FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 31

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Så tala Moses til folket og sa: «Rust ut nokre av mennene dykkar til krig! Dei skal gå mot Midjan og fullføra Herrens hemn over Midjan.
Moses talte til folket og sa: «Rust ut menn blant dere til strid, så de kan dra mot Midjan og fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
Tusen mann frå kvar stamme, frå alle stammane i Israel, skal de senda ut til krigen.»
Tusen fra hver stamme, fra alle Israels stammer, skal dere sende ut til krig.»
Så vart det mønstra ut frå dei tusen i Israel tusen mann frå kvar stamme, tolv tusen væpna krigarar.
Så ble det mønstret tusen fra hver stamme blant Israels tusener, tolv tusen væpnet til strid.
Moses sende dei ut til krigen, tusen mann frå kvar stamme, og saman med dei Pinhas, son til presten Elasar. Han hadde med seg dei heilage gjenstandane og signaltrompetane.
Moses sendte dem ut i krig, tusen fra hver stamme, og sammen med dem Pinhas, sønn av presten Elasar, med de hellige gjenstander og signaltrompetene i sin hånd.
Dei gjekk til krig mot Midjan, slik Herren hadde pålagt Moses, og dei drap alle mennene.
De førte krig mot Midjan, slik Herren hadde befalt Moses, og drepte alle menn.
Saman med dei andre dei drap, slo dei i hel dei fem midjanittiske kongane: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba. Dei drap òg Bileam, son til Beor, med sverd.
Sammen med de andre falne drepte de også midjanittenes konger: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba – fem midjanske konger. Også Bileam, sønn av Beor, drepte de med sverd.
Israelittane tok kvinnene og borna frå Midjan til fange. Dei tok òg alt feet, all buskapen og alle eigedelane deira som krigsbytte.
Israels barn tok midjanittenes kvinner og barn til fange, og alt deres fe, all deres buskap og alt deres gods tok de som bytte.
Alle byane der midjanittane budde, og alle leirane deira brende dei ned.
Alle byene der de bodde og alle leirene deres brente de ned.
Så førte dei fangane, det dei hadde røva, og byttet til Moses og presten Elasar og til Israels forsamling i leiren på Moab-slettene ved Jordan, rett overfor Jeriko.
De førte fangene, byttet og det røvede godset til Moses, presten Elasar og Israels barns menighet i leiren på Moabs sletter ved Jordan, overfor Jeriko.
Moses og presten Elasar og alle leiarane i forsamlinga gjekk ut av leiren for å møta dei.
Moses, presten Elasar og alle menighetens ledere gikk ut for å møte dem utenfor leiren.
Moses vart harm på hærførarane, dei som var over tusen og dei som var over hundre, då dei kom tilbake frå krigen.
Moses ble vred på hærens befalingsmenn, tusenmannshøvdingene og hundremannshøvdingene, som kom tilbake fra felttoget.
Det var jo dei som etter råd frå Bileam fekk israelittane til å vera trulause mot Herren i Peor-saka, så det kom ein plage over Herrens forsamling.
Det var jo nettopp de som, etter Bileams råd, fikk Israels barn til å være troløse mot Herren i Peor-saken, slik at plagen rammet Herrens menighet.
Så drep no alle guteborna, og drep alle kvinner som har lege med ein mann.
Drep nå alle guttebarn, og drep hver kvinne som har ligget med en mann.
Sjølve skal de halda dykk utanfor leiren i sju dagar. Alle som har drepe nokon, og alle som har rørt ved ein drepen, skal reinsa seg på den tredje og den sjuande dagen, både de og fangane dykkar.
Dere skal slå leir utenfor leiren i sju dager. Hver den som har drept noen eller rørt ved en drept, skal rense seg på den tredje og den sjuende dagen – både dere og deres fanger.
Alle klede, alle ting av lêr, alt som er laga av geitehår, og alle ting av tre skal de reinsa.»
Også alle klær, alle gjenstander av lær, alt som er laget av geithår og alle gjenstander av tre skal dere rense.»
Presten Elasar sa til krigarane som hadde vore med i striden: «Dette er forskrifta i lova som Herren har gjeve Moses:
Presten Elasar sa til krigsmennene som hadde vært med i striden: «Dette er lovforskriften som Herren har påbudt Moses:
Gull, sølv, bronse, jern, tinn og bly –
Gull, sølv, kobber, jern, tinn og bly –
alt som toler eld, skal de føra gjennom elden, og då blir det reint. Men det skal òg reinsast med reinsingsvatnet. Alt som ikkje toler eld, skal de føra gjennom vatn.
alt som tåler ild, skal dere føre gjennom ild, så blir det rent. Men det skal også renses med renselsesvann. Og alt som ikke tåler ild, skal dere føre gjennom vann.
Den sjuande dagen skal de vaska kleda dykkar, så blir de reine. Deretter kan de koma inn i leiren.»
På den sjuende dagen skal dere vaske klærne deres, så blir dere rene. Deretter kan dere komme inn i leiren.»
«Du og presten Elasar og overhovuda for ættene i forsamlinga skal telja opp det som er røva av folk og fe.
«Tell opp det som er tatt som bytte, både mennesker og fe – du, presten Elasar og overhodene for fedrenes hus i menigheten.
Del byttet i to, mellom krigarane som var med i striden, og resten av forsamlinga.
Del byttet i to halvdeler mellom krigerne som dro ut i strid, og resten av menigheten.
Frå krigarane som var med i striden, skal du ta ein avgift til Herren: eitt av kvart fem hundre, både av menneske, storfe, esel og småfe.
Av krigsmennenes del, de som dro ut i strid, skal du ta en avgift til Herren: én av fem hundre, både av mennesker, storfe, esler og småfe.
Ta det frå halvparten deira og gjev det til presten Elasar som ei offergåve til Herren.
Fra deres halvdel skal du ta dette og gi det til presten Elasar som en gave til Herren.
Frå halvparten til israelittane skal du ta eitt av kvart femti, både av menneske, storfe, esel og småfe – alt feet – og gje det til levittane som har ansvaret for Herrens bustad.»
Og fra den halvdelen som tilhører Israels barn, skal du ta én av femti, både av mennesker, storfe, esler og småfe – av alt feet – og gi det til levittene som har vaktholdet ved Herrens bolig.»
Resten av byttet som krigsfolket hadde røva, var 675 000 sauer og geiter,
Byttet – det som var igjen etter det krigsfolket hadde røvet – utgjorde seks hundre og syttifem tusen småfe,
72 000 storfe,
syttito tusen storfe,
61 000 esel
sekstién tusen esler,
og 32 000 kvinner som ikkje hadde lege med nokon mann.
og trettito tusen mennesker – kvinner som ikke hadde ligget med noen mann.
Halvparten, den delen som gjekk til dei som hadde vore med i krigen, var 337 500 sauer og geiter.
Halvdelen som tilfalt dem som hadde dratt ut i krig, var tre hundre og trettisju tusen fem hundre småfe.
Storfeet var 36 000, og avgifta til Herren var 72.
Storfeet var trettiseks tusen, og avgiften til Herren var syttito.
Esla var 30 500, og avgifta til Herren var 61.
Eslene var tretti tusen fem hundre, og avgiften til Herren var sekstién.
Menneska var 16 000, og avgifta til Herren var 32 personar.
Menneskene var seksten tusen, og avgiften til Herren var trettito personer.
Moses gav avgifta som offergåve til Herren, til presten Elasar, slik Herren hadde pålagt Moses.
Moses ga avgiften, gaven til Herren, til presten Elasar, slik Herren hadde befalt Moses.
Halvparten som tilhøyrde israelittane, og som Moses hadde skilt frå krigarane sin del,
Den halvdelen som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt fra krigernes del, utgjorde:
denne halvparten som gjekk til forsamlinga, var 337 500 sauer og geiter,
Menighetens halvdel av småfeet var tre hundre og trettisju tusen fem hundre,
36 000 storfe,
storfeet var trettiseks tusen,
Frå denne halvparten som tilhøyrde israelittane, tok Moses eitt av kvart femti, både av menneske og fe, og gav det til levittane som hadde ansvaret for Herrens bustad, slik Herren hadde pålagt Moses.
Fra denne halvdelen som tilfalt Israels barn, tok Moses én av femti, både av mennesker og fe, og ga dem til levittene som hadde vaktholdet ved Herrens bolig, slik Herren hadde befalt Moses.
Då kom hærførarane, dei som var over tusen og dei som var over hundre, fram til Moses.
Da trådte befalingsmennene over hærens avdelinger frem for Moses – tusenmannshøvdingene og hundremannshøvdingene –
Dei sa til Moses: «Tenarane dine har talt krigarane som vi hadde ansvar for, og ikkje éin av dei manglar.
og sa til ham: «Dine tjenere har talt opp krigsmennene som var under vår kommando, og ikke én av oss mangler.
Difor vil vi bera fram ei offergåve for Herren, det kvar mann har funne av gullsaker: armband, armringer, signetringar, øyreringar og halssmykke, for å gjera soning for oss sjølve framfor Herren.»
Derfor bringer vi som offergave til Herren det hver mann har funnet av gullsmykker – armlenker, armbånd, signetringer, øreringer og kjeder – for å gjøre soning for oss selv for Herrens åsyn.»
Moses og presten Elasar tok imot gullet frå dei, alle slags utarbeidde smykke.
Moses og presten Elasar tok imot gullet fra dem, alle slags kunstferdig utførte gjenstander.
Alt offergullet som dei gav til Herren frå tusenmannsførarane og hundremannsførarane, var 16 750 sekel.
Alt gullet som ble gitt som gave til Herren fra tusenmannshøvdingene og hundremannshøvdingene, veide seksten tusen sju hundre og femti sekel.
Krigarane hadde teke krigsbytte kvar for seg.
Krigsmennene hadde tatt bytte, hver for seg.
Moses og presten Elasar tok imot gullet frå tusenmannsførarane og hundremannsførarane og førte det inn i møteteltet som eit minne for israelittane framfor Herren.
Moses og presten Elasar tok imot gullet fra tusenmannshøvdingene og hundremannshøvdingene og brakte det inn i møteteltet som et minne for Israels barn for Herrens åsyn.
←→