JohannesKapittel 2

Joh 1:43Uttrykket «den tredje dagen» knytter an til tidsangivelsene i Johannes 1:43, der Jesus drar til Galilea. Rekkefølgen av dager i Johannes 1 leder frem til bryllupet i Kana.Joh 1:29Den tredje dagen er del av en serie tidsmarkører som begynner med Johannes' vitnesbyrd i Johannes 1:29 («Dagen etter»), og som strukturerer den første uken i Jesu virke.Joh 4:46Kana i Galilea nevnes igjen i Johannes 4:46, der Jesus gjør sitt andre tegn – helbredelsen av en embetsmanns sønn – også med utgangspunkt i Kana.Joh 21:2Natanael omtales som «fra Kana i Galilea» i Johannes 21:2, noe som knytter disippelen til stedet for Jesu første tegn.Joh 19:25-26Jesu mor nevnes her uten navn, slik hun også omtales i Johannes 19:25-26 ved korset. Johannes bruker konsekvent uttrykket «Jesu mor» i stedet for navnet Maria.Hos 2:21-22Bryllupsmotivet i Hosea 2:21-22 beskriver Guds trolovelse med sitt folk i rettferdighet og troskap. Jesu nærvær ved bryllupet i Kana kan leses i lys av dette paktsmotivet.Jes 25:6Bildet av overflod av vin i den messianske tid finnes i Jesaja 25:6, der Herren bereder et gjestebud med gammel vin for alle folk. Jesu vinunder peker mot denne eskatologiske oppfyllelsen.Amos 9:13-14Overflod av vin som tegn på Guds velsignelse i den kommende tid er et tema i Amos 9:13-14, der fjellene skal dryppe av most. Jesu vinunder i Kana antyder at denne tiden er i ferd med å bryte inn.1Mos 1:31Uttrykket «den tredje dagen» har resonans med skapelsesberetningen. I 1. Mosebok 1:31 fullføres skaperverket. Flere rabbinske tradisjoner knytter den tredje dagen til velsignelse, og brylluper ble tradisjonelt holdt på tirsdager (den tredje dagen).

Joh 1:35-51Jesus hadde nettopp kalt sine første disipler (Johannes 1:35-51), og det er disse disiplene som nå følger ham til bryllupet i Kana.Matt 9:10Jesus deltok gjerne i sosiale sammenkomster og måltider. I Matteus 9:10 sitter Jesus til bords med tollere og syndere, noe som viser at han ikke isolerte seg, men var til stede blant mennesker i deres dagligliv.Luk 7:34Jesu deltakelse i sosiale sammenkomster som bryllup førte til at motstanderne kalte ham «en storeter og vindrikker» (Lukas 7:34). Dette viser at Jesus levde nær menneskene og ikke var asketisk som Johannes Døperen.Matt 11:19Parallellstedet i Matteus 11:19 understreker det samme poenget: Menneskesønnen kom og både spiste og drakk, i motsetning til Johannes Døperen.Hebr 2:17At Jesus deltok i bryllupet viser hans sanne menneskelighet. Han måtte bli sine brødre lik i alle ting (Hebreerne 2:17), og deltok fullt ut i det menneskelige livet, inkludert festlige anledninger.Joh 2:11Bryllupet i Kana der Jesus og disiplene var invitert, ble stedet for Jesu første tegn, der han åpenbarte sin herlighet og disiplene kom til tro på ham (Johannes 2:11).Åp 19:9Bryllupsmotivet går igjen i Bibelen. I Åpenbaringen 19:9 sies det: «Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Jesus som gjest ved bryllupet i Kana peker frem mot det eskatologiske bryllupsmåltid.Matt 22:2-3I Jesu lignelse om kongesønnens bryllup (Matteus 22:2-3) brukes bryllupsinvitasjonen som bilde på Guds kall til mennesker. Jesu egen deltakelse i et bryllup gir en konkret bakgrunn for bryllupsmotivet i hans forkynnelse.

Joh 2:1-2Konteksten for bryllupet i Kana: Johannes 2:1-2 forteller at Jesus og hans disipler var invitert til et bryllup, og det er i denne sammenhengen vinen tar slutt og Jesu mor henvender seg til ham.Joh 2:4-5Jesu svar til sin mor og hennes videre instruksjon til tjenerne: Johannes 2:4-5 viser at Maria hadde tillit til at Jesus kunne gjøre noe med situasjonen, selv etter hans tilsynelatende avvisende svar.Joh 2:7-9Resultatet av Marias henvendelse: Johannes 2:7-9 viser at Jesus faktisk grep inn og forvandlet vann til vin – hans første tegn.Luk 1:38Marias trosfulle holdning vises allerede ved bebudelsen i Lukas 1:38, der hun sier «Se, jeg er Herrens tjenerinne». Denne tilliten preger også hennes henvendelse til Jesus når vinen tar slutt i Kana.Luk 2:19Lukas 2:19 forteller at Maria gjemte alle ting i sitt hjerte og grunnet på dem. Hennes kjennskap til Jesu identitet og kall ligger bak hennes henvendelse til ham når vinen tar slutt.Luk 2:51Lukas 2:51 bekrefter igjen Marias vane med å bevare hendelser og ord i sitt hjerte, noe som forklarer hennes forventning om at Jesus kunne hjelpe i en vanskelig situasjon.Joh 19:26-27Den andre gangen i Johannesevangeliet der Jesu mor spiller en fremtredende rolle er ved korset i Johannes 19:26-27. Begge gangene omtales hun som «Jesu mor» uten å nevnes ved navn.Jes 55:1Jesaja 55:1 inviterer alle tørste til å komme og få vin og melk uten betaling. Mangelen på vin i Kana og Jesu mirakuløse forsyning peker mot Guds rike overflod som profetene lovte.Amos 9:13-14Amos 9:13-14 profeterer om en messiansk tid med overflod av vin, der «fjellene skal dryppe av druemost». Jesu vinunder kan ses som en oppfyllelse av denne messianske forventningen.

Dom 11:12Uttrykket «Hva har jeg med deg å gjøre?» (Τί ἐμοὶ καὶ σοί) er en semittisk talemåte som også finnes i Dommerne 11:12, der Jefta bruker det overfor ammonittenes konge for å markere avstand mellom to parter.2Sam 16:10I 2. Samuelsbok 16:10 bruker David uttrykket «Hva har jeg med dere å gjøre?» (מַה־לִּי וְלָכֶם) overfor Serujas sønner – den samme semittiske formuleringen som Jesus bruker overfor sin mor.1Kong 17:18I 1. Kongebok 17:18 sier enken i Sarepta til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann?» – samme uttrykk som Jesus bruker i samtalen med Maria.2Kong 3:13I 2. Kongebok 3:13 sier Elisja til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre?» – den samme formuleringen som uttrykker avstand mellom partenes anliggender.Joh 7:6-8I Johannes 7:6-8 sier Jesus til sine brødre: «Min tid er ennå ikke kommet», med samme motiv om at hans «time» (ὥρα/καιρός) ennå ikke er inne, og at han handler etter Faderens tidsplan, ikke etter menneskers ønsker.Joh 7:30I Johannes 7:30 står det at ingen grep Jesus «fordi hans time ennå ikke var kommet» – det samme teologiske motivet om Jesu «time» som i 2:4.Joh 8:20I Johannes 8:20 gjentas motivet: «Ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.» Jesu «time» er et gjennomgående tema i Johannesevangeliet.Joh 12:23I Johannes 12:23 erklærer Jesus: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.» Her er timen endelig kommet – i kontrast til 2:4 der den ennå ikke var inne. Timen peker mot korset og herliggjørelsen.Joh 13:1I Johannes 13:1 innledes lidelseshistorien med ordene: «Jesus visste at hans time var kommet.» Dette er oppfyllelsen av det som i 2:4 lå fremme i tid.Joh 17:1I Johannes 17:1 ber Jesus: «Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn.» Jesu «time» når sitt klimaks i yppersteprestelig bønn, og knytter seg tilbake til 2:4.Joh 19:26-27I Johannes 19:26-27 tiltaler Jesus sin mor fra korset med «Kvinne» (γύναι), samme tiltaleform som i 2:4. Ved korset – i hans «time» – fullføres det som begynte ved bryllupet i Kana.Mark 1:24I Markus 1:24 bruker en uren ånd uttrykket «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret?» (τί ἡμῖν καὶ σοί) – den samme semittiske formuleringen som Jesus bruker overfor Maria.

1Mos 41:55I 1. Mosebok 41:55 sier Farao til egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» Marias ord til tjenerne – «Det han sier dere, skal dere gjøre» – har en slående parallell til Faraos ord om Josef, og peker på Jesus som den som gir livets brød og oppfyller folkets behov.5Mos 18:15I 5. Mosebok 18:15 lover Moses at Herren skal la det fremstå en profet som ham, og folket skal «høre på ham». Marias befaling om å gjøre det Jesus sier, peker på oppfyllelsen av løftet om den profet som folket skal lyde.Luk 1:38I Lukas 1:38 sier Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Marias egen lydighet mot Guds ord i bebudelsen gjenspeiles i hennes oppfordring til tjenerne om å adlyde Jesus.Joh 2:7-8I Johannes 2:7-8 ser vi den umiddelbare oppfølgingen: tjenerne gjør nøyaktig det Jesus befaler, fyller karene med vann og bærer det til kjøkemesteren. Dette viser frukten av Marias oppfordring om lydighet.Joh 14:15I Johannes 14:15 sier Jesus: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.» Lydighet mot Jesu ord er et gjennomgående tema i Johannesevangeliet, og Marias oppfordring i bryllupet i Kana er den første anvisningen til slik lydighet.Joh 15:14I Johannes 15:14 sier Jesus: «Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.» Marias ord til tjenerne om å gjøre det Jesus sier, forutskikker Jesu eget kall til lydighet som kjennetegn på disippelskap.

Mark 7:3-4Markus forklarer her hvordan fariseerne og alle jødene ikke spiser uten å først vaske hendene, og holder fast ved de eldstes overlevering (Markus 7:3-4). Dette er den samme renselsestradisjon som vannkrukkene i Kana var beregnet for.3Mos 15:11-13Bestemmelsene om renselse med vann i 3. Mosebok 15:11-13 illustrerer det gammeltestamentlige grunnlaget for de jødiske renselsesritualene som de seks steinkarene var beregnet på.4Mos 19:11-13Forordningen om renselse etter kontakt med en død i 4. Mosebok 19:11-13 er en del av den jødiske renselsesloven som krevde store mengder vann – noe de seks store steinkarene vitner om.3Mos 22:4-6Bestemmelsene i 3. Mosebok 22:4-6 om at den urene måtte vaske seg i vann for å bli ren, viser behovet for de store mengder vann som steinkarene i Kana rommet.Joh 3:25Disiplene til Johannes Døperen diskuterer med en jøde om renselse (Johannes 3:25). Samme greske ord for «renselse» (καθαρισμός) brukes her som i Joh 2:6, og knytter sammen temaet om jødisk renselse og Jesu nye gjerning.Joh 11:55Mange dro opp til Jerusalem før påsken for å rense seg (Johannes 11:55). Dette viser hvor sentralt renselsesritualene var i jødisk praksis – den samme konteksten som steinkarene i Kana befinner seg i.Hebr 9:10Hebreerbrevet omtaler den gamle paktens forskrifter om mat, drikke og forskjellige vaskinger som «ytre forskrifter» pålagt inntil den rette ordnings tid (Hebreerbrevet 9:10). Steinkarene for jødisk renselse representerer nettopp dette gamle systemet som Jesus overgår ved å forvandle vann til vin.Joh 2:10Kjøkemesteren bemerker at den beste vinen er spart til slutt (Johannes 2:10). Vannet i steinkarene for jødisk renselse blir forvandlet til vin – det gamle systemet erstattes av noe nytt og bedre gjennom Jesus.

Joh 2:5I Johannes 2:5 sier Jesu mor til tjenerne: «Det han sier dere, skal dere gjøre.» Tjenernes lydighet i å fylle karene til randen er den direkte oppfølgingen av Marias ord.2Mos 7:19I 2. Mosebok 7:19 befaler Herren Moses å rekke ut staven over Egypts vann, og vannet ble til blod. Også her forvandles vann ved Guds befaling, men Moses' tegn var en plage, mens Jesu tegn i Kana er et velsignelsens tegn.2Kong 4:3-6I 2. Kongebok 4:3-6 ber Elisja enken samle tomme kar, og oljen formerer seg inntil alle karene er fulle. Parallellen til Johannes 2:7 er tydelig: kar fylles etter en gudsmanns befaling, og Guds kraft virker gjennom menneskelig lydighet.2Kong 3:16-17I 2. Kongebok 3:16-17 befaler Elisja at det skal graves grøfter som skal fylles med vann på mirakuløst vis. Mønsteret med en profetisk befaling om å forberede kar for vann, etterfulgt av et guddommelig under, ligner Jesu befaling om å fylle karene.Joh 4:46I Johannes 4:46 vises det tilbake til Kana i Galilea «der han hadde gjort vannet til vin». Dette bekrefter at hendelsen i 2:7 ble husket som et avgjørende øyeblikk i Jesu tegn.Joh 2:11Johannes 2:11 oppsummerer dette som begynnelsen på Jesu tegn, der han åpenbarte sin herlighet. Fyllingen av karene i vers 7 var det konkrete steget i det første tegnet som førte til at disiplene trodde på ham.

Joh 2:5Jesu mor hadde nettopp sagt til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre» (Johannes 2:5). Tjenernes lydighet i vers 8 – at de øste opp vannet og bar det til kjøkemesteren – er en direkte oppfyllelse av denne formaningen.Joh 2:7I Johannes 2:7 ba Jesus tjenerne fylle karene med vann. Vers 8 er den naturlige fortsettelsen der Jesus gir neste instruksjon, og tjenerne fortsetter å adlyde uten å nøle.Joh 2:9-10I Johannes 2:9-10 oppdager kjøkemesteren at vannet er blitt til vin. Jesu befaling om å bære det til kjøkemesteren i vers 8 setter scenen for denne avsløringen av underet.Joh 4:46-50I Johannes 4:46-50 fortelles det om den kongelige embetsmannens tro i Kana, der mannen «gikk» i lydighet mot Jesu ord. Mønsteret med å adlyde Jesu befaling i tro – uten å se resultatet på forhånd – er det samme som tjenerne viser i Johannes 2:8.Joh 9:7I Johannes 9:7 befaler Jesus den blinde å gå og vaske seg i Siloa-dammen. Mannen adlyder i tro uten å se resultatet på forhånd, slik tjenerne i Kana bærer vannet til kjøkemesteren uten å vite at det er blitt til vin.Joh 11:39-40Ved Lasarus' grav ber Jesus dem rulle bort steinen (Johannes 11:39-40). Som i bryllupsunderet handler mennesker i lydighet mot Jesu ord, og resultatet er at Guds herlighet åpenbares gjennom et under.2Mos 7:19-20I 2. Mosebok 7:19-20 forvandler Gud vannet i Egypt til blod gjennom Moses. Jesu forvandling av vann til vin i Kana speiler dette som et positivt motbilde – der Gud gjennom plage forvandlet vann til blod, gir Jesus i nåde vann som vin.Joh 2:11Johannes 2:11 oppsummerer hele hendelsen som «begynnelsen på Jesu tegn» der han åpenbarte sin herlighet. Tjenernes lydighet i vers 8 var nødvendig for at dette tegnet skulle bli utført og hans herlighet åpenbart.Jes 25:6Jesaja 25:6 profeterer om et festmåltid med god vin som Herren skal lage for alle folk. Jesu under i Kana, der han sender den beste vinen til kjøkemesteren, er et forvarsel om denne messianske festens overflod.

Joh 4:46Jesus kom tilbake til Kana i Galilea, «der han hadde gjort vannet til vin» (Johannes 4:46). En direkte tilbakevisning til det samme underet som beskrives i Johannes 2:9.Joh 2:6-7De seks steinkrukkene ble fylt med vann (Johannes 2:6-7). Tjenerne visste at det var vann de hadde øst opp, i motsetning til kjøkemesteren som ikke visste hvor vinen kom fra.Joh 3:8Vinden blåser dit den vil, og «du vet ikke hvor den kommer fra» (Johannes 3:8). Samme motiv om at Guds gjerninger har et opphav som er skjult for mennesker – parallelt med at kjøkemesteren ikke visste hvor vinen kom fra (πόθεν ἐστίν).Joh 7:27Folket mente de visste hvor Jesus kom fra (Johannes 7:27). Spørsmålet om å vite «hvor noen/noe kommer fra» (πόθεν) er et gjennomgangstema i Johannesevangeliet, og speiler kjøkemesterens uvitenhet om vinens opphav.Joh 9:29-30Fariseerne sa at de ikke visste hvor Jesus kom fra (Johannes 9:29-30). Uvitenhet om opphavet til Jesu gjerninger er et tilbakevendende motiv, slik kjøkemesteren heller ikke visste hvor vinen kom fra.2Mos 7:17-21Vannet i Nilen ble forvandlet til blod som det første tegnet i Egypt (2. Mosebok 7:17-21). En gammeltestamentlig parallell til forvandling av vann, men der som dom. Jesu tegn i Kana er derimot et nådetegn med forvandling av vann til vin.Jes 25:6Herren skal gjøre et festmåltid med «gammel vin, klaret og finsilt» (Jesaja 25:6). Det messianske festmåltidet med rikelig god vin danner profetisk bakgrunn for Jesu under ved bryllupet, der han gir vin av ypperste kvalitet.Sal 104:15«Vin som gleder menneskets hjerte» (Salmene 104:15). Vinen som Guds gave til menneskers glede danner bakgrunn for Jesu sjenerøse under ved bryllupet.Amos 9:13«Den dagen skal fjellene dryppe av druemost» (Amos 9:13). Profetien om overflod av vin i den messianske tiden gir bakgrunn for Jesu rikelige vingave ved bryllupet i Kana.

Jes 25:6Jesaja profeterer om en fremtidig fest der Herren skal lage et gjestebud med «gammel, klaret vin» – den beste vinen – for alle folk. Jesus som serverer den beste vinen til slutt ved bryllupet i Kana peker mot denne eskatologiske oppfyllelsen (Jesaja 25:6).Luk 5:39Jesus sier: «Ingen som har drukket gammel vin, vil ha ny; for han sier: Den gamle er god.» Kjøkemesterens kommentar i Kana snur denne forventningen på hodet – den beste vinen kommer til slutt, som et tegn på at det nye Jesus bringer overgår det gamle (Lukas 5:39).Mark 2:22Jesus taler om ny vin som må fylles i nye skinnsekker – det nye kan ikke rommes av det gamle. Den nye, bedre vinen i Kana korresponderer med dette bildet av at det nye i Guds rike overgår det gamle (Markus 2:22).Amos 9:13-14Amos profeterer om en kommende tid med overflod der «fjellene skal dryppe av most» og folket igjen skal plante vingårder og drikke vin. Den gode vinen Jesus skaper kan sees som et tegn på denne messianske oppfyllelsen (Amos 9:13-14).Joel 3:18Joel profeterer om en dag da «fjellene skal dryppe av most», et bilde på Guds rike overflod i den messianske tiden. Jesu under med den gode vinen peker frem mot denne oppfyllelsen (Joel 3:18).Joh 2:11Johannes oppsummerer at dette var begynnelsen på Jesu tegn, og at han åpenbarte sin herlighet. Den gode vinen som ble spart til sist er selve tegnet som åpenbarer Jesu guddommelige herlighet (Johannes 2:11).Sal 104:15Salmisten priser Gud som gir «vin som gleder menneskets hjerte.» Den gode vinen Jesus skaper ved bryllupet reflekterer Guds gavmilde omsorg og glede (Salmene 104:15).

Joh 4:54I Johannes 4:54 omtales helbredelsen av embetsmannens sønn som Jesu «andre tegn» utført i Galilea, noe som viser tilbake til dette første tegnet i Kana som begynnelsen på en serie tegn.Joh 1:14Johannes 1:14 taler om at Ordet ble kjød og vi så hans herlighet (δόξα). I Kana åpenbarte Jesus sin herlighet gjennom det første tegnet, og oppfylte dermed det prologen lovte.Joh 20:30-31I Johannes 20:30–31 oppsummerer Johannes at Jesus gjorde mange tegn (σημεῖα) som er skrevet ned for at leserne skal tro. Bryllupet i Kana var det første av disse tegnene, og hensikten – å vekke tro – bekreftes allerede her ved at disiplene trodde.Joh 11:40I Johannes 11:40 sier Jesus til Marta at hun skal se Guds herlighet hvis hun tror. Sammenhengen mellom tegn, herlighet (δόξα) og tro er den samme som i Kana.Joh 2:23I Johannes 2:23 fortelles det at mange trodde på Jesu navn da de så tegnene han gjorde under påskehøytiden i Jerusalem. Disiplenes tro i Kana var den første responsen på hans tegn.Joh 1:50-51I Johannes 1:50–51 lover Jesus Natanael at han skal se større ting. Tegnet i Kana er den første innfrielsen av dette løftet til disiplene.Joh 6:14Johannes 6:14 forteller at folk så tegnet Jesus gjorde (brødunderet) og bekjente ham som profeten som skal komme. Tegnene i Johannesevangeliet, som starter med Kana, åpenbarer Jesu identitet og fører til bekjennelse og tro.Jes 25:6Jesaja 25:6 beskriver Herrens fremtidige festmåltid med rik vin for alle folk. Jesu forvandling av vann til vin kan sees som et messiansk tegn som peker mot denne eskatologiske overfloden.Jes 40:5Jesaja 40:5 profeterer at Herrens herlighet skal åpenbares. Jesu åpenbaring av sin herlighet (δόξα) i Kana er en del av dette temaet om Guds herlighetsåpenbaring, selv om den fulle oppfyllelsen ennå gjenstår.Joh 12:37-38I Johannes 12:37–38 konstaterer Johannes at folket ikke trodde til tross for alle tegnene Jesus hadde gjort foran dem. Dette står i kontrast til disiplenes trosrespons etter det første tegnet i Kana.

Matt 4:13Jesus forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land. Både her og i Johannes 2:12 fremstår Kapernaum som Jesu tilholdssted i Galilea.Mark 2:1Jesus kom tilbake til Kapernaum etter noen dager, og folk hørte at han var hjemme. Dette bekrefter at Kapernaum fungerte som Jesu hjemby under hans virke.Luk 4:31Jesus dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste der på sabbatene. Uttrykket «dro ned» (κατέβη) brukes også i Johannes 2:12, og viser Kapernaums sentrale rolle i Jesu tjeneste.Joh 2:1-2Bryllupet i Kana i Galilea, der Jesu mor var til stede, danner den umiddelbare konteksten før reisen ned til Kapernaum. Både moren og disiplene nevnes begge steder.Matt 12:46Jesu mor og brødre nevnes her, i likhet med Johannes 2:12 der Jesus drar til Kapernaum sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler.Mark 3:31Jesu mor og brødre kom for å snakke med ham. Reisefølget i Johannes 2:12 inkluderer nettopp de samme familiemedlemmene — moren og brødrene.Joh 7:3-5Jesu brødre oppfordret ham til å dra til Judea, og Johannes bemerker at heller ikke hans brødre trodde på ham. I Johannes 2:12 er brødrene en del av reisefølget, men deres forhold til Jesus utvikler seg gjennom evangeliet.Apg 1:14Etter Jesu himmelfart holdt disiplene trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. De samme gruppene — mor, brødre, disipler — som nevnes i Johannes 2:12, er igjen samlet.Joh 2:11Jesus utførte sitt første tegn i Kana i Galilea. Dette er den umiddelbare forløperen til reisen ned til Kapernaum i vers 12, og viser overgangen fra Kana til Kapernaum i Jesu tidlige virke.

2Mos 12:1-14Innstiftelsen av påskefesten i Egypt. Johannes identifiserer høytiden som «jødenes påske» (τὸ πάσχα τῶν Ἰουδαίων), som går tilbake til 2. Mosebok 12:1-14 der Gud befaler Israel å feire påske som en evig ordning.5Mos 16:1-6Påbudet om å feire påske og dra opp til det stedet Herren velger ut. 5. Mosebok 16:1-6 pålegger Israel å holde påske og å ofre påskelammet på det stedet Herren velger – noe som ble forstått som Jerusalem, dit Jesus nå drar opp.5Mos 16:16Budet om å stå frem for Herrens ansikt tre ganger i året, blant annet ved de usyrede brøds høytid (påsken). 5. Mosebok 16:16 viser den gammeltestamentlige bakgrunnen for pilegrimsreisen opp til Jerusalem.2Mos 23:14-17De tre store valfartshøytidene, inkludert de usyrede brøds høytid (påske), er fastsatt i 2. Mosebok 23:14-17. Jesus følger dette budet ved å dra opp til Jerusalem.Joh 6:4En annen påskehøytid nevnes i Johannes 6:4: «Det var nær påske, jødenes høytid.» Johannes strukturerer sitt evangelium rundt flere påskefester; denne er den andre av tre.Joh 11:55Den tredje og siste påsken i Johannesevangeliet nevnes i Johannes 11:55, der Jesus igjen drar opp til Jerusalem – denne gangen til den påsken der han selv blir ofret som Guds lam.Luk 2:41-42Lukas forteller at Jesu foreldre hvert år dro til Jerusalem for å feire påske (Lukas 2:41-42). Jesus vokste opp med denne tradisjonen om pilegrimsreise til tempelet ved påskehøytiden.Joh 1:29Johannes døperens vitnesbyrd om Jesus som «Guds lam» i Johannes 1:29 gir en teologisk ramme for Jesu forhold til påsken. Han som er Guds påskelam, drar nå opp til tempelet ved påskefesten.

Matt 21:12-13Matteus' beretning om tempelrenselsen, der Jesus fant dem som solgte og kjøpte i tempelet, og veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker (Matteus 21:12-13).Mark 11:15-17Markus' beretning om tempelrenselsen, der Jesus drev ut dem som solgte og kjøpte i tempelet og veltet pengevekslernes bord og dueselgernes benker (Markus 11:15-17).Luk 19:45-46Lukas' beretning om tempelrenselsen, der Jesus drev ut dem som solgte i tempelet (Lukas 19:45-46).5Mos 14:24-26Moseloven tillot at israelittene kunne veksle tienden til penger og kjøpe det de trengte til offeret ved helligdommen (5. Mosebok 14:24-26). Dette dannet bakgrunnen for pengevekslernes og dyreselgernes virksomhet i tempelet.3Mos 1:14Moseloven foreskrev duer som offergave, noe som forklarer dueselgernes tilstedeværelse i tempelet (3. Mosebok 1:14).Sak 14:21Sakarja profeterer om en dag da det ikke lenger skal være noen kremmere i Herrens, hærskarenes Guds hus (Sakarja 14:21). Jesu handling i tempelet kan ses som en oppfyllelse av denne profetien.Jer 7:11Jeremia anklaget folket for å ha gjort tempelet til en «røverhule» (Jeremia 7:11). Denne anklagen ligger til grunn for Jesu reaksjon mot handelen i tempelområdet.Jes 56:7Jesaja formidler Guds løfte om at hans hus skal kalles et bønnens hus for alle folk (Jesaja 56:7). Handelsvirksomheten i tempelet sto i skarp kontrast til dette formålet.Mal 3:1-3Malaki profeterer om at Herren plutselig skal komme til sitt tempel, og at han skal rense Levis sønner (Malaki 3:1-3). Jesu tempelrenselse kan forstås i lys av denne profetien om Messias som renser tempelet.

Matt 21:12-13I Matteus 21:12-13 skildres en lignende tempelrenselse der Jesus drev ut dem som solgte og kjøpte i tempelet, veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og kalte tempelet et bønnens hus.Mark 11:15-17Markus 11:15-17 forteller om Jesu renselse av tempelet der han drev ut dem som solgte og kjøpte, veltet pengevekslernes bord og dueselgernes benker, og siterte Jesaja om at tempelet skulle være et bønnens hus.Luk 19:45-46Lukas 19:45-46 beskriver Jesu renselse av tempelet, der han drev ut dem som drev handel der og erklærte at hans hus skulle være et bønnens hus.Mal 3:1-3Malaki 3:1-3 profeterer at Herren plutselig skal komme til sitt tempel og rense Levis sønner. Jesu handling med å rense tempelet ses som en oppfyllelse av denne profetien.Sak 14:21Sakarja 14:21 profeterer at det ikke lenger skal finnes noen handelsmann i Herrens hus på den dagen, noe Jesu tempelrenselse peker mot som en eskatologisk handling.Sal 69:10Salme 69:10 – «Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg» – siteres i Johannes 2:17 som disiplenes refleksjon over Jesu kraftfulle handling med å drive ut handelsfolkene fra tempelet.Jes 56:7I Jesaja 56:7 kalles tempelet «et bønnens hus for alle folk», en profeti som gir bakgrunn for hvorfor handelsvirksomheten i tempelet var en vanhelligelse av dets hellige formål.4Mos 25:7-8I 4. Mosebok 25:7-8 viste Pinehas nidkjærhet for Gud ved å gripe inn med fysisk handling, en parallell til Jesu nidkjære handling med å rense tempelet med en svepe.

Jes 56:7Jesaja profeterer om Guds hus som et bønnens hus for alle folk: «for mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk» (Jesaja 56:7). Jesus hentyder til denne tanken når han fordømmer dem som gjør hans Fars hus til en handelsplass.Sak 14:21Sakarja profeterer at det på den dagen ikke lenger skal være noen «handelsmann i Herrens, hærskarenes Guds hus» (Sakarja 14:21). Jesus oppfyller denne profetien ved å drive ut kjøpmennene fra tempelet.Jer 7:11Jeremia refser folket for å ha gjort Herrens hus til en «røverhule» (Jeremia 7:11). Temaet om misbruk av tempelet som handels- og markedsplass er felles med Jesu handling med å rense tempelet.Sal 69:10«For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg» (Salmene 69:10). Dette verset siteres direkte i Johannes 2:17 som forklaring på Jesu handling med å rense tempelet, og er dermed nært knyttet til hans ord om sin Fars hus.Matt 21:12-13I Matteus' beretning om tempelrenselsen driver Jesus ut dem som kjøper og selger og sier: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere gjør det til en røverhule» (Matteus 21:12-13). Parallellberetning til Johannesevangeliets tempelrenselse.Mark 11:15-17Markus' beretning om tempelrenselsen der Jesus driver ut kjøpmennene og sier at hans hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag (Markus 11:15-17). Synoptisk parallell til tempelrenselsen i Johannesevangeliet.Luk 19:45-46Lukas' beretning om tempelrenselsen der Jesus driver ut dem som selger og sier: «Mitt hus skal være et bønnens hus» (Lukas 19:45-46). Synoptisk parallell til tempelrenselsen i Johannesevangeliet.Joh 5:17-18Jesus kaller Gud sin Far, slik han gjør når han omtaler tempelet som «min Fars hus». I Johannes 5:17-18 reagerer jødene på at Jesus kaller Gud sin egen Far og dermed gjør seg selv lik Gud.3Mos 12:8Moseloven foreskriver duer som offerdyr for dem som ikke har råd til lam (3. Mosebok 12:8). De som solgte duer i tempelet, solgte nettopp slike offerdyr – men Jesus fordømmer at handelen foregikk i selve tempelet.5Mos 14:25-26Moseloven tillot å veksle tiende til penger for praktiske formål ved reiser til helligdommen (5. Mosebok 14:25-26). Pengevekslernes tilstedeværelse i tempelet kan ses i lys av slik praksis, men Jesus fordømmer at det har blitt en kommersiell virksomhet i hans Fars hus.

Sal 69:10Direkte sitat i Johannes 2:17. Salmisten skriver: «Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.» Disiplene husket dette skriftstedet da Jesus renset tempelet, og så det oppfylt i hans handlinger. Det greske καταφάγεταί με («skal fortære meg») er hentet direkte fra Salme 69:10.Sal 119:139Salmisten uttrykker en lignende brennende nidkjærhet: «Min nidkjærhet har fortært meg, for mine fiender har glemt dine ord» (Salme 119:139). Denne iveren for Guds sak gjenspeiler den samme holdningen Jesus viste i tempelet.4Mos 25:11-13Pinehas viste nidkjærhet for Gud og ble belønnet for det (4. Mosebok 25:11-13). Hans brennende iver for Herrens ære er en gammeltestamentlig parallell til Jesu nidkjære handling i tempelet.1Kong 19:10Elia sier: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud» (1. Kongebok 19:10). Elias nidkjærhet for Guds ære er et viktig forbilde for Jesu tempelrenselse.Jes 56:7Gud kaller sitt tempel «et bønnens hus» (Jesaja 56:7). Jesu nidkjærhet for tempelet hang sammen med at det skulle være et hellig sted for tilbedelse, ikke en markedsplass.Joh 2:14-16Konteksten for disiplenes erindring: Jesus drev ut dem som solgte og kjøpte i tempelet (Johannes 2:14-16). Det var denne handlingen som fikk disiplene til å huske skriftordet fra Salme 69:10.Joh 2:22Samme mønster som i vers 17: «Da han var oppstått fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette» (Johannes 2:22). Disiplene forstår Skriften og Jesu ord først i ettertid.Joh 12:16Også her fortelles det at disiplene først senere forsto Skriftens ord om Jesus: «Dette forsto ikke hans disipler til å begynne med» (Johannes 12:16). Et lignende mønster der disiplene i ettertid knytter Skriften til Jesu gjerninger.Rom 15:3Paulus siterer fra samme salme (Salme 69:10b) og anvender den på Kristus: «For heller ikke Kristus behaget seg selv, men som det står skrevet: Deres hån som håner deg, falt på meg» (Romerne 15:3). Dette bekrefter den tidlige kirkens messianske tolkning av Salme 69.Mark 11:15-17Markus' beretning om tempelrenselsen (Markus 11:15-17) gir ytterligere detaljer om Jesu handlinger og hans sitat om at tempelet skal være et bønnens hus.

Joh 6:30Jødene ber også her Jesus om et tegn: «Hva for tegn gjør du, så vi kan se det og tro deg?» (Johannes 6:30). Det er et gjennomgående mønster at de jødiske lederne krever tegn som bevis på Jesu autoritet.Matt 12:38De skriftlærde og fariseerne ber Jesus om et tegn: «Mester, vi vil gjerne se et tegn av deg» (Matteus 12:38). Også her utfordres Jesus til å bevise sin autoritet gjennom et synlig tegn.Matt 16:1-4Fariseerne og saddukeerne krever et tegn fra himmelen for å sette Jesus på prøve (Matteus 16:1-4). Jesus svarer at denne slekten bare skal få Jonas-tegnet, på lignende måte som han i Johannes 2:19 peker på sin oppstandelse.Mark 8:11-12Fariseerne ber Jesus om et tegn fra himmelen for å prøve ham (Markus 8:11-12). Jesus sukker dypt og sier at denne slekten ikke skal få noe tegn.Luk 11:16Andre krevde et tegn fra himmelen av Jesus for å sette ham på prøve (Lukas 11:16). Kravet om tegn som bevis på guddommelig autoritet er et gjennomgående motiv.1Kor 1:22Paulus skriver at «jøder krever tegn» (1. Korinterbrev 1:22). Dette bekrefter det mønsteret vi ser i evangeliene, der jødene stadig krever synlige tegn som bekreftelse på guddommelig sendelse.2Mos 4:1-9Da Moses ble sendt av Gud, fikk han tegn å vise som bevis på sin guddommelige fullmakt (2. Mosebok 4:1-9). Jødenes krav om tegn i Johannes 2:18 har bakgrunn i denne tradisjonen om at Guds utsendte bekrefter sin autoritet med tegn.Joh 2:14-16Tempelrenselsen i Johannes 2:14-16 er den direkte foranledningen til jødenes krav om tegn. De spør «fordi du gjør dette» (ὅτι ταῦτα ποιεῖς), og refererer til Jesu kraftfulle handling i tempelet.Joh 2:11Jesus hadde allerede gjort sitt første tegn i Kana (Johannes 2:11). Til tross for dette krever jødene nå et ytterligere tegn som legitimerer hans autoritet til å rense tempelet.Joh 4:48Jesus sier: «Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro» (Johannes 4:48). Dette viser Jesu kritiske holdning til en tro som kun er basert på kravet om synlige tegn.

Matt 26:61Under rettssaken mot Jesus vitnet falske vitner at han hadde sagt: «Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager» (Matteus 26:61). Dette er en direkte henvisning til Jesu utsagn om tempelet.Matt 27:40De som gikk forbi Jesus på korset, spottet ham og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp på tre dager» (Matteus 27:40), en forvrengt gjengivelse av hans utsagn om tempelet.Mark 14:58Også i Markus' beretning om rettssaken vitner falske vitner at Jesus sa: «Jeg vil rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender» (Markus 14:58).Mark 15:29Også i Markus' korsfestelsesberetning spotter de forbipasserende Jesus med ordene om å rive ned tempelet og bygge det opp på tre dager (Markus 15:29).Joh 2:21-22Johannes forklarer at tempelet Jesus talte om, var hans eget legeme. Disiplene forstod dette først etter oppstandelsen (Johannes 2:21-22), noe som knytter utsagnet direkte til Jesu død og oppstandelse.Apg 6:14Stefanus ble anklaget for å ha sagt at «Jesus fra Nasaret skal rive ned dette stedet» (Apostlenes gjerninger 6:14), et ekko av Jesu ord om tempelet.Matt 12:40Jesus bruker Jona-tegnet som en profeti om sin oppstandelse på den tredje dag: «For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte» (Matteus 12:40). Tredagsmotivet kobler direkte til løftet om å reise tempelet opp på tre dager.Matt 16:21Jesus forutsier åpent sin lidelse, død og oppstandelse på den tredje dag (Matteus 16:21), som utfolder betydningen av løftet om å reise opp tempelet på tre dager.Joh 10:17-18Jesus sier at han har makt til å gi sitt liv og ta det tilbake (Johannes 10:17-18). Dette korresponderer med hans ord om å reise opp tempelet, da han med «tempelet» mente sitt eget legeme.1Kor 6:19Paulus skriver: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd?» (1. Korinterbrev 6:19). Tanken om kroppen som tempel knytter an til Jesu identifikasjon av sitt legeme som tempel.Jona 6:2Hosea profeterer: «Etter to dager gjør han oss levende, den tredje dagen reiser han oss opp» (Hosea 6:2). Motivet med oppreisning på den tredje dag forstås som en gammeltestamentlig bakgrunn for Jesu løfte om oppstandelsen.

Esr 6:15Tempelet ble gjenreist under Dareios' regjeringstid. Esras bok beskriver fullførelsen av det andre tempelet (Esra 6:15), som Herodes senere utvidet og forskjønnet – et byggeprosjekt som hadde pågått i 46 år da jødene henviste til det i samtalen med Jesus.Joh 2:19Jesus hadde nettopp sagt «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp på tre dager» (Johannes 2:19). Jødenes svar i vers 20 viser at de misforsto ham bokstavelig, mens han talte om sin kropp.Joh 2:21Det neste verset forklarer at tempelet Jesus talte om, var hans egen kropp (Johannes 2:21), noe disiplene først forsto etter oppstandelsen.Matt 26:61Under rettssaken mot Jesus ble hans ord om å rive ned tempelet og bygge det opp igjen på tre dager brukt som anklage mot ham (Matteus 26:61). Jødenes reaksjon viser at uttalelsen ble husket og forvrengt.Matt 27:40De som gikk forbi korset, spottet Jesus med ordene om å rive ned tempelet og bygge det opp på tre dager (Matteus 27:40), en direkte tilbakevisning til den samme samtalen.Mark 14:58Også i Markus' beretning om rettssaken anklages Jesus for å ha sagt at han ville rive ned tempelet og bygge et nytt på tre dager (Markus 14:58).Mark 15:29Ved korset spotter de forbipasserende Jesus med referanse til hans ord om tempelet (Markus 15:29).Apg 6:14Stefanus ble anklaget for å ha sagt at Jesus fra Nasaret skulle rive ned tempelet (Apostlenes gjerninger 6:14). Anklagen bygger på den samme misforståelsen av Jesu ord som jødene ga uttrykk for i Johannes 2:20.1Kong 6:1-38Salomos oppføring av det første tempelet tok syv år (1. Kongebok 6:1–38). Selv om jødene i Johannes 2:20 refererer til Herodes' utvidelse av det andre tempelet, gir byggehistorien for det første tempelet en bakgrunn for tempelets betydning i Israel.

Joh 2:19-20Den foregående konteksten der Jesus sier «Riv ned dette tempelet, og på tre dager skal jeg reise det opp» (Johannes 2:19-20). Vers 21 forklarer at det var sin egen kropp Jesus snakket om, ikke det fysiske tempelet i Jerusalem.Joh 2:22Det påfølgende verset forteller at disiplene husket dette etter oppstandelsen og trodde Skriften og Jesu ord (Johannes 2:22). Oppstandelsen bekreftet at Jesus faktisk talte om sin kropps tempel.Joh 1:14Johannes skriver at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Johannes 1:14). Det greske ordet for «tok bolig» (ἐσκήνωσεν) har konnotasjoner til tabernaklet, og viser at Gud tok bolig i Jesu kropp – det nye tempelet.Mark 14:58Ved rettssaken mot Jesus vitnet noen falskt og sa: «Vi hørte ham si: Jeg vil rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender» (Markus 14:58). Dette viser tilbake til Jesu utsagn i Johannes 2:19, som vers 21 forklarer handlet om hans kropp.Kol 2:9Paulus skriver at «i ham bor hele Guddommens fylde legemlig» (Kolosserbrevet 2:9). Dette understreker at Guds fullhet bor i Kristi kropp, noe som forklarer hvorfor Jesus kunne omtale sin kropp som tempelet.1Kor 6:19Paulus bruker det samme bildet som Jesus og kaller kroppen et tempel for Den hellige ånd: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd?» (1. Korinterbrev 6:19). Dette bekrefter at Guds tempel kan referere til den troendes kropp.Hebr 10:19-20Hebreerbrevet omtaler Jesu kropp som forhenget til en «ny og levende vei» inn i helligdommen (Hebreerbrevet 10:19-20). Jesu kropp settes her direkte i forbindelse med tempelkonseptet og tilgangen til Gud.Matt 12:6Jesus sier «her er det som er større enn tempelet» (Matteus 12:6). Jesus peker på seg selv som den som overgår det fysiske tempelet, noe som samsvarer med Johannes' forklaring om at Jesus talte om sin egen kropp som tempel.Åp 21:22I det nye Jerusalem er det ikke noe tempel, «for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dets tempel» (Åpenbaringen 21:22). Dette viser den endelige oppfyllelsen av at Gud selv – gjennom Kristus – er det sanne tempelet.

Sal 16:10Salmen profeterer at Gud ikke vil la sin hellige se forråtnelse – en messiansk tekst om oppstandelsen som disiplene kom til å tro på etter Jesu oppstandelse (Salme 16:10).Joh 2:19Jesu ord om å rive ned tempelet og reise det opp igjen på tre dager – det er dette utsagnet disiplene husket etter oppstandelsen (Johannes 2:19).Joh 12:16Også her fortelles det at disiplene først etter Jesu herliggjørelse husket hva som var skrevet om ham og hva de hadde gjort, parallelt med at de husket hans ord etter oppstandelsen (Johannes 12:16).Joh 14:26Jesus lover at Den hellige ånd skal minne disiplene om alt han har sagt – dette forklarer hvordan de etter oppstandelsen kunne huske og forstå hans ord (Johannes 14:26).Joh 20:9Ved den tomme graven bemerkes det at disiplene ennå ikke hadde forstått Skriften om at Jesus måtte stå opp fra de døde – dette knytter seg direkte til troen på Skriften som nevnes etter tempelrenselsen (Johannes 20:9).Luk 24:6-8Etter oppstandelsen minner englene kvinnene om hva Jesus hadde sagt mens han ennå var i Galilea, og de husket hans ord – en klar parallell til at disiplene husket Jesu ord etter oppstandelsen (Lukas 24:6-8).Apg 2:31-32Peter siterer Salme 16 i sin pinsetale og anvender den på Jesu oppstandelse – et eksempel på at disiplene etter oppstandelsen trodde Skriften og Jesu ord (Apostlenes gjerninger 2:31-32).1Kor 15:4Paulus bekjenner at Kristus ble oppreist på den tredje dag etter Skriftene – dette viser den apostoliske troen på Skriften angående oppstandelsen, slik disiplene kom til tro etter Jesu oppstandelse (1. Korinterbrev 15:4).

Joh 1:12Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn (Johannes 1:12). Uttrykket «tro på hans navn» (εἰς τὸ ὄνομα αὐτοῦ) er identisk i begge vers og knytter troens innhold til Jesu person.Joh 3:2Nikodemus kommer til Jesus og sier: «Vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham» (Johannes 3:2). Dette bekrefter at mange så Jesu tegn i Jerusalem under påskefesten og ble overbevist av dem.Joh 4:45Da Jesus kom til Galilea, tok galileerne imot ham fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem under høytiden (Johannes 4:45). Dette viser direkte tilbake til tegnene Jesus gjorde under påsken i Jerusalem.Joh 6:2En stor folkemengde fulgte Jesus fordi de så de tegnene han gjorde med de syke (Johannes 6:2). Dette gjenspeiler mønsteret der folk tiltrekkes av Jesu tegn.Joh 7:31Mange i folkemengden kom til tro på Jesus og sa: «Når Messias kommer, kan han vel ikke gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?» (Johannes 7:31). Her ser vi igjen mønsteret med at folk tror på grunn av tegnene Jesus gjør.Joh 11:45Mange av jødene som hadde kommet til Maria og sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham (Johannes 11:45). Også her fører det å se Jesu tegn (oppvekkelsen av Lasarus) til tro.Joh 12:37Til tross for at Jesus hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham (Johannes 12:37). Dette kontrasterer med dem som trodde på grunn av tegnene, og viser at tegnbasert tro ikke alltid var varig eller ekte.Joh 20:30-31Jesus gjorde mange andre tegn som ikke er skrevet ned i denne boken, men disse er skrevet ned for at dere skal tro (Johannes 20:30-31). Johannesevangeliet forklarer hensikten med tegnene – å føre til tro på Jesu navn – noe som korresponderer med ordlyden om å tro «på hans navn».5Mos 16:16Påskebudet i 5. Mosebok 16:16 pålegger alle menn i Israel å vise seg for Herrens åsyn tre ganger i året, blant annet ved de usyrede brøds høytid (påsken). Dette er bakgrunnen for at Jesus og folkemengden var i Jerusalem under påskefesten.Joh 2:24-25Jesus selv betrodde seg ikke til dem, for han kjente alle og trengte ikke at noen vitnet om mennesket, for han visste selv hva som bodde i mennesket (Johannes 2:24-25). Den umiddelbare fortsettelsen viser at Jesus ikke stolte på den tegnbaserte troen som beskrives, og kvalifiserer dermed hva slags tro det var tale om.

1Sam 16:7Herren ser ikke på det mennesket ser på; mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. Guds evne til å kjenne menneskers indre i 1. Samuelsbok 16:7 gjenspeiles i Jesu kunnskap om alle mennesker.Sal 139:1-4David bekjenner at Gud ransaker ham og kjenner ham, vet om hans ord før de er på hans tunge. Denne allvitenheten om mennesket gjenspeiles i Jesu kunnskap om alle mennesker i Salmene 139:1-4.Jer 17:9-10Hjertet er svikefullt, og Herren er den som gransker hjertet og prøver nyrene. Jesu kunnskap om menneskers indre natur er parallell til denne Herrens egenskap i Jeremia 17:9-10.Jer 11:20Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte. Jesu evne til å kjenne mennesker reflekterer denne guddommelige egenskapen i Jeremia 11:20.Joh 2:25Jesus trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste selv hva som var i mennesket. Johannes 2:25 utdyper og forklarer grunnen til at Jesus ikke betrodde seg til dem.Joh 6:64Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Dette bekrefter det samme som sies her – at Jesus kjente alle mennesker i Johannes 6:64.Joh 16:30Disiplene bekjenner at Jesus vet alle ting og ikke trenger at noen spør ham. Dette er en direkte bekreftelse av Jesu allvitenhet som beskrives i Johannes 16:30.Joh 21:17Peter sier til Jesus: «Herre, du vet alle ting, du vet at jeg har deg kjær.» Peters bekjennelse understreker den allvitenheten om mennesker som Jesus viste i Johannes 21:17.Matt 9:4Jesus kjente deres tanker, noe som er en direkte demonstrasjon av hans guddommelige kunnskap om menneskers indre, slik det beskrives i Matteus 9:4.Apg 1:24I bønnen før loddtrekningen ber apostlene til Herren som kjenner alles hjerter. Denne hjertekjennskapen peker tilbake på Jesu kjennskap til alle mennesker i Apostlenes gjerninger 1:24.Åp 2:23Den opphøyede Kristus sier at han er den som gransker nyrer og hjerter, og som gir enhver etter hans gjerninger. Dette er den samme guddommelige kunnskap om menneskers indre som beskrives i Åpenbaringen 2:23.

1Sam 16:7Herren ser på hjertet, ikke på det ytre. I 1. Samuelsbok 16:7 sier Gud til Samuel at mennesker ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. Dette er parallelt med at Jesus kjente hva som var i mennesket – han hadde guddommelig innsikt i menneskers indre.1Kong 8:39I Salomos bønn i 1. Kongebok 8:39 sier han at Gud alene kjenner hvert menneskes hjerte. At Jesus kjente hva som var i mennesket, viser at han deler denne guddommelige egenskapen.1Krøn 28:9I 1. Krønikebok 28:9 sier David at Herren gransker alle hjerter og kjenner alle tankers hensikter. Jesu kjennskap til menneskets indre svarer til denne guddommelige allvitenhet.Sal 139:1-4Salmenes bok 139:1-4 lovpriser Guds fullkomne kjennskap til mennesket – han kjenner tanker på avstand og vet hvert ord før det uttales. At Jesus visste hva som var i mennesket, gjenspeiler denne allvitenheten.Jer 17:10I Jeremia 17:10 sier Herren at han gransker hjertet og prøver nyrene. Jesu evne til å kjenne menneskets indre speiler denne guddommelige egenskapen som Jeremia tilskriver Gud.Joh 1:47-48I Johannes 1:47-48 viser Jesus at han kjenner Natanael uten å ha møtt ham, og kaller ham en ekte israelitt uten svik. Dette er et konkret eksempel på Jesu overnaturlige innsikt i mennesker.Joh 6:64I Johannes 6:64 visste Jesus fra begynnelsen hvem som ikke trodde og hvem som skulle forråde ham. Dette bekrefter hans allvitende kjennskap til menneskets indre.Joh 16:30I Johannes 16:30 bekjenner disiplene at Jesus vet alle ting og ikke trenger at noen spør ham. Dette svarer direkte til utsagnet om at han ikke trengte noens vitnesbyrd om mennesket.Joh 21:17I Johannes 21:17 sier Peter til Jesus: «Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.» Peter anerkjenner Jesu fullkomne kjennskap til menneskets hjerte.Apg 1:24I Apostlenes gjerninger 1:24 ber disiplene til «Herre, du som kjenner alles hjerter» – en bønn som gjenspeiler troen på at Jesus (eller Gud) kjenner menneskets indre.Åp 2:23I Åpenbaringen 2:23 sier den oppstandne Kristus at han er den som gransker nyrer og hjerter. Dette er en direkte bekreftelse på Jesu guddommelige evne til å kjenne menneskets indre.