τῷ Ἰησοῦ.
Da Jesus hørte dette, dro han derfra med båt til et øde sted for å være alene. Men da folkemengdene fikk vite det, fulgte de etter ham til fots fra byene.
⸂Ἀκούσας δὲ⸃ ὁ Ἰησοῦς ἀνεχώρησεν ἐκεῖθεν ἐν πλοίῳ εἰς ἔρημον τόπον κατʼ ἰδίαν· καὶ ἀκούσαντες οἱ ὄχλοι ἠκολούθησαν αὐτῷ πεζῇ ἀπὸ τῶν πόλεων.
Da han steg ut av båten, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem.
καὶ ⸀ἐξελθὼν εἶδεν πολὺν ὄχλον, καὶ ἐσπλαγχνίσθη ἐπʼ αὐτοῖς καὶ ἐθεράπευσεν τοὺς ἀρρώστους αὐτῶν.
Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og tiden er allerede langt på vei. Send folkemengdene fra deg, så de kan gå til landsbyene og kjøpe seg mat.»
ὀψίας δὲ γενομένης προσῆλθον αὐτῷ οἱ ⸀μαθηταὶ λέγοντες· Ἔρημός ἐστιν ὁ τόπος καὶ ἡ ὥρα ἤδη παρῆλθεν· ἀπόλυσον τοὺς ὄχλους, ἵνα ἀπελθόντες εἰς τὰς κώμας ἀγοράσωσιν ἑαυτοῖς βρώματα.
Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å gå bort. Gi dem mat, dere selv.»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Οὐ χρείαν ἔχουσιν ἀπελθεῖν· δότε αὐτοῖς ὑμεῖς φαγεῖν.
Men de sa til ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»
οἱ δὲ λέγουσιν αὐτῷ· Οὐκ ἔχομεν ὧδε εἰ μὴ πέντε ἄρτους καὶ δύο ἰχθύας.
Han sa: «Bring dem hit til meg.»
ὁ δὲ εἶπεν· Φέρετέ μοι ⸂ὧδε αὐτούς⸃.
Så befalte han folkemengdene å sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba velsignelsen og brøt brødene. Så ga han dem til disiplene, og disiplene ga dem til folkemengdene.
καὶ κελεύσας τοὺς ὄχλους ἀνακλιθῆναι ἐπὶ ⸂τοῦ χόρτου⸃, λαβὼν τοὺς πέντε ἄρτους καὶ τοὺς δύο ἰχθύας, ἀναβλέψας εἰς τὸν οὐρανὸν εὐλόγησεν καὶ κλάσας ἔδωκεν τοῖς μαθηταῖς τοὺς ἄρτους οἱ δὲ μαθηταὶ τοῖς ὄχλοις.
Alle spiste og ble mette. Og de samlet sammen det som var til overs av stykkene – tolv fulle kurver.
καὶ ἔφαγον πάντες καὶ ἐχορτάσθησαν, καὶ ἦραν τὸ περισσεῦον τῶν κλασμάτων δώδεκα κοφίνους πλήρεις.
De som spiste, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
οἱ δὲ ἐσθίοντες ἦσαν ἄνδρες ὡσεὶ πεντακισχίλιοι χωρὶς γυναικῶν καὶ παιδίων.
Straks etter fikk han disiplene til å gå om bord i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han sendte folkemengdene fra seg.
Καὶ εὐθέως ⸀ἠνάγκασεν τοὺς μαθητὰς ἐμβῆναι ⸀εἰς πλοῖον καὶ προάγειν αὐτὸν εἰς τὸ πέραν, ἕως οὗ ἀπολύσῃ τοὺς ὄχλους.
Da han hadde sendt folkemengdene fra seg, gikk han opp i fjellet for å være alene og be. Da kvelden kom, var han der alene.
καὶ ἀπολύσας τοὺς ὄχλους ἀνέβη εἰς τὸ ὄρος κατʼ ἰδίαν προσεύξασθαι. ὀψίας δὲ γενομένης μόνος ἦν ἐκεῖ.
Båten var allerede langt fra land og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
τὸ δὲ πλοῖον ἤδη ⸂σταδίους πολλοὺς ἀπὸ τῆς γῆς ἀπεῖχεν⸃, βασανιζόμενον ὑπὸ τῶν κυμάτων, ἦν γὰρ ἐναντίος ὁ ἄνεμος.
Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen.
τετάρτῃ δὲ φυλακῇ τῆς νυκτὸς ⸀ἦλθεν πρὸς ⸀αὐτοὺς περιπατῶν ἐπὶ ⸂τὴν θάλασσαν⸃.
Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de grepet av redsel og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
⸂οἱ δὲ μαθηταὶ ἰδόντες αὐτὸν⸃ ἐπὶ ⸂τῆς θαλάσσης⸃ περιπατοῦντα ἐταράχθησαν λέγοντες ὅτι Φάντασμά ἐστιν, καὶ ἀπὸ τοῦ φόβου ἔκραξαν.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke!»
⸀εὐθὺς δὲ ἐλάλησεν ⸂αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς⸃ λέγων· Θαρσεῖτε, ἐγώ εἰμι· μὴ φοβεῖσθε.
Peter svarte ham: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Ἀποκριθεὶς δὲ ⸂αὐτῷ ὁ Πέτρος εἶπεν⸃· Κύριε, εἰ σὺ εἶ, κέλευσόν με ⸂ἐλθεῖν πρὸς σὲ⸃ ἐπὶ τὰ ὕδατα·
Han sa: «Kom!» Peter steg ut av båten og gikk på vannet og kom mot Jesus.
ὁ δὲ εἶπεν· Ἐλθέ. καὶ καταβὰς ἀπὸ τοῦ ⸀πλοίου Πέτρος περιεπάτησεν ἐπὶ τὰ ὕδατα ⸂καὶ ἦλθεν⸃ πρὸς τὸν Ἰησοῦν.
Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte: «Herre, frels meg!»
βλέπων δὲ τὸν ἄνεμον ⸀ἰσχυρὸν ἐφοβήθη, καὶ ἀρξάμενος καταποντίζεσθαι ἔκραξεν λέγων· Κύριε, σῶσόν με.
Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: «Du lite troende, hvorfor tvilte du?»
εὐθέως δὲ ὁ Ἰησοῦς ἐκτείνας τὴν χεῖρα ἐπελάβετο αὐτοῦ καὶ λέγει αὐτῷ· Ὀλιγόπιστε, εἰς τί ἐδίστασας;
Da de steg opp i båten, la vinden seg.
καὶ ⸀ἀναβάντων αὐτῶν εἰς τὸ πλοῖον ἐκόπασεν ὁ ἄνεμος.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er sannelig Guds Sønn!»
οἱ δὲ ἐν τῷ ⸀πλοίῳ προσεκύνησαν αὐτῷ λέγοντες· Ἀληθῶς θεοῦ υἱὸς εἶ.
Da de hadde satt over, kom de til land ved Gennesaret.
Καὶ διαπεράσαντες ἦλθον ⸂ἐπὶ τὴν γῆν εἰς⸃ Γεννησαρέτ.
Da mennene der kjente ham igjen, sendte de bud ut i hele området, og folk brakte til ham alle som var syke.
καὶ ἐπιγνόντες αὐτὸν οἱ ἄνδρες τοῦ τόπου ἐκείνου ἀπέστειλαν εἰς ὅλην τὴν περίχωρον ἐκείνην, καὶ προσήνεγκαν αὐτῷ πάντας τοὺς κακῶς ἔχοντας,
De ba ham om at de bare måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved den, ble helbredet.
καὶ παρεκάλουν αὐτὸν ἵνα μόνον ἅψωνται τοῦ κρασπέδου τοῦ ἱματίου αὐτοῦ· καὶ ὅσοι ἥψαντο διεσώθησαν.
←→