FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 32

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Etter disse hendelsene og denne trofastheten kom Sankerib, kongen av Assyria, og rykket inn i Juda. Han beleiret de befestede byene og tenkte å innta dem.
Etter desse hendingane og denne truskap kom Sankerib, kongen av Assyria, og gjekk inn i Juda. Han slo leir mot dei befesta byane og tenkte å ta dei.
Da Hiskia så at Sankerib var kommet og hadde satt seg fore å angripe Jerusalem,
Då Hiskia såg at Sankerib var komen og hadde sett seg føre å føra krig mot Jerusalem,
rådførte han seg med sine høvdinger og sine krigsmenn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen. Og de hjalp ham.
rådførte han seg med hovdingane og krigarane sine om å stoppa vasskjeldene som var utanfor byen, og dei hjelpte han.
Mye folk samlet seg, og de stoppet alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: «Hvorfor skulle assyrerkongene komme og finne rikelig med vann?»
Mykje folk samla seg og stengde alle kjeldene og bekken som rann gjennom landet. Dei sa: «Kvifor skal assyrarkongane koma og finna rikeleg med vatn?»
Han tok mot til seg og bygde opp hele muren som var revet ned, reiste tårn på den og bygde en ny mur utenfor. Han forsterket Millo i Davidsbyen og laget mengder av kastevåpen og skjold.
Han tok mot til seg og bygde opp att heile muren som var riven ned. Han reiste tårn på han og bygde ein annan mur utanfor. Han forsterka Millo i Davidsbyen og laga ei mengd våpen og skjold.
Han satte krigshøvdinger over folket og samlet dem hos seg på plassen ved byporten. Han talte til deres hjerter og sa:
Han sette krigshovdingar over folket og samla dei hos seg på plassen ved byporten. Så tala han til hjarta deira og sa:
«Vær sterke og modige! Frykt ikke og vær ikke redde for assyrerkongen og hele den hæren som er med ham. For det er en større med oss enn med ham.
«Ver sterke og modige! Ver ikkje redde og mist ikkje motet for assyrarkongen og heile hæren hans, for det er fleire med oss enn med han.
Med ham er bare en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som hjelper oss og fører våre kriger.» Og folket fant støtte i ordene til Hiskia, Judas konge.
Med han er ein arm av kjøt, men med oss er Herren vår Gud, som hjelper oss og fører krigane våre.» Og folket støtta seg til orda frå Hiskia, kongen av Juda.
Etter dette sendte Sankerib, assyrerkongen, sine tjenere til Jerusalem – selv lå han foran Lakisj med hele sin hærmakt – til Hiskia, Judas konge, og til hele Juda som var i Jerusalem, med dette budskapet:
Etter dette sende Sankerib, kongen av Assyria, tenarane sine til Jerusalem, medan han sjølv låg ved Lakisj med heile hærmakta si. Dei hadde dette bodet til Hiskia, kongen av Juda, og til heile Juda som var i Jerusalem:
«Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva er det dere setter deres lit til, dere som sitter innestengt i Jerusalem?
«Så seier Sankerib, kongen av Assyria: Kva set de dykkar lit til når de sit innestengte i Jerusalem?
Er det ikke Hiskia som forfører dere til å dø av sult og tørst når han sier: 'Herren vår Gud skal frelse oss fra assyrerkongens hånd'?
Er det ikkje Hiskia som forfører dykk til å døy av svolt og tørst når han seier: 'Herren vår Gud skal fria oss frå handa til assyrarkongen'?
Er det ikke denne Hiskia som har fjernet hans offerhauger og hans altere og sagt til Juda og Jerusalem: 'Foran ett eneste alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse'?
Er det ikkje denne Hiskia som tok bort offerhaugane og altara hans og sa til Juda og Jerusalem: 'Framfor eitt altar skal de bøya dykk ned, og på det skal de brenna røykjelse'?
Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i landene? Kunne gudene hos folkeslagene i disse landene på noen måte redde sitt land fra min hånd?
Veit de ikkje kva eg og fedrane mine har gjort med alle folka i landa? Kunne gudane til folkeslaga i landa berga landa sine frå mi hand?
Hvem blant alle gudene til disse folkene som mine fedre utslettet, kunne redde sitt folk fra min hånd? Hvordan skulle da deres gud kunne redde dere fra min hånd?
Kven av alle gudane til desse folkeslaga som fedrane mine øydela, kunne berga folket sitt frå mi hand? Korleis skal då dykkar gud kunna berga dykk frå mi hand?
La nå ikke Hiskia bedra dere og forføre dere på denne måten! Tro ikke på ham! For ingen gud hos noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvor mye mindre skal da deres gud kunne redde dere fra min hånd!»
Lat ikkje Hiskia narra dykk og forføra dykk slik! Tru ikkje på han! For ingen gud frå noko folkeslag eller rike har kunna berga folket sitt frå mi hand eller frå handa til fedrane mine. Kor mykje mindre skal då dykkar gud kunna berga dykk frå mi hand!»
Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
Og tenarane hans tala endå meir mot Herren Gud og mot tenaren hans Hiskia.
Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham. Han skrev: «Liksom gudene hos folkene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias gud redde sitt folk fra min hånd.»
Han skreiv også brev for å spotta Herren, Israels Gud, og tala mot han og sa: «Liksom gudane til folkeslaga i landa ikkje berga folka sine frå mi hand, slik skal heller ikkje Hiskias gud berga folket sitt frå mi hand.»
De ropte med høy røst på jødisk til Jerusalems folk som sto på muren, for å skremme dem og gjøre dem redde, så de kunne innta byen.
Dei ropa med høg røyst på jødisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremma og skaka dei, så dei kunne ta byen.
De talte om Jerusalems Gud som om han var som gudene hos folkene på jorden, et verk av menneskehender.
Dei tala om Jerusalems Gud som om han var ein av gudane til folka på jorda, eit verk av menneskehender.
Da bad kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amots, om dette, og de ropte til himmelen.
Då bad kong Hiskia og profeten Jesaja, son til Amots, om dette, og dei ropa til himmelen.
Og Herren sendte en engel som utslettet alle krigerne, høvdingene og hærførerne i assyrerkongens leir. Så vendte han hjem til sitt land med skam. Da han gikk inn i sin guds hus, felte noen av hans egne sønner ham der med sverd.
Og Herren sende ein engel som øydela alle dei tapre krigarane, hovdingane og førarane i leiren til assyrarkongen. Så han vende heim med skam. Då han kom inn i huset til guden sin, felte nokre av hans eigne søner han ned med sverd.
Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra assyrerkongen Sankeribs hånd og fra alles hånd. Han vernet dem på alle kanter.
Slik frelste Herren Hiskia og innbyggjarane i Jerusalem frå handa til Sankerib, kongen av Assyria, og frå alle fiendar, og han gav dei kvile på alle kantar.
Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og kostbare ting til Hiskia, Judas konge. Fra da av ble han høyt aktet blant alle folkeslagene.
Mange kom til Jerusalem med gåver til Herren og med kostbare ting til Hiskia, kongen av Juda. Etter dette vart han æra av alle folkeslag.
På den tiden ble Hiskia dødssyk. Han bad til Herren, og han svarte ham og ga ham et tegn.
I dei dagane vart Hiskia dødssjuk. Han bad til Herren, og Herren svara han og gav han eit teikn.
Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjerning han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svara ikkje att etter den velgjerda han hadde fått, for hjarta hans vart hovmodig. Difor kom det vreide over han og over Juda og Jerusalem.
Da ydmyket Hiskia seg for sitt hjertes hovmod, både han og Jerusalems innbyggere, så Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.
Men Hiskia audmjuka seg for hovmodet i hjarta sitt, både han og innbyggjarane i Jerusalem, så Herrens vreide ikkje kom over dei i Hiskias dagar.
Hiskia fikk svært stor rikdom og ære. Han laget seg skattkamre for sølv og gull, edelstener, velluktende krydder, skjold og alle slags kostbare ting.
Hiskia fekk svært stor rikdom og ære. Han laga seg skattkammer for sølv, gull, edle steinar, velluktande krydder, skjold og alle slag kostbare ting.
Han hadde lagerhus for avlingen av korn, vin og olje, og fjøs for alle slags fe og innhegninger for hjordene.
Han bygde lagerhus for kornavlinga, vinen og oljen, og fjøs for alle slags dyr og kve for buskapen.
Han bygde seg byer og skaffet seg småfe og storfe i mengder, for Gud ga ham svært stor rikdom.
Han bygde seg byar og skaffa seg store flokkar med småfe og storfe, for Gud hadde gjeve han svært stor eigedom.
Det var også Hiskia som stoppet det øvre utløpet fra Gihon-kilden og ledet vannet nedover mot vest, til Davidsbyen. Hiskia lyktes i alt han gjorde.
Det var også Hiskia som stengde det øvre utløpet til Gihon-kjelda og leidde vatnet nedover mot vest til Davidsbyen. Hiskia hadde lukke med seg i alt han gjorde.
Men da sendemennene kom fra Babylons fyrster, som hadde sendt dem for å spørre om det tegnet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Men då sendeboda frå fyrstane i Babylon kom til han for å spørja om det teiknet som hadde hendt i landet, let Gud han vera åleine for å prøva han og få vita alt som var i hjarta hans.
Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans trofaste gjerninger, det er skrevet i profeten Jesajas, Amots' sønns, syn, i boken om Judas og Israels konger.
Det som elles er å fortelja om Hiskia og dei gode gjerningane hans, det er skrive i synet til profeten Jesaja, son til Amots, i boka om kongane i Juda og Israel.
Hiskia la seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham på høyden der Davids etterkommere har sine graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død. Hans sønn Manasse ble konge etter ham.
Hiskia lagde seg til kvile hos fedrane sine, og dei gravla han på høgda ved gravene til Davids etterkomarar. Heile Juda og innbyggjarane i Jerusalem viste han ære då han døydde. Og Manasse, son hans, vart konge etter han.
←→