FLOGVIT
.bible

MatteusKapittel 13

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Vis lignelsene7 lignelser om Guds rike

I Matteus 13 forteller Jesus syv lignelser om himmelriket. De avslører hemmeligheter om hvordan Guds rike virker i verden.

1

Såmannen

Såkornet faller på fire slags jord - vei, steingrunn, blant torner, og god jord. Handler om hvordan mennesker tar imot Guds ord.

v.3, 4, 5, 6, 7, 8, 9
2

Ugresset

En fiende sår ugress blant hveten. Begge vokser sammen til innhøstingen (dommen).

v.24, 25, 26, 27, 28, 29, 30
3

Sennepsfrøet

Det minste frøet blir til et stort tre. Guds rike starter smått, men vokser til noe enormt.

v.31, 32
4

Surdeigen

Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen. Guds rike sprer seg usynlig, men gjennomgripende.

v.33
5

Skatten i åkeren

En mann finner en skatt og selger alt for å kjøpe åkeren. Guds rike er verdt alt.

v.44
6

Den kostbare perlen

En kjøpmann finner en verdifull perle og selger alt for å kjøpe den.

v.45, 46
7

Fiskenoten

Noten samler all slags fisk. Ved tidens ende skilles de gode fra de onde.

v.47, 48, 49, 50
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Lignelsen om sennepsfrøetMML

Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.

Matteus(du leser)

31Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»

MarkusMark 4:30-32

30Han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, og hvilken lignelse skal vi bruke om det?

31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden –

32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

LukasLuk 13:18-19

18Så sa han: «Hva ligner Guds rike? Hva skal jeg sammenligne det med?

19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.»

Avvist i NasaretMML

Lukas har den mest detaljerte beretningen med Jesajas-lesningen.

Matteus(du leser)

53Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.

54Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har han denne visdommen fra, og disse kraftgjerningene?»

55«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?

56Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»

57Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»

58Der gjorde han ikke mange kraftgjerninger på grunn av deres vantro.

MarkusMark 6:1-6

1Han dro derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene fulgte ham.

2Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, ble slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er dette for visdom han har fått? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!»

3«Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de tok anstøt av ham.

4Jesus sa til dem: «En profet blir ikke vanæret andre steder enn i sin hjemby, blant sine slektninger og i sitt eget hus.»

5Han kunne ikke gjøre noen kraftig gjerning der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.

6Og han undret seg over deres vantro. Så dro han omkring i landsbyene og underviste.

LukasLuk 4:16-30

16Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide, og reiste seg for å lese.

17Han fikk profeten Jesajas bokrull, og da han rullet den opp, fant han stedet der det står skrevet:

18«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte fri,

19og for å forkynne et nådens år fra Herren.»

20Så rullet han bokrullen sammen, ga den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen hadde øynene festet på ham.

21Da begynte han å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»

22Alle talte vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»

23Han sa til dem: «Dere kommer sikkert til å bruke dette ordtaket mot meg: Lege, helbred deg selv! Alt det vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør det også her i din hjemby.»

24Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.

25Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.

26Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-området.

27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»

28Da de hørte dette, ble alle i synagogen fylt av raseri.

29De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til stupet på fjellet som byen var bygget på, for å styrte ham utfor.

30Men han gikk midt gjennom flokken og dro videre.

Lignelsen om såmannenMML

En av de få lignelsene som blir forklart av Jesus selv.

Matteus(du leser)

1Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

2Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.

3Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

5Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.

6Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.

7Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.

8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.

9Den som har ører, la ham høre!»

10Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»

11Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.

12For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

13Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.

14På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.

15For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»

16Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.

17Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.

18Hør da lignelsen om såmannen:

19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.

20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.

21Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.

22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.

23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»

MarkusMark 4:1-20

1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

2Han lærte dem mye i lignelser, og i sin undervisning sa han til dem:

3«Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.

4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.

5Annet falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var så grunn.

6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

7Annet falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

8Annet falt i god jord og bar frukt som vokste og økte, og ga avling: tretti, seksti og hundre fold.»

9Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»

10Da han var alene, spurte de som var rundt ham, sammen med de tolv, om lignelsene.

11Han sa til dem: «Dere har fått hemmeligheten om Guds rike. Men for dem som står utenfor, kommer alt i lignelser,

12for at de skal se og se, men ikke innse, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og blir tilgitt.»

13Så sa han til dem: «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da kunne forstå alle lignelsene?

14Såmannen sår ordet.

15De ved veien er de hvor ordet blir sådd, men straks de hører det, kommer Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

16På samme måte er de som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de straks imot det med glede.

17Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller de straks fra.

18Andre er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,

19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og begjæret etter andre ting trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.

20Men de som er sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: tretti, seksti og hundre fold.»

LukasLuk 8:4-15

4Da en stor folkemengde samlet seg, og folk fra byene strømmet til ham, talte han i en lignelse:

5«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det opp.

6Noe falt på steingrunn, og da det spirte, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.

7Noe falt midt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.

8Men noe falt i den gode jorden, og det vokste opp og bar hundre ganger så mye frukt.» Da han sa dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»

9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen betydde.

10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men de andre får det i lignelser, for at de skal se uten å se og høre uten å forstå.

11Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.

12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.

13De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det, men de har ingen rot. De tror bare en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.

14Det som falt blant tornebusker, er de som hører, men som kveles av livets bekymringer, rikdom og nytelser, og aldri bærer moden frukt.

15Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og holder fast på det i et edelt og godt hjerte, og bærer frukt med utholdenhet.

Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
⸀Ἐν τῇ ἡμέρᾳ ἐκείνῃ ἐξελθὼν ὁ Ἰησοῦς ⸀τῆς οἰκίας ἐκάθητο παρὰ τὴν θάλασσαν·
Store folkemengder samlet seg rundt ham, så han gikk om bord i en båt og satte seg der, mens hele folkemengden sto på stranden.
καὶ συνήχθησαν πρὸς αὐτὸν ὄχλοι πολλοί, ὥστε αὐτὸν ⸀εἰς πλοῖον ἐμβάντα καθῆσθαι, καὶ πᾶς ὁ ὄχλος ἐπὶ τὸν αἰγιαλὸν εἱστήκει.
Han talte mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
καὶ ἐλάλησεν αὐτοῖς πολλὰ ἐν παραβολαῖς λέγων· Ἰδοὺ ἐξῆλθεν ὁ σπείρων τοῦ σπείρειν.
Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
καὶ ἐν τῷ σπείρειν αὐτὸν ἃ μὲν ἔπεσεν παρὰ τὴν ὁδόν, καὶ ⸂ἐλθόντα τὰ πετεινὰ⸃ κατέφαγεν αὐτά.
Noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var grunn.
ἄλλα δὲ ἔπεσεν ἐπὶ τὰ πετρώδη ὅπου οὐκ εἶχεν γῆν πολλήν, καὶ εὐθέως ἐξανέτειλεν διὰ τὸ μὴ ἔχειν βάθος γῆς,
Men da solen steg, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det.
ἡλίου δὲ ἀνατείλαντος ἐκαυματίσθη καὶ διὰ τὸ μὴ ἔχειν ῥίζαν ἐξηράνθη.
Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
ἄλλα δὲ ἔπεσεν ἐπὶ τὰς ἀκάνθας, καὶ ἀνέβησαν αἱ ἄκανθαι καὶ ⸀ἔπνιξαν αὐτά.
Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti ganger, noe tretti ganger.
ἄλλα δὲ ἔπεσεν ἐπὶ τὴν γῆν τὴν καλὴν καὶ ἐδίδου καρπόν, ὃ μὲν ἑκατὸν ὃ δὲ ἑξήκοντα ὃ δὲ τριάκοντα.
Den som har ører, la ham høre!»
ὁ ἔχων ⸀ὦτα ἀκουέτω.
Disiplene kom til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
Καὶ προσελθόντες οἱ μαθηταὶ εἶπαν αὐτῷ· Διὰ τί ἐν παραβολαῖς λαλεῖς αὐτοῖς;
Han svarte dem: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men de andre er det ikke gitt.
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν ⸀αὐτοῖς· Ὅτι ὑμῖν δέδοται γνῶναι τὰ μυστήρια τῆς βασιλείας τῶν οὐρανῶν, ἐκείνοις δὲ οὐ δέδοται.
For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
ὅστις γὰρ ἔχει, δοθήσεται αὐτῷ καὶ περισσευθήσεται· ὅστις δὲ οὐκ ἔχει, καὶ ὃ ἔχει ἀρθήσεται ἀπʼ αὐτοῦ.
Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, men ser ikke, og de hører, men hører ikke og forstår ikke.
διὰ τοῦτο ἐν παραβολαῖς αὐτοῖς λαλῶ, ὅτι βλέποντες οὐ βλέπουσιν καὶ ἀκούοντες οὐκ ἀκούουσιν οὐδὲ συνίουσιν·
På dem blir Jesajas profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke oppfatte.
καὶ ἀναπληροῦται αὐτοῖς ἡ προφητεία Ἠσαΐου ἡ λέγουσα· Ἀκοῇ ἀκούσετε καὶ οὐ μὴ συνῆτε, καὶ βλέποντες βλέψετε καὶ οὐ μὴ ἴδητε.
For dette folkets hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og øynene sine har de lukket, så de ikke ser med øynene og hører med ørene og forstår med hjertet og vender om, så jeg kan helbrede dem.»
ἐπαχύνθη γὰρ ἡ καρδία τοῦ λαοῦ τούτου, καὶ τοῖς ὠσὶν βαρέως ἤκουσαν, καὶ τοὺς ὀφθαλμοὺς αὐτῶν ἐκάμμυσαν· μήποτε ἴδωσιν τοῖς ὀφθαλμοῖς καὶ τοῖς ὠσὶν ἀκούσωσιν καὶ τῇ καρδίᾳ συνῶσιν καὶ ἐπιστρέψωσιν, καὶ ἰάσομαι αὐτούς.
Men salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører.
ὑμῶν δὲ μακάριοι οἱ ὀφθαλμοὶ ὅτι βλέπουσιν, καὶ τὰ ὦτα ὑμῶν ὅτι ⸀ἀκούουσιν.
Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.
ἀμὴν γὰρ λέγω ὑμῖν ὅτι πολλοὶ προφῆται καὶ δίκαιοι ἐπεθύμησαν ἰδεῖν ἃ βλέπετε καὶ οὐκ εἶδαν, καὶ ἀκοῦσαι ἃ ἀκούετε καὶ οὐκ ἤκουσαν.
Hør da lignelsen om såmannen:
Ὑμεῖς οὖν ἀκούσατε τὴν παραβολὴν τοῦ ⸀σπείραντος.
Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
παντὸς ἀκούοντος τὸν λόγον τῆς βασιλείας καὶ μὴ συνιέντος, ἔρχεται ὁ πονηρὸς καὶ ἁρπάζει τὸ ἐσπαρμένον ἐν τῇ καρδίᾳ αὐτοῦ· οὗτός ἐστιν ὁ παρὰ τὴν ὁδὸν σπαρείς.
Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
ὁ δὲ ἐπὶ τὰ πετρώδη σπαρείς, οὗτός ἐστιν ὁ τὸν λόγον ἀκούων καὶ εὐθὺς μετὰ χαρᾶς λαμβάνων αὐτόν,
Men han har ikke rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, faller han straks fra.
οὐκ ἔχει δὲ ῥίζαν ἐν ἑαυτῷ ἀλλὰ πρόσκαιρός ἐστιν, γενομένης δὲ θλίψεως ἢ διωγμοῦ διὰ τὸν λόγον εὐθὺς σκανδαλίζεται.
Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og det blir uten frukt.
ὁ δὲ εἰς τὰς ἀκάνθας σπαρείς, οὗτός ἐστιν ὁ τὸν λόγον ἀκούων, καὶ ἡ μέριμνα τοῦ αἰῶνος ⸀τούτου καὶ ἡ ἀπάτη τοῦ πλούτου συμπνίγει τὸν λόγον, καὶ ἄκαρπος γίνεται.
Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre ganger, seksti ganger, tretti ganger.»
ὁ δὲ ἐπὶ τὴν ⸂καλὴν γῆν⸃ σπαρείς, οὗτός ἐστιν ὁ τὸν λόγον ἀκούων καὶ ⸀συνιείς, ὃς δὴ καρποφορεῖ καὶ ποιεῖ ὃ μὲν ἑκατὸν ὃ δὲ ἑξήκοντα ὃ δὲ τριάκοντα.
Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket kan lignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
Ἄλλην παραβολὴν παρέθηκεν αὐτοῖς λέγων· Ὡμοιώθη ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν ἀνθρώπῳ ⸀σπείραντι καλὸν σπέρμα ἐν τῷ ἀγρῷ αὐτοῦ.
Men mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
ἐν δὲ τῷ καθεύδειν τοὺς ἀνθρώπους ἦλθεν αὐτοῦ ὁ ἐχθρὸς καὶ ⸀ἐπέσπειρεν ζιζάνια ἀνὰ μέσον τοῦ σίτου καὶ ἀπῆλθεν.
Da plantene vokste opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
ὅτε δὲ ἐβλάστησεν ὁ χόρτος καὶ καρπὸν ἐποίησεν, τότε ἐφάνη καὶ τὰ ζιζάνια.
Tjenerne kom til husbonden og sa: 'Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'
προσελθόντες δὲ οἱ δοῦλοι τοῦ οἰκοδεσπότου εἶπον αὐτῷ· Κύριε, οὐχὶ καλὸν σπέρμα ⸀ἔσπειρας ἐν τῷ σῷ ἀγρῷ; πόθεν οὖν ἔχει ζιζάνια;
Han svarte: 'Dette har en fiende gjort.' Tjenerne sa til ham: 'Vil du at vi skal gå og samle det sammen?'
ὁ δὲ ἔφη αὐτοῖς· Ἐχθρὸς ἄνθρωπος τοῦτο ἐποίησεν. οἱ δὲ ⸂δοῦλοι αὐτῷ λέγουσιν⸃· Θέλεις οὖν ἀπελθόντες ⸀συλλέξωμεν αὐτά;
Men han sa: 'Nei, for når dere samler ugresset, kan dere samtidig rykke opp hveten.
ὁ δέ ⸀φησιν· Οὔ, μήποτε συλλέγοντες τὰ ζιζάνια ἐκριζώσητε ἅμα αὐτοῖς τὸν σῖτον·
La begge vokse sammen til høsten. Når høsttiden kommer, skal jeg si til innhøsterne: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle inn i låven min.'»
ἄφετε συναυξάνεσθαι ἀμφότερα ⸀μέχρι τοῦ θερισμοῦ· καὶ ἐν καιρῷ τοῦ θερισμοῦ ἐρῶ τοῖς θερισταῖς· Συλλέξατε πρῶτον τὰ ζιζάνια καὶ δήσατε αὐτὰ εἰς δέσμας πρὸς τὸ κατακαῦσαι αὐτά, τὸν δὲ σῖτον ⸀συναγάγετε εἰς τὴν ἀποθήκην μου.
Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
Ἄλλην παραβολὴν παρέθηκεν αὐτοῖς λέγων· Ὁμοία ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν κόκκῳ σινάπεως, ὃν λαβὼν ἄνθρωπος ἔσπειρεν ἐν τῷ ἀγρῷ αὐτοῦ·
Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»
ὃ μικρότερον μέν ἐστιν πάντων τῶν σπερμάτων, ὅταν δὲ αὐξηθῇ μεῖζον τῶν λαχάνων ἐστὶν καὶ γίνεται δένδρον, ὥστε ἐλθεῖν τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ καὶ κατασκηνοῦν ἐν τοῖς κλάδοις αὐτοῦ.
Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, til hele deigen var gjennomsyret.»
Ἄλλην παραβολὴν ἐλάλησεν αὐτοῖς· Ὁμοία ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν ζύμῃ, ἣν λαβοῦσα γυνὴ ⸀ἐνέκρυψεν εἰς ἀλεύρου σάτα τρία ἕως οὗ ἐζυμώθη ὅλον.
Alt dette talte Jesus til folkemengdene i lignelser. Uten lignelser talte han ikke noe til dem,
Ταῦτα πάντα ἐλάλησεν ὁ Ἰησοῦς ἐν παραβολαῖς τοῖς ὄχλοις, καὶ χωρὶς παραβολῆς ⸀οὐδὲν ἐλάλει αὐτοῖς·
for at det skulle bli oppfylt som er talt gjennom profeten: «Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil forkynne det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.»
ὅπως πληρωθῇ τὸ ῥηθὲν διὰ τοῦ προφήτου λέγοντος· Ἀνοίξω ἐν παραβολαῖς τὸ στόμα μου, ἐρεύξομαι κεκρυμμένα ἀπὸ ⸀καταβολῆς.
Så lot han folkemengden gå og gikk inn i huset. Disiplene hans kom til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren.»
Τότε ἀφεὶς τοὺς ὄχλους ἦλθεν εἰς τὴν ⸀οἰκίαν. καὶ προσῆλθον αὐτῷ οἱ μαθηταὶ αὐτοῦ λέγοντες· ⸀Διασάφησον ἡμῖν τὴν παραβολὴν τῶν ζιζανίων τοῦ ἀγροῦ.
Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Ὁ σπείρων τὸ καλὸν σπέρμα ἐστὶν ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου·
Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn.
ὁ δὲ ἀγρός ἐστιν ὁ κόσμος· τὸ δὲ καλὸν σπέρμα, οὗτοί εἰσιν οἱ υἱοὶ τῆς βασιλείας· τὰ δὲ ζιζάνιά εἰσιν οἱ υἱοὶ τοῦ πονηροῦ,
Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er verdens ende. Innhøsterne er englene.
ὁ δὲ ἐχθρὸς ὁ σπείρας αὐτά ἐστιν ὁ διάβολος· ὁ δὲ θερισμὸς συντέλεια ⸀αἰῶνός ἐστιν, οἱ δὲ θερισταὶ ἄγγελοί εἰσιν.
Og slik som ugresset blir sanket sammen og brent i ild, slik skal det være ved verdens ende.
ὥσπερ οὖν συλλέγεται τὰ ζιζάνια καὶ πυρὶ ⸀καίεται, οὕτως ἔσται ἐν τῇ συντελείᾳ τοῦ ⸀αἰῶνος·
Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.
ἀποστελεῖ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου τοὺς ἀγγέλους αὐτοῦ, καὶ συλλέξουσιν ἐκ τῆς βασιλείας αὐτοῦ πάντα τὰ σκάνδαλα καὶ τοὺς ποιοῦντας τὴν ἀνομίαν,
De skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
καὶ βαλοῦσιν αὐτοὺς εἰς τὴν κάμινον τοῦ πυρός· ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων.
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, la ham høre!»
Τότε οἱ δίκαιοι ἐκλάμψουσιν ὡς ὁ ἥλιος ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ πατρὸς αὐτῶν. ὁ ἔχων ⸀ὦτα ἀκουέτω.
«Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den og gjemte den igjen. I sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den åkeren.
⸀Ὁμοία ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν θησαυρῷ κεκρυμμένῳ ἐν τῷ ἀγρῷ, ὃν εὑρὼν ἄνθρωπος ἔκρυψεν, καὶ ἀπὸ τῆς χαρᾶς αὐτοῦ ὑπάγει καὶ ⸂πωλεῖ πάντα ὅσα ἔχει⸃ καὶ ἀγοράζει τὸν ἀγρὸν ἐκεῖνον.
Himmelriket er også likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler.
Πάλιν ὁμοία ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν ⸀ἀνθρώπῳ ἐμπόρῳ ζητοῦντι καλοὺς μαργαρίτας·
Da han fant én svært verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
⸂εὑρὼν δὲ⸃ ἕνα πολύτιμον μαργαρίτην ἀπελθὼν πέπρακεν πάντα ὅσα εἶχεν καὶ ἠγόρασεν αὐτόν.
Himmelriket er også likt en not som ble kastet i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Πάλιν ὁμοία ἐστὶν ἡ βασιλεία τῶν οὐρανῶν σαγήνῃ βληθείσῃ εἰς τὴν θάλασσαν καὶ ἐκ παντὸς γένους συναγαγούσῃ·
Da den var full, dro de den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet ut de dårlige.
ἣν ὅτε ἐπληρώθη ἀναβιβάσαντες ἐπὶ τὸν αἰγιαλὸν καὶ καθίσαντες συνέλεξαν τὰ καλὰ εἰς ⸀ἄγγη, τὰ δὲ σαπρὰ ἔξω ἔβαλον.
Slik skal det være ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige
οὕτως ἔσται ἐν τῇ συντελείᾳ τοῦ αἰῶνος· ἐξελεύσονται οἱ ἄγγελοι καὶ ἀφοριοῦσιν τοὺς πονηροὺς ἐκ μέσου τῶν δικαίων
og kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.»
καὶ βαλοῦσιν αὐτοὺς εἰς τὴν κάμινον τοῦ πυρός· ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων.
«Har dere forstått alt dette?» De svarte: «Ja.»
⸀Συνήκατε ταῦτα πάντα; λέγουσιν αὐτῷ· ⸀Ναί.
Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt disippel i himmelriket, lik en husbond som henter fram nytt og gammelt fra sitt forråd.»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Διὰ τοῦτο πᾶς γραμματεὺς μαθητευθεὶς ⸂τῇ βασιλείᾳ⸃ τῶν οὐρανῶν ὅμοιός ἐστιν ἀνθρώπῳ οἰκοδεσπότῃ ὅστις ἐκβάλλει ἐκ τοῦ θησαυροῦ αὐτοῦ καινὰ καὶ παλαιά.
Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, dro han derfra.
καὶ ἐγένετο ὅτε ἐτέλεσεν ὁ Ἰησοῦς τὰς παραβολὰς ταύτας, μετῆρεν ἐκεῖθεν.
Han kom til hjembyen sin og underviste dem i synagogen deres, så de ble slått av undring og sa: «Hvor har han denne visdommen fra, og disse kraftgjerningene?»
καὶ ἐλθὼν εἰς τὴν πατρίδα αὐτοῦ ἐδίδασκεν αὐτοὺς ἐν τῇ συναγωγῇ αὐτῶν, ὥστε ἐκπλήσσεσθαι αὐτοὺς καὶ λέγειν· Πόθεν τούτῳ ἡ σοφία αὕτη καὶ αἱ δυνάμεις;
«Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas?
οὐχ οὗτός ἐστιν ὁ τοῦ τέκτονος υἱός; ⸀οὐχ ἡ μήτηρ αὐτοῦ λέγεται Μαριὰμ καὶ οἱ ἀδελφοὶ αὐτοῦ Ἰάκωβος καὶ ⸀Ἰωσὴφ καὶ Σίμων καὶ Ἰούδας;
Og søstrene hans, bor ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?»
καὶ αἱ ἀδελφαὶ αὐτοῦ οὐχὶ πᾶσαι πρὸς ἡμᾶς εἰσιν; πόθεν οὖν τούτῳ ταῦτα πάντα;
Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære andre steder enn i sin hjemby og i sitt eget hus.»
καὶ ἐσκανδαλίζοντο ἐν αὐτῷ. ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Οὐκ ἔστιν προφήτης ἄτιμος εἰ μὴ ἐν τῇ ⸀πατρίδι καὶ ἐν τῇ οἰκίᾳ αὐτοῦ.
Der gjorde han ikke mange kraftgjerninger på grunn av deres vantro.
καὶ οὐκ ἐποίησεν ἐκεῖ δυνάμεις πολλὰς διὰ τὴν ἀπιστίαν αὐτῶν.
←→