FLOGVIT
Tema
.bible

2. KongebokKapittel 17

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det tolvte året under kong Akas av Juda ble Hosea, sønn av Ela, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i ni år.
I det tolvte året Ahas var konge i Juda, vart Hosea, son til Ela, konge over Israel i Samaria. Han styrte i ni år.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke i samme grad som Israels konger før ham.
Han gjorde det som var vondt i HERRENS auge, men ikkje så ille som dei kongane i Israel som hadde vore før han.
Assyrias konge Salmanesar dro opp mot ham, og Hosea ble hans tjener og betalte skatt til ham.
Salmanassar, kongen i Assyria, drog opp mot han, og Hosea vart hans tenar og betalte skatt til han.
Men Assyrias konge oppdaget en sammensvergelse hos Hosea: Han hadde sendt budbærere til So, kongen av Egypt, og hadde sluttet å betale den årlige skatten til Assyrias konge. Da lot Assyrias konge ham arrestere og kaste i fengsel.
Men assyrarkongen oppdaga at Hosea var ein svikar, for han hadde sendt bod til So, kongen i Egypt, og han betalte ikkje skatt til assyrarkongen som før, år etter år. Difor tok assyrarkongen han til fange og sette han i fengsel.
Assyrias konge dro opp gjennom hele landet, rykket frem mot Samaria og beleiret byen i tre år.
Assyrarkongen drog opp gjennom heile landet og kom til Samaria og kringsette byen i tre år.
I Hoseas niende år inntok Assyrias konge Samaria og førte Israel bort til Assyria. Han bosatte dem i Halah, ved Habor-elven i Gosan, og i byene i Media.
I det niande året til Hosea tok assyrarkongen Samaria og førte israelittane bort til Assyria. Han let dei busetja seg i Halah og ved Habor ved elva Gosan, og i byane i Media.
Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, egypterkongens, hånd. De fryktet andre guder
Dette hende fordi israelittane hadde synda mot HERREN sin Gud, han som hadde ført dei opp frå Egypt, bort frå makta til farao, kongen i Egypt. Dei hadde dyrka andre gudar.
og fulgte skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og de skikkene som Israels konger hadde innført.
Dei levde etter skikkane til dei folkeslaga som HERREN hadde drive bort for israelittane, og etter dei skikkane som kongane i Israel hadde innført.
Israels barn tilsløret ting som ikke var rett, mot Herren sin Gud. De bygde seg offerhauger i alle sine byer, fra vakttårn til festningsby.
Israelittane tildekte ting som ikkje var rette, mot HERREN sin Gud. Dei bygde offerhaugar i alle byane sine, frå vakttårn til festningsby.
De reiste steinstøtter og Asjera-stolper på hver høy haug og under hvert frodig tre.
Dei reiste steinstøtter og Asjera-pålar på kvar høg haug og under kvart grønt tre.
Der, på alle offerhaugene, brente de røkelse slik folkeslagene hadde gjort, de som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde ting som vakte Herrens vrede.
Der brende dei røykjelse på alle offerhaugane, slik som dei folkeslaga HERREN hadde drive bort for dei. Dei gjorde vonde ting som gjorde HERREN harm.
De dyrket avgudene, enda Herren hadde sagt til dem: «Dette skal dere ikke gjøre!»
Dei dyrka avgudane, endå HERREN hadde sagt til dei: «De skal ikkje gjera dette!»
Herren advarte Israel og Juda gjennom alle profetene og alle seerne og sa: «Vend om fra deres onde veier! Hold mine bud og forskrifter i samsvar med hele loven som jeg ga deres fedre, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.»
HERREN hadde åtvara Israel og Juda gjennom alle profetane, kvar einaste sjåar, og sagt: «Vend om frå dei vonde vegane dykkar! Hald boda og forskriftene mine, i samsvar med heile lova som eg gav fedrane dykkar, og som eg sende til dykk gjennom tenarane mine, profetane.»
Men de ville ikke høre. De var stivnakket som sine fedre, som ikke hadde trodd på Herren sin Gud.
Men dei høyrde ikkje. Dei var hardnakka som fedrane sine, som ikkje trudde på HERREN sin Gud.
De forkastet hans forskrifter og pakten han hadde sluttet med deres fedre, og vitnesbyrdene han hadde gitt dem. De fulgte det tomme og ble selv tomme. De etterlignet folkeslagene rundt dem, som Herren hadde forbudt dem å gjøre som.
Dei vraka forskriftene hans og pakta han hadde gjort med fedrane deira, og åtvaringane han hadde gjeve dei. Dei følgde det som var tomt og vart sjølve tomme. Dei følgde folkeslaga rundt dei, endå HERREN hadde forbode dei å gjera som dei.
De forlot alle bud fra Herren sin Gud, laget seg to støpte kalver og en Asjera-stolpe, tilba hele himmelens hær og dyrket Baal.
Dei forlét alle boda til HERREN sin Gud og laga seg to støypte kalvar. Dei laga ein Asjera-påle, tilbad heile himmelhæren og dyrka Baal.
De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, drev med spådomskunst og varseltyding, og ga seg helt over til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, så de vakte hans vrede.
Dei lét sønene og døtrene sine gå gjennom elden, dreiv med spådomskunst og tolka teikn. Dei selde seg sjølve til å gjera det som var vondt i HERRENS auge og gjorde han harm.
Da ble Herren brennende vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn. Bare Juda stamme ble tilbake.
Difor vart HERREN brennande harm på Israel og støytte dei bort frå sitt åsyn. Ingen vart att utan Juda-stammen åleine.
Heller ikke Juda holdt budene til Herren sin Gud, men fulgte de skikkene som Israel hadde innført.
Men heller ikkje Juda heldt boda til HERREN sin Gud. Dei følgde dei same skikkane som Israel hadde innført.
Herren forkastet hele Israels ætt, ydmyket dem og ga dem i hendene på plyndrere, til han til slutt støtte dem bort fra sitt åsyn.
Difor vraka HERREN heile Israels ætt. Han audmjuka dei og gav dei i hendene på ransmenn, til han til slutt kasta dei bort frå sitt åsyn.
For Israel hadde revet seg løs fra Davids hus og gjort Jeroboam, sønn av Nebat, til konge. Jeroboam førte Israel bort fra Herren og fikk dem til å synde en stor synd.
For då Israel reiv seg laus frå Davids hus og gjorde Jeroboam, son til Nebat, til konge, førte Jeroboam Israel bort frå HERREN og fekk dei til å synda ei stor synd.
Israels barn fortsatte å gå i alle syndene som Jeroboam hadde gjort. De vendte ikke om fra dem,
Israelittane heldt fram med alle syndene som Jeroboam hadde gjort. Dei vende ikkje om frå dei.
helt til Herren støtte Israel bort fra sitt åsyn, slik han hadde talt gjennom alle sine tjenere profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria, der de er den dag i dag.
Til slutt støytte HERREN Israel bort frå sitt åsyn, slik han hadde sagt gjennom alle tenarane sine, profetane. Israel vart ført bort frå landet sitt til Assyria, og der er dei den dag i dag.
Assyrias konge hentet folk fra Babel, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og bosatte dem i Samarias byer i stedet for Israels barn. De tok Samaria i eie og slo seg ned i byene der.
Assyrarkongen henta folk frå Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarva'im og let dei busetja seg i byane i Samaria i staden for israelittane. Dei tok Samaria i eige og busette seg i byane der.
Da de først hadde bosatt seg der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og løvene drepte noen av dem.
I den første tida dei budde der, æra dei ikkje HERREN. Difor sende HERREN løver mellom dei, og løvene drap nokre av dei.
Da ble det meldt til Assyrias konge: «Folkeslagene du har ført bort og bosatt i Samarias byer, kjenner ikke skikkene til landets gud. Derfor har han sendt løver blant dem, og de dreper dem fordi de ikke kjenner skikkene til landets gud.»
Då sa dei til assyrarkongen: «Dei folkeslaga du har ført bort og late busetja seg i byane i Samaria, kjenner ikkje skikkane til guden i landet. Difor har han sendt løver mellom dei, og no drep løvene dei fordi dei ikkje kjenner skikkane til guden i landet.»
Da befalte Assyrias konge: «Send en av prestene dere førte bort derfra, tilbake dit. Han skal dra dit og bo der og lære dem skikkene til landets gud.»
Då gav assyrarkongen denne ordren: «Send ein av prestane de førte bort derifrå, tilbake. Lat han fara og busetja seg der og læra dei skikkane til guden i landet.»
Så kom en av prestene som var bortført fra Samaria, og bosatte seg i Betel. Han lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.
Så kom ein av prestane som var bortført frå Samaria, og han busette seg i Betel og lærte dei korleis dei skulle æra HERREN.
Men hvert folkeslag laget seg sine egne guder og satte dem i offerhaugenes hus som samaritanerne hadde bygd – hvert folkeslag i den byen de bodde i.
Men kvart folkeslag laga seg sine eigne gudar og sette dei i husa på offerhaugane som folket i Samaria hadde bygd – kvart folkeslag i dei byane der dei budde.
Mennene fra Babel laget Sukkot-Benot, mennene fra Kut laget Nergal, og mennene fra Hamat laget Asjima.
Folket frå Babylon laga Sukkot-Benot, folket frå Kuta laga Nergal, og folket frå Hamat laga Asjima.
Avvittene laget Nibhas og Tartak, og sefarvittene brente sine barn i ilden for Adrammelek og Anammelek, gudene fra Sefarvajim.
Avvittane laga Nibhas og Tartak, og sefarvaittane brende borna sine i elden for Adrammelek og Anammelek, gudane i Sefarva'im.
Samtidig fryktet de Herren. De utnevnte prester til offerhaugene fra sine egne rekker, og disse gjorde tjeneste for dem i offerhaugenes hus.
Samstundes æra dei HERREN. Dei valde ut prestar til offerhaugane frå sine eigne rekkjer, og desse ofra for dei i husa på offerhaugane.
De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder etter skikken hos de folkeslagene de var bortført fra.
Dei æra HERREN, men samstundes dyrka dei sine eigne gudar etter skikkane til dei folkeslaga dei var bortførte frå.
Den dag i dag følger de sine gamle skikker. De frykter ikke virkelig Herren og handler ikke etter hans forskrifter og regler, etter den loven og de budene som Herren ga Jakobs barn, han som ga dem navnet Israel.
Den dag i dag følgjer dei dei gamle skikkane sine. Dei fryktar ikkje HERREN og følgjer ikkje forskriftene, reglane, lova og boda som HERREN gav etterkomarane til Jakob, han som han gav namnet Israel.
Herren hadde sluttet pakt med dem og befalt dem: «Dere skal ikke frykte andre guder, ikke tilbe dem, ikke dyrke dem og ikke ofre til dem.
HERREN hadde gjort ei pakt med dei og gjeve dei dette påbodet: «De skal ikkje æra andre gudar eller tilbe dei eller dyrka dei eller ofra til dei.
Men Herren, som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og utstrakt arm – ham skal dere frykte, ham skal dere tilbe, og til ham skal dere ofre.
Men HERREN, som førte dykk opp frå Egypt med stor kraft og utstrekt arm, han skal de æra. Han skal de tilbe, og til han skal de ofra.
De forskriftene og reglene, den loven og de budene han skrev for dere, skal dere nøye holde alle dager. Dere skal ikke frykte andre guder.
Forskriftene, reglane, lova og boda som han skreiv for dykk, skal de alltid vera nøye med å følgja. De skal ikkje æra andre gudar.
Pakten jeg har sluttet med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte andre guder.
Pakta eg har gjort med dykk, skal de ikkje gløyma, og de skal ikkje æra andre gudar.
Nei, Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere fra alle deres fiender.»
Men HERREN dykkar Gud skal de æra, og han skal fria dykk frå alle fiendane dykkar.»
Men de ville ikke høre og fortsatte å følge sine gamle skikker.
Men dei høyrde ikkje. Dei heldt fram med å følgja dei gamle skikkane sine.
Slik fryktet disse folkeslagene Herren, men dyrket samtidig sine utskårne bilder. Også deres barn og barnebarn gjør som deres fedre gjorde, helt til denne dag.
Desse folkeslaga æra HERREN, men dyrka samstundes avgudsbileta sine. Borna deira og barneborna deira gjer det same som fedrane deira gjorde, heilt til denne dag.
←→