FLOGVIT
Tema
.bible

2. KongebokKapittel 25

+ UndertekstGrunntekst← Forrige1. Krønikebok →
I det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær mot Jerusalem. Han slo leir utenfor byen og bygde en beleiringsmur rundt den.
I det niande året av Sidkias regjeringstid, den tiande månaden, på den tiande dagen i månaden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med heile hæren sin mot Jerusalem. Han slo leir utanfor byen og bygde ein beleiringsvoll rundt henne.
Byen ble holdt beleiret til det ellevte året av kong Sidkias regjeringstid.
Byen vart beleira heilt til det ellevte året av kong Sidkias regjeringstid.
På den niende dagen i måneden var hungeren blitt så hard i byen at folket i landet ikke hadde brød.
På den niande dagen i den fjerde månaden var hungersnauda så hard i byen at det ikkje fanst brød til folket i landet.
Da ble det brutt hull på bymuren, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Araba-dalen.
Då vart det slege hol på bymuren, og alle krigarane flykta om natta gjennom porten mellom dei to murane ved kongens hage, medan kaldearane låg rundt byen. Kongen tok vegen mot Jordansletta.
Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på Jeriko-slettene. Hele hans hær ble spredt og forlot ham.
Men den kaldeiske hæren sette etter kongen og tok han att på slettene ved Jeriko. Heile hæren hans vart spreidd frå han.
De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babel i Ribla, og der ble det felt dom over ham.
Dei greip kongen og førte han opp til kongen av Babel i Ribla, og der vart det halde dom over han.
De slaktet Sidkias sønner for øynene hans, og deretter stakk de ut øynene på Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babel.
Dei slakta sønene til Sidkia framfor auga hans. Så stakk dei ut auga på Sidkia, batt han med bronselekkjer og førte han til Babel.
I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesars, Babel-kongens, regjeringstid – kom Nebusaradan, øverstkommanderende for livvakten, en tjener av Babel-kongen, til Jerusalem.
Den sjuande dagen i den femte månaden, i det nittande året av regjeringstida til Nebukadnesar, kongen av Babel, kom Nebusaradan, øvstkommanderande for livvakta, ein tenar for kongen av Babel, til Jerusalem.
Han brente ned Herrens hus, kongens palass og alle husene i Jerusalem. Hvert stort hus brente han ned med ild.
Han brende ned Herrens hus og kongens palass, og alle husa i Jerusalem – kvart stort hus brende han ned med eld.
Hele kaldeerhæren som var under kommando av øverstkommanderende for livvakten, rev ned murene rundt Jerusalem.
Heile den kaldeiske hæren som var med øvstkommanderande for livvakta, reiv ned murane rundt Jerusalem.
Resten av folket som var igjen i byen, de som hadde gått over til Babel-kongen, og resten av mengden, førte Nebusaradan, øverstkommanderende for livvakten, bort i eksil.
Resten av folket som var att i byen, dei som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av mengda, førte Nebusaradan, øvstkommanderande for livvakta, bort i eksil.
Men noen av de fattigste i landet lot øverstkommanderende for livvakten bli igjen som vinbønder og jordarbeidere.
Men nokre av dei fattigaste i landet lét øvstkommanderande for livvakta bli att for å dyrka vinmarkene og arbeida på jordane.
Bronsesøylene som sto i Herrens hus, vognstativene og bronsehavet i Herrens hus slo kaldeerne i stykker og fraktet bronsen til Babel.
Bronsesøylene i Herrens hus, fotstykka og bronsesjøen i Herrens hus slo kaldearane i stykke og førte bronsen til Babel.
De tok også grytene, skuffene, knivene, skålene og alle bronseredskapene som ble brukt i tempeltjenesten.
Dei tok også grytene, skuffene, lysesaksene, skålene og alle bronsegjenstandane som vart brukte i tenesta.
Øverstkommanderende for livvakten tok også fyrfatene og skålene – det som var av gull, tok han som gull, og det som var av sølv, som sølv.
Øvstkommanderande for livvakta tok også fyrfata og skålene – det som var av gull, tok han som gull, og det som var av sølv, som sølv.
De to søylene, det ene havet og vognstativene som Salomo hadde laget til Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene kunne ikke veies.
Dei to søylene, den eine sjøen og fotstykka som Salomo hadde laga for Herrens hus – bronsen i alle desse gjenstandane kunne ikkje vegast.
Den ene søylen var atten alen høy, og på den var det et søylehode av bronse. Søylehodet var tre alen høyt, og rundt søylehodet var det nettverk og granatepler, alt av bronse. Den andre søylen var lik denne, med sitt nettverk.
Den eine søyla var atten alner høg, og søylehovudet oppå var av bronse og tre alner høgt. Nettverket og granateple rundt søylehovudet var alt saman av bronse. Den andre søyla var lik, med nettverk.
Øverstkommanderende for livvakten tok øverstepresten Seraja, nestepresten Sefanja og de tre dørvokterne.
Øvstkommanderande for livvakta tok Seraja, øvstepresten, og Sefanja, presten nest etter han, og dei tre dørvaktarane.
Fra byen tok han en hoffmann som hadde kommandoen over krigsmennene, fem menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, skriveren som var hærfører og som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen.
Frå byen tok han ein hoffmann som var sett over krigarane, og fem menn av dei som hadde tilgang til kongen og som vart funne i byen, og skrivaren til hærføraren som mønstra folket i landet, og seksti menn av folket i landet som vart funne i byen.
Nebusaradan, øverstkommanderende for livvakten, tok dem og førte dem til Babel-kongen i Ribla.
Nebusaradan, øvstkommanderande for livvakta, tok dei og førte dei til kongen av Babel i Ribla.
Babel-kongen slo dem og drepte dem i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt land i eksil.
Kongen av Babel slo dei og drap dei i Ribla i Hamat-landet. Slik vart Juda ført bort frå landet sitt i eksil.
Over folket som var igjen i Juda, de som Nebukadnesar, Babel-kongen, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som stattholder.
Over det folket som var att i Juda-landet, dei som Nebukadnesar, kongen av Babel, hadde late bli att, sette han Gedalja, son til Ahikam, son til Sjafan, som statthaldar.
Da alle hærførerne og deres menn hørte at Babel-kongen hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Jisjmael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaasanja, sønn av maakatitten – de og deres menn.
Då alle hærførarane og mennene deira høyrde at kongen av Babel hadde sett Gedalja som statthaldar, kom dei til Gedalja i Mispa: Ismael, son til Netanja, Johanan, son til Kareah, Seraja, son til Tanhumet frå Netofa, og Jaasanja, son til maakatitten, dei og mennene deira.
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babel-kongen, så skal det gå dere godt.»
Gedalja svor for dei og mennene deira og sa til dei: «Ver ikkje redde for dei kaldeiske tenestemennene. Bu i landet og ten kongen av Babel, så skal det gå dykk vel.»
Men i den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og også judeerne og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
Men i den sjuande månaden kom Ismael, son til Netanja, son til Elisjama, av kongeætta, med ti menn og slo Gedalja i hel, og også dei judearane og kaldearane som var med han i Mispa.
Da brøt hele folket opp, både små og store, sammen med hærførerne, og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
Då braut heile folket opp, både små og store, og hærførarane, og dei drog til Egypt, for dei var redde for kaldearane.
I det trettisjuende året etter at Jojakin, Judas konge, var ført i eksil, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evil-Merodak, Babel-kongen, i det året han ble konge, Jojakins, Judas konges, hode og løslot ham fra fengselet.
I det trettisjuande året etter at Jojakin, kongen av Juda, var ført i eksil, i den tolvte månaden, på den tjuesjuande dagen i månaden, gav Evil-Merodak, kongen av Babel, i det første året han var konge, Jojakin, kongen av Juda, oppreising og førte han ut or fengselet.
Han talte vennlig til ham og ga ham en plass over de andre kongene som var hos ham i Babel.
Han tala venleg til han og gav han ein plass over dei andre kongane som var hos han i Babel.
Jojakin la av fangeklærne, og han spiste ved kongens bord alle sine levedager.
Jojakin la av seg fangedrakta og åt ved kongens bord alle dei dagane han levde.
Hans underhold ble gitt ham fast fra kongen, en daglig rasjon, alle hans levedager.
Han fekk fast underhold frå kongen, ein dagleg del, alle dei dagane han levde.
←→