JohannesKapittel 11

Vis tegnetFire dager i graven

Det største tegnet før Jesu egen oppstandelse: Lasarus har vært død i fire dager. Jesus viser at han er «oppstandelsen og livet» ved å kalle sin venn tilbake fra døden.

Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde.
Det var ein mann som var sjuk, Lasarus frå Betania, landsbyen der Maria og syster hennar Marta budde.
Det var Maria som salvet Herren med velluktende olje og tørket føttene hans med håret sitt. Det var hennes bror Lasarus som var syk.
Det var Maria som hadde salva Herren med velluktande olje og tørka føtene hans med håret sitt. Det var bror hennar, Lasarus, som var sjuk.
Søstrene sendte derfor bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er glad i, er syk.»
Systrene sende då bod til Jesus og sa: «Herre, han du er glad i, er sjuk.»
Da Jesus hørte dette, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men skal være til Guds ære, så Guds Sønn kan bli herliggjort gjennom den.»
Då Jesus høyrde det, sa han: «Denne sjukdomen fører ikkje til døden, men er til Guds ære, så Guds Son skal bli herleggjord gjennom han.»
Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
Jesus elska Marta og syster hennar og Lasarus.
Da han hørte at Lasarus var syk, ble han likevel værende to dager til på stedet der han var.
Då han høyrde at Lasarus var sjuk, vart han verande to dagar til på staden der han var.
Deretter sa han til disiplene: «La oss dra til Judea igjen.»
Deretter sa han til læresveinane: «Lat oss fara til Judea att.»
Disiplene sa til ham: «Rabbi, nettopp nå forsøkte jødene å steine deg, og så vil du dra dit igjen?»
Læresveinane sa til han: «Rabbi, nettopp no prøvde jødane å steina deg, og så vil du fara dit att?»
Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser denne verdens lys.
Jesus svara: «Er det ikkje tolv timar i dagen? Den som går om dagen, snublar ikkje, for han ser lyset frå denne verda.
Men den som vandrer om natten, snubler, fordi lyset ikke er i ham.»
Men den som går om natta, snublar, for han har ikkje lyset i seg.»
Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»
Dette sa han, og så sa han til dei: «Lasarus, venen vår, har sovna, men eg går for å vekkja han.»
Da sa disiplene til ham: «Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.»
Læresveinane sa til han: «Herre, søv han, så blir han frisk.»
Men Jesus hadde talt om hans død. De trodde han snakket om vanlig søvn.
Men Jesus hadde tala om døden hans. Dei trudde han tala om vanleg søvn.
Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan komme til tro. Men la oss gå til ham.»
Og for dykkar skuld er eg glad at eg ikkje var der, så de kan koma til tru. Men lat oss gå til han.»
Da sa Tomas, som ble kalt Tvillingen, til de andre disiplene: «La oss også gå, så vi kan dø sammen med ham.»
Tomas, som vart kalla Didymos, sa til dei andre læresveinane: «Lat oss gå, vi òg, så vi kan døy saman med han.»
Da Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
Då Jesus kom, fann han at Lasarus alt hadde lege fire dagar i grava.
Betania lå nær Jerusalem, omkring femten stadier unna.
Betania låg nær Jerusalem, om lag femten stadiar unna.
Mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
Mange av jødane hadde kome til Marta og Maria for å trøysta dei i sorga over bror deira.
Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ham i møte. Men Maria ble sittende hjemme.
Då Marta fekk høyra at Jesus kom, gjekk ho og møtte han. Men Maria vart sitjande heime.
Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vore her, hadde ikkje bror min døydd.
Marta sa til ham: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.»
Marta sa til han: «Eg veit at han skal stå opp att i oppstoda på den siste dagen.»
Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør.
Jesus sa til henne: «Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg, skal leva om han så døyr.
Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
Og kvar den som lever og trur på meg, skal aldri i æva døy. Trur du dette?»
Hun sa til ham: «Ja, Herre, jeg tror at du er Kristus, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
Ho sa til han: «Ja, Herre, eg trur at du er Messias, Guds Son, han som skal koma til verda.»
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i hemmelighet på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og kaller på deg.»
Då ho hadde sagt dette, gjekk ho og kalla på Maria, syster si, og kviskra til henne: «Meisteren er her og spør etter deg.»
Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og gikk til ham.
Då Maria høyrde det, reiste ho seg straks og gjekk til han.
Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
Jesus var enno ikkje komen inn i landsbyen, men var på staden der Marta hadde møtt han.
Da jødene som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
Då jødane som var i huset hos henne og trøysta henne, såg at Maria reiste seg brått og gjekk ut, følgde dei etter henne. Dei trudde ho gjekk til grava for å gråta der.
Da Maria kom dit Jesus var og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.»
Då Maria kom dit Jesus var og fekk sjå han, fall ho ned for føtene hans og sa: «Herre, hadde du vore her, hadde ikkje bror min døydd.»
Da Jesus så henne gråte, og jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han dypt beveget i ånden og rystet i sitt indre.
Då Jesus såg henne gråta, og såg at jødane som var med henne, også gråt, vart han opprørt i ånda og skaka i sitt indre.
Han spurte: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
Han sa: «Kvar har de lagt han?» Dei svara: «Herre, kom og sjå.»
Jesus gråt.
Jesus gret.
Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha gjort at denne mannen ikke døde?»
Men nokre av dei sa: «Kunne ikkje han som opna auga på den blinde, ha hindra at denne mannen døydde?»
Jesus, som igjen var dypt beveget i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus var igjen opprørt i sitt indre og gjekk til grava. Det var ei hole, og ein stein låg framfor opninga.
Jesus sa: «Ta bort steinen!» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter alt, for han har ligget der i fire dager.»
Jesus sa: «Ta bort steinen!» Marta, syster til den døde, sa til han: «Herre, det luktar alt, for han har lege der i fire dagar.»
Jesus sa til henne: «Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
Jesus sa til henne: «Sa eg ikkje at om du trur, skal du få sjå Guds herlegdom?»
Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.
Så tok dei bort steinen. Jesus lyfte blikket mot himmelen og sa: «Far, eg takkar deg fordi du har høyrt meg.
Jeg visste at du alltid hører meg, men jeg sa dette på grunn av folkemengden som står rundt meg, for at de skal tro at du har sendt meg.»
Eg visste at du alltid høyrer meg. Men eg sa det for folket som står her, så dei skal tru at du har sendt meg.»
Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
Då han hadde sagt dette, ropa han med høg røyst: «Lasarus, kom ut!»
Da kom den døde ut, med føtter og hender bundet med liksvøp og med et tørkle over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!»
Då kom den døde ut, med føter og hender bundne med gravbind og med eit tørkle over andletet. Jesus sa til dei: «Løys han og lat han gå!»
Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.
Mange av jødane som var komne til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tru på han.
Men noen av dem gikk til fariseerne og fortalte dem hva Jesus hadde gjort.
Men nokre av dei gjekk til farisearane og fortalde dei kva Jesus hadde gjort.
Da sammenkalte overprestene og fariseerne Rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn.
Overprestane og farisearane kalla saman Rådet og sa: «Kva skal vi gjera? Denne mannen gjer mange teikn.
Hvis vi lar ham fortsette slik, vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta fra oss både stedet vårt og folket vårt.»
Lèt vi han halda på slik, kjem alle til å tru på han. Då kjem romarane og tek frå oss både den heilage staden og folket vårt.
En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa til dem: «Dere forstår ingenting!
Ein av dei, Kaifas, som var øvsteprest det året, sa til dei: «De skjønar ingenting!
Dere tenker ikke over at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele nasjonen går til grunne.»
De tenkjer ikkje på at det er betre for dykk at eitt menneske døyr for folket, enn at heile folket går til grunne.»
Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket.
Dette sa han ikkje av seg sjølv, men fordi han var øvsteprest det året, profeterte han at Jesus skulle døy for folket.
Og ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
Ja, ikkje berre for folket, men for å samla til eitt dei Guds born som er spreidde rundt omkring.
Fra den dagen la de planer om å drepe ham.
Frå den dagen la dei planar om å drepa han.
Derfor gikk Jesus ikke lenger åpent omkring blant jødene, men dro derfra til en by som heter Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han værende sammen med disiplene sine.
Difor gjekk ikkje Jesus lenger ope omkring mellom jødane, men drog bort derifrå til ein by som heitte Efraim, i nærleiken av øydemarka. Der vart han verande saman med læresveinane.
Jødenes påske var nær, og mange dro opp til Jerusalem fra landsbygda før påsken for å rense seg.
Det var snart påske, jødane si høgtid, og mange drog opp til Jerusalem frå landsbygda før påske for å reinsa seg.
De lette etter Jesus, og mens de sto i tempelet, sa de til hverandre: «Hva tror dere? Kommer han til høytiden eller ikke?»
Dei leita etter Jesus, og medan dei stod i tempelet, sa dei til kvarandre: «Kva trur de? Kjem han til høgtida eller ikkje?»
Overprestene og fariseerne hadde gitt ordre om at dersom noen visste hvor han var, skulle de melde fra, så de kunne gripe ham.
Overprestane og farisearane hadde gjeve ordre om at dersom nokon fekk vita kvar han var, skulle dei melda frå, så dei kunne gripa han.