MatteusKapittel 6

Vis Herrens bønnFader vår - 7 bønneemner
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Herrens bønnML

Matteus har den lengre versjonen som brukes liturgisk.

Matteus(du leser)

9Difor skal de be slik: Far vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast.

10Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda så som i himmelen.

11Gjev oss i dag vårt daglege brød.

12Og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev dei som står i skuld til oss.

13Og før oss ikkje ut i freisting, men frels oss frå det vonde.

2Han sa til dei: «Når de bed, skal de seia: Far, lat namnet ditt bli halde heilagt. Lat riket ditt koma.

3Gjev oss kvar dag det brødet vi treng.

4Og tilgjev oss syndene våre, for vi tilgjev òg alle som står i skuld til oss. Og før oss ikkje ut i freisting.»

Pass på at de ikkje gjer rettferda dykkar for auga på folk, for å bli sett av dei. Elles får de inga løn hos Far dykkar i himmelen.
Προσέχετε ⸀δὲ τὴν ⸀δικαιοσύνην ὑμῶν μὴ ποιεῖν ἔμπροσθεν τῶν ἀνθρώπων πρὸς τὸ θεαθῆναι αὐτοῖς· εἰ δὲ μή γε, μισθὸν οὐκ ἔχετε παρὰ τῷ πατρὶ ὑμῶν τῷ ἐν τοῖς οὐρανοῖς.
Når du gjev gåver til dei fattige, skal du ikkje blåsa i basun framfor deg, slik hyklarane gjer i synagogane og på gatene, for å bli æra av folk. Sanneleg seier eg dykk: Dei har alt fått si løn.
Ὅταν οὖν ποιῇς ἐλεημοσύνην, μὴ σαλπίσῃς ἔμπροσθέν σου, ὥσπερ οἱ ὑποκριταὶ ποιοῦσιν ἐν ταῖς συναγωγαῖς καὶ ἐν ταῖς ῥύμαις, ὅπως δοξασθῶσιν ὑπὸ τῶν ἀνθρώπων· ἀμὴν λέγω ὑμῖν, ἀπέχουσιν τὸν μισθὸν αὐτῶν.
Men når du gjev til dei fattige, lat ikkje venstre handa di vita kva høgre handa gjer,
σοῦ δὲ ποιοῦντος ἐλεημοσύνην μὴ γνώτω ἡ ἀριστερά σου τί ποιεῖ ἡ δεξιά σου,
så gåva di kan vera i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, skal løna deg.
ὅπως ᾖ σου ἡ ἐλεημοσύνη ἐν τῷ κρυπτῷ· καὶ ὁ πατήρ σου ὁ βλέπων ἐν τῷ ⸀κρυπτῷ ἀποδώσει ⸀σοι.
Og når de bed, skal de ikkje vera som hyklarane. For dei likar å stå og be i synagogane og på gatehjørna for å visa seg for folk. Sanneleg seier eg dykk: Dei har alt fått si løn.
Καὶ ὅταν ⸂προσεύχησθε, οὐκ ἔσεσθε ὡς⸃ οἱ ὑποκριταί· ὅτι φιλοῦσιν ἐν ταῖς συναγωγαῖς καὶ ἐν ταῖς γωνίαις τῶν πλατειῶν ἑστῶτες προσεύχεσθαι, ⸀ὅπως φανῶσιν τοῖς ἀνθρώποις· ἀμὴν λέγω ⸀ὑμῖν, ἀπέχουσι τὸν μισθὸν αὐτῶν.
Men når du bed, gå inn i kammerset ditt og lat att døra, og be til Far din som er i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, skal løna deg.
σὺ δὲ ὅταν προσεύχῃ, εἴσελθε εἰς τὸ ταμεῖόν σου καὶ κλείσας τὴν θύραν σου πρόσευξαι τῷ πατρί σου τῷ ἐν τῷ κρυπτῷ· καὶ ὁ πατήρ σου ὁ βλέπων ἐν τῷ κρυπτῷ ἀποδώσει ⸀σοι.
Når de bed, skal de ikkje ramsa opp tome ord slik som heidningane, for dei trur at dei blir bønhøyrde på grunn av dei mange orda sine.
Προσευχόμενοι δὲ μὴ βατταλογήσητε ὥσπερ οἱ ἐθνικοί, δοκοῦσιν γὰρ ὅτι ἐν τῇ πολυλογίᾳ αὐτῶν εἰσακουσθήσονται·
Gjer dykk ikkje like dei! For Far dykkar veit kva de treng, før de bed han om det.
μὴ οὖν ὁμοιωθῆτε αὐτοῖς, οἶδεν γὰρ ⸀ὁ πατὴρ ὑμῶν ὧν χρείαν ἔχετε πρὸ τοῦ ὑμᾶς αἰτῆσαι αὐτόν.
Difor skal de be slik: Far vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast.
Οὕτως οὖν προσεύχεσθε ὑμεῖς· Πάτερ ἡμῶν ὁ ἐν τοῖς οὐρανοῖς· ἁγιασθήτω τὸ ὄνομά σου,
Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda så som i himmelen.
ἐλθέτω ἡ βασιλεία σου, γενηθήτω τὸ θέλημά σου, ὡς ἐν οὐρανῷ καὶ ⸀ἐπὶ γῆς·
Gjev oss i dag vårt daglege brød.
τὸν ἄρτον ἡμῶν τὸν ἐπιούσιον δὸς ἡμῖν σήμερον·
Og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev dei som står i skuld til oss.
καὶ ἄφες ἡμῖν τὰ ὀφειλήματα ἡμῶν, ὡς καὶ ἡμεῖς ⸀ἀφήκαμεν τοῖς ὀφειλέταις ἡμῶν·
Og før oss ikkje ut i freisting, men frels oss frå det vonde.
καὶ μὴ εἰσενέγκῃς ἡμᾶς εἰς πειρασμόν, ἀλλὰ ῥῦσαι ἡμᾶς ἀπὸ τοῦ ⸀πονηροῦ.
For om de tilgjev menneska misgjerningane deira, skal Far dykkar i himmelen òg tilgje dykk.
ἐὰν γὰρ ἀφῆτε τοῖς ἀνθρώποις τὰ παραπτώματα αὐτῶν, ἀφήσει καὶ ὑμῖν ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ οὐράνιος·
Men om de ikkje tilgjev menneska, skal heller ikkje Far dykkar tilgje dykk misgjerningane dykkar.
ἐὰν δὲ μὴ ἀφῆτε τοῖς ⸀ἀνθρώποις, οὐδὲ ὁ πατὴρ ὑμῶν ἀφήσει τὰ παραπτώματα ὑμῶν.
Når de fastar, skal de ikkje sjå tungsindige ut som hyklarane. For dei gjer andleta sine ukjenneleg for å visa folk at dei fastar. Sanneleg seier eg dykk: Dei har alt fått si løn.
Ὅταν δὲ νηστεύητε, μὴ γίνεσθε ⸀ὡς οἱ ὑποκριταὶ σκυθρωποί, ἀφανίζουσιν γὰρ τὰ πρόσωπα αὐτῶν ὅπως φανῶσιν τοῖς ἀνθρώποις νηστεύοντες· ἀμὴν λέγω ⸀ὑμῖν, ἀπέχουσιν τὸν μισθὸν αὐτῶν.
Men når du fastar, salv hovudet ditt og vask andletet ditt,
σὺ δὲ νηστεύων ἄλειψαί σου τὴν κεφαλὴν καὶ τὸ πρόσωπόν σου νίψαι,
så ikkje folk ser at du fastar, men berre Far din som er i det løynde. Og Far din, som ser i det løynde, skal løna deg.
ὅπως μὴ φανῇς τοῖς ἀνθρώποις νηστεύων ἀλλὰ τῷ πατρί σου τῷ ἐν τῷ ⸀κρυφαίῳ· καὶ ὁ πατήρ σου ὁ βλέπων ἐν τῷ ⸁κρυφαίῳ ἀποδώσει σοι.
Samla dykk ikkje skattar på jorda, der møll og rust øydelegg, og der tjuvar bryt seg inn og stel.
Μὴ θησαυρίζετε ὑμῖν θησαυροὺς ἐπὶ τῆς γῆς, ὅπου σὴς καὶ βρῶσις ἀφανίζει, καὶ ὅπου κλέπται διορύσσουσιν καὶ κλέπτουσιν·
Men samla dykk skattar i himmelen, der verken møll eller rust øydelegg, og der tjuvar ikkje bryt seg inn og stel.
θησαυρίζετε δὲ ὑμῖν θησαυροὺς ἐν οὐρανῷ, ὅπου οὔτε σὴς οὔτε βρῶσις ἀφανίζει, καὶ ὅπου κλέπται οὐ διορύσσουσιν οὐδὲ κλέπτουσιν·
For der skatten din er, der vil òg hjartet ditt vera.
ὅπου γάρ ἐστιν ὁ θησαυρός ⸀σου, ἐκεῖ ἔσται καὶ ἡ καρδία ⸁σου.
Auga er lyset for kroppen. Om auga ditt er klårt, vil heile kroppen din vera full av lys.
Ὁ λύχνος τοῦ σώματός ἐστιν ὁ ὀφθαλμός. ἐὰν οὖν ⸂ᾖ ὁ ὀφθαλμός σου ἁπλοῦς⸃, ὅλον τὸ σῶμά σου φωτεινὸν ἔσται·
Men om auga ditt er sjukt, vil heile kroppen din vera i mørker. Og om lyset i deg er mørker, kor djupt er ikkje då mørkeret!
ἐὰν δὲ ὁ ὀφθαλμός σου πονηρὸς ᾖ, ὅλον τὸ σῶμά σου σκοτεινὸν ἔσται. εἰ οὖν τὸ φῶς τὸ ἐν σοὶ σκότος ἐστίν, τὸ σκότος πόσον.
Ingen kan tena to herrar. For anten vil han hata den eine og elska den andre, eller han vil halda seg til den eine og forakta den andre. De kan ikkje tena både Gud og Mammon.
Οὐδεὶς δύναται δυσὶ κυρίοις δουλεύειν· ἢ γὰρ τὸν ἕνα μισήσει καὶ τὸν ἕτερον ἀγαπήσει, ἢ ἑνὸς ἀνθέξεται καὶ τοῦ ἑτέρου καταφρονήσει. οὐ δύνασθε θεῷ δουλεύειν καὶ μαμωνᾷ.
Difor seier eg dykk: Ver ikkje urolege for livet, kva de skal eta, eller for kroppen, kva de skal kle dykk med. Er ikkje livet meir enn maten, og kroppen meir enn kleda?
Διὰ τοῦτο λέγω ὑμῖν· μὴ μεριμνᾶτε τῇ ψυχῇ ὑμῶν τί ⸀φάγητε, μηδὲ τῷ σώματι ὑμῶν τί ἐνδύσησθε· οὐχὶ ἡ ψυχὴ πλεῖόν ἐστι τῆς τροφῆς καὶ τὸ σῶμα τοῦ ἐνδύματος;
Sjå på fuglane under himmelen! Dei sår ikkje, dei haustar ikkje og samlar ikkje i hus, og Far dykkar i himmelen føder dei likevel. Er ikkje de mykje meir verdt enn dei?
ἐμβλέψατε εἰς τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ ὅτι οὐ σπείρουσιν οὐδὲ θερίζουσιν οὐδὲ συνάγουσιν εἰς ἀποθήκας, καὶ ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ οὐράνιος τρέφει αὐτά· οὐχ ὑμεῖς μᾶλλον διαφέρετε αὐτῶν;
Kven av dykk kan med all si uro leggja ei einaste alen til levetida si?
τίς δὲ ἐξ ὑμῶν μεριμνῶν δύναται προσθεῖναι ἐπὶ τὴν ἡλικίαν αὐτοῦ πῆχυν ἕνα;
Og kvifor er de urolege for kleda? Legg merke til liljene på marka, korleis dei veks. Dei arbeider ikkje og spinn ikkje.
καὶ περὶ ἐνδύματος τί μεριμνᾶτε; καταμάθετε τὰ κρίνα τοῦ ἀγροῦ πῶς ⸂αὐξάνουσιν· οὐ κοπιῶσιν οὐδὲ νήθουσιν⸃·
Men eg seier dykk: Ikkje eingong Salomo i all sin herlegdom var kledd som ei av dei.
λέγω δὲ ὑμῖν ὅτι οὐδὲ Σολομὼν ἐν πάσῃ τῇ δόξῃ αὐτοῦ περιεβάλετο ὡς ἓν τούτων.
Men når Gud kler graset på marka slik, det som står i dag og i morgon blir kasta i omnen, kor mykje meir skal han ikkje då kle dykk – de lite truande!
εἰ δὲ τὸν χόρτον τοῦ ἀγροῦ σήμερον ὄντα καὶ αὔριον εἰς κλίβανον βαλλόμενον ὁ θεὸς οὕτως ἀμφιέννυσιν, οὐ πολλῷ μᾶλλον ὑμᾶς, ὀλιγόπιστοι;
Ver difor ikkje urolege og sei: 'Kva skal vi eta?' eller 'Kva skal vi drikka?' eller 'Kva skal vi kle oss med?'
μὴ οὖν μεριμνήσητε λέγοντες· Τί φάγωμεν; ἤ· Τί πίωμεν; ἤ· Τί περιβαλώμεθα;
For alt dette søkjer heidningane etter. Far dykkar i himmelen veit at de treng alt dette.
πάντα γὰρ ταῦτα τὰ ἔθνη ⸀ἐπιζητοῦσιν· οἶδεν γὰρ ὁ πατὴρ ὑμῶν ὁ οὐράνιος ὅτι χρῄζετε τούτων ἁπάντων.
Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg.
ζητεῖτε δὲ πρῶτον τὴν ⸀βασιλείαν καὶ τὴν δικαιοσύνην αὐτοῦ, καὶ ταῦτα πάντα προστεθήσεται ὑμῖν.
Ver difor ikkje urolege for morgondagen, for morgondagen skal uroa seg for sitt. Kvar dag har nok med si eiga møde.
μὴ οὖν μεριμνήσητε εἰς τὴν αὔριον, ἡ γὰρ αὔριον μεριμνήσει ⸀αὑτῆς· ἀρκετὸν τῇ ἡμέρᾳ ἡ κακία αὐτῆς.