MarkusKapittel 10

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesus velsigner barnaMML

La de små barn komme til meg.

13Då vart det ført småborn til han, så han skulle leggja hendene på dei og be. Men læresveinane viste dei bort.

14Men Jesus sa: «Lat småborna vera, og hindra dei ikkje frå å koma til meg! For himmelriket høyrer slike til.»

15Og han la hendene på dei og drog vidare derifrå.

Markus(du leser)

13Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.

14Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.

15Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

16Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.

15Dei bar også små born til han, for at han skulle røra ved dei. Då læresveinane såg det, tala dei strengt til dei.

16Men Jesus kalla dei til seg og sa: «Lat dei små borna koma til meg, og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til.

17Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»

Tredje lidelsesforutsigelseMML

Den mest detaljerte forutsigelsen.

17Då Jesus var på veg opp til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinane til sides og sa til dei medan dei gjekk:

18«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal verta overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden

19og overgje han til heidningane, så dei kan spotta han, piska han og krossfesta han. Og på den tredje dagen skal han reisast opp att.»

Markus(du leser)

32Dei var no på veg opp til Jerusalem, og Jesus gjekk føre dei. Dei var fulle av undring, og dei som følgde etter, var redde. Igjen tok han dei tolv til sides og byrja å fortelja dei kva som skulle henda med han:

33«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal bli overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden og gje han over til heidningane.

34Dei skal spotta han, spytta på han, piska han og drepa han. Og tre dagar etter skal han stå opp att.»

31Han tok dei tolv med seg og sa til dei: «Sjå, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetane har skrive om Menneskesonen, skal oppfyllast.

32For han skal overgjevast til heidningfolka og bli håna og mishandla og spytta på.

33Dei skal piska han og slå han i hel, og på den tredje dagen skal han stå opp att.»

34Men dei skjøna ikkje noko av dette. Desse orda var løynde for dei, og dei forstod ikkje det som vart sagt.

Den rike unge mannenMML

Lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye.

16Då kom ein mann til han og spurde: «Meister, kva godt skal eg gjera for å få evig liv?»

17Han sa til han: «Kvifor spør du meg om det gode? Éin er den gode. Men vil du gå inn til livet, så hald boda.»

18«Kva for bod?» spurde han. Jesus sa: «Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt,

19du skal æra far din og mor di, og du skal elska nesten din som deg sjølv.»

20Den unge mannen sa til han: «Alt dette har eg halde. Kva manglar eg enno?»

21Jesus sa til han: «Vil du vera fullkomen, så gå og sel det du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Då den unge mannen høyrde dette, gjekk han sorgtung bort, for han eigde mykje.

23Jesus sa til læresveinane sine: «Sanneleg seier eg dykk: Det er vanskeleg for ein rik å koma inn i himmelriket.

24Ja, eg seier dykk: Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

25Då læresveinane høyrde dette, vart dei heilt forskrekka og sa: «Kven kan då bli frelst?»

26Jesus såg på dei og sa: «For menneske er dette umogleg, men for Gud er alt mogleg.»

27Då tok Peter til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg. Kva skal vi få?»

28Jesus sa til dei: «Sanneleg seier eg dykk: Ved gjenfødinga, når Menneskesonen sit på herlegdomstrona si, skal de som har følgt meg, òg sitja på tolv tronar og døma dei tolv stammane i Israel.

29Og kvar den som har forlate hus eller brør eller systrer eller far eller mor eller kone eller born eller åkrar for mitt namns skuld, skal få hundre gonger att og arva evig liv.

30Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

Markus(du leser)

17Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

18Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.

19Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»

20Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»

21Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

22Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.

23Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»

24Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»

27Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»

28Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»

29Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,

30utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.

31Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»

18Ein av rådsherrane spurde han: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

19Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin, det er Gud.

20Du kjenner boda: Du skal ikkje bryta ekteskapet, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal æra far din og mor di.»

21Han svara: «Alt dette har eg halde frå eg var ung.»

22Då Jesus høyrde det, sa han til han: «Éin ting manglar du enno: Sel alt du eig og del ut til dei fattige, så skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

23Men då han høyrde dette, vart han svært sorgfull, for han var overlag rik.

24Då Jesus såg dette, sa han: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!

25Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»

26Dei som høyrde det, sa: «Kven kan då bli frelst?»

27Han svara: «Det som er umogleg for menneske, er mogleg for Gud.»

28Peter sa: «Sjå, vi har forlate alt vårt og følgt deg.»

29Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Det finst ingen som har forlate hus eller kone eller brør eller foreldre eller born for Guds rike skuld,

30som ikkje skal få att mangedobbelt i denne tida, og i den komande verda evig liv.»

Jesus braut opp derifrå og kom til Judea-området og til landet på andre sida av Jordan. Igjen samla folkemengder seg rundt han, og som han hadde for vane, underviste han dei.
Καὶ ἐκεῖθεν ἀναστὰς ἔρχεται εἰς τὰ ὅρια τῆς Ἰουδαίας ⸀καὶ πέραν τοῦ Ἰορδάνου, καὶ συμπορεύονται πάλιν ὄχλοι πρὸς αὐτόν, καὶ ὡς εἰώθει πάλιν ἐδίδασκεν αὐτούς.
Nokre farisearar kom og spurde han om det var tillate for ein mann å skilja seg frå kona si. Dei ville freista han.
⸀Καὶ ⸀ἐπηρώτων αὐτὸν εἰ ἔξεστιν ἀνδρὶ γυναῖκα ἀπολῦσαι, πειράζοντες αὐτόν.
Han svara dei: «Kva baud Moses dykk?»
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν αὐτοῖς· Τί ὑμῖν ἐνετείλατο Μωϋσῆς;
Dei sa: «Moses gav løyve til å skriva skilsmissebrev og senda henne frå seg.»
οἱ δὲ εἶπαν· ⸂Ἐπέτρεψεν Μωϋσῆς⸃ βιβλίον ἀποστασίου γράψαι καὶ ἀπολῦσαι.
Jesus sa til dei: «Det var på grunn av hardhugen dykkar han skreiv dette bodet til dykk.
⸂ὁ δὲ⸃ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Πρὸς τὴν σκληροκαρδίαν ὑμῶν ἔγραψεν ὑμῖν τὴν ἐντολὴν ταύτην·
Men frå skapinga av skapte Gud dei til mann og kvinne.
ἀπὸ δὲ ἀρχῆς κτίσεως ἄρσεν καὶ θῆλυ ἐποίησεν ⸀αὐτούς·
Difor skal mannen forlata far sin og mor si og halda seg til kona si,
ἕνεκεν τούτου καταλείψει ἄνθρωπος τὸν πατέρα αὐτοῦ καὶ τὴν μητέρα ⸂καὶ προσκολληθήσεται πρὸς τὴν γυναῖκα αὐτοῦ⸃,
og dei to skal vera éin kropp. Så er dei ikkje lenger to, men éin kropp.
καὶ ἔσονται οἱ δύο εἰς σάρκα μίαν· ὥστε οὐκέτι εἰσὶν δύο ἀλλὰ μία σάρξ·
Då dei var komne inn i huset, spurde læresveinane han igjen om dette.
Καὶ ⸂εἰς τὴν οἰκίαν⸃ πάλιν οἱ μαθηταὶ ⸂περὶ τούτου⸃ ⸀ἐπηρώτων αὐτόν.
Han sa til dei: «Den som skil seg frå kona si og giftar seg med ei anna, driv hor mot henne.
καὶ λέγει αὐτοῖς· Ὃς ⸀ἂν ἀπολύσῃ τὴν γυναῖκα αὐτοῦ καὶ γαμήσῃ ἄλλην μοιχᾶται ἐπʼ αὐτήν,
Og om ho skil seg frå mannen sin og giftar seg med ein annan, driv ho hor.»
καὶ ἐὰν ⸂αὐτὴ ἀπολύσασα τὸν ἄνδρα αὐτῆς γαμήσῃ ἄλλον⸃ μοιχᾶται.
Dei bar små born til han for at han skulle røra ved dei. Men læresveinane viste dei bort.
Καὶ προσέφερον αὐτῷ παιδία ἵνα ⸂αὐτῶν ἅψηται⸃· οἱ δὲ μαθηταὶ ⸂ἐπετίμησαν αὐτοῖς⸃.
Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg, hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer dei til som er som dei.
ἰδὼν δὲ ὁ Ἰησοῦς ἠγανάκτησεν καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ἄφετε τὰ παιδία ἔρχεσθαι πρός με, μὴ κωλύετε αὐτά, τῶν γὰρ τοιούτων ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.»
ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ὃς ⸀ἂν μὴ δέξηται τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ ὡς παιδίον, οὐ μὴ εἰσέλθῃ εἰς αὐτήν.
Og han tok dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.
καὶ ἐναγκαλισάμενος αὐτὰ ⸂κατευλόγει τιθεὶς τὰς χεῖρας ἐπʼ αὐτά⸃.
Då han gav seg av stad, kom ein mann springande, fall på kne framfor han og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
Καὶ ἐκπορευομένου αὐτοῦ εἰς ὁδὸν προσδραμὼν εἷς καὶ γονυπετήσας αὐτὸν ἐπηρώτα αὐτόν· Διδάσκαλε ἀγαθέ, τί ποιήσω ἵνα ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Jesus sa til han: «Kvifor kallar du meg god? Ingen er god utan éin – det er Gud.
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Τί με λέγεις ἀγαθόν; οὐδεὶς ἀγαθὸς εἰ μὴ εἷς ὁ θεός.
Du kjenner boda: Du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje driva hor, du skal ikkje stela, du skal ikkje vitna falskt, du skal ikkje svindla nokon, du skal æra far din og mor di.»
τὰς ἐντολὰς οἶδας· Μὴ ⸂φονεύσῃς, Μὴ μοιχεύσῃς⸃, Μὴ κλέψῃς, Μὴ ψευδομαρτυρήσῃς, Μὴ ἀποστερήσῃς, Τίμα τὸν πατέρα σου καὶ τὴν μητέρα.
Han sa til han: «Meister, alt dette har eg halde frå eg var ung.»
ὁ δὲ ⸀ἔφη αὐτῷ· Διδάσκαλε, ταῦτα πάντα ἐφυλαξάμην ἐκ νεότητός μου.
Jesus såg på han med kjærleik og sa: «Éin ting manglar du: Gå bort, sel alt du eig, og gjev det til dei fattige. Då skal du ha ein skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
ὁ δὲ Ἰησοῦς ἐμβλέψας αὐτῷ ἠγάπησεν αὐτὸν καὶ εἶπεν αὐτῷ· Ἕν ⸀σε ὑστερεῖ· ὕπαγε ὅσα ἔχεις πώλησον καὶ δὸς ⸀τοῖς πτωχοῖς, καὶ ἕξεις θησαυρὸν ἐν οὐρανῷ, καὶ δεῦρο ἀκολούθει ⸀μοι.
Men han mørkna ved dette ordet og gjekk sorgfull bort, for han eigde mykje.
ὁ δὲ στυγνάσας ἐπὶ τῷ λόγῳ ἀπῆλθεν λυπούμενος, ἦν γὰρ ἔχων κτήματα πολλά.
Jesus såg seg omkring og sa til læresveinane: «Kor vanskeleg det er for dei som har rikdom, å koma inn i Guds rike!»
Καὶ περιβλεψάμενος ὁ Ἰησοῦς λέγει τοῖς μαθηταῖς αὐτοῦ· Πῶς δυσκόλως οἱ τὰ χρήματα ἔχοντες εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελεύσονται.
Læresveinane vart forskrekka over orda hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Born, kor vanskeleg det er å koma inn i Guds rike!
οἱ δὲ μαθηταὶ ἐθαμβοῦντο ἐπὶ τοῖς λόγοις αὐτοῦ. ὁ δὲ Ἰησοῦς πάλιν ἀποκριθεὶς λέγει αὐτοῖς· Τέκνα, πῶς δύσκολόν ⸀ἐστιν εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν·
Det er lettare for ein kamel å gå gjennom eit nålauge enn for ein rik å koma inn i Guds rike.»
εὐκοπώτερόν ἐστιν κάμηλον διὰ ⸂τῆς τρυμαλιᾶς τῆς⸃ ῥαφίδος ⸀διελθεῖν ἢ πλούσιον εἰς τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ εἰσελθεῖν.
Då vart dei endå meir forskrekka og sa til kvarandre: «Kven kan då bli frelst?»
οἱ δὲ περισσῶς ἐξεπλήσσοντο λέγοντες πρὸς ⸀ἑαυτούς· Καὶ τίς δύναται σωθῆναι;
Jesus såg på dei og sa: «For menneske er det umogleg, men ikkje for Gud. For alt er mogleg for Gud.»
⸀ἐμβλέψας αὐτοῖς ὁ Ἰησοῦς λέγει· Παρὰ ἀνθρώποις ἀδύνατον ἀλλʼ οὐ παρὰ θεῷ, πάντα γὰρ ⸀δυνατὰ παρὰ τῷ θεῷ.
Peter tok til orde og sa: «Sjå, vi har forlate alt og følgt deg.»
Ἤρξατο ⸂λέγειν ὁ Πέτρος⸃ αὐτῷ· Ἰδοὺ ἡμεῖς ἀφήκαμεν πάντα καὶ ⸀ἠκολουθήκαμέν σοι.
Jesus sa: «Sanneleg, eg seier dykk: Ingen har forlate hus eller brør eller systrer eller mor eller far eller born eller åkrar for mi skuld og for evangeliet si skuld,
⸂ἔφη ὁ Ἰησοῦς⸃· Ἀμὴν λέγω ὑμῖν, οὐδείς ἐστιν ὃς ἀφῆκεν οἰκίαν ἢ ἀδελφοὺς ἢ ἀδελφὰς ἢ ⸂μητέρα ἢ πατέρα⸃ ἢ τέκνα ἢ ἀγροὺς ἕνεκεν ἐμοῦ καὶ ἕνεκεν τοῦ εὐαγγελίου,
utan at han får hundre gonger att no i denne tida – hus og brør og systrer og mødrer og born og åkrar, saman med forfølgingar – og i den komande verda evig liv.
ἐὰν μὴ λάβῃ ἑκατονταπλασίονα νῦν ἐν τῷ καιρῷ τούτῳ οἰκίας καὶ ἀδελφοὺς καὶ ἀδελφὰς καὶ ⸀μητέρας καὶ τέκνα καὶ ἀγροὺς μετὰ διωγμῶν, καὶ ἐν τῷ αἰῶνι τῷ ἐρχομένῳ ζωὴν αἰώνιον.
Men mange som er dei første, skal bli dei siste, og dei siste skal bli dei første.»
πολλοὶ δὲ ἔσονται πρῶτοι ἔσχατοι καὶ ⸀οἱ ἔσχατοι πρῶτοι.
Dei var no på veg opp til Jerusalem, og Jesus gjekk føre dei. Dei var fulle av undring, og dei som følgde etter, var redde. Igjen tok han dei tolv til sides og byrja å fortelja dei kva som skulle henda med han:
Ἦσαν δὲ ἐν τῇ ὁδῷ ἀναβαίνοντες εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ ἦν προάγων αὐτοὺς ὁ Ἰησοῦς, καὶ ἐθαμβοῦντο, ⸂οἱ δὲ⸃ ἀκολουθοῦντες ἐφοβοῦντο. καὶ παραλαβὼν πάλιν τοὺς δώδεκα ἤρξατο αὐτοῖς λέγειν τὰ μέλλοντα αὐτῷ συμβαίνειν
«Sjå, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesonen skal bli overgitt til overprestane og dei skriftlærde. Dei skal døma han til døden og gje han over til heidningane.
ὅτι Ἰδοὺ ἀναβαίνομεν εἰς Ἱεροσόλυμα, καὶ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου παραδοθήσεται τοῖς ἀρχιερεῦσιν καὶ ⸀τοῖς γραμματεῦσιν, καὶ κατακρινοῦσιν αὐτὸν θανάτῳ καὶ παραδώσουσιν αὐτὸν τοῖς ἔθνεσιν
Dei skal spotta han, spytta på han, piska han og drepa han. Og tre dagar etter skal han stå opp att.»
καὶ ἐμπαίξουσιν αὐτῷ καὶ ⸂ἐμπτύσουσιν αὐτῷ καὶ μαστιγώσουσιν αὐτὸν⸃ καὶ ⸀ἀποκτενοῦσιν, καὶ ⸂μετὰ τρεῖς ἡμέρας⸃ ἀναστήσεται.
Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, kom til han og sa: «Meister, vi vil at du skal gjera det vi bed deg om.»
Καὶ προσπορεύονται αὐτῷ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης ⸀οἱ υἱοὶ Ζεβεδαίου λέγοντες ⸀αὐτῷ· Διδάσκαλε, θέλομεν ἵνα ὃ ἐὰν αἰτήσωμέν ⸀σε ποιήσῃς ἡμῖν.
Han spurde dei: «Kva vil de at eg skal gjera for dykk?»
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Τί θέλετε ⸀ποιήσω ὑμῖν;
Dei svara: «Lat oss få sitja i herlegdomen din, éin på høgre sida di og éin på venstre.»
οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Δὸς ἡμῖν ἵνα εἷς ⸂σου ἐκ δεξιῶν⸃ καὶ εἷς ἐξ ⸀ἀριστερῶν καθίσωμεν ἐν τῇ δόξῃ σου.
Jesus sa til dei: «De veit ikkje kva de bed om. Kan de drikka det begeret eg drikk, eller døypast med den dåpen eg blir døypt med?»
ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· Οὐκ οἴδατε τί αἰτεῖσθε· δύνασθε πιεῖν τὸ ποτήριον ὃ ἐγὼ πίνω, ⸀ἢ τὸ βάπτισμα ὃ ἐγὼ βαπτίζομαι βαπτισθῆναι;
«Det kan vi,» sa dei. Jesus sa til dei: «Det begeret eg drikk, skal de drikka, og den dåpen eg blir døypt med, skal de døypast med.
οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Δυνάμεθα. ὁ δὲ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτοῖς· ⸀Τὸ ποτήριον ὃ ἐγὼ πίνω πίεσθε καὶ τὸ βάπτισμα ὃ ἐγὼ βαπτίζομαι βαπτισθήσεσθε,
Men å sitja på mi høgre eller venstre side er ikkje mi sak å gje, men det høyrer til dei som det er etla for.»
τὸ δὲ καθίσαι ἐκ δεξιῶν μου ⸀ἢ ἐξ εὐωνύμων οὐκ ἔστιν ἐμὸν δοῦναι, ἀλλʼ οἷς ἡτοίμασται.
Då dei ti andre høyrde dette, vart dei harme på Jakob og Johannes.
Καὶ ἀκούσαντες οἱ δέκα ἤρξαντο ἀγανακτεῖν περὶ Ἰακώβου καὶ Ἰωάννου.
Jesus kalla dei til seg og sa: «De veit at dei som blir rekna som herskarar over folkeslaga, undertrykkjer dei, og stormennene deira brukar makt over dei.
⸂καὶ προσκαλεσάμενος αὐτοὺς ὁ Ἰησοῦς⸃ λέγει αὐτοῖς· Οἴδατε ὅτι οἱ δοκοῦντες ἄρχειν τῶν ἐθνῶν κατακυριεύουσιν αὐτῶν καὶ οἱ μεγάλοι αὐτῶν κατεξουσιάζουσιν αὐτῶν.
Men slik skal det ikkje vera blant dykk. Den som vil vera stor blant dykk, skal vera tenaren dykkar.
οὐχ οὕτως δέ ⸀ἐστιν ἐν ὑμῖν· ἀλλʼ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ⸂μέγας γενέσθαι⸃ ἐν ὑμῖν, ἔσται ὑμῶν διάκονος,
Og den som vil vera den første blant dykk, skal vera slave for alle.
καὶ ὃς ⸀ἂν θέλῃ ⸂ἐν ὑμῖν εἶναι⸃ πρῶτος, ἔσται πάντων δοῦλος·
For heller ikkje Menneskesonen kom for å la seg tena, men for å tena og gje livet sitt som løysepenge for mange.»
καὶ γὰρ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἦλθεν διακονηθῆναι ἀλλὰ διακονῆσαι καὶ δοῦναι τὴν ψυχὴν αὐτοῦ λύτρον ἀντὶ πολλῶν.
Dei kom til Jeriko. Og då han gjekk ut av Jeriko saman med læresveinane sine og ei stor folkemengd, sat ein blind tiggar ved vegen, Bartimeus, son til Timeus.
Καὶ ἔρχονται εἰς Ἰεριχώ. καὶ ἐκπορευομένου αὐτοῦ ἀπὸ Ἰεριχὼ καὶ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ καὶ ὄχλου ἱκανοῦ ⸀ὁ υἱὸς Τιμαίου Βαρτιμαῖος ⸀τυφλὸς ⸂προσαίτης ἐκάθητο παρὰ τὴν ὁδόν⸃.
Då han høyrde at det var Jesus frå Nasaret, byrja han å ropa: «Jesus, du Davids son, miskunna deg over meg!»
καὶ ἀκούσας ὅτι Ἰησοῦς ὁ ⸀Ναζαρηνός ἐστιν ἤρξατο κράζειν καὶ λέγειν· ⸀Υἱὲ Δαυὶδ Ἰησοῦ, ἐλέησόν με.
Mange bad han teia, men han ropa berre endå høgare: «Du Davids son, miskunna deg over meg!»
καὶ ἐπετίμων αὐτῷ πολλοὶ ἵνα σιωπήσῃ· ὁ δὲ πολλῷ μᾶλλον ἔκραζεν· Υἱὲ Δαυίδ, ἐλέησόν με.
Jesus stansa og sa: «Kall han hit!» Dei ropa på den blinde og sa til han: «Ver ved godt mot! Reis deg, han kallar på deg.»
καὶ στὰς ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· ⸂Φωνήσατε αὐτόν⸃. καὶ φωνοῦσι τὸν τυφλὸν λέγοντες αὐτῷ· Θάρσει, ⸀ἔγειρε, φωνεῖ σε.
Han kasta kappa av seg, sprang opp og kom til Jesus.
ὁ δὲ ἀποβαλὼν τὸ ἱμάτιον αὐτοῦ ⸀ἀναπηδήσας ἦλθεν πρὸς τὸν Ἰησοῦν.
Jesus spurde han: «Kva vil du at eg skal gjera for deg?» Den blinde sa: «Rabbuni, lat meg få sjå!»
καὶ ἀποκριθεὶς ⸂αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν⸃· Τί ⸂σοι θέλεις ποιήσω⸃; ὁ δὲ τυφλὸς εἶπεν αὐτῷ· Ραββουνι, ἵνα ἀναβλέψω.
Jesus sa til han: «Gå! Trua di har frelst deg.» Straks fekk han synet att og følgde Jesus på vegen.
⸂καὶ ὁ⸃ Ἰησοῦς εἶπεν αὐτῷ· Ὕπαγε, ἡ πίστις σου σέσωκέν σε. καὶ ⸀εὐθὺς ἀνέβλεψεν, καὶ ἠκολούθει ⸀αὐτῷ ἐν τῇ ὁδῷ.